Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til kontakt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir.

  • arildnordby

    :-) :-) HURRA, MOZART ER BRA!!!!!!!!!!!!!!!!11

    :-) :-)

  • grace

    Den reaksjonen din kjentes helt ned til vestfold, nordby :))

    Noen ganger blir jeg overmannet av beundring for hva som er frembrakt av kuns i Vesten. Musikk, litteratur, billedkunst, ballett.

    La oss fortsette å løfte dette frem!

    Vi vet om våre kriger, kolonisering, dekadense etc.
    Og påminnes om, og pepres stadig med skyldfølelse for dårlig ting.
    Men alt det store – når nevner vår egen “elite” det?
    Hva har motstanderne av Vesten å matche?

    Vestens kunst er ikke bare stor, – den er uovertruffen!

    Takk til Christine Mohn :)

  • http://www.document.no Christine Mohn

    Bare hyggelig, Grace!

    Oppdaget forresten nettopp at Gidon Kremer har bursdag i morgen, han fyller 63 år. Gratulerer! Vi gleder oss til mange flere interessante innspillinger og konserter.

  • Therion

    I forbindelse med dette verket, kan det nevnes at strykergruppen omfatter to bratsj-seksjoner, og at solobratsjen i originalpartituret er stemt en halvtone opp, og notert i D-dur. Intensjonen er muligens at man får mere resonans fra de løse strengene enn i Ess-dur. (Giss, diss og aiss er lik ass, ess og b).

    Men i moderne utgaver er solobratsjen også notert i Ess, og stemt vanlig. De tekniske vanskelighetene endres ikke noe særlig av dette.

    Og som soloinstrument er bratsjen noe problematisk. Den er både for stor og for liten.

    Og mine favoritter i denne er nok David og Igor.

  • Frostbitt

    Ikke Mozart, ikke Beethoven (jeg har lovet Christine Mohn å holde meg unna ham)
    men – Hal Ketchum! I 1991 spilte han inn “Past the Point of Rescue”, og det var et virkelig lykketreff. Våre hjemlige Hellbillies likte melodien så godt at de like godt laget sin egen, norske variant, ”Ei krasafaren steinbu”.

    Originalen er imidlertid alltid best, og her er Hal Ketchum. Teksten er (som nesten alltid) hjerte & smerte, men det er et særegent driv over det hele. Melodiøst, sikkert – det er ikke amatører som spiller for meg.

    Eller deg.

    http://www.youtube.com/watch?v=Rzrl8UNj51g

    Teksten er av Mick Hanly.

    Last night I dreamed you were back again
    Larger than life again, holding me tight again
    Placing those same kisses on my brow
    Sweeter than ever now, lord I remember how
    Couldn’t get enough of kissing, do you know how much you’re missing
    No you don’t, but I do

    The days like a slow train trickle by
    And even the words that I write refuse to fly
    All I can hear is your song haunting me
    Can’t get the melody out of my head, you see
    Distractions are amusing, do you know how much you’re losing
    No you don’t, but I do

    But I do, and I wonder if I’m past the point of rescue
    Is no word from you at all the best that you can do
    I never meant to push or shove you, do you know how much I love you
    No you don’t, but I do

    I swore I’d never fall like this again
    Fools like me never win, came to my knees again
    Can’t close the door on likely hood
    Things might be just as good, I always believed they would
    Gotta let your love invite me, baby do you think it might be
    No you don’t, but I do

    But I do, and I wonder if I’m past the point of rescue
    Is no word from you at all the best that you can do
    I never meant to push or shove you, do you know how much I love you
    No you don’t, but I do

    But I do, and I wonder if I’m past the point of rescue
    Is no word from you at all the best that you can do
    I never meant to push or shove you, do you know how much I love you
    No you don’t, but I do
    I know you don’t, but I do
    I know you don’t, but I do