Lars Helle på dypt vann

Dagbladets konstituerte redaktør, Lars Helle, insisterer fortsatt på at grisetegningen var en forsvarlig og normal illustrasjon til en nyhet. Han var ikke klar over historien bak tegningen før NRK gjorde ham oppmerksom på den, en uke senere.

Det fremkom da Helle deltok i Dagsnytt Atten onsdag. Helle møtte Høyre-politikeren Amir Sheikh som tok initiativ til meklingsmøtet mandag.

Helle sa han ikke ville beklage for det var ikke noe å beklage. Religiøse grupper kan ikke ha vetorett over nyhetsdekningen.

Dette svaret var ikke Sheikh fornøyd med, fordi Helle ikke later til å forstå hva de har trykket på førstesiden. Han sa Dagbladet har såret følelsene til 150.000 norske muslimer. Det snakkes alltid på vegne av det store Vi, i slike saker.

Mye tyder på han langt på vei rett. Også Amal Aden kritiserer Dagbladet i et leserinnlegg i Aftenposten, og sier avisen også gjør arbeidet vanskelig for liberale muslimer. Oppslaget er velkomstgave til de som hevder at storsamfunnet ikke respekterer muslimer.

NRK later ikke til å bestemme seg for om de skal gruppere grisetegningen sammen med Jyllands-Posten eller ikke. Det refereres stadig til “Muhammed-tegningene”.

NRKs Midtøsten-korrespondent Sidsel Wold fortalte lytterne om bakgrunnen for grisetegningen: at det var den russiske settlere Tatiana Soskin. Dette sa Helle han var helt ukjent med inntil for to dager siden.

Det er vanskelig å fatte at en avis kan være så bevisstløs fire år etter karikaturstriden, som nær hadde kostet Kurt Westergaard livet for bare en drøy måned siden.

Aude

Tja, er det virkelig så “vanskelig å fatte at en avis kan være så bevisstløs”? Det har i mange år vært åpenbart at Dagbladet fullt og helt lever innenfor det politisk korrekte, multikulturelle godhetsparadigmet. I dette tankesettet går som kjent, enkelt sagt, den grunnleggende samfunnskonflikten mellom “venstresiden” (inkludert innvandrere generelt og muslimer spesielt, og selvsagt Dagbladet selv) og “høyresiden” (inkludert innvandringskritikere, “islamofober” og politiet generelt, PST spesielt). Med denne misforståtte virkelighetsoppfatningen – og troen på at muslimene delte den – i ryggmargen var det selvsagt klin umulig for dem å forutse at muslimer ville se på Dagbladet – og ikke PST – som de slemme i denne karikatursaken.

Det positive i denne saken er da at den trolig skyter sprekker i dette verdensbildet for mange i Dagbladet og deres tilhengere. Det kan begynne å gå opp for noen at islamister og deres tilhengere trekker grensen mellom snille og slemme et helt annet sted, etter helt andre kriterier. At de faktisk mener det de sier. At de faktisk IKKE er allierte i den “progressive” kampen mot “høyresiden”. At Dagbladet og “venstresiden” godtas bare så lenge den gjør jobben som nyttig idiot, og ikke finner på noe tull, som å trykke Muhammed-karikaturer.
asd

Nå begynner Rustad-kommentarene å få et visst kampanje-preg og da begynner man å bli litt skeptisk. Redaktøren i Utrop hevdet f.eks at dette ikke ikke var noen stor sak for den jevne muslim, noe som vel understrekes av at det tok flere dager før den første taxi-aksjonen ble organisert.
Leif

Om Dagblad-redaksjonen veit me at allfall Michelet held Document.no under oppsyn. Så DB må på eit tidleg tidspunkt ha visst kvar teikninga stamma ifrå – ettersom Hans var snar med å få dette fram. Her synest eg Helle byrjar å mista truverdet.

Og ja, illustrasjonen var heilt normal. Dersom me ser bort ifrå at illustrajonen illustrerte ei ikkjesak i ein ikkjeartikkel …
Frostbitt

Leif:

Også Anders Heger smugleser:

Som Hans Rustad helt riktig spør på nettsiden (!) document.no: Finnes det noen som helst proporsjonalitet mellom en lenke på PSTs facebookside og Dagbladets forside? Svaret er selvfølgelig nei. Rustad kan også fortelle det avisen ikke fikk plass til, nemlig at tegningen er fra 1997, laget av en immigrant i Israel, og hengt på en dør i Hebron. «Kunstneren» ble dømt til to års fengsel av en israelsk domstol.

http://www.dagsavisen.no/meninger/article467542.ece