“Stortingsrepresentanten sier at demonstrasjonene mot tegningen som ble publisert i Dagbladet ble en utløsende faktor for langvarig frustrasjon og sinne over muslimers mobbing og hetsing av- og vold mot europeere over lang tid.
- Debatten i Europa, ordbruken, den nedlatende måten muslimer snakker til og om ikke-muslimer på, oppleves som en langvarig krenkelse. Når Sveits blir kalt nazister fordi de forbyr bygging av minareter er det forskjellsbehandling av ikke-muslimer, når etniske norske jenter blir blir voldtatt fordi de setter seg alene og beruset inn i en taxi eller en norsk barnefar blir drept i Norge fordi gjerningsmannen “ville drepe en nordmann”, da er det vold, hets og trakassering i ord og handling, sier han.”
Bevare meg vel, hvilken stortingsrepresentant er det det har rablet for i den grad at vedkommende akter å begå politisk selvmord for åpen scene, lurer du kanskje på?
Han heter Akthar Chaudry, er SV-representant og visepresident i det norske Storting. Men det får neppe noen politiske følger, selv om han egentlig sier akkurat dette – for til alt hell sier han det med motsatt fortegn:
Han sier tegningen som ble publisert i Dagbladet ble en utløsende faktor for langvarig frustrasjon og sinne over mobbing og hetsing av og vold mot muslimer over lang tid i Europa.
Vold og hets
- Debatten i Europa, ordbruken, den nedlatende måten man snakker til og om muslimer på, oppleves som en langvarig krenkelse. Når Sveits forbyr bygging av minareter er det forskjellsbehehandling av muslimer, når en jente blir drept i en rettssal i Tyskland fordi hun bærer hijab eller en somalisk barnefar blir drept i Norge fordi gjerningsmannen ” ville drepe en muslim”, da er det vold, hets og trakassering i ord og handling, sier Chaudhry.
Ja, men da stiller jo saken seg helt annerledes. Eller gjør det det?
Ikke veldig; for hvis rasistiske Alex W.s drap på muslimske Marwa El-Sherbiny i Tyskland og drapet på den norsk-somaliske småbarnsfaren Mahmed Jamal Shirwac er eksempler på europeisk vold, hets og trakassering mot muslimer som gruppe, slik Chaudry gir uttrykk for – da er f.eks. muslimske menns voldsomme overrepresentasjon hva gjelder overfallsvoldtekter på norske kvinner et eksempel på gruppen muslimers vold, hets og trakassering av gruppen etniske nordmenn. Da er også kjente, muslimske ekstremisters hårreisende uttalelser om ikke-muslimer generelt og kvinner, jøder og homofile spesielt representative for islam og alle muslimer. Ingen voldtekter eller drap begått av muslimske gjerningsmenn kan heretter forklares som enkelttilfeller begått av enkeltpersoner – alt er en integrert del av muslimers fremferd mot europeere.
Likeledes blir etniske nordmenns og øvrige europeeres frustrasjon og sinne over hele den muslimske minoriteten som en naturlig og direkte følge å regne.
Enten det, eller så får muslimske talspersoner som Akhtar Chaudry bekvemme seg til å velge; vil man være individuelle – der individets gjøren og laden kun blir tillagt individet – selv i de tilfellene det ikke passer så bra med egen agenda, eller vil man være gruppe – der alles gjøren og laden blir tillagt gruppen som helhet – selv i de tilfellene det ikke passer så bra med egen agenda?
Man kan rett og slett ikke få det ene uten å få det andre med på kjøpet, noe Chaudrys valgte eksempler med all ønskelig tydelighet viser: hvis europeiske enkeltpersoners overgrep skal tillegges hele gruppen som et uttrykk for gruppens antagonistiske holdninger til muslimer, så må muslimske enkeltpersoners overgrep tillegges hele gruppen som et uttrykk for gruppens antagonistiske holdninger til innfødte europeere/ikke-muslimer.
Men det klinger kanskje ikke like bra i Chaudrys ører?
Han har dog ett valg: Enten fortsetter europeiske gjerningspersoner å være enkelttilfeller og da kan muslimske gjerningspersoner fortsette å være det samme, eller vi kan se begge deler som et uttrykk for de forskjellige gruppenes holdninger til hverandre.
Så hva blir det til, herr Stortingsvisepresident?