Tre av fem briter sier de knapt kjenner igjen sitt eget land. De kaller Storbritannia for et "broken country", og 42 prosent vil gjerne emigrere. Disse alarmerende tallene fremgår av en ny meningsmåling gjort for the Times. Det er særlig kvinner, folk fra arbeiderklassen og Tory-velgere som er desillusjonerte.
Nearly three fifths of voters say that they hardly recognise the country they are living in, while 42 per cent say they would emigrate if they could.
But worries over the pace of social change and dislocation are balanced by the belief that life will get better, according to the survey undertaken at the weekend.It suggests that 70 per cent believe that society is now broken, echoing a Conservative campaign theme of the past two years, while 68 per cent say people who play by the rules get a raw deal and 82 per cent think it is time for a change.
Det er tilliten til systemet som er rokket. 64 prosent mener landet beveger seg i feil retning, mot bare 31 prosent som mener kursen er riktig. Det er en ganske klar melding.
Likevel sier 60 prosent at de ser positivt på fremtiden, mens 38 frykter den. Folk er nesten delt på midten i synet på om landet har hatt det bedre før. Politikk har blitt et dirty ord.
Overall, 64 per cent think that Britain is going in the wrong direction and just 31 per cent believe it is on the right track.
This is a widely used measure of mood in the United States where 57 per cent of people think America is going wrong and 37 per cent believe it is on the right track.It is not all gloom. Three fifths (60 per cent) of those polled say they look to the future with optimism, against 38 per cent who are looking forward with anxiety. While 45 per cent say Britain’s best years are behind us, 50 per cent say that they are still to come.
More than half the public (55 per cent) say that their children’s lives will be better than their own, while 37 per cent say that they will be worse.
Voters’ main fire is directed at political institutions: 73 per cent say politics is broken in Britain and 77 per cent say there are far fewer people in public life that they admire than there used to be. The poll suggests anger at MPs who have had to repay expenses. A third say that they will vote against their local MP if he or she had been required to repay money.
Neste fase? Jeg begynner å bli ganske overbevist om at dynamikken er overlatt til gata.
En av kommentarene til artikkelen sier at han kjenner en i forsvarsdepartementet som planlegger tiltak mot eventuelle "mass riots". I et gammelt innlegg på minerva sies følgende.
"Ifølge Sookhdeo vurderer britiske sikkerhetstjenester seriøst scenarier for hvordan de skal håndtere eventuelle autonomierklæringer fra muslimske byer/bydeler. Spørsmålet er om man skal sette inn militæret og slå ned opprøret, eller om man rett og slett skal tillate muslimene å opprette sine egne “småstater” innad i staten. Situasjonen er både uavklart og ustabil, og man er spesielt oppmerksom på situasjonen i innvandrertette byer som London, Leicester, Bradford og Liverpool."
http://www.minerva.as/2007/11/16/utopienes-tankesmie/
I et av intervjuene med Lars Hedegaard jeg leste på Snaphanen var det referert til en anonym etterretningskilde at myndighetene i vestlige land er klar over at de miste kontrollen over flere innvandrerghettoer i løpet av 5 år.
Nicolai Sennels snakker også om en slik tidshorisont.
Vi lever i mellomkrigstiden. I 1935. Sånn ca.
Støre åpner for at Vesten må godta islamsk stat i Afghanistan.
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3508727.ece
Ser ut som man har skjønt at nederlaget er et faktum.
For de av dere som leser "folk og forsvar", så var det en artikkel fra tidlig 2009, tror jeg. Den handlet om det franske forsvarets omstrukturering for å bedre takle indre uro og opptøyer.
Vi er kommet forbi det stadiet der ting lar seg reparere, tror jeg. Dynamikken er nå slik at det blir større gap og verre voldsomheter. Eksemplene på dette er talløse og det kommer stadig nye varianter, slik som Dagbladet vs de pakistanske taxisjåførene eller denne rettsaken som nå er i Nederland.
Vi er ennå ikke der vi var i mellomkrigstiden, med en brutalisert mannlig befolkning som hadde opplevd første verdenskrig og ble lutfattig etter 1929. Til gjengjeld er nok følelsen av å være under press som urbefolkning og av å være fysisk personlig truet, sterkere enn den var den gang.
Dette har vært med på å gi grobunn for nazister i England og Tyskland, særlig blant unge menn fra arbeiderklassen. Når det nå snart virkelig smeller, for det vil det gjøre, risikerer vi at det er disse som seiler opp som alternativ. De vil være forberedt når det kommer desperasjon, raseri og jakt på syndebukker. Jeg tror at ekstreme bevegelser i større grad tiltrekker seg mennesker i ekstreme tider.
Sagt på en annen måte, så er ånden nå ute av flasken og det er på tide å forberede seg på det som måtte komme.
Et annet ødelagt land: Sverige!
Det var i 2005 at arbeidsformidlingen henviste mannen til et arbeidsmarkedsprogram. Mens han gjennomførte programmet, hadde mannen krav på økonomisk bistand i form av dagpenger. I forhold til gjeldende praksis, og som et ledd i programmet, ble det arrangert et møte i 2006 med et foretak hvor han skulle søke praksisplass som sveiser.
Hvem er det egentlig som blir diskriminert her?
- Jeg følte meg krenket. Han tok alle andre i hånden, men ikke meg, sier hun [arbeidsgiveren]
http://www.abcnyheter.no/verden/100209/muslim-nektet-handhilse-mistet-dagpenger
Det var et sitat til som skulle vært med på forrige:
«Når den som påstår seg diskriminert har gjort det sannsynlig at diskriminering har forekommet, må motparten, i dette tilfellet Arbeidsformidlingen, bevise at diskriminering ikke har forekommet. Arbeidsformidlingen har imidlertid ikke lykkes å bevise sin påstand om at diskriminering ikke har funnet sted».
Følgelig får han da erstatning for å ikke ha håndhilst på denne dama.