Det offisielle Norge så ned på danskene under karikaturstriden og betraktet dem som enten dumme eller onde. Nå har vi selv fått en karikaturstrid og det offisielle Norge viser at det hverken har lært eller skjønt noen ting.
Man tar rett og slett ikke virkeligheten på alvor.
Det var igår et meklingsmøte mellom Dagbladet som ikke førte frem. Konstituert redaktør Lars Helle ville ikke beklage. Dagbladets eneste referat er en liten tospalter som attpåtil er en NTB-melding. Når avisen står oppe i det som tegner til en alvorlig konfrontasjon med det muslimske miljøet, har ikke avisen en gang en egen reporter på plass. VG og Aftenposten har ingenting.
Konflikten er heller ikke synlig i NRKs mange kultur og aktualitetsprogrammer.
Hvorfor ikke? Det passer ikke. Det passer ikke at kulturradikale Dagbladet er kommet på kollisjonskurs med muslimene. Det er for ubehagelig, derfor tier man det ihjel.
Når man skal si noe, så heiser man prinsippene. Aftenposten stilte seg fullt og helt bak Dagbladet igår. Det er oppsiktsvekkende. Avisen som har vært flerkulturalismens fyrtårn viser null forståelse for muslimenes følelser.
Formålet med oppslaget var åpenbart ikke å håne islam,...... Dagbladets kobling mellom tekst og illustrasjon var godt innenfor normal praksis i norske redaksjoner.
Godt innenfor normal praksis?
Disse vurderingene bekrefter det vi lenge har ant: at den politisk korrekte ideologien er et luftslott. Det finnes ikke konsistens eller konsekvens i tankerekken. Kun sinnelagsetikk: Vi vil det beste.
Denne sinnelagsetikken har i flere år kamuflert store forskjeller. Muslimene har trodd at de blir forstått, for alle signaler fra det offisielle Norge er imøtekommende, og nasjonen er avnasjonalisert i sin gamle form for å gi plass til de nye: alle kulturer er like mye verdt.
Men dette er en asymmetrisk situasjon: alle skikker og praksiser kan ikke være like mye verdt i et samfunn som bekjenner seg til humanistiske og kristne verdier.
Denne konflikten har man veket utenom, mest grelt i forhold til tvangsgifte og kjønnslemlesting av jenter/kvinner.
Man orker ikke ta konflikten, hverken faglig eller politisk.
Så inntreffer det en uventet begivenhet. En avis med svak ledelse slår opp en hatefull tegning av profeten og Koranen på første side. Så bevisstløs skulle man forsverge at det var mulig å være etter Muhammed-tegningene. Men i Dagbladet er alt mulig.
Man burde visst at en slik tegning er det samme som å henge opp en rød klut. Muslimene føler at krenkelsen er så stor at de nærmest er fritatt for hensyn. Nå er det deres asymmetriske fordeler som slår inn: de blåser i reglene. Imamen nøler ikke med å true, vel vitende om at det finnes dem som er villig til å sette dem ut i livet.
Dette mønsteret kjenner vi godt fra striden i Danmark. Det er ingen grunn til at ikke det samme skulle skje her.
Hva har Dagbladet å stille opp med? Svært lite. De har en dårlig sak. De kunne avverget videre konsekvenser ved å ha vært den første til å beklage. Den sjansen har de latt gå fra seg.
Når gjør de en dårlig sak til en prinsippsak, og det er ikke bra for prinsippene. Selvfølgelig er det skadelig for ytringsfriheten hvis den må gi etter for trusler. Det danner presedens.
Det er også muslimenes ærend. De ønsker en slutt på alle karikaturer som har med islam å gjøre. De ser ikke forskjell på Jyllands-Posten og Dagbladet.
Deri ligger faren. Dagbladet har gjort ytringsfriheten en stor bjørnetejenste.
Er dette å jatte med muslimene? Noen tolker det åpenbart slik. Da har man ikke forstått alvoret.
Indignasjonen over grisetegningen er ikke påtatt. Den er autentisk. Man må gjerne belære og forklare muslimene at det bare er en tegning og at kristne har vært utsatt for tilsvarende i årtier. Men man kan ikke bortforklare at følelsen av krenkelse er reell.
Selvfølgelig er det krefter som ser sin sjanse til å utnytte situasjonen til å presse storsamfunnet til innrømmelser i forhold til islam. Ved å bruke trusler får de en priviligert posisjon. Det er ikke bra.
Men det er det politisk korrekte Dagbladet som har gitt dem våpenet.
Det sjokkerende er ikke drosjesjåførenes oppførsel. Det er Dagbladet og Aftenpostens helomvending: muslimene må spørre seg selv: kan vi stole på disse menneskene? Svaret er negativt og det lover ikke godt for fremtiden.
Dagbladet hadde en nyhetssak. Ikke god, men de hadde en. De illustrerte den, en faksimile av en tegning. Det er forbannet selvsagt at det er lov i Norge. To ting er oppsiktsvekkende ved denne saken: 1) At Norge snart må forstå at vi ikke vinner noe på å utsette konfrontasjonen med de klissgale enkle sjelene som vi har masseimporterte, da taper vi bare krigen, og 2) Hvordan kunne Document.no plutselig begynne å snakke like mye om ansvarlighet som en vår ryggradsløse Støre, men han er da minst konsekvent i sin unnfallenhet. Forøvrig er denne saken kun trettende.
”Når man skal si noe, så heiser man prinsippene. Aftenposten stilte seg fullt og helt bak Dagbladet igår. Det er oppsiktsvekkende. Avisen som har vært flerkulturalismens fyrtårn viser null forståelse for muslimenes følelser.”
Er det hensynet til muslimsk følelsesliv som skal styre norsk presse? Har Dagbladet gjort noe som strider mot norsk lov? Er det beklagelig om Aftenposten og Dagbladet eventuelt har kommet til at nok er nok, og at man nå må sette ned foten?
”Det sjokkerende er ikke drosjesjåførenes oppførsel. Det er Dagbladet og Aftenpostens helomvending: muslimene må spørre seg selv: kan vi stole på disse menneskene. Svaret er negativt og det lover ikke godt for fremtiden.”
Drosjesjåførenes oppførsel er verken sjokkerende eller forbausende. Men den er ikke å anse som en akseptabel oppførsel, selv om den er styrt av deres krenkede følelser. Hvis både Dagbladet og Aftenposten nå vil stå stødig og forsvare sin rett til å ytre seg, er dette bra så lenge ytringen finner støtte i norsk lov.
Rustad forutsetter her at mer eller mindre hele det muslimske samfunn er krenket, og dette danner premisset for denne artikkel. Slik sett begår Rustad den samme feil som han tidligere har kritisert enkelte politiske og journalistiske miljøer for - generalisering.
Er det slik at det muslimske miljøet er tilnærmet ensartet, opptrer som kollektiv? Jeg mener nei, og belegger det med den oppvåkningen som realiserte seg i kjølvannet av karikaturstriden for knappe 4 år siden. Vi har fått flere skribenter og debattanter fra de ulike muslimske miljøer som klart tar avstand fra holdninger som framvises fra både IRN og diverse mer eller mindre kjente Rajaer og Ranaer. Vi har, sikkert til protester fra enkelte travere her inne, sannsynligvis en større andel muslimske medborgere som tas som gissel av talsmenn hist og pist, men som overhodet ikke ønsker å bli tatt til inntekt for disses syn. Vårt problem, vestens problem, er at vi ikke gir disse divergerende synspunkter hverken mulighet for handlingsrom eller anerkjennelse. Vi sørger ikke for trygghet for ytringer, vi synliggjør ikke enkeltmenneskets verdi og betydning - vi fokuserer på kollektivet.
For hver gang vesten behandler muslimer som et kollektiv - et felles sett tanker og følelser, for hver gang vi ikke støtter opp om dissidentene, så styrker vi disse talsmenn for den mørkeste middelalder. Vi bereder grunnen for en alvorlig framtidig konfrontasjon.
Når Rustad skriver "Er dette å jatte med muslimene? Noen tolker det åpenbart slik. Da har man ikke forstått alvoret", så blir det i min optikk en feilslutning. Det vi ser nå er konsekvensen av ettergivelsen ifbm karikatursriden i 2006. Disse talsmenn, IRN og dets like, ble jattet med, mottok innrømmelser og oppfatter det selvsagt slik at det her i Norge er de som har vetorett på hva som kan og ikke kan trykkes av karikaturer som kan tenkes å angå deres tro. De oppnådde samtidig en aksept for at de er representanter for det muslimske miljø i Norge. Jeg tror de flese har forstått alvoret, og nettopp derfor står så hardt på denne saken. Konsekvensene av ikke å gjøre det er så altfor store, og en ettergivelse nå ville gitt ytterligere næring for disse talsmenn og deres like - det ville vært alvoret.
Jeg ønsker å kritisere Dagbladet for en ting i denne saken; at de i det hele tatt gikk med på å møte en imam for å diskutere dette - igjen en legitimering av en religiøs leder som ikke representerer noe annet enn særinteresser, og som viste, nok en gang, at en del muslimske religiøse ledere behersker trusler til fingerspissene.
Mvh. PM
Er ikke en dårlig sak verre en noe annet ?
Går det ikke an å skjønne at islamismen scorer poeng og vinner nye tilhengere på disse klønete presseoppslagene ?
Man gremmes. Vår egen dumskap legger landet åpent.
Våre verdier ?
Hvilke ?
Man vet jo ikke DET engang !
Det er bra at vi nå har fått en "karikaturstrid" i Norge. Og det er bra at Dagbladet og Aftenposten ikke legger seg flate for muslimers følelsesliv.
At disse to multikulti-PK-avisene nå viser at ytringsfriheten er viktig, er overraskende positivt.
"En avis med svak ledelse slår opp en hatefull tegning av profeten og Koranen på første side."
Hatefull tegning? Er det Document Reds tolkning av tegningen?
Profeten? Skriv heller Muhammed. Det er ikke vår "profet".
"Hatefull tegning av profeten" er muslimers tolkning av tegningen. Jeg ser en gris som skriver i en bok.
Mener Documents Red virkelig at Dagbladet skal be om unnskyldning? Hvilket signal gir dette? Hva er det neste norsk media skal be om unnskyldning for?
Dette er en farlig vei å gå.
Nå er jo terningen kastet. Rubicon er krysset.
Hva gjør vi da?
Jeg stiller meg på siden til Dagbladet og ytringsfrigeten uten noe komma og et men.
Dagbladet hadde en nyhetssak. Ikke god, men de hadde en.
Nei, det hadde de ikke. De forsøkte å lage en nyhetssak i den hensikt å henge ut PST. Det er noe annet - og noe annet har de da også fått.
Å putte en tegning i en avis for å illustrere en sak er uproblematisk og uinteressant. Dét er ikke en sak som skal løftes frem og hauses opp.
Dersom muslimer går av skaftet fordi de på død og liv må støtes og opprøres, godt hjulpet av fanatiske imamer og mullaher, er dét en sak: at mange muslimer ikke fungerer godt i et samfunn hvor ytringsfrihet er en udiskutabel pillar.
Dersom demonstrasjoner og kaos igjen får råde i hovedstaden, vil nok det bli behørig dekket av alle media. At en liten grise-strek på en avisside ikke fikk samme presse, er et sunnhetstegn for norsk journalistikk.
Kan noen spesifisere hvilket kristent symbol man måtte skjende for at vi ville _nekte_ avisene å trykke et bilde av det? Ser vi for oss ekstreme indremisjonsfolk som vil mønstre til kamp i Oslos gater med brostein og køller?
Ingen overraskelse. Er det noen som tror at PK-eliten egentlig bryr seg en dritt om innvandrere fra fremmede himmelstrøk? Vi ser jo hva som har skjedd i England, innvandrerne ble brukt som innenrikspolitisk maktmiddel for å fremme venstresidens interesser. Hvorfor skulle dette være noe annerledes her i Norge?
Multieliten seiler under falskt flagg. Det er nok noen som tror på våset de propagerer, men flesteparten er renspikka kynikere som bare er opptatt av å karre til seg makt og privilegier. Står muslimer i veien for dette idag, kommer forståelsen til å være like liten som overfor konservative som sto i veien for det igår.
Det spiller vel ingen rolle om Dagbladet ikke hadde noen sak.
Det meste som kommer fra gamle MSM er uansett ikke sant.
Vi kan ikke ha selektiv ytringsfrihet.
En ytringsfrihet som ikke gjelder hvis "nyheten" ikke er en sak.
En ytringsfrihet som ikke gjelder når muslimer kan såres.
Da har vi ingen ytringsfrihet lenger.
De som ikke skjønner forskjellen på de danske muhammed-tegningene og grisetegningen i Dagbladet, bør sette seg inn i diskusjonen om hva tegningene i Jyllandsposten gjaldt. Det er skrevet haugevis av innlegg om denne saken på document og mange av dem er forstandige. Grisetegningen hadde ingen annen hensikt enn å sjikanere og provosere, og det har Hans Rustad forstått og tatt konsekvensen av. De som vil sjikanere muslimene, har anledning til det, men det bør ikke skje på et seriøst debattforum som document hvor det bærende prinsippet er å forstå det som foregår i samfunnet.
På den annen side kan jeg ikke unnlate å godte meg over Dagbladets kørkete opptreden og den rekylen de nå får etter å ha skulle tjent noen kroner på å drite ut PST. Jeg håper at dette er et steg på veien til at avisa går konk. Vi taper intet på det, bortsett fra latteren som framkalles ved å lese absurditetene som avisens kommentatorer og lesere lirer av seg på debattsidene så å si hver eneste dag.
Det er riktig at Dagbladet har publisert en tegning som er krenkende for muslimer på "feil" grunnlag, dvs. de ønsket å bruke denne saken som et våpen mot PST, ikke for å teste ut ytringsfriheten som JP i Danmark. Med vantro ser de istedet at muslimene nå vender seg mot dem selv. Vi kan få en ny Muhammed-strid og Dagbladet er plutselig den som blir angrepet. På mange måter får de som fortjent, men dersom vi hever oss over muslimske følelser og PK-søppelet vi daglig får fra Dagbladet, så er det igjen spørsmål om vi skal forsvare deres rett til å trykke denne tegningen eller ikke. Jeg sier meg enig med Erik Gifford: Vi faller selvsagt ned på den siden som beskytter ytringsfriheten, uansett hvor uklok budskapet kan ha vært. Er ikke dette litt av poenget med ytringsfriheten at den nettopp beskytter de ytringer som er kontroversielle og mange ganger frastøtende? Muslimene må bare finne seg i at slik er det å leve i et fritt demokrati, folk blir regelmessig krenket i ulike medier hver eneste dag. Det finnes ingen grunner til at denne gruppen i samfunnet skal ha noen spesielle rettigheter som ikke gjelder for oss alle andre.
På ny får Norge en sjanse til å ta stilling til hvor viktig ytringsfriheten egentlig er for oss og om vi skal tillate at en minoritet kan true seg til særrettigheter. Vår rødgrønne regjering dolket oss i ryggen da vi hadde striden om Muhammed-tegningene i 2006. Kommer de til å gjøre det samme igjen? Skal Dagbladets redaktør tvinges til å unnskylde seg for en hel verden?
Hvis så skjer er budskapet krystallklart for alle muslimer i Norge: Bare press på med tiltrekkelig med trusler og vold, så vil denne nasjonen gi etter.
Prediksjon om fremtiden? Jeg tror det er meget stor sjanse for at det vil utarte seg med demonstrasjonen på fredag. Og dersom Dagbladet fremdeles ikke unnskylder seg vil dette eskalere. Det handler om hvem som størst vilje av muslimene og Dagbladet. Er det noe tvil om utfallet? Selvsagt vil Dagbladet legge seg helt flate når antallet trusler og voldshendelser blir mange nok.
Det påstås visstnok at skadefryd er den eneste sanne fryd :-)
Men Dagbladet burde be om unnskyldning. Først og fremst til PST, og deretter for å ha brukt et religiøst "tabu" i den hensikt å skyve muslimer som gruppe foran seg nettopp for å skape de ønskede reaksjoner mot PST.
Dog er de dulgte, underliggende truslene om voldelige reaksjoner fra spesielt muslimske politikere helt uakseptable, og det burde påtales kraftig av deres respektive partier og norske medier.
Det burde også påtales at Dagbladet, som ellers skriver ofte og ampert om såkalt "brune" islamkritikere, overhode ikke har noen betenkeligheter med å skyve muslimer som gruppe - og deres potensielt voldelige reaksjoner - foran seg når det passer deres egen politiske agenda. Nå har de oppnådd den ønskede effekt (selv om det går ut over dem selv og ikke PST som de vel hadde tenkt), og ikke-muslimer reagerer negativt på støynivået fra muslimske, selvutnevnte talsmenn og "meklere" (oppostrofer fordi f.eks. Raja opptrer som alt annet). Eventuelt bråk på fredag vil forsterke dette.
Hvor mange tør imidlertid å vedde på at Dagbladet i ettertid tar konsekvensene av hva de har gjort ved å som et minimum begynne å skrive mer ydmykt og mindre aggressivt om (andre) nordmenns angivelige fordommer og negative holdninger til muslimer?
For ordens skyld: det er uansett ikke Dagbladets ansvar om noen går bananas i Oslos gater på fredag - det er utelukkende deres eget - selv om enhver som ikke var plaget av et fullt så påtrengende behov for å kaste gjørme på PST som det later til at Dagbladets redaksjon er, hadde sett at det ville være en svært sannsynlig følge.
Erik Gifford:
Nå er jo terningen kastet. Rubicon er krysset.
Hva gjør vi da?
Jeg stiller meg på siden til Dagbladet og ytringsfriheten uten noe komma og et men.
Nemlig! Selv hadde jeg aldri trodd at jeg skulle komme til å forsvare Dagbladet.
Det er sikkert mange mulige forklaringer på hvorfor denne fjolletegningen ble trykket, og avisens iver etter å sverte PST er en av dem. Det kan også være også snakk om journalister som er i halvsvime for tiden etter de slagene de har fått med katastrofalt opplagsfall, en redaktør som gikk på dagen og frykten de har for å miste jobben. Det synes nokså klart at det var en arbeidsulykke; at det ”frisinnede” Dagbladet ikke ante hva de bega seg ut på.
Hans Rustad mener at Dagbladet ”kunne avverget videre konsekvenser ved å ha vært den første til å beklage” og Nina Hjerpset-Østlie at ”Dagbladet burde be om unnskyldning”. Hvorfor det? Har Dagbladet begått et lovbrudd? I så fall er har vi domstoler som tar seg av den slags. At den anklagede ber om unnskyldning og viser anger kan gi strafferabatt, men dette spiller ingen rolle når det gjelder selve skyldspørsmålet.
Dagbladet har gjort noe tåpelig; det er det lett å være enig i, og jeg tror som sagt at de var bevisstløse i gjerningsøyeblikket. Men nå, som ”Rubicon er krysset” og truslene er begynt å komme, har vi andre ikke noe annet valg enn å støtte dem.
Det er ikke mobben som skal redigere våre aviser.
Merkelig at document ikke ser det prinsipielt problematiske i at DB skulle beklage trykkingen.
Prinsipielt ville man svinebindest om man skulle beklage hver gang noen skyver følelser foran seg, fordi, PRINSIPIELT, kan man alltid hevde seg krenket og såret og det for den minste lille ting og hva er konsekvensen? At enkeltgruppers følelsesliv setter pressens og samfunnets agenda.
Hvordan i all verden tenker document seg at muslimer skal modnes som mennesker i en moderne stat dersom vi konstant gir etter for deres såkalte religiøse følelser?
http://www.document.no/2010/01/religions-_vs_trosfrihet.html
Her diskuteres jo nettopp dette, gjør det ikke?
Mvh
Donald
I dette tilfellet grav Dagbladet en grav for PST og den som graver en grav for andre, skal selv falle i den?
Skal Frostbitts innlegg forstås som at Frostbitt utelukkende ber om unnskyldning for lovbrudd?
Og nei, jeg skriver da heller ikke at Dagbladet bør be om unnskyldning for publiseringen, men for det som ligger klart i dagen for alle som ikke er så unyanserte at de nekter å se: Dagbladet publiserte tegningen bevisst for å fremprovosere reaksjoner fra muslimer, for så å plante skylden for samtlige reaksjoner fra sinte muslimer - i Dagbladet først og fremst representert ved, av alle ting, Arfan Bhatti (give me a break!) - på PST.
Dagbladets motiver blir desto mer klare når man vet at avisen i utgangspunktet unnlot å opplyse om hvor og hvem den aktuelle tegningen kom fra, og i hvilken kontekst.
Dagbladet må gjerne henge ut PST, men det bør i så fall skje for deres egen regning, ikke ved å skyve muslimer foran seg ved å benytte seg av en forutsigbar, muslimsk reaksjon på en krenkende tegning. Men Dagbladet gjorde altså det siste, og det bør de be om unnskyldning for; at de bevisst har brukt muslimer som gruppe for å fremme sin egen agenda. Og det er faktisk ikke akseptabelt, selv om publiseringen ikke er et lovbrudd (og ikke burde være det heller).
Men, ja - Dagbladets ubestridelige rett til å publisere alt som ikke rammes av lovverket skal forsvares - det har de også et krystallklart krav på rent juridisk - spesielt dersom der kommer trusler om vold eller om Dagbladets ansatte og eiendom blir utsatt for vold. De skal selvfølgelig ikke straffeforfølges, men det har da heller ikke vært på tale i dette tilfellet. Hverken Hans eller jeg har hevdet noe annet. Men ytringen deres i seg selv har ikke krav på noe (i mangel av et bedre ord:) moralsk forsvar - hvilken moral skulle i så fall det være? - og skal heller ikke unntas kritikk bare fordi muslimer også kritiserer dem. Dagbladets oppslag var sterkt kritikkverdig, og de burde be om unnskyldning til de to gruppene oppslaget var ment å treffe midtskips: PST og muslimer. Den siste utelukkende for å ramme den første. De må gjerne påstå noe annet i ettertid, men oppslagene deres taler så avgjort for seg selv.
Merkelig at document ikke ser det prinsipielt problematiske i at DB skulle beklage trykkingen.
Det er jo en viss forskjell på å be spontant og frivillig om unnskyldning, altså ikke under trusler, hvis det er ens oppriktige mening at man gikk over streken som anstendig menneske, snarere enn som lovbryter, i en bestemt sak, uten på død og liv å tenke prinsipielt hver gang. Nå blir jo det en høyst hypotetisk diskusjon i tilfellet Dagbladet, som hverken besitter oppriktighet eller anstendighet.
Det er derfor enkelt for meg å være enig i at Dagbladet opptrådte uanstendig, og kritisere avisen for at den manglende anstendigheten manifesterte seg i denne saken også, i likhet med mange andre saker. Og det gjør jeg uten å forvente en unnskyldning, som jo uansett ikke ville være oppriktig.
Men når noen rasler med sablene for å true frem en uoppriktig unnskyldning bare for å vise hvem som bestemmer hvor skapet skal stå, blir det like enkelt å ta avisen i forsvar.
Nina Hjerpset-Østlie:
Skal Frotbitts innlegg forstås som at Frostbitt utelukkende ber om unnskyldning for lovbrudd?
Neida, jeg ber ofte om unnskyldning for så mangt, jeg! Imidlertid stiller det seg unektelig annerledes når en avis, en viktig del av vår offentlighet, avkreves unnskyldning.
Våre utgangspunkt synes å være fundamentalt forskjellige. documents redaktører tar det for gitt at Dagbladet var seg fullt bevisst hva de gjorde; jeg tror mer på at de skjemte seg ut (for å bruke et høflig uttrykk).
Dagbladets motiver blir desto mer klare når man vet at avisen i utgangspunktet unnlot å opplyse om hvor og hvem den aktuelle tegningen kom fra, og i hvilken kontekst.
Gjett hva: for noen minutter innrømmet Lars Helle i ”Dagsnytt 18” at han ikke kjente til den famøse tegningens forhistorie da han trykket den. NRK(!) hadde fortalt ham hva det dreide seg om.
Han anbefalte også at de som mente at Dagbladet hadde gått over streken om å ta saken til PFU, og deretter eventuelt til domstolene. (Og nei: jeg er ikke den som pleier å skrive manus for konstituert sjefredaktør Lars Helle. Jeg er bare synsk!)
Det er kanskje på tide at også muslimene lærer det vi andre har visst lenge: Nei, vi kan ikke stole på disse menneskene.
Det er ikke en hyggelig ting å vekkes opp til, men det er nå engang sånn det er.
Selv blir jeg stadig både såret og krenket, jeg biter det i meg, jeg har skjønt at det er dessverre en del av livet.
Det er for øvrig fremdeles mulig å ha to tanker i hodet på en gang; det går an å både understreke at Dagbladet er i sin fulle rett til å trykke Muhammed-grisen og samtidig be om unnskyldning for egen fremferd. Det skjer da rett som det er til vanlig, når f.eks. pressen trykker feilaktige artikler om ditt og datt. Trykking (eller alt annet, for den saks skyld) av griseri er vel ikke noe mer ålreit selv om det er lovlig?
Beklager å måtte si det; men manges tydelig manglende vilje til å i hvert fall gjøre et forsøk på å forstå divergerende meninger er til forveksling likt det som nå foregår innad i det muslimske miljøet på debattforum rundt omkring, deriblant i åpne grupper på Facebook.
Så forskjellige folk som Shakil Rehman (LIM) og Basim Ghozlan - sistnevnte som vel for alle formål ellers må være å anse som en islamist - forsøker å forklare at (og hvorfor) fredagens demonstrasjon og taxi-aksjonene ikke er noen god idè. Men de som er for demonstrasjonen og drosje-aksjonene står bare unyansert på sitt, leser knapt hva de forskjellige skriver, men hevder at deres "brødre og søstre" er mot muslimer, ikke vil forsvare den kvikke profet, er blitt vantro/vestlige, forråder muslimer, hjembygda si blablabla. Har vi virkelig lyst til å ta etter?
Dette er jo på mange måter en god ting. Nå ser også Dagbladet at det muslimske raseriet som de har yndet å forsvare, for slik å vise frem sin egen toleranse, like godt kan ramme dem som "trangsynte", borgerlige medier som Jyllandsposten og Magazinet. Kanskje kan det tjene som en vekker i de sosialistiske redaksjonene omkring i landet vårt, at det å alltid forsvare det eksotiske på bekostning av det vestlige ikke automatisk gjør dem elsket av dem som slik blir favorisert på bekostning av de multikulturalistiske riddernes egen kultur?
Som sagt tror jeg på mange måter vi på høyresiden har bedre forutsetninger for å forstå dedikerte muslimer enn deres røde apologeter, og kanskje vil også sosialistene forstå det en dag, spesielt i kjølvannet av slike konfrontasjoner som Dabladet nå opplever? Da kan mye endre seg. Høyrekreftene i Norge ligger alltid et hestehode bak ettersom sosialistene har monopolisert den gode viljen, og uten den blir det vanskelig å gjennomføre de forandringene som trengs i innvandringspolitikken, kriminalitetsbekjempingen og integreringspolitikken.
Ja, tillit, er nøkkelbegrepet i denne diskusjonen, synes jeg. Spørsmålet er: gir historien oss grunn til å stole på muslimer som slår seg ned i nye land og områder?
Muslimske drosjesjåfører er trolig, som de fleste av oss andre, enkle mennesker. Men sin hellige Koran kan de, og bøyer seg betingelsestløst for etter årelang, nitid indoktrinering. Det gjør dem forskjellig fra oss. De mener også selv at de står over oss, moralsk og kulturelt. Ideologien pålegger dem å ikke ha venner blant "de vantro", dersom ikke formålet - islams fremgang - gjør det hensiktsmessig.
Det er ikke lenge siden nettopp denne yrkesgruppen av muslimske innvandrere, ved nærmest samlet innsats, snøt den norske Stat for 600 mill. kroner, samtidig som de smart, men urettmessig beriket seg på våre generøse trygdeytelser. At de nå aksjonerer, ved å vise styrke overfor en uskyldig tredjepart, viser hvor lite de har lært, og hvor lite de bryr seg om hva nordmenn mener om drosjesvindelen.
Jeg synes ikke dette er tillitsskapende. Det blir så trist hver gang å måtte innrømme at også pakistansk/norske muslimer, med norsk skolegang og norsk pass, uten blygsel ser ut til å la seg styre etter eldgamle islamske prinsipper. Der skal visstnok være tre stadier av islamsk jihad. Jeg spør meg selv: anser allerede nå muslimske drosjesjåfører at de er ved slutten av forberedelsesfasen?
Men Islamsk Råd Norge vet bedre. Tiden for den tredje og siste fasen er ikke inne ennå. Slik tolker jeg deres uttalelser i denne saken.
Det store spørsmålet som alle nordmenn, gammel som ung, må forberede seg på gjennom å tilegne seg kunnskaper om islam, er: - vil man ha islamisering av landet vårt? Er svaret ja, er det bare å fortsette den kursen våre egne multikulturalister i regjering, i UDI og i medier har staket ut sammen med muslimene. Er svaret nei, nytter det ikke lenger å sitte med hendene i fanget. Man må ta standpunkt, og man må finne sin måte å påvirke utviklingen på. Vi står overfor en formidabelt sterk ideologi.
Nei, det hadde de ikke. De forsøkte å lage en nyhetssak i den hensikt å henge ut PST. Det er noe annet - og noe annet har de da også fått.
At Dagbladet forsøkte å fabrikere en sak mot PST her er jeg helt enig i. Dette var ingen sak før Dagbladet ville lage en. Men om denne tegningen er hatefull eller ikke er ingen grunn i mine øyne til å gå til hellig streik Dette bare forteller oss at av X antall muslimske taxisjåfører, er 1000 av dem ikke mer sekulære enn at de klarer å se en tegning uten å gå til aksjoner. Så kan man dele X på 1000 og vi får nok en interessant tall som viser andelen av muslimene som faktisk holder Muhammed høyt. Jeg er faktisk mer betenkt over at de muslimer som faktisk anser seg som å være sekulære og integrerte ikke klarer å se at dette er noe så uskyldig som en tegning.
Tegningen er sikkert hatefull. Det var jo derfor noen la den ut på Facebooksiden til PST i utgangspunktet. At Dagbladet trykker bildet i forbindelse med saken de prøver å skape er helt naturlig. Det er jo naturlig at de få leserne Dagbladet har igjen faktisk får mest mulig innsikt i hva som er problemet. At document.no beklager dette er skuffende. Personlig tror jeg vi trenger slike episoder nå slik at folk våkner. Alternativet er at folk våkner om 15-20 år til et levende mareritt når vi har ytterligere titalls tusen muslimer i landet. Da begynner det å bli lovlig seint å stoppe utviklingen.
"Det er jo naturlig at de få leserne Dagbladet har igjen faktisk får mest mulig innsikt i hva som er problemet. At document.no beklager dette er skuffende."
Er det virkelig skuffende at vi (document) er så menneskelige at vi reagerer deretter? Jeg er ikke troende kristen, men jeg skjønner ikke helt vitsen med "Piss Christ". Greit, den er lovlig og trykkefriheten skal vi forsvare - men er der noe poeng utover å sjenere kristne? Jyllands-Posten hadde et poeng. Det hadde Dagbladet også; men deres poeng var å misbruke muslimer for å ramme en tredjepart. Er det greit?
For å si det enkelt; blir det krig - ja, da får vi sloss på livet løs til en av partene vinner. Før den tid - ja, så går det an å te seg som folk og forsøke å leve sammen så godt det lar seg gjøre. Det mangler Dagbladet mye på i dette tilfellet.
"documents redaktører tar det for gitt at Dagbladet var seg fullt bevisst hva de gjorde; jeg tror mer på at de skjemte seg ut (for å bruke et høflig uttrykk)"
Antyder du at Dagbladet er så på bærtur at de ikke var klar over hvilke reaksjoner en Muhammed-gris ville få - etter karikatur-striden i 2006 (da de ikke ville trykke de aktuelle tegningene av såkalt respekt for muslimer)?
I så fall er vi ekstremt uenige; Dagbladet - som samtlige andre i hele den vestlige verden - visste selvfølgelig utmerket godt hvilken virkning deres oppslag ville få og det gjorde de med hensikt; fordi de trodde det ville gå ut over PST.
Den som ikke kunne forutse et slikt resultat; vel, da har noen rappet antennen deres :-)
Om Dagbladet trodde det ville gå utover PST at Dagbladet trykket en tegning av Muhammed på sin forside viser at Dagbladet ikke forstod hva de begikk seg ut på og slett ikke forstod karikaturstriden i 2006. Dagbladet har tråkket solid i salaten ved å forsøke å piske opp muslimene mot norske myndighetsorganisasjoner, så har de istedet pisket opp de muslimske massene mot seg selv. Det er tragikomisk.
Nina Hjerpset-Østlie:
Min mistanke er nettopp at noen ”rappet antennen” til Dagbladet – at de der i huset for tiden knapt vet hvilken fot de skal stå på. Helle innrømte jo at han ikke visste hvilken tegning han publiserte.
Ja, vi er totalt uenige, det kan vi være enige om, men så lenge det ikke utvikler seg til vold er det greit for meg :).
@Frostbitt, @Nina
Denne saken virker visst ikke helt samlende på oss ...
Så lenge vi for det meste spiller ball med hverandre her på Document, så virvler vi opp mer støv, her inne på Document. Supperåd-faktoren stiger.
La oss nå vente på neste trekk fra Den Andre, siden det etter sigende er imorgen. Kanskje Bhatti-sussebassen trykker på de samme knappene hos oss alle tre, så dissens blir lagt til side, og støvet kan få lagt seg.
For all del, det kan være gøy å krangle. Bare ikke for lenge av gangen.
@Herman Robak
Jeg deler ikke din redsel for at uenighet -eller krangel for den del, bidrar til å skape et inntrykk av "supperåd".
Det finnes mer enn nok av web-sider og blogger som ikke regnes med nettopp fordi de er alt for åpenbart en-øyde.
Peudodiskusjoner hvor alle klapper hverandre på ryggen er kanskje oppbyggelig på kort sikt, men har minimal innflytelse utad. "Preaching for the converted" har vanligvis det.
Cassanders
In Cod we trust
Jeg vet ikke om deltakerne i denne diskusjonen har lest Klassekampen onsdag der avisa intervjuer forstander i Det islamske forbundet, Basim Gozlan.
Gozlan påpeker det komiske i at terror-siktede Arfan Bhatti går ut og tillyser demonstrasjoner mot avisas trykking av tegningen. For det var Bhatti som fant linken med grisetegningen på Facebook-siden til PST og som gjorde Dagbladet oppmerksom på saken og dermed fikk avisa til å skrive om tegningen. Bhatti har til og med lagt en link til tegningen i sin egen Facebook-gruppe der alle muslimer som vil, kan se den. Gozlan sier Bhattis utspill er noe som skal fremme ham selv, og at det ikke er noen god sak.
Det er vel ingen her inne som mener at Dagbladet ikke skulle ha kunnet publisere tegningen. Spørsmålet er hva hensikten var og konsekvensene av det. Jeg mener at Dagblads-redaksjonen er så kørka at de ikke helt har overskuet følgene. Der lever man jo i troen på at muslimer er uskyldige, liberale menneskerettighetskjærlige personer som hver dag hetses fra majoriteten i det norske samfunnet. Sannheten er jo at det knapt finnes maken til samfunn som er så liberale i sin behandling av muslimer og muslimske trossamfunn som det norske samfunnet som også gir dem offentlig økonomisk støtte. Som Geir Levi Nilsen skrev her om dagen, en støtte som i visse tilfeller (Krekar-saken) kan ha blitt brukt til å finansiere terror.
Deler av Dagblads-redaksjonens begrunnelsen for å trykke tegningen kan ha vært å vise hvor mye muslimene hetses i det norske samfunnet, nordmennene framstiller til og med profeten som en gris. Men at muslimene i stedet for å takke avisen, ville reagere med angrep, trodde ikke de overvintrede ml-sympatisørene i Dagbladet. Der tok de grundig feil, kan man jo skadefro fastslå.
En av documents bærebjelker er, slik jeg ser det, å stille spørsmål ved politikernes multikulturelle prosjekt. Og det er en kritikk de aller fleste her inne deler, og et arbeid der document-redaksjonen har gitt de vesentligste bidrag. At folk ikke tåler å se Rustads penn påpeke at grisetegningen bare hadde sjikanøs hensikt i forhold til muslimene, og at ytringsfriheten stiller krav til brukerne av den, er for slapt og ukritisk, mener jeg. Jeg er selv ytringsfrihetsfundamentalist, men mener at denne friheten bør brukes med krav om anstendighet og finesse, hvis ikke motstanderne er de første til å ta i bruk "øksa". Da er det greit å være usaklig og la være og følge Gahr Støres humanistiske dialogspill for å få fram at det er reell uenighet ute og går.
Det er noe selvopptatt over debattantene som her på sidene hyller provokasjoner og krenkelser av muslimer. Tanken om at Soskins grisetegning på forsiden av en avis skal være nyttig på noen som helst måte vis a vis de utfordringene vi står overfor, viser at en enten ikke forstår hva utfordringene er, og/eller at man er mest opptatt av selv å ha rett.
I dag går demonstrasjonstogene igjen i Tehrans gater. Var Documents lesere iranere i Tehran ville vi trolig alle rotnet i en celle. For hva!? Mens noen her brenner for meningsløse provokasjoner i Norge tortureres og drepes en i Tehran for sin drøm om litt frihet. Ingen der går i tog for å få lov til å sjikanere. Kampen om frihet er større enn som så.
Tvert om viser det seg at sivile demonstrasjoner mot overmakt og terror i land etter land legger stor vekt på å opptre med verdighet. Det er som om en føler at når livet settes på spill skal det være for noe stort og edelt.
Det er den samme kampen som strekker sine armer inn i Europa. Nøyaktig.
Israel har ikke nølt med å sende inn sine militære styrker eller bygge murer og veisperringer. Deres store utfordring er å gjøre dette på en legitim basis vis a vis universelle verdier og regler - i Israel og internasjonalt. Israel vet at de må bevare sin anstendighet og vise storsinn, uten dette rakner landet innenfra.
Israel må også ta taktiske hensyn. De har fiender nok, og få venner. Derfor tipper jeg den israelske observatøren av Dagbladets forside ble forbauset. Dette ville neppe sjedd i Israel. Ja faktisk som dere vet ledet den til arrestasjon av tegneren.
I Israel og Tehran står en tett på striden og alvoret.
Bidro Soskins tegning til forsoning og fred i Midt-Østen? Skapte den en liberal vekkelse på palestinsk side? Ble noen "ferdigprovosert"? Skulle Israelerne sende inn en brigade med Grisetegnere og så se om det ville løse problemet? Derfor ble Soskin raskt tatt hånd om.
Anstendighet. Det er ikke noe man forbeholder sine egne. Vi tror på universelle verdier. Og storsinn er en dyd. Og verken den kristne, greske eller romerske kultur reserverer storsinn for sine venner.
Vi må slå hardt ned på de ekstreme og rekke ut en hånd til de andre. Vi må sette grenser for der vi mener deres religion og tradisjon bryter med vår frihet og rett, men at noen holder et dyr for urent og sin tro for hellig er deres egen sak. Respekt og toleranse.
Den som ser Islam, hele den muslimske kultur, alle muslimer, alle de troene, som noen som skal krenkes da har en krysset en linje - forhåpentligvis har dette skjedd i blinde. Da er en på samme nivå som kulturradikale Dagbladet, hvis ikke lavere. Derfor er red's "røde linje" helt riktig.
Om og hvordan en så skal straffe eller sanksjonere slike krenkelser som Grisetegningen er en annen diskusjon. Derfor kreves det nå en dialog med muslimene som roer ned situasjonen, og der det fremmes beklagelser men ikke mer. Denne gang er det nødvendig. Om Dagbladet til sist tvinges til Kanossa blir det vel avisens endeligt som kulturradikalt fyrtårn... Og om akkurat der er vi vel alle enige.
Ulstein:
Derfor kreves det nå en dialog med muslimene som roer ned situasjonen, og der det fremmes beklagelser men ikke mer. Denne gang er det nødvendig.
Ja, for den kortsiktige husfredens skyld, men den forblir kortsiktig.
Men det bidrar ikke en tøddel til å fjerne problemet. Fremdeles kan Bhatti sitte og lete frem grisetegninger som han får en eller annen dust til å publisere, og så har vi det gående igjen.
Problemet er at du tilbyr ikke vern for dem som ikke lenger vil være med på denne leken: - de ufrivillige jihadistene som gjerne skulle ha hoppet av dersom de var sikre på at du ikke ville beklage det og levere dem tilbake til fangevolkterne i det islamske Gulag-arkipelet.
For å bli tatt alvorlig, må du vise til en sikker rømningvei for de mange som vil ut av det helvetet de daglig tvinges lenger inn i.
Anders Ulstein: Du trekker ikke globaliseringen og dens konsekvenser litt vel langt når du krever at vi skal føle som iranerne og innrette vår praktiske politikk som israelerne?
@ Rustad - "at den politisk korrekte ideologien er et luftslott. Det finnes ikke konsistens eller konsekvens i tankerekken. Kun sinnelagsetikk: Vi vil det beste.
Denne sinnelagsetikken har i flere år kamuflert store forskjeller. Muslimene har trodd at de blir forstått, for alle signaler fra det offisielle Norge er imøtekommende, og nasjonen er avnasjonalisert i sin gamle form for å gi plass til de nye: alle kulturer er like mye verdt."
Ville bare si: veldig enig :))
@ Nina - "Dagbladet publiserte tegningen bevisst for å fremprovosere reaksjoner fra muslimer, for så å plante skylden for samtlige reaksjoner fra sinte muslimer - i Dagbladet først og fremst representert ved, av alle ting, Arfan Bhatti (give me a break!) - på PST.
Dagbladets motiver blir desto mer klare når man vet at avisen i utgangspunktet unnlot å opplyse om hvor og hvem den aktuelle tegningen kom fra, og i hvilken kontekst."
Enig igjen, selvom jeg ikke er helt sikker på hvor bevisste Dagbladet var...
og så er jeg uenig i mye av det andre - tar det i en annen tråd...
Viser ikke denne saken, og den påfølgende diskusjonen, i hovedsak én ting:
- At islam og demokrati er to størrelser som ikke lar seg forene?
Hvis vi leser Koranen og ser hva Islam har utrettet opp gjennom historien, kan det se ut til at vi nå står mellom to valg:
1. Utsette det uunngåelige gjennom dialog og tilspasning inntil Islam har flertall og demokratiet er historie.
2. Sette en solid strek/mur mellom frihet og demokrati på den ene siden og underkastelse og diktatur på den andre siden.
Alternativ nummer 1 er hva Norge og resten av Vesten allerede holder på med. Alternativ nummer 2 innebærer en radikal kursendring hvor vi så raskt som mulig må hindre islam i å vokse ytterligere i våre demokratiske samfunn. Det siste blir neppe hyggelig, men kanskje er det nødvendig.
Marpa,
det er selvfølgelig nr.2 som er løsningen. Nå er det svært mange som har innsett det, men det tok litt tid.