Kunnskapsminister Kristin Halvorsen uttaler seg klart og tydelig mot hijab på barn i et intervju med Dagbladet. Hun uttaler seg på en måte som viser at hun skjønner hva det handler om. Men når hun kommer til vedtak trekker hun seg: hun vil ikke ha noe forbud. Når den som sitter med den politiske makten sender så doble signaler, faller også verdien av den moralske fordømmelsen.
- Hijab i barneskolen i Norge er noe som har kommet de siste åra. Jeg oppfatter det som tvang overfor småbarn, og det hindrer dem i å delta på lik linje med andre barn i norsk skole, sier Halvorsen.
Hun forteller også at hun selv har reist mye i muslimske land og at hijab for små jenter på ingen måte er vanlig der.- Jeg kan ikke se at det finnes noen religiøs begrunnelse for å ikle småjenter hijab. Det er heller ingen tradisjon i muslimske land for å behandle små jenter som voksne damer, sier Halvorsen.
...
Hijab for småjenter oppfattes som en markør som blir valgt for at de skal holde avstand og ikke inkluderes, sier Halvorsen.- Hvorfor tror du da at foreldre velger å kle døtrene sine i hijab?
- Jeg ønsker først og fremst foreldre som gjør dette på banen som kan forklare hvorfor de velger dette. Jeg er redd det er et sosialt signal om at man ønsker sterkere kontroll også over barnas seinere valg, sier kunnskapsministeren.
Hun er klar over at utspillet hennes kan være en brannfakkel.
- Det kan hende noen blir provosert av dette, men det må vi tåle. Det er viktig at vi som samfunn sier tydelig i fra at dette ønsker vi ikke, sier Halvorsen.
At hijab er et signal om avsondring og avstandsmarkering til det norske samfunn, er selvfølgelig kjernen i problemet. Det er aktiv segregering, og vil selvsagt få betydning for disse jentenes sosiale utvikling.
Når norske myndigheter tillater hijab på jenter i barneskolen tillater de at foreldrene aktivt motarbeider integrering.
Likevel vil ikke Halvorsen ha et forbud. Dermed blir hennes fordømmelse tomme ord.
At hun har forstått hva det handler om, men likevel ikke vil gjøre noe når hun sitter med den politiske makten, gjør ansvaret enda større.
"Det kan hende noen blir provosert av dette, men det må vi tåle. Det er viktig at vi som samfunn sier tydelig i fra at dette ønsker vi ikke"
Husk dette sitatet neste gang du hører andre partier si noe kritisk om innvandrings- eller integreringspolitikk, og så den påfølgende slakten fra SV og andre.
Så lenge det blir sagt av "rett" person/parti, så er det greit.
Helt enig. Det er bra at Halvorsen sier såpass. Kanskje det er på tide å vurdere opprettelsen av en egen norsk representant for menneskerettigheter? Og kanskje man burde beskrive hijab og burka som uniform,ikke som klesplagg?
Var det ikke den selvsamme Halvorsen som i 2005 dro på valgkampturne til Pakistan og iførte seg hijab for å "vise respekt"?
Og der sa hun følgende : "Takk for all den blod, svette og tårer dere har brukt for å bygge opp Norge"
Odd Buhund Jacobsen
Klar tale fra Karita Bekkemellem som mener Stoltenberg må fatte en hijab-beslutning:
- Jens skyver bort ansvaret
Til Nettavisen sier Bekkemellem at hun syns Stoltenbergs uttalelser var oppsiktsvekkende.
- Han skyver ansvaret for dette over på skoler og kommuner. Da kan hijab blir lov på en skole og forbudt på naboskolen, eller være lov i en by og forbudt i neste. Man kan ikke legge opp til en slik stor grad av forskjellsbehandling. Husk hijab i politiet-saken! Den tok jo helt av. Vi må ha nasjonale regler og en lik holdning, være tydelig og klare.
- Hva slags beslutning ville du selv ha tatt om hijab i skolen?
- Hijab i skolen bør ikke forekomme, svarer Bekkemellem.
http://www.nettavisen.no/nyheter/article2842235.ece
@ spock:
Men er ikke det egentlig greit, da? Det er jo i prinsippet det vi ønsker oss her og; at de som er av fremmede kulturer viser respekt overfor vår kultur? Ikke nødvendigvis ut av etnosentrisme, men bare fordi dette er "huset vårt". Da snakker vi ikke om intoleranse heller, vi kan gjerne være gjestmilde, men et sted går grensa. Om du er for snill lar du deg fort bli utnyttet, og før du vet det har noen slått opp telt i stua di og tatt seg til rette. Det hjelper lite om du er født og oppvokst i Norge og stiller med norsk pass og statsborgerskap om du kulturelt fortsatt er flere tusen mil eller år unna.
En må heller ikke tro at norsk kultur er frosset i tid og aldri ville utviklet seg; at Norge aldri hadde plukket opp nye ideer i tiden. En får inntrykket av dette hver gang en hører om "berikelsen" som innvandring bringer med seg, siden det høres ut som om vi hadde stoppet opp en gang på 1970-tallet ellers. De nye strømningene og ideene som nordmenn da faktisk omfavner og kan ta til seg er de virkelige berikelsene; ikke det som setter tilbake utviklingen til kamper som allerede ble kjempet for mange år siden.
Ikke alle ideer er kompatible heller, og da må visse av dem vike til fordel for andre. Ideelt sett skulle da den beste ideen seire, men da er man fort over på litt mer subjektive meninger. Det er heller ikke nødvendigvis slik at en god ide på et punkt lar seg kombinere med gode ideer på andre punkter, så noen ganger må en se helheten i ting og. En viss ansiennitet må en vel også ta hensyn til; i tillegg til hva flertallet faktisk synes.
Derfor blir tanken om "multikulturell harmoni" og at kulturelle identiteter skal bevares motstridende med at samfunnet skal fungere som noe enhetlig. Det er jo stor variasjon innad i dagens samfunn og, men det er visse felles verdier som man mer eller mindre står samlet om. Om en vil at multikulturen skal fungere må en nok gå for en slags kollektivisme, noe jeg ikke synes høres særlig inviterende ut. En måte å oppnå det er å skape Hylland Eriksens dekonstruerte og utvaskede norskhet, der ingen lenger er norsk-nordmenn eller norsk-pakistanere. Da må alle assimileres inn i den nye anonyme kollektivistiske identiteten, der noen etterpå kanskje er heldige nok til at de kan kjenne igjen visse aspekter av "det gamle jeg". Ingen vil kjenne seg igjen i den nye fargeklatten "det nye vi", utenom de som fødes inn i den. Og hvordan skal den vedlikeholdes? Skal den gjenskapes og dekonstrueres kontinuerlig når nye landsmenn melder seg inn i harmonien?
Jeg skjønner i denne sammenheng ikke helt hvordan man skal klare å kombinere den harmoniske multikulturutopien med at folk skal få bevare sin identitet og kultur, for det er jo det det hele tiden snakkes om at så viktig. Dette hører vi jo om i andre sammenhenger og; adopterte barn søker jo alltid å finne ut "hvem" de er - de skal faktisk ha rett til det når de blir gamle nok. Antihomobevegelsen jaller jo også om hvor viktig det er for barna å kjenne sitt biologiske opphav, som argument for at homofile ikke skal få rett til å adoptere eller få hjelp via kunstig befruktning. (Tenk på traumene!!)
Om man drar til utlandet merker man fort at man blir mer bevisst på hvem man er ved at man ser hvem man ikke er. Dette skjer jo selvsagt hjemme og, bare at forskjellene er så mye mindre. I multikulturen flytter du jo da egentlig bare "utlandet" "hjem". Denne endringen skjer både for de som er "gamle beboere" og de som er "nye beboere". Dette kan jo bidra både til at man tar til seg nye ideer og konsepter, men det kan også bidra til at man prøver å finne mer ut om hvem en i utgangspunktet var.
Ikke alle har tenkt like mye over dette, men om du er veldig ukjent med hvem du er så står du vel da mer åpen for å se andres forskjeller som "berikende" eller mer interessante. I møtet med det nye og litt eksotiske ser du kanskje ikke det helt store i egne tradisjonelle verdier. Om du også har fått janteloven tredd ned over ørene og blir fortalt at du må ikke komme her og tro at du er noe spesiell; at du ikke er bedre enn andre; så er du også sårbar for verdirelativisering.
I tillegg kan du rett og slett få sådd tankene om at det ikke er noe som er genuint "norskt"; alt er egentlig tatt litt herifra og litt derifra og er egentlig bare en udefinerbar lapskaus av mye unorskt. I dette synet kan man da lure på om det i det hele tatt finnes noe genuint i det hele tatt, eller om alt bare må spores tilbake til ursuppa, og den aldri kan danne unike kombinasjoner i det hele tatt. Selvsagt, dette er nok i harmoni med multikulturens kollektivisme som igjen nok resonnerer med de til venstre i politikken.
Merkelig nok finnes det da andre ting som er genuine, bare ikke det norske. Det er veldig viktig for alle andre å bevare sin identitet, men den norske er bare oppspinn og en falsk konstruksjon. Er dette bare en ekstrem refleksreaksjon for å unngå nasjonalismen som har plaget Europa i det forrige århundret, eller hva er det..? En lokal nihilisme?
Om du derimot er sikrere i hvem du er og kjenner deg selv, så kan du fortsatt ta til deg nye tanker - det er ikke at du da skal stå stødig og uforanderlig som et fjell - men det blir da at du tar til deg det nye på dine egne premisser.
Alternativt må tanken være at man i det multikulturelle harmoniet egentlig bare skal lage små nasjoner innenfor nasjonen. Det er mao bare en oppløsning av de store nasjonene og gjenskaping i mange små, spredd ut over kloden. Kunne man ikke da bare holdt seg til sine egne, og møttes på hverandres premisser; respektert hverandres skikker og tradisjoner der man møtes?
"Alternativt må tanken være at man i det multikulturelle harmoniet egentlig bare skal lage små nasjoner innenfor nasjonen. Det er mao bare en oppløsning av de store nasjonene og gjenskaping i mange små, spredd ut over kloden."
Spredd i Europa, med EU som overbygning. EU driver aktiv nedbryting av nasjonene blant annet med deres fokus på regioner og hylling av det multikultuelle prosjektet.
Jeg håper på en populistisk mobilisering mot Elitene som tilraner seg makten fra de europeiske folkene og overfører det til det udemokratiske EUSSR.
Jeg vil nevne et moment jeg ikke synes har vært fremme i debatten.
Nemlig: Å forby hijab i barneskolen kan potensielt gjøre det mye verre for jentene det gjelder. Det store problemet for mange muslimske jenter er nemlig ikke hijaben, men den generelle bevegelsesfriheten deres. Selv om dette er en generalisering, så har minoritetsjentene i Oslo som en hovedregel mindre bevegelsesfrihet enn gutta. Det skyldes til stor grad at foreldre er usikre på det norske samfunnet og skolen, og ikke vet om deres "verdier" blir ivaretatt, og derfor vil de "beskytte" jentene.
Dersom hijab blir forbudt vil det sannsynligvis gjøre dem enda mer skeptiske til storsamfunnet. Noe som betyr at jentene vil bli holdt enda strengere i tømme.
Og det er det vel ingen som har interesse av?
Hva med alle de foreldrene som aller helst hadde sett at de slapp presset fra mørkemennene om å sette hijab på sine egne døtre uten egentlig å ville det? Skal man la disse familienes ønske om å leve som nordmenn tillegges mindre vekt enn faren for at mørkemennene gjør sine døtres fengsel til et litt verre fengsel enn før?
Skal man i det hele tatt la være å gjennomføre tiltak som integreringsvillige personer vil være glade for, og som de vil oppfatte som en utstrakt hånd og en sjelden men desto mer velkommen solidaritetserklæring fra storsamfunnet, bare fordi man er redd for hvilke sabler de måtte rasle med, disse eksplosive og konstant forurettede individene som politikerne hittil har degget med? Da gjør man seg til slave av disse sistnevnte, som nok skal vite å dra fordel av en til de grader glassmanetaktig oppførsel.
@Olav
Dét dilemmaet har blitt presentert før. For meg virker det som en gedigen tankefelle; damned if you do, damned if you don't!
Men la oss, som et tankeeksperiment, godta premisset: Småjenter får bevege seg mer fritt hvis foreldrene får pakke dem inn i religiøs forsegling, merket «ikke rør».
Hva følger etter dette? Hvordan kommer de og vi opp av den sandgropa?
Det kan kanskje virke bedre på kort sikt, men blir en god og riktig kurs på utviklingen mer sannsynlig av det? Kan det overhodet være en god ting å hjelpe Den Andre med å bygge et slikt bolverk mot nasjonen han liksom skulle bli en del av?
@ buchanite:
Ah ja, sorry, takk for at du minnet meg på den feilen jeg gjorde der: jeg mente selvsagt at denne nasjon-fragmenteringen kun skulle gjelde for vesten. Alle andre deler av verden har jo vesten ødelagt fra før via kolonitiden og i verdenskriger *himle med øyene* (Caldwell er god å lese hva angår dette. Fjordman har også en del interessante refleksjoner rundt det.)
Enig i at det er dilemma. Men politikk dreier seg i stor grad om å vurdere konsekvenser. Jeg ser argumentene for et hijab-forbud, men jeg tror de konsekvensene av et forbud mer enn oppveier den eventuelle vinningen.
"Men politikk dreier seg i stor grad om å vurdere konsekvenser."
Til gjengjeld er det mulig å avgrense "konsekvensområdet" på forskjellig måte. Det er sikkert uunngåelig at folk tydeligst ser konsekvensene for dem de identifiserer seg mest med. For eksempel vil noen fremheve konsekvensene for de barna det angår, og deres fri bevegelighet i storsamfunnet, som viktigere enn evt. foreldres vaner fra et annet samfunn. Andre vil vektlegge disse vanene større betydning enn de oppvoksendes selvbestemmelsesrett over eget liv. Den siste gruppen er mest opptatt av å si at "slik er de". Den første gruppen tar det for gitt at man ikke kan sette folks liv på formel på den måten. Og at de som gjør det bare vedlikeholder en stereotypi, som i siste ende tilfredsstiller deres egne behov for kontroll og dominans.
Den som utformer stereotypien bemektiger seg de som hører inn under den på denne diskrete måten - gjerne under dekke av "solidaritet".
Dill, Olav!
Man tar selvfølgelig fra kontrollerende foreldre ungene deres dersom det vises at de aktivt forhindrer barnas integrering.
Med hjemmel i hvilken lov?
Christian Skaug,
Det har aldri vært noe hinder for stortinget å lage nye lover for at de skal få vilja si, har det? De har jo i praksis tatt i fra folk som bor nær sjøen dems eiendom ved noen lovendringer, så det er nok bare vilja det står på.
"Med hjemmel i hvilken lov?"
F.eks. ved rettslig re-definering av "grov omsorgssvikt" til OGSÅ å inkludere forhindre barn fra naturlig integrering i samfunnet det vokser opp i.
Arild, må spørre som Christian over her: Hvilke lover i Norge sier at man kan ta barn fra foreldre barna på det grunnlaget du antyder? Barnevernet griper inn ved vold, rus og den slags.
Det dette dreier seg om er at en del foreldre setter svært strenge grenser for barna sine, og da spesielt døtre. Alle foreldre setter grenser, og det er ikke ulovlig. For eksempel er det ikke alle som er like happy hvis 13-åringen deres går på hjemme alene-fest.
Det vil bli svært vanskelig for staten å si hva som er akseptable grenser og hva som ikke er det. Da er vi på vei til et totalitært samfunn, og det tror jeg ingen av oss ønsker.
Lover og regler har sine begrensninger, slik SV nå (prisverdig nok) har begynt å si.
Jon Eirik: Jeg er litt usikker på om jeg forstår hva du mener. Men du har helt rett i at man kan vurdere konsekvenser på ulike områder. Noen vil kanskje hevde at konsekvensene for storsamfunnet med hijab er av en slik karakter at det bør forbys i barneskolen uansett (men da må man komme med en lang og overbevisende argumentasjonsrekke). Jeg synes barna og jentene bør være i fokus, og såvidt jeg kan forstå vil et slikt forbud virke negativt for dem.
Kulturelt mindreverdige skikker som kjønnssegregering har ikke overlevelsesrett, Olav, og foreldre har ingen rett til å pushe og hjernevaske sine barn inn i en slik mindreverdig mentalitet.
@ Olav
Det er kommet frem at man fraviker normen når man setter plagget på barn. Hvis det er riktig så kan jeg ikke se argumentet for å tillate det. Men jeg vil gjerne se et slikt argument, selvfølgelig.
Capercaillie, Februar 25, 2010 12:04 FM
her formulerte du deg veldig fint og i tråd med "common sense". Skulle vært morro om de høye herrer Lars Gule eller Thomas Hylland Eriksen som de ekte multikulturalistene de er kunne stige ned fra sine høye hester og forklare oss menigmenn hvorfor det ikke blir som du beskriver.
Jeg synes skoleuniform på barnetrinnet er en god ide, uten hijab.
buchanite: skoleuniform er en glimrende ide. Den burde ha vært innført forlengst, og ikke bare på grunn av dagens aktuelle situasjon. Mye mobbing og latterliggjøring hadde vært unngått hadde elevene vært pålagt å kle seg likt. (Bare tenk på tårepersen ”Det var en spennende dag for Josefine”. Vi ville ha sluppet å høre på den slags møl!)
Men spøk til side: våre sosialistiske høvdinger, som ellers mener at ”alle er like”, har kjempet mot skoleuniform. Det er jo konkret; det er lettere å ta stilling til teoretiske problemer…
PS: kravet ville vel kommet om hijab til skoleuniformen...
Skoleuniform... Nordmenn liker ikke uniformering.
Dessuten har de vel skoleuniform i andre land uten at det har forandret så mye på elevenes holdninger for eller mot (politisk) islam?