LIM får stor positiv respons

Den liberale muslimene i gruppen LIM, Likestilling, Integering, Mangfold, har på kort tid fått nær 1.500 tilhengere på Facebook. Folk forstår ikke helt at de egentlig er for assimilering, skriver Iffit Qureshi i Utrop, og bruker ordet omtrent som “raseskjending”.

Qureshi har en retorikk som minner om venstresidens mistenkeliggjøring. Når de skulle uskadeliggjøre motstandere mistenkeliggjorde de deres motiver og deres venner. Det sto alltid noen bak som var suspekte. Samme metode bruker Qureshi.

– Jeg tror det som er mest overraskende, er hvor mange som støtter og melder seg på uten å tenke over hva gruppen faktisk står for og hvem de får støtte av, sier hun.

Hun hevder gruppen ikke vil bidra til noe særlig god tone i integreringsdebatten.

– LIM står helt klart på lag med de politiske kreftene som støtter assimilering i Norge. Her snakker vi om en gruppe som backes opp av høyreradikale tenketanker som Human Rights Service og document.no. At denne gruppen hylles i mediene, er skuffende. LIM er opptatt av å skape splid fremfor en norsk “vi”-identitet.

Tror ikke på Rehman

En av frontfigurene i nettverket er Shakeel Rehman. Qureshi avviser hans selverklærte status som “liberal muslim”.

– Han er ingen liberal muslim. Han har erklært seg selv som humanist og tatt avstand fra islam, så jeg synes det er hykleri av ham å framstå som liberal muslim. Jeg vil heller fremheve Abid Q. Raja som et langt bedre alternativ for de som vil ha en “liberal islamsk” stemme i samfunnsdebatten, avrunder hun.

Dette minner om religiøs stalinisme: -Jeg avgjør hvem som er muslim! sier Qureshi.

- LIM står for assimilering

Per A

Dette minner om religiøs stalinisme:

Den islamske “partipisken” er strengere enn hva Stalins noen gang var. Kampen mot “høyreavvik” gjennomsyrer det islamske miljøet på alle nivå. Det er denne partipisken som muliggjør slike aksjoner vi nylig så blant drosjesjåførene: Ingen av dem tør for sitt bare liv bryte ut av det islamske fangenskapet.

En endring på dette vil bare kunne komme dersom vestlige samfunn en gang strammer seg opp og tilbyr “apostatene” effektiv beskyttelse mot de religiøse stalinistene. Det gjør vi ennå ikke, noe vi dessverre har ferske eksempler på konsekvensene av.
Jonas Haugsvold

Assimilering er et tabu i norsk politikk, og det kan være grunn til å ta en runde på om det er fortjent. Bevaring av den enkeltes kultur og verdigrunnlag har vært, og er, retningsgivende for den norske integreringsmodellen. Modellen fordrer egosentrisme, og kan kanskje bidra til å forklare hvorfor det er utviklet en offer- og krenkelsesmentalitet blandt fremmedkulturelle innvandrere i dag. Dersom LIM ligger nærmere en assimileringslinje enn en integreringslinje, er det bra.

Det er problematisk at integrering måles på faktorene: språk, utdannelse og arbeid. Disse er viktige nok, men det bør nå fremstå som rimelig klart at et samfunns sosiale sammenhengskgraft ikke ivaretas av disse faktorene alene. De kommer til kort i et demokratisk velferdssamfunn med stor omfordeling av midler. Vår samfunnsstruktur er basert på en homogen befolkning, den lar seg ikke omstille uten videre.

I NRKs serie “Det nye landet” var en lærer ved Rosenhoff voksenopplæring fullstendig klar over det. Han kunne i siste program fortelle seerne at de fleste elevene umiddelbart ga uttrykk for sin tilslutning til honørbegreper som ‘demokrati’ og ‘religionsfrihet’. Problemene og motstanden oppstod da elevene begynte å se nærmere på vilkårene for slike friheter. Det viste seg at for mange var omfavnelsen svært overflatisk.

Ettersom den rendyrkede mangfoldsideologien har sviktet, kan det være grunn til å revurdere en assimileringsmodell. En assimileringsmodell trenger ikke være spesielt hard og den kan, motsetning til dagens integreringsmodell, gjøre det gyldig å snakke om et nytt “Vi”. Inntil den kulturelle og akademiske eliten tør tenke nytt om disse tingene, får vi leve med det selvmotsigende begrepet “flerkulturelt samfunn”. Vakkert? Ja. Sant? Nei.
Sanobet

I USA er ikke ordet assimilering noe negativt ord i det hele tatt og brukes oftere enn ordet integrering.
bencruachan.myopenid.com

Integrering ja.
Følte litt for å sitere Johan Galtung på denne:
1) Ingen folkegruppe ønsker å integrere seg med en annen som står kulturelt lavere.
2) Det er alltid den folkegruppe som er i flertall som ønsker integrasjon.
(Heldigvis er vi (så lenge det varer) fortsatt “bare” 4 millioner nordmenn:)
HF Student

Iffit Qureshi er ei rasistisk bråkebøtte som mangler vanlig folkeskikk. (ref. kokosnøtt uttalelsene hennes, og det åpenbare hatet mot hvite europeere) Se hvordan hun oppfører seg “live” under verdidebatt.no sitt debattmøte http://www.verdidebatt.no/arrangement/ (ca. 80 minutter uti) Hun starter høflig, men sklir fullstendig ut etter hvert og debattlederen må til slutt ta mikrofonen fra henne. Amal Wahab fikk jeg derimot mer respekt for selv om vi neppe er enig i særlig mye. Kanskje fordi jeg forventet at kombinasjonen muslim og Klassekampen journalist neppe kunne være særlig sjarmerende. Så feil kan man ta. Man kommer langt med normal anstendighet og et smil.

PS! Men jeg anser fortsatt muslimske sosialister for å være ideologisk schizofrene. ;-)
arildnordby

“PS! Men jeg anser fortsatt muslimske sosialister for å være ideologisk schizofrene. ;-)

“

Eeh, nei!

Både venstresiden og islam idylliserer pøbelveldet som samfunnsideal, og har aldri skjønt hva et GENUINT demokrati er tuftet på.
HF Student

Det du peker på der er en likhet i metode. Islam og sosialisme er uforenelige. Det faktum at mange på venstresiden ikke innser det og fremstår som islamistenes nyttige idioter endrer ikke på utgangspunktet.