Grisetegningen - grunn til å trekke en grense

Nei, Rustad, dette resonnementet er kontraintuitivt;

Nettopp Dagbladets publisering viser at ytringsfrihetne er absolutt, fordi hvor skal man trekke grensene for hvordan karikaturer skal tegnes? Skal de sendes rundt til hvert eneste menneske hver gang før de skal publiseres fordi det jo kan hende at en eller annen føler seg krenket?

Hvordan skal avgjøres at X er en karikatur over streken og Y ikke? Skal det legges føringer på hvordan ting kan tegnes; "Strek her, men ikke her" osv.? Høres ut som et umulig prosjekt.

Hvem skal avgjøre når en karikatur er såkalt "ondsinnet" eller "akseptabel"? Igjen overlates dem med et lettopprørt følelsesliv til å bestemme hva som er akseptabelt eller ikke.

Nei, ytringsfriheten er absolutt, ellers får vi uoverstigelige kasuistiske problemer; dvs. ytringsfriheten gjelder ikke prinsipielt, kun for hvert enkelt tilfelle.

Donald

Hva slags debatteknikk er dette? Enda en link om det samme temaet, dette er den tredje. Men Hans, premisset ditt er feil. Kolliderer ytringsfrihet og religiøse følelser gjelder førstnevnte, så sant ytringen er lovlig. Man må selvsagt fra et religiøst synspunkt bestride den, argumentere for sitt syn, kalle ting for hellig, osv., osv. Faktum blir imidlertid det samme.

Koranen har ekstremt høy kølleføring overfor vantro. Dette må aldri glemmes.

Det er noe med å smake egen medisin, som Rustad burde ha vett nok til å skjønne.

Kanskje muslimer skjønner bedre hvorfor andre blir provosert av koranen når man holder opp et speil for dem?

Å være tilhenger av en så krenkende bok som koranen uten å tåle at koranen blir krenket tilbake, vitner om en egosentrisitet og dobbeltmoral av en annen verden, og ingen er tjent med å jatte med og bygge opp under slikt.

Religiøse og sekulære livssyn.
Det er aldri lagt frem noe argument for at religiøse livssyn bør få en beskyttelse som sekulære livssyn ikke får, og tilhengere av sekulære livssyn blir like såret som tilhengerne av religiøse - det ser man av de mange kommunister og nazister som har vært villige for å ofre livet for sin tro. Skal livssyn få beskyttelse må alle få det, inklusive kreasjonister, flatjordstilhengere og ufologer, for ikke å snakke om nazister og kommunister.
F.L.N.

@ Hans Rustad
--------------------------------Beginquote
...
Det er ikke noe politisk poeng i tegningen; det er ingen sosiale, politiske, historiske forhold, knyttet til islam eller muslimers gjøren og laden som er gjenstand for ironi eller spott. Tegneren tar utgangspunkt i muslimers avsky for grisen, og greier både å vanhellige profeten og den hellige boken. Stort dypere går det ikke an å såre muslimer.
...
--------------------------------Endquote

Jeg mener at det kan diskuteres om ikke selve hovedbudskapet til islam er vel så ondsinnet og forkvaklet.
http://www.thereligionofpeace.com/Pages/Quran-Hate.htm

Jeg vil be deg lese gjennom disse avsnittene og spørre deg selv: Hvordan skal en klare å omtolke er hovedbudskap som ligger både eksplisitt og implisitt i en religion som gjør absolutt krav på å være den eneste sanne. En religion som gang på gang slår fast at de som ikke deler den troen har gjort seg fortjent til EVIG PINE..!

Så langt jeg kan vurdere er koranen LANGT verre enn den nevnte grisetegningen.

Cassanders
In Cod we trust

Det synes jo åpenbart her, som flere andre også har vært inne på, at Dagbladets motiver med å trykke den aktuelle grisetegningen IKKE har vært å "krenke" muslimer, men å sette et "kritisk søkelys" på PST - som et ledd i den generelt "kritiske" journalistikk overfor alt av autoriteter.
Man har i nevnte publikasjon også tydeligvis den agenda å sette muslimer opp mot autoritetene - og for den saks skyld den etnisk norske befolkning, fortrinnsvis den politisk ukorrekte del av denne. Måten å trekke Abid Raja - hvem ellers - inn i saken på er bare helt smakløs. Det han skisserer av mulige scenarier som følge av at tegningen ble trykket, sier dog mer om mentaliteten i den muslimske kultur enn det sier både om tegneren og om Dagbladet. (En egnet illustrasjon her er jo nettopp Kurt Westergaards tegning!) Og hva Abid Raja selv angår; HAN ville selvsagt ikke ha tydd til vold. Men det er like fullt veldig bekvemt å prøve å skaffe seg makt og innflytelse ved å spille på det at ANDRE kan komme til å gjøre det.
Hva selve tegningen angår, så forundrer det meg at den vekker slik oppstandelse - også på dette forumet. For hvor SIGNIFIKANT er den nå egentlig? Ærlig talt, vi har å gjøre med en tretten år gammel tegning laget av en russisk innvandrer til Israel som attpåtil ble idømt fengselsstraff for sin ... hmmm .... ytring(der var det igjen - vanskelig å komme utenom...) . Jeg ser rent prinsipielt ikke noe grunnlag for å idømme straff for å lage tegninger av denne art, men må jo, når DET er sagt, bare innrømme at jeg ikke har tilstrekkelige forutsetninger for å vurdere en slik problemstilling i en israelsk kontekst.
Opptattheten av hvordan muslimer vil føle seg krenket av tegningen er også påfallende, synes jeg. Man gir dem en oppmerksomhet og en "beskyttelse" som neppe ville ha blitt andre til del i en lignende situasjon. Og her mener jeg altså at det er viktig å se på HVEM som har laget tegningen, NÅR den er blitt laget, under hvilke omstendigheter og HVOR den er blitt publisert. Det finnes mye materiale med "ymse innhold", for å si det pent, på internett. At en LINK til en tegning hvor Muhammed framstilles som en gris, dukker opp, sannsynligvis ved en glipp, på et PST-nettsted; hvor graverende er nå egentlig DET?? Er ikke dette noe man greit bør kunne kalle en tilgivelig tabbe?
Hvis muslimer - eller noen andre på deres vegne - skal ha som ambisjon å forby/fjerne enhver ytring de finner fornærmende, i såvel betydningsfulle som betydningsløse fora - og fra personer for den saks skyld; da har de foran seg et arbeid som vil komme til å vare i det uendelige. Hvor fruktbart er det egentlig å bruke masser av energi på å "støvsuge" hver bidige krok i hvert bidige verdenshjørne for å finne noen som er negativt innstilt til, endog forakter en?? Et viktig kriterium for å vurdere om en person eller en kultur er i STABIL likevekt er nettopp evnen til å holde balansen og - ikke minst - gjenfinne den når man har blitt brakt ut av fatning. Det fine i VÅR kultur er at vi kan tåle meningsbrytning. Og vi har rom i både vår individuelle og kollektive bevissthet for tvil uten at dette leder til tap av fotfeste. ( At dette er goder som står under press, er en annen sak.) USTABIL likevekt kjennetegnes ved et sterkt behov for IKKE å bli utfordret på det man står for. Man er nødt til å klamre seg til det man har, for ikke å miste grepet om tilværelsen. I en slik situasjon oppleves en ytre virkelighet som representerer noe annet, bare en trussel som må bekjempes for enhver pris. Dette kan gå så langt som at bare TANKEN på at noen andre mener og kan komme til å uttrykke noe negativt om en, ikke er til å holde ut. Å være mislikt av EN av 100, oppveies ikke av de 99 andre som liker eller iallfall ikke har noe direkte imot en. Man må som utenforstående selvsagt erkjenne at slike problemer finnes, men man kan ikke la seg styre av dem.
Det er Dagbladet som har dummet seg ut hva angår grisetegningen. I allmennhetens øyne først og fremst ved at de har forsøkt å lage en sensasjon av noe som egentlig burde være en ikke-sak. Dernest har de skutt seg selv i foten ved å ha avstedkommet reaksjoner på oppslaget som de tydeligvis ikke hadde tatt høyde for.
Dagbladet er en avis som ikke er seg sin historie verdig.

Nu blev jag besviken, Rustad.
"Grisetegningen er hatefull. Den er kun laget for å såre. Den er rettet mot religion, formelt, men mottaker er muslimene, de troende, det er dem den er rettet mot. Tegningen tråkker på muslimers følelser."

Detta är en dhimmi-attityd!

Norsk media skall inte ta hänsyn till överkänsliga muslimers känslor.
Norrmän skall inte ta hänsyn till överkänsliga muslimers känslor.
Yttrandefrihet ska inte ta hänsyn till känslor överhuvudtaget.
En tidning kan inte ta ansvar sina läsares känslor.

* Har Tatiana Suskind uttalat att hennes motiv för ritningen var hat?
* Har Dagbladet uttalat att motivet för att trycka ritningen var hat?
Jag tror nog att Dagbladet ville sälja tidningar med sin fantastiska historia.

Vuxna människor får själv ta ansvar för sina egna känslor, också muslimer.
Jag är trött på att höra och läsa om överkänsliga muslimer.

Det er liberalistisk vås å hevde at ytringsfriheten er absolutt. Den har aldri vært det, og det er tvilsomt om den noengang blir det. Det er likevel en problematisk vei Rustad velger her, for det er vanskelig å vite når ytringer er så skadelige at et forbud er på plass, og når et forbud går på illegitim bekostning av friheten.

At Israels situasjon er så betent at tegningen kvalifiserte til to års fengsel behøver ikke bety at tegningen bør karakteriseres som tilsvarende grov i Norge.

Tegningen er blasfemisk, men er den så ille som Rustad vil ha det til? Den angriper religionen, men skiller seg ikke nevneverdig fra en tegning fra 200-tallet der Kristus henger på korset med et eselhode (forside til Ronnie Johansons bok Blasfemi, 1989)

Jag vill bara tillägga att jag har muslimer på min arbetsplats och de inte alls är så känsliga som media vill ha det till. Vi retar varandra om religion hela tiden och vi skrattar och har kul. Vi har talat om Westergaards ritningar och de bara skakar på huvudet og bryr sig inte. Och jag kan t.ex. säga till den muslimska kollegan att jag har beställt skinkpizza till honom, om vi ska jobba övertid. Det är med humor og glimten i ögat. Man måste kunna skämta med varandra om allt. På min arbetsplats vet muslimerna att islam inte är statsreligion i detta landet och beter seg derefter.

@Ira Rafetaplo. Selvsagt er ikke ytringsfriheten absolutt, men å hevde at det er vås, er allikevel et slag i luften. Som du selvsagt vet, argumenterte de store ytringsfrihetsforkjemperne Michael Gottlob Birckner og Peter Andreas Heiberg på 1790-tallet for at den skulle være akkurat det, også anonymt. På Eidsvoll i 1814 var det meningen at grunnsetning ”Ytringsfrihed bør finde sted”, skulle stå alene i Grl. § 100, men den danskfødte juristen Adolph Diriks klarte å henge på den de vedheng vi fortsatt sliter med. Senere som en av Carl Johans statsråder, reiste Diriks en rekke saker basert på den reaksjonære loven Trykkefrihetsforordningen av 27. september 1799, som ikke tillater ytringer om annet enn strikkeoppskrifter og skilpaddeavl, men tapte de fleste. Nordmannen P. A. Heiberg ble imidlertid landsforvist etter § 2 om å tale ille om regjeringen. Det kostet noe, den gang, å ytre seg. Tenk litt på det. Heiberg døde ensom, fattig, forlatt og blind i Paris i 1841.

Hans, dette er en god anledning til å støtte noe du selv ikke liker, av prinsipp. Uten forbehold. Intet «men».

Ytringsfriheten trenger en solidarisk oppslutning blant borgerne. Ordensmakten kan ikke stå alene som garantist for ytringsfriheten. Vi har ikke politi nok til dét.

Derfor må det, faktisk, være tabu å spørre «fortjener denne ytringen vern?» Magefølelsen må gjelde her, og den må si «alltid!» Ellers vil vi automatisk vurdere om den som ytret seg tilhører vår in-gruppe. Tilhører ytreren en ut-gruppe så vil han ofte bli utsatt for den samme kulden som Westergaard har fått smake. Man drar på det. Man tar forbehold. Man sier «som man reder ligger man». Slik undergraves tilliten og samholdet i et samfunn, litt etter litt.

Derfor håper jeg Hans revurderer den oppfatningen han har gitt uttrykk for i denne saken.

Denne saken her er ikke umiddelbart helt enkel, men jeg tror jeg lander på Rustad sitt synspunkt.

Tegningen av Muhammed med bombeturban ble kommentert på følgende måte av en muslim jeg kjente: "Den sier at vi er terrorister på grunn av ham." Umiddelbart kjente jeg sympati, men all volden som fulgte fikk meg både til å lese Koranen og grave i hadith og historiene om Muhammed. Det bildet sum dukket opp var av en mann som faktisk brukte vold og skrekk for å få andre til å følge ham.

Denne tegningen som nå diskuteres er en måte å vise fing'en til muslimer. "Her er det jeg synes om koranen og dens skaper!" Med tanke på en del av de ekstreme reglene som følger med islam, så kan jeg forstå hvorfor noen vil svare på den måten.

Så kom jeg til å tenke på noe en venn av meg fortalte. Hans samboer hadde vært utsatt for sjikane på nett og i form av plakater som var slått opp. Da han som stod bak dette, var så tåpelig og oppsøke og vise dette til min kamerat, så mistet min kamerat besinnelsen og klabbet til fyren.

Anmeldelse fulgte og min kamerat ble kalt inn til politiet. Han beskrev de faktiske forhold og politimannen fattet sympati og sa at dette høres ut som berettiget harme fra din side. Tror muligens saken også havnet i retten, men i så fall endte det med frifinnelse for min kamerat.

Det er vel ikke noe problem om man gir uttrykk for sin misbilligelse med innholdet i en ytring, det er noe ganske annet enn å applaudere eller ta til orde for straffeforfølgelse av den som har ytret.

Dette var bedrøvelig lesning, med uttalelser som:
"Derfor handler denne tegningene om respekt for muslimer som mennesker. Også muslimer har rett til å tro." Ser ikke ut til at man har kommet særlig videre etter karikaturstriden!
Ytringsfriheten kan fortsatt ikke underlegges visse grupperingers påståtte krenkete følelser.
Hans Rustad oppfatter tegningen som å mangle et politisk budskap eller brodd!
Tegningen oser jo av politisk budskap med sin og totalt respektløse form og direkte latterliggjøring av islam. Kristenfolket har måttet tåle slik raljering i mange tiår, noe som har medvirket til en kastrering av denne religionen som et politisk redskap. La oss sørge for en tilsvarende kastrering av Islam og da kan vanskelig noen tegning bli vurdert som for støtende. Vi må på den annen side være adskillig mer forsiktige med å tillegge eller kaste betegnelsen "hatfull" etter bestemte ytringer. Da er vi ikke spesielt mye bedre enn islamistene, som ser etter enhver mulighet til å føle seg krenket og der igjenom legge en demper på satire og kritikk.

1. Tilbedelsen av Muhammed er en indoktrinert følelse, ikke noen naturlig følelse. Gitt hva slags menneske han faktisk var, er denne følelsen moralsk sett en ytterst problematisk komponent i muslimers følelsesliv, og NB!, ingen følelse som andre har noen plikt til å respektere.

2. Oppfattelsen av grisen som et urent dyr er også en indoktrinert følelse, som OGSÅ er moralsk problematisk, siden den som har en slik avsky med letthet vil føle avsky og forakt mot dem som faktisk spiser gris.
Igjen en følelse, altså, som ikke-muslimer slett ikke har noen plikt til å respektere i den enkelte muslim.

3. Det å generere en kollisjon mellom disse to feilaktige og kunstige følelsene hos muslimer, er å bevirke KOGNITIV DISSONANS. Det fortjener faktisk muslimer å oppleve.

@Arild Nordby
«grisen som et urent dyr er også en indoktrinert følelse»

Dette er et vesentlig poeng. Vi må skille mellom det intersubjektive og det private. For eksempel vil bilder av overkjørte kattunger eller maltrakterte barnelik gi svært mange ubehag. Ikke på grunn av kultur eller oppfattelser om hva som er hellig, men fordi de trykker på knapper som nesten alle mennesker har. Følelser som er virkelig felles.

Skal vi snakke om å trekke rimelige grenser så må vi øve en viss disiplin. Vi må så langt det lar seg gjøre lete etter det allmengyldige, og avfinne oss med at det private er privat og personlig. Herunder religion.

Derfor må det, faktisk, være tabu å spørre «fortjener denne ytringen vern?» Magefølelsen må gjelde her, og den må si «alltid!»

Dette er jo ikke riktig; ytringer trenger ikke vern eller forsvar - det er det i så fall bare ytreren som gjør og Dagbladet har så vidt jeg vet sitt rettsvern de som alle andre.

Dersom noen i privat regi skulle ta til orde for eller utøve vold mot Dagbladets ansatte eller eiendom, så skal de naturligvis beskyttes, mens volds-entusiastene skal fordømmes og straffes. For Dagblad-folket har et selvfølgelig krav på vern, selv om ikke ytringene deres har det. Dette er for øvrig den samme problematikken man ser under OIC`s fremstøt i FN for å få menneskerettighetene til å omfatte religioner. Religioner har ikke krav på vern, mennesker har. Enkeltmenneskets rett til å ha/ikke ha en tro har krav på vern, mens den enkeltes tro som sådan ikke har det.

I likhet med flere er jeg ellers ikke helt enig med Hans i denne saken, men det er ingen grunn til å gjøre det verre enn det er. Hans oppfordrer ikke til straffeforfølgelse, men problematiserer grensedragningen mellom legitim kritikk og hatefulle ytringer. Det er grensedragningen jeg er uenig i, selv om jeg deler Hans` oppfatning av tegningen som sådan. Sant å si har jeg samme forhold til denne tegningen som jeg har til nederlenderen Gregorius Neckschots tegninger, som jeg oppfatter som morbide, støtende og kun et uttrykk for et ønske om å provosere så mye som mulig. Jeg er imidlertid ikke tilhenger av at det skal straffes på noe vis, fordi jeg mener at en slik grensedragning er tilnærmet umulig da alle har forskjellige grenser og forskjellig oppfatning av hva som er for drøyt og ikke. Man tolker som regel ting forskjellig også. Dog forbeholder jeg meg retten (i.e. ytringsfriheten) til å si hva jeg mener om ytringer/tegninger, og Hans gir da heller ikke uttrykk for at straffeforfølgelse er hans ærend i denne saken.

Likevel: når Norge - og mange andre land - har en lovgiving mot hatefulle ytringer, så skyldes dette hovedsakelig at der alltid vil finnes mennesker som ikke har noen grenser i det hele tatt og som i tillegg er ute av stand til å beherske seg. Dette har blitt veldig synlig med internett og muligheten til å vrenge ut av seg de mest horrible ting anonymt. Akkurat nå er det f.eks. (i hvert fall påståtte) muslimer som skriver hårreisende ting på Facebook i en såkalt protest mot Dagbladets trykking av den så smått beryktede gris. I virkeligheten er det et generelt hat mot Norge/Vesten som tyter ut av mange av dem, men de bruker Dagbladets publisering som en gylden anledning til å få flere med på laget. I skrivende stund er det flere muslimer som har meldt seg ut av den aktuelle gruppen pga aggresjonen, mens andre igjen har blitt enda mer aggressive.

Så hvor stopper det hen? Man må gjerne mene vi ikke burde hatt noen lovgiving om hatefulle ytringer i det hele tatt - hvilket det selvfølgelig er fullstendig legitimt å argumentere for (men et godt premiss for debatten kan da f.eks. være å gjøre oppmerksom på at dette er ens utgangspunkt) - men når vi først har en, så er det høyst interessant og nødvendig å debattere hva definisjonen på en "hatefull ytring" er eller bør være. Eller hva som er legitim kritikk og ikke. Dette var et av problemene med fjorårets blasfemi-forslag: vi fikk aldri noe svar på hva man konkret mente med legitim/illegitim kritikk - der som her er debatten preget av at denne grensen er særdeles uklar og svevende. Dette kan i seg selv kan være grunn nok til ikke å ha noen lovgiving om "hatefulle ytringer", men så lenge vi har en, så bør vi alle være interessert i hvor den faktiske grensen går for ytringer som ikke er trusler eller direkte oppfordringer til vold.

Hans` kommentar er et innlegg i denne debatten, og et forsøk på å trekke en slik grense. Den debatten deltar jeg gjerne i, selv om jeg personlig ikke er enig i Hans` konklusjon.

Det må ellers være mulig å ha 2 tanker i hodet samtidig: det går faktisk an å kritisere en ytring - til og med å fordømme den - uten at det er inkonsekvent eller at det er ensbetydende med at man ikke er "for" ytringsfrihet/ønsker vedkommende ytrer straffeforfulgt.

Dagbladets oppslag - og den aktuelle Muhammed-grisen - er under enhver kritikk, og det er ingen grunn til å forsvare det bare for å vise hvor ytringsfrihetsflink man er. Ingen har tatt til orde for å brenne ned Dagbladets lokaler eller kaste dem i fengsel (ingen vettuge mennesker, i alle fall), men oppslaget deres og måten de benyttet grisen på er bånn i bøtta. Synes man personlig at det Dagbladet skrev og publiserte er ok, så er det både lovlig og greit å si/skrive det, men det er like lovlig og greit å synes og si det motsatte. Ingen på document har ytret noe ønske om fengselsstraff for Dagbladets redaktør og journalist(er). At de evnt. blir dømt i PFU for sitt tendensiøse oppslag er noe annet (jeg mener det de har gjort kvalifiserer til det, men akter ikke selv å klage dem inn for noe som helst) - for det presseetiske regelverket har de selv anerkjent og valgt å følge.

Dagbladets oppslag var usedvanlig tåpelig og tendensiøst, tegningen er grotesk (men at tegneren ble straffeforfulgt får nesten israelerne ta ansvaret for) og når man mener det, så ser jeg ingen grunn til at man ikke kan si det - i den selvsamme ytringsfrihetens navn.

Vi må forstå at Dagbladet kjemper en kamp for å overleve. I denne situasjonen er det daglige antall solgte aviser det som teller. Som så ofte før rettes derfor skytset mot erkefienden, PST. Folk skal få inntrykk av at PST står mot muslimer, - at grisetegningen er PSTs verk.

Dagbladet var i sin tid den fremste pådriver for kvinnelige prester i Den norske kirke. Samtidig lot redaktører og journalister alle slippe til som ønsket å sverte de blant kirkens autoriteter som ikke delte Dagbladets redaksjonelle linje i trosspørsmål. Hån på så mange vis mot kristne symboler og verdier har vært et av avisens kjennetegn.

Men Dagbladets redaktører og journalister har aldri fremmet krav om kvinnelige islamske imamer.Ei heller har de åpent og ryddig fremsagt kritiske ytringer om islam, bare på liksom, f.eks. ved trykke fotokopierte sider av Muhammed-tegningene i danske aviser for å vise hvor skrekkelig disse oppførte seg overfor muslimer.

Det så typisk feigt.

Trykkingen av grisetegningen anser jeg være et uttrykk for nok et nivåfall i denne avisen. Man foregir å ta muslimer i forsvar overfor PST,men oppnår det motsatte. Det er ikke villet, det er dumt.

På den annen side:jeg er enig med dem over som mener at muslimer må gjennom den samme tilvenningsprosessen som som kristne har vært igjennom. De må også lære seg å tåle. Mot kristendom har alle midler vært tatt i bruk for å fjerne menneskeskapte utvekster. Det har vært en voldsom intern kamp. Men ordet lever. Og opp av dette får vi tro at noe mer ekte vil komme i fremtiden som er i pakt med Mesterens ord. Islam har knapt påbegynt denne kampen. Jeg ønsker lykke til for muslimer i Norge som er sterke nok til å gå foran i å frigjøre seg fra ideologiens tvang og undertrykkende regler. Lykkes de ikke vil de forbli fremmede i vårt samfunn.

Note til Dagbladet og dårlige sjekkere:

Desperate forsøke på å få oppmerksomhet er frastøtende.

@ Nina Hjerpset-Østlie:
Du understreker at man kan ha to tanker i hodet samtidig. Det er riktig. Man kan ha to tanker i hodet samtidig. Men jeg tviler på at man kan ha to magefølelser samtidig, og fremdeles være i følelsesmessig balanse.

Når det blir snakk om magefølelse og å ha hjertet på rett sted, så er det nettopp noe annet enn rasjonelle tanker, tanker man kan ha to av samtidig. Og når vi snakker om krenkelser så snakker vi om følelser. Floskelen «å ha to tanker i hodet samtidig» virker ganske malplassert her.

Liten presisering:

Det er ikke mulig å ha to tanker i hodet samtidig. Forskning viser at tenkning skjer så raskt at vi nok mener oss å oppleve å ha to tanker samtidig, men at kun en tanke om gangen fyller bevisstheten. Derimot kan man utmerket gjøre flere ulike ting samtidig fordi ikke alt trenger å gå veien om bevisstheten.

Donald

Herman,

Jeg snakker ikke om følelser, jeg snakker om argumenter - som helst bør være så rasjonelle som overhodet mulig. Hva vi enn kommer frem til hva gjelder grenseoppgang: det kan ikke være basert på følelser.

Ja, jeg synes grise-tegningen er støtende, men det er ikke det som skal avgjøre om den kvalifiserer som "hatefull ytring" (eller ikke). Det er jo hele poenget med denne debatten.

Imidlertid kan jeg ha mistolket deg, da jeg leste et annet innlegg av deg tidligere i dag der det syntes som om du oppfatter manglende støtte til Dagbladets griseri som manglende støtte til ytringsfrihet. Det er i så fall en misforståelse, men jeg beklager om jeg leste mer inn i ditt innlegg enn du ga uttrykk for.

@ Nina
Jeg kunne vært klarere. Balansen mellom klarhet, ærlighet og fyndig argumentasjon er ikke helt enkel å finne.

Joda, jeg synes det går fett å gi Dagbladet flengende kritikk for denne saken, og samtidig være like ubøyelig for ytringsfrihet. Jeg synes imidlertid ikke overskriften «grunn til å trekke en grense» formidler denne posisjonen så veldig tydelig. Tvert imot, jeg får en uggen følelse av at litt ytringfrihet seiler med på lasset som en tilgift. Dette er, nettopp, en følelse jeg får. Etter en del andre innlegg å dømme så fikk flere andre lesere lignende følelser. Og vi liker dem dårlig.

Jeg skulle gjerne sett noen signaler eller gester som var litt mer feel-good snart, for å rette opp inntrykket. Emosjonell som jeg er ...

Hans: Med all respekt: Jeg må si meg enig med Lexow. Pussig at denne debatten nå pågår på 3 strenger- ikke lett å holde oversikt! Dette blir vrient- med flere oppspill på samme tema. Jeg skulle gjerne forstått hvorfor du mener denne tegningen er fundamentalt annerledes.

Jeg synes Dagbladets vinkel er tåpelig: Å skylde på PET og deres sider - som noen har linket til.

Jeg skjønner heller ikke at det var så viktig å få frem selve tegningen- og når de gjør det så gjør de det ved å peke, i stedet for å trykke den - enkelt og greit(?)

Dessuten er det ikke klart for meg hva Dagbladet vil oppnå. Tilsynelatende å være harme på PET, men antakelig like pirret som en femåring som har funnet en fyrstikkeske. At Dagbladet ønsker å undergrave samfunnsstøtter er jo ingen nyhet- så hva?????

Når det er sagt: En tegning er en tegning er en tegning er en tegning.

En bombe, et drap en trussel om voldelig gjengjelsdelse er noe helt annet og mer primitivt.

Frem til enkelte vesener lærer seg å svare med samme mynt - og ikke "100-gangern", synes jeg vi må fortsette å trosse deres vilje til/krav om sensur. Tolkningen av denne tegningen er leserens sak, slik jeg ser det. Og det er leserens valg hva han gjør med det. Er han/hun så "autistisk" at han/hun bare kan svare med brann og vold - så er han rettopp det - en "autist" - ikke til forkleinesle for de som har denne diagnosen - derfor i gåsøyne.

Jeg ville ikke trykket denne tegningen - da jeg synes den er formålsløs - men jeg ville heller ikke begrunnet det på noen måte - da jeg ikke vil gi noen som helst liten tråd å nøste på til de som vil true seg til dette og hint.

Jeg synes ikke dette kommer frem - og ser ærlig talt ikke forskjellen på din begrunnelse og Støres - kun grader.

Jeg skjønner ikke dette. Help!

Og ellers :Kan LIM hjelpe til?

@Donald:
Takk. :-) Jeg føyde opprinnelig til «(eller late som)», men slettet det, for å ikke få for lange setninger.

Man skulle tro dette var fra en islamistisk webside eller den Nord-Koreanske dagsrevyen, men det er faktisk amerikansk UD's offisielle reaksjon på Tatianas morsomme lille tegning:

"The United States has given great thought to this over the last couple of days, and I mean at the very highest levels of our government. We condemn the outrageous, crude and sick portrayal of the Prophet Mohammed by an Israeli settler the other day. This woman is either sick or she is evil.... We are very pleased that she is going to be put on trial by the Israeli Government. She deserves to be put on trial for these outrageous attacks on Islam. We are grateful that President Weizman and Prime Minister Netanyahu have denounced her and her actions and her sick cartoon in very clear terms."

Og dette fikk Netanyahu seg til å si: "Prime Minister Benjamin Netanyahu told the Arab mayor of Hebron that Tatiana's pig "contradicts the respect and admiration the Jewish religion has for the Islamic religion and its founder [Mohammed]."

Tatiana ble dømt både for rasisme og for å støtte en terroristorganisajon! En av dommerene sammenlignet tegningen med nazistenes grusomheter. Som en kommentator skriver, så var hun det perfekte offer, "She is poorly educated, with few friends and with no family in Israel."

Etter min mening fortjener hun å bli sett på som en helt på linje med Kurt Westergaard. At hun måtte sone to år i fengsel er en skam for Israel.

The Pig and the Princess

Hebron Pig Poster Incident

Sjokkerende at Israel straffet en person med hele 2 år for en ubehagelig tegning.

Midtøstens eneste demokrati? Tja.

Flere er skuffet over at red. trekker en grense ved grisetegningen og sier at den er hatefull og out of bounds.

Jeg registrerer idalisme og sinne og noen som later til å mene at fordi Koranen og profeten er voldelig, så har man rett til å være voldelig tilbake. En "du også"-moral.

Man kan like det eller mislike det: vi lever i en global landsby. I Israel kan en slik tegning i løpet av timer forårsake steppebranner. Det er som om noen slenger en fyrstikk inn på et gulv fullt av bensin. Men slik er det også blitt i Vesten!! Muslimene er så mange at man ikke lenger kan overse denne connection. Rushdie- og JP-tegningene viste dette. Den gang var det de ytterliggående som vant frem. Pga mangel på sivilt samfunn blant muslimer vil det samme høyst sannsynlig skje neste gang. Myndighetene har selv lagt opp til det ved å anerkjenne dem som offisielle talsmenn. Dermed har de i utgangspunktet svekket sin posisjon.

Man skal derfor ha en forbannet god sak å kjempe for hvis man vil forsvare ytringsfriheten. Grisetegningen er ingen god sak.

Kampen om ytringsfriheten er en krig mellom Vesten og deler av ummaen: i en krig må man spille sine kort klokt. Man må ikke innlate seg på slag som man taper, eller hvor man blør seg ihjel. Grisetegningen er en slik sak. Den vil hisse opp 99 % av alle muslimer, selv de fleste liberale, den vil gi dem den følelsen av fellesskap som de ellers mangler, og den vil splitte vestlig offentlighet enda mer enn JP-tegningne. Tilhengerne av ytringsfrihet vant den moralske seier i karikaturstriden, til tross for feige norske redaktører. Men man vil aldri vinne en slag om en grisetegning.

Her gjelder Skriftens ord: ditt ord skal være ja, ja eller nei, nei. Her nytter det ikke så si: dette må de tåle, eller: en tegning er en tegning. Det er opp til mottaker å tolke den.

Dette er naivt. Prøv å si det er i betrakterens øyne når lokaler sprenges og folk jages. Prøv å stans et demonstrasjonstog med slike argumenter. Prøv å overbevise vanlige folk om at en grisetegning er verdt eksportinntekter og kontrakter, og knivoverfall på kunster eller redaktør.

Hvem skal beskytte "dere" som hevder et slikt standpunkt og de som lager eller trykker slike tegninger? Hvem?

Det er noen her som synes å mene at det er en kamp vi må ta.

Hvis Vesten skal vinne denne kampen må man vise en moralsk overlegenhet. Man må kunne skille på vesentlig og uvesentlig, på en hatefull ytring og en intelligent satire. Selvfølgelig er det ynkelig å reagere med vold, men dessverre: it's a fact of life.

Det finnes ikke ekvivalens, slik at man kan bruke tu-quque-argumentet; dere er verre. Og det må dere forstå? Skal de som ikke er vant til ytringsfrihet værsågod forstå hvordan den fungerer, og lære the hard way?

Besinnelse: Vesten må vise fasthet og pragmatikk. Hvilke kamper er viktige å vinne, hvilke er ikke verdt å ta? Dette handler om klokskap. I denne krigen må man, mer enn noe annet, vise klokskap. Den er mer krevende enn noen fysisk kamp.

For mange er dette som en ond drøm og de vil helst ikke vite det: våre samfunn er blitt som Israel, en fyrstikk kan tenne en brann. Slik er det. Reglene er endret. Man kan late som om det ikke er sant, trekke seg tilbake og late som ingenting. Men prøv å henge opp en slik tegning hos kjøpmannen eller på jobben, og se hva som skjer.

For meg ser det ut som kampen om våre verdier vil komme uansett. Hvor er visdommen med å skyve denne konflikten inn i fremtiden hvor vi vil ha en enda større innvandring?

Uenig.

Tegningen gjør narr av profeten, religion og den idag irrasjonelle frykten for grisen. Slikt vås har intet krav på "respekt". Mennesker har krav på respekt, og dette prinsippet overholder forøvrig ikke muslimene selv, så de trenger ikke klage. De respekterer verken vantro mennesker eller de vantros kultur. Deres hellige bok er hatefull overfor dem og arabiske aviser flyter over av bl.a jødekarikaturer, som med rette er hatefulle overfor høyst levende mennesker.

All denne "respekten" fra vår side er en ensidig kapitulasjon, all den tid man ikke krever noen som helst respekt tilbake. Ensidig avvæpning burde man forstått var farlig etter 1939, men history repeats.

Hvorfor skal muslimenenes vilje til vold og annet barbari være avgjørende for hva vi kan si å gjøre? Godtar vi denne formen for argumentum ad baculum, har vi allerede underkastet oss.

En Stanislav Mishin sier forøvrig det som bør sies om disse "hate speech" lovene man vedtar i det "demokratiske" vesten.

http://english.pravda.ru/opinion/columnists/111032-0/

Jeg synes det mangler saksopplysninger her. Hva var domspremissene i dommen mot Tatiana Suskind? I foelge det jeg har lest, hadde hun ikke bare tegnet, men ogsaa

STIFTET TEGNINGEN OPP PAA INNGANGSDOEREN TIL EN BUTIKK DREVET AV EN MUSLIMSK FAMILIE.

Det er noe ganske annet, og jeg haaper det ikke er mange som vil forsvare del to av handlingen.

støtter red. i dette. Noen av reds' kritikere er fulle av tankeløs harme. Hvis dere har så stor tro på provokasjonens makt og rettmessighet så må dere straks løpe ned på Grønland å sjikanere en muslim. Hvis ikke dere selv tar risikoen og konsekvensene så ti stille.

Denne diskusjonen er avslørende. Det typisk europeiske er kritikken og selvkritikken, tvilen, om det er den kristne, greske eller romerske arv, om det er renessansen, opplysningstiden - hvor har hån og krenkelser spilt en viktig rolle mot våre fiender og naboer?

Det finnes i det europeiske ; subversjonen, det obscøne, profane, revolusjonære, det er nissen på lasset. dagbladet er full av det. Vi er ikke på det nivået.

Prøv å si det er i betrakterens øyne når lokaler sprenges og folk jages. Prøv å stans et demonstrasjonstog med slike argumenter. Prøv å overbevise vanlige folk om at en grisetegning er verdt eksportinntekter og kontrakter, og knivoverfall på kunster eller redaktør.

Dette sier jo tross alt mer om vanlige folk enn om tegningen? Om de har noe som helst sympati for folk som reagerer voldelig, så er det vanlige folk det er noe galt med som ikke evner å tenke se et litt større bilde. Jeg er enig i at denne tegningen ikke målbærer noe annet budskap enn at tegneren forrakter islam. Det er i mine øyne et helt legitimt budskap, men hvilken hensikt det skal tjene å trykke den i dagbladet har jeg ikke fått grep om ennå. Så kanskje har du rett i at vanlige folk ikke vil forstå det, men hvis de ikke evner å se at slike reaksjoner er et av mange symptomer på det flerkulturelle Norge, så er det nok ikke mye håp for å få skiftet denne trenden, uansett om det er provoserende.

Man bør ha i tankene at selv om man i juridisk forstand har et begrep som heter "berettiget harme", så er vel det mest myntet på de som provoserer enkeltpersoner og så får reaksjonen provokatøren ber om. Å provosere en gruppe blir en ganske annen affære og vi bør ha veldig stor takhøyde der. Likevel ser jeg ingen poeng i at Dagbladet trykket den all den tid de fremdeles ikke har trykket de originale karikaturene som både hadde et poeng og har blitt en symbolsak av uvurderlig betydning.

Så om noen synes tegningen er forferdelig, så er det dems problem. Jeg kan tenke meg mange kristne synes det var forferdelig å se Brian på korset mens han sang always look on the bright side of life... life's a piece of shit, when you look at it. Dette var også rein harsellering av religionen, men som ikke hadde så mye mening ut over det.

Hvis dere har så stor tro på provokasjonens makt og rettmessighet så må dere straks løpe ned på Grønland å sjikanere en muslim

Dette er noe ganske annet enn å trykke noen tegninger. Kort sagt burde ikke mediene laget noe sak ut av dette fordi det ikke er noen sak. Saken oppstår vel når norske medier forventer at muslimer vil eksplodere i en voldsorgie. Hadde de bare latt være å videreformidle dette bildet hadde ingen hevet et øyenbryn. Eller som Muhammed sa: "Two goats won't but their heads together over her". (her=asma bint marwan)

Å provosere en muslim på gata for morro skyld kan besvares med det som kalles "berettiget harme" og man bør ikke bli overrasket om retten frikjenner en voldsmann etter provokasjoner. Det være seg om det er en muslim eller noe annet.

Må innrømme at jeg kanskje har(om mulig) undervurdert forfallet i Dagbladet.
Man virrer prinsippløst fra den ene grøfta (islamist-omfavnelse) til den andre (hate speech i verste høyreekstremist-stil).
Hate speech er denne tegning, opplagt.
Enkelte ser ikke forskjell på kunst / satire og dovegg-tegninger.

Jeg ble så skuffet over Reds grisetegningstandpunkt at jeg ikke orket å lese en linje mer om saken. Trodde først det var ironi. Så leste jeg lignende på rights.no og lurte på hva jeg hadde oversett og ikke forstått. Det gjør jeg ennå...
Dagbladet er uansett en "avis" som ikke kommer over min dørterskel (ja, det er det ingen aviser som gjør) og en tegning er en tegning og tolkning er tolkning og en gris er et pattedyr som kan spises. Jeg håper også at ytringsfrihet kan forbli ytringsfrihet.
Og ang "...må dere straks løpe ned på Grønland å sjikanere en muslim."
Jeg vet hvem som sjikanerer hvem på Grønland. Besøkte svigerinna mi i Smalgangen forrige uke og ble enda en gang utsatt for de groveste sex-sjikaner og rasistiske kommentarer. Av en muslim. Jeg er hvit kvinne, ja. Både svigerinna mi og jeg er glade for at hun snart skal flytte til Tåsen.
Første gang jeg skriver her, har dog lest document lenge, ofte og mye. Document er en oase i MSNs PK-ørken. Et lite beløp er underveis.

RESPEKT!
Thorr snakker om respekt - og sier at folk har krav på respekt. Hvor har han det fra? Ja: barn skal møtes med respekt, forståelse og nysgjerrighet. Men ellers - som voksen - når du kommer ny inn i en organisasjonen eller en nasjon av fritt valg: Ja da er det vel snakk om å starte fra grunnen av - og bygge seg opp til å fortjene respekt.

Jeg er ikke enig i at man starter med et frikort til repsekt når man kommer som ny til et sted: Neida: det er møysommelig og reflektert innsats som gjør en FORTJENT til respekt.

Det skulle da bare mangle at man skulle respektere et hvert menneske - uansett hvordan de geberder seg.

@Hans Rustad,
Jeg ser at min tidligere kommentar fikk form av en "du også" moral. Dette er selvfølgelig ikke holdbart, og jeg beklager at jeg ikke klarte å formulere meg bedre.

Det at koranen selv representerer hate-speach (sm jeg fortsatt vil hevde) er IKKE noe gyldig argument for at motstanderne av islam skal kunne bedrive det samme.

Det kan derimot være viktig å formidle til kristne/muslimer/scientologer...hinduer....
at det de selv holder for hellig, faktisk kan oppfattes som hate-speach av "de andre".

Det er som nevnt IKKE et gyldig argument/rettferdiggjøring for å krenke, men det burde være til ettertanke når "de krenkedes" opplever å bli krenket.

Cassanders
In Cod we trust

Anders Ulstein skrev: «Denne diskusjonen er avslørende.»

Ja, det er den. Det er jeg glad for. Jeg har vært ekstra oppsatt på å «avsløre» min egen magefølelse, og andres, i denne diskusjonen. For det er viktig!

«Hvis dere har så stor tro på provokasjonens makt og rettmessighet så må dere straks løpe ned på Grønland å sjikanere en muslim. Hvis ikke dere selv tar risikoen og konsekvensene så ti stille.»

Denne uttalelsen er med respekt å melde lite tillitvekkende. Jeg håper du skrev det i et svakt øyeblikk.

kjetil:
"I foelge det jeg har lest, hadde hun ikke bare tegnet, men ogsaa

STIFTET TEGNINGEN OPP PAA INNGANGSDOEREN TIL EN BUTIKK DREVET AV EN MUSLIMSK FAMILIE.

Det er noe ganske annet, og jeg haaper det ikke er mange som vil forsvare del to av handlingen.
"

Takk, Kjetil!

Dette VAR graverende; ytringsfrihet betyr IKKE at man kan gjøre et hvilket som helst sted til podium for sine ytringer.
Dette er kort og godt et eksempel på VANDALISERING av andre folks eiendom.

Hvorvidt dette bør kvalifisere for 2 års fengsel er en annen sak.

"Muslimske taxisjåfører i hovedstaden skal i natt stoppe sine biler i to timer for å protestere mot Dagbladets trykking av Muhammed-karikaturer."

Har Dagbladet trykket Muhammed-karikaturer?
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=597879

At Dagbladet publiserte teikninga var openberrt meint som ein slags kritikk av PST. Meininga var at me skulle sjå teikninga og deretter verta arge på PST.

Men i staden for å få folk til å samla seg i kritikk mot PST, har Dagbladet oppnådd å samla både muslimske drosjesjåførar og Hans Rustad i felles protest. Godt gjort.

Her er det openbert ein eller fleire som ikkje har teke det poenget som Dagbladet ville få fram.

For å seia det slik: Dagbladet-artikkelen var av nokså dårleg kvalitet, og det er dette som har gjort at Dagbladet no får alle i mot seg. Noko av det mest elendige med det Dagbladet skreiv var det at dei ikkje fortalde om bakgrunnen for denne teikninga. Ikkje nok med det: Intervjuobjektet til Dagbladet, Arfan Bhatti, får sleppa til med sine eigne personlege synspunkt sensurering av hans innlegg på PST si Facbook-sida.

Kor mange med trong til å kommentera er det ikkje som har blirt sensurert på www.Dagbladet.no - utan at dei har blitt intervjua av den grunn?

Vi veit som Dagblad-lesarar ingenting om denne teikninga sitt liv i PST sine Facebooksider. Kva tid vart teikninga lagt inn? Kva tid? Av kven? Slike sider er lette å manipulera. Kva veit me om kven som har la ut den lenken der? Var det Arfan sjølv? Dagbladet har ikje fortalt oss noko som helst om dette.

Eg er elles samd med Hans i at det er viktig å dra grenser. Men det er ikkje dermed legitimt at drosjesjåførar og kioskeigarar går til Dagbladet-boikott. .

Det som er gale me Dagblad-artikklen er heilt andre ting en sjølve det faktum av teikninga vart publisert. Det er heile stilen på det Dagbladet har publisert som er under all kritikk.

@arildnordby og Kjell. Vi er enige om at publiseringsmetoden gjennom å stifte tegningen opp på døren til en muslimsk butikk, verken var etisk riktig eller særlig smart. Vi tre, ville altså trolig ikke selv ha fremmet vår avsky for islam på denne måten. Men jeg antar at konteksten dette har skjedd i, i Israel, med på den tiden palestinske selvmordsbombere som drepte uskyldige mennesker i busser og kafeer uten forvarsel, til en viss grad kan forklare handlingen og rettens reaksjon. Det må, selv i en geriljakrigføring, skilles mellom legitime militære mål og sivile, jf. internasjonale konvensjoner. Det kan til en viss grad forsvare tegnerens handlemåte, selv om den var politisk uklok. Imidlertid, la oss ikke miste fokus på hva saken dreier seg om i Norge.

1. Dagbladet har, av grunner som bare avisen selv kjenner, publisert en tegning som trolig befinner seg innenfor rammen av hva norsk lov tillater. Det er det imidlertid opp til påtalemyndighetene å avgjøre, og kanskje kommer narren enda en gang ut fra skapet, selv om gamle Dorenfeldt nå er død.
2. I en kollisjon mellom ytringsfrihet og religiøse følelser, går ytringsfriheten foran. Alle har en legitim rett til å lage satire som håner en hvilken som helst religion, derimot ikke et religiøst menneske for hans tro, osv. Grl. § 100 med dens begrensninger skyldes strafferettsjuristenes iboende ryggmargsrefleks om å begrense folks rettigheter, noen annen egentlig årsak er det vanskelig å se at skal ligge til grunn for dette halehenget til grunnsetningen «Trykkefrihed bør finde sted». Paragrafens tillegg har av andre blitt kalt for «arbeidsulykken på Eidsvoll».
3. Alle har en legitim rett til å mene offentlig hva de vil om tegningen og måten den er publisert på av Dagbladet, også PFU.
4. Derimot har ingen rett til å omgjøre denne meningen til handlinger som rammes av norsk lov.
5. Å drøfte i hvilken grad avisens handling er moralsk aktverdig eller ikke, god eller ondsinnet, er selvsagt en artig filosofisk øvelse, og mange interessante synspunkter har fremkommet i løpet av debatten som har gått over tre strenger her på Document.
6. At Dagbladet er en møkkavis som politisk har beveget seg fra en liberal sentrumsposisjon til å forfekte synspunkter som normalt befinner seg på ytterste venstre fløy, er likeledes i denne sammenhengen irrelevant. Vi kan alle – om vi ønsker det – straffe avisen ved å la være å kjøpe den eller annonsere i den, eller på annen måte gjøre livet surt for avisen hvis vi får en slik mulighet. Vi kan dessuten argumentere for at pressestøtten til papiraviser bør fjernes. Med den indirekte støtten i form av statlige annonser, dreier den seg trolig om nærmere 1 milliard. Til gjengjeld har godseieren omgitt seg med en flokk logrende bikkjer.
7. At pakistanske drosjesjåfører går ut i hva som trolig er en politisk streik, slik at de rammer flest mulig uskyldige maksimalt, er forkastelig, men også interessant å notere seg. Jeg antar at både folk flest, drosjeeiernes organisasjoner og samferdselsmyndighetene har synspunkter på det. Handlingen er imidlertid enda et argument for de av oss som mener at islam er en religiøs bevegelse med en politisk overbygning, og at de to er uadskillelige, og at de ønsker å utvide det islamske handlingsrom i Norge. Her på Document er dette selvsagt bare å sparke inn åpne dører, men for store deler av den norske befolkningen for øvrig, burde det være et tankekors det som nå har skjedd.
8. La det ikke vær noen som helst tvil. Kampen for å bevare demokratiet står og faller med at ytringsfriheten ikke snevres inn. Det må ingen heretter glemme. Så trykk i vei, Dagbladet, Morgenbladet og Klassekampen. Vi leser hva dere sier, men også dyra tenker sitt!

S.A.Høstmark: Jeg er enig med deg. Jeg syns f.eks ikke de muslimene som tolker hat-versene i koranen mot oss vantro fortjener noen som helst form for respekt. Hvorfor skal vi respektere folk som mener at det er en religiøs plikt å erobre eller drepe oss? De har værsågod å respektere oss for at vi skal respektere dem. Muslimer som tolker islam metaforisk eller rent sprituelt, har jeg dog ikke noe problem med, bare så det er sagt.

@S.A. Høstmark
«Respekt» er et ord jeg knapt kan bruke lenger, uten å være sarkastisk. Fordi noen har besudlet det ordet så til de grader at det ikke betyr det det pleide å gjøre lenger.

I stedet må jeg skrive om, bruke andre ord og uttrykk, eller la viktige tanker forbli usagt. Dette er en skam, intet mindre!

Denne leseren ville bli henrykt om redaktøren skrev en stubb om «respekt på norsk». Jeg er sikker på at mange her mener mye om dét emnet.

@Herman Robak
Jeg er ikke filolog, men det kan i denne sammenhengen være nyttig å skille mellom (minst) et par betydninger av ordet.

I mennekserettssammenheng brukes ordet *respekt* vanligvis i en slags form av det "å tolerere, eller akseptere" gitte egenskaper eller forestillinger hos andre. Det innebærer altså ikke tilslutning eller bifall, kun at en aksepterer at "den andre" innehar bestemte egenskaper eller meninger.

Dette er altså nokså fjernt fra den type "respkt" folk på ett eller annet vis har gjort seg "fortjent til"....beundring, bifall,...osv.

Cassanders
In Cod we trust