De er svartkledde, maskerte, uniformerte og bærer faner med rødt og svart. De kaller seg AFA – antifascister, men hjernen kobler instinktivt til originalen: det er samme militans, samme vold i skyggen av anonymitet. De tåler ikke oppmerksomet og skremmer nærgående journalister vekk. Lørdag 6. februar overfalt ti stykker redaktør av Uriasposten, Kim Møller, og hans kamerat bakfra med flasker.
Ti stykker med kastevåpen betyr alvor. Da har man ikke kontroll med utgangen. Dette er politisk vold. Det stiller i en annen og mer alvorlig kategori enn sanseløs vold. Det er vold med en hensikt: å stanse den demokratiske prosessen. Kim Møller er ikke populær i disse kretsene, men holder man en offentlig demonstrasjon må man tåle offentlighet. Det gjør ikke de svartkledde.
Norske medier har viet temaet venstreekstrem vold svært liten oppmerksomet. Forholdet til Blitz har kjølnet med årene, men at det finnes store autome miljøer i Danmark, Sverige og Tyskland,som ikke nøler med å bruke vold mot det de oppfatter som politiske motstandere, omtales nesten ikke. De var godt synlige under Klimatoppmøtet i København og forsøkte gjentatte ganger å bryte gjennom sperringene. Norske medier lot som de ikke så dem, de fokuserte på politiets oppførsel, som var kalibrert nettopp etter Den sorte blok. Dermed fungerte de som de svartkleddes apologeter. Sort er en politisk farve.