- La elva leve, legg samene i rør!, lød kommentaren fra eplekjekk Oslo-ungdom til aksjonistene som demonstrerte mot utbyggingen av Alta-vassdraget en gang i tiden. Noen må ha plukket opp rådet, for nå vil Riksantikvaren og Aftenpostens debattredaktør Knut Olav Åmås legge selve historiens mangfold i rør. Og det er ikke rart, nynasjonalister som de er!
For å legge et nytt kulturhistorisk museum på Bygdøy; det er å svikte det norske samfunnets – her definert som Bjørvika, Oslo – minoriteter, føler førsteamanuensis Svein H. Gullbekk ved kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo:
Et nytt kulturhistorisk museum på Bygdøy vil svikte minoritetene i det norske samfunn. En sentral målsetning for nytt museum er å bidra til integreringsprosessen i det norske samfunn. Bjørvika gir skoleklasser og fastboende med minoritetsbakgrunn god tilgang til museet. At minoritetsforkjemperen Knut Olav Åmås ikke ser dette poenget, er merkelig.
Gullbekk har naturligvis rett, for er det noe alle vet, så er det at skoleklasser og fastboende med minoritetsbakgrunn ikke kan ta buss og trikk. Hva behager? Så du en som lignet en fastboende med ekte minoritetsbakgrunn på bussen i dag morges? Ta det med ro, du trenger neppe nye briller – vedkommende ble antagelig adoptert av norske foreldre som liten. Sånne tar av og til bussen, har jeg sett. Eller så er vedkommende turist, da denne gruppen mennesker med minoritetsbakgrunn har langt bedre forutsetninger for å komme seg til Bygdøy enn ekte skoleklasser og fastboende ditto. I hvert fall kan det virke sånn, siden vi så flere som granngivelig lignet mennesker med ekte minoritetsbakgrunn på både Kon-Tiki-, Fram- og Vikingskipmuseet på Bygdøy i fjor sommer. På Folkemuseet rett før jul også, når jeg tenker etter. Men det skal sies at noen av disse ble observert på parkeringsplassen da, så de var sikkert ikke fastboende med ekte minoritetsbakgrunn: de hadde nemlig bil.
Når bussen med elever forlater Akershus-skolen her ute for å reise på eskursjon til museer i Oslo – ja, da står elevene med minoritetsbakgrunn igjen i skolegården og vinker trist til klassekameratene. For buss kan de ikke kjøre. Sant å si har jeg hørt at det står eksplisitt i bla. koranen at busskjøring er strengt haram. Og ultraforbudt også, for den saks skyld.
Så hvorfor vil blant andre Riksantikvaren og Åmås nå legge et nytt kulturhistorisk museum til Bygdøy – som forresten er helt utrolig haram det også – når det er det samme som å legge både mangfold og minoriteter i rør?
Å samle Norges historie på et sted kan høres forlokkende ut. Den slags nynasjonalistisk formidlingspolitikk er like avleggs som motstanden mot kvinnelige prester og homofile partnerskap.
Riksantikvarens forslag om nytt kulturhistorisk museum bygget som gravhaug, er å legge historiens mangfold i rør.
Selvfølgelig er det nynasjonalismen deres som spøker, hva ellers liksom? Har du ikke hørt om nynasjonalister før, sier du? Vel, det er den gruppen skrullinger som tror at “Brudeferden i Hardanger” er en autentisk gjengivelse av en norsk brudeferd, skjønnmaler “Slaktet ved Kringen” og som ellers forsøker å innbille sine medmennesker at Roald Amundsen innerst inne var en følsom fyr. Akkurat som homonasjonalistene – som sparker (hardt) nedover ved å legge homseparaden til Grønland – har de et ærend: å styrke det norske, hvite selvbildet ved å glise stygt til (andre) skoleklasser og fastboende med minoritetsbakgrunn.
Det er dårlig gjort det: tenk å glise til folk som ikke engang kan ta bussen til Bygdøy!
I tillegg til nynasjonalister og homsenasjonalister finnes det for øvrig en tredje gruppe i dette landskapet, og de bekjenner seg til noe som kalles universitetsismen. Denne gruppen har et livssyn som betinger minimal kontakt med det omgivende samfunn, og trives derfor – omtrent som Amish-folket – best i et ekstremt lukket miljø. Det er følgelig ikke mye som er kjent om universitetsistene, men skal man tro de siste tilgjengelige opplysningene om dem, så er det mye som tyder på at de ikke liker å ta Bygdøy-bussen.