SOS rasisme risikerer å måtte tilbakebetale 10 millioner

SOS rasisme er gjenstand for en av de mest omfattende granskningene av barne- og ungdomsorganisasjoner på mange år, og risikerer å måtte tilbakebetale offentlig støtte på nærmere ti millioner kroner.

Bakgrunnen for granskningen er P4 Nyhetenes avsløring av organisasjonens pengebruk, som blant annet omfatter eiendomsinvesteringer. Det er også iverksatt en granskning om hvorvidt den omstridte organisasjonen følger demokratiske spilleregler:

En rekke instanser, deriblant Integreringsdirektoratet og Oslo kommune gransker medlemstall, økonomi og om organisasjonen følger demokratiske spilleregler.

...
Leder for fordelingsutvalget Ingrid Bergum, sier det er svært viktig å komme til bunns i denne saken.

- Det er viktig å gjøre slike kontroller fordi ordningene baserer seg på tillit mellom oss som tildeler midler og organisasjonene, sier Bergum til P4 Nyhetene.

SOS rasisme fikk over 9 millioner kroner i Støtte i fjor fra ulike offentlige instanser. Flere gir støtte på grunnlag av medlemstallet, og nettopp medlemslistene er et hovedtema for kontrollene. Ved å operere med en kontingent på i snitt 6 kroner har SOS rasisme klart å bli Europas største antirasistiske organisasjon.

SOS rasisme har også investert stort i eiendom, og det blir også gransket om organisasjonen følger demokratiske spilleregler.

På ti år har ekstremistorganisasjonen SOS Rasisme fått hele 20 millioner i statsstøtte. Det offentlige tilskuddet har vært størst de siste årene, da organisasjonen har mottatt omtrent 3 millioner kroner årlig:

Organisasjonens økonomi er så solid at de har kunne spytte i to millioner kroner for å opprette et eget eiendomsselskap, Aktivisteiendom AS. Dette selskapet har investert i eiendommer i Oslo, Bergen og Trondheim. Og pengene har de kunne låne fra SOS rasisme og flere lokallag. For eksempel har SOS rasisme i Haugesund lånt ut over to millioner kroner. Dette lokallaget hadde i tillegg råd til å kjøpe nye lokaler til seg selv tidligere i år, uten å låne penger. SOS rasisme har nesten ikke gjeld, og har i tillegg 2,4 millioner kroner i banken.

"Tjen penger"

- Et passende navn på SOS rasisme nå kunne vært "Tjen penger", sier Khalid Salimi som var med å grunnlegge organisasjonen på 80-tallet. Han synes det er merkelig at SOS rasisme ikke er mer synlig.

At granskningen befatter seg med hvorvidt organisasjonen følger demokratiske spilleregler skyldes at ledelsen i SOS rasisme tildels er overlappende med ledelsen i den tapende fløyen fra AKP, som i dag utgjør den lukkede marxist-leninistiske gruppen Tjen Folket. Talsperson for den lille gruppen er Henrik Ormåsen, hvis bror Hogne Ormåsen for øvrig er leder for SOS Rasismes lokallag i Trondheim.

Tjen Folket tar til orde for væpna revolusjon, støtter Lenin, Stalin og Mao og gruppens medlemmer er ekskludert fra partiet Rødt.

I 2006 avslørte Dagens Næringsliv (DN) at SOS Rasisme er blitt overtatt av kommunister med tilknytning til det tidligere AKP, og drives etter de samme prinsippene.

Khalid Salimi stiftet SOS Rasisme i Norge i 1985. I 1979 hadde Salimi startet magasinet "Immigranten", men opplevde at AKP startet et konkurrerende magasin før de foreslo en sammenslåing av 2 bladene. AKP ønsket på dette tidspunktet å gjøre rasisme til "sin sak" som en del av klassekampen, mens Salimi ønsket å gjøre antirasisme til et tverrpolitisk prosjekt.

Men i 1987 ble det det etablert et lokallag av SOS Rasisme i Haugesund. Mannen bak lokallaget var AKP-er og Tjen Folket-grunnlegger Kjell Gunnar Larsen. Fem år etter satt Larsen plassert som hovedkasserer, medlem av landsstyret og arbeidsutvalget i SOS Rasisme, omgitt av lojale medarbeidere og meningsfeller. Der sitter han fremdeles.

Etterhvert ble det etablert "skyggestyrer" andre steder i landet, blant annet i Haugesund. Disse styrene arrangerte egne nasjonale konferanser og sendte ut sitt eget materiell. Språket ble gradvis mer militant. I 1993 ble det avholdt et uformelt møte i Haugesund, og manifestet "Vårt alternativ" ble utformet. Igjen var Kjell Gunnar Larsen sentral under planleggingen. Alternativet gikk ut på å lage et tredelt styre i SOS Rasisme fordelt på Oslo, Haugesund og Tromsø, og ble lansert som en komplett løsning på neste landsmøte med navngitte personer utpekt til alle verv. Da landsstyret som hadde tilknytning til Antirasistisk Senter så hvor det bar hen, trakk de seg.

- Vi ville organisere antirasister som vi kunne rekruttere til Rød Ungdom og AKP-ml. Ideen var å sluse dem inn igjen i AKP når gruppen var stor og sterk, fortalte den tidligere AKP`eren Kjell Børge Øgård, som var aktiv i overtagelsen av SOS Rasisme til DN.

Etter overtagelsen har SOS Rasisme organisert sitt "antirasistiske" arbeid på måter som er til forveksling likt det som fortelles om AKP (m-l) fra 1970- og 80-tallet: Ledelsen er lite kjent, mens lokallagene nedover i organisasjonen vet lite eller ingenting om hverandre. SOS Rasisme har en svært offensiv medlemsverving - med en innmeldingskontigent på 6,00 kroner - og bruker det høye medlemstallet til å øke tilskuddene fra staten.

SOS Rasisme hadde i begynnelsen stor aksept fra kjente personer og i den politiske ledelsen, men er siden maktovertagelsen blitt en lukket organisasjon som knapt samarbeider med andre hva angår å bekjempe rasisme. Til tross for det omfattende medlemstallet er SOS Rasisme ingen nettverksbyggende organisasjon, de samarbeider heller ikke med andre antirasistiske organisasjoner i Norge, og er generelt lite synlige når det gjelder offentlige aktiviteter.

- Jeg vet ikke hva de driver med, vi hører veldig sjelden fra dem. Det er blitt som en menighet, kommenterte Ashley Shiri, leder av Radio Tellus, en radiostasjon for innvandrere i Norge til Dagens Næringsliv i 2006.

Medlemstallene til SOS Rasisme angis i dag å være tre ganger så store som speiderbevegelsens og mer enn dobbelt så store som Natur og ungdoms og Røde Kors` medlemstall til sammen. Organisasjonen skal angivelig ha over 40.000 medlemmer, noe som utløser betydelige summer fra det offentlige.

I følge DN er organisasjonsbygging, medlemsverving og økonomisk arbeid nevnt som de tre første punktene i SOS Rasismes arbeidsprogram for 2004-2006. Når det gjelder å søke om pengestøtte til prosjekter skal SOS Rasisme være veldig synlige og aktive. Benjamins minnefond og Idbanken er blant de fondene SOS Rasisme søker pengestøtte fra, og i 2006 fortalte kilder som fordeler økonomiske midler at den venstrekstremistiske organisasjonen er langt over gjennomsnittlig aktive:

- De sender gjerne 10 til 15 søknader hver gang. Ofte står i det søknadene at de skal ha vervekampanje. Men vi kan ikke gi støtte til en vervekampanje. Det virker som om det er målet i seg selv, sa et fondsstyremedlem DN var i kontakt med.

Den offentlige granskningen av SOS rasisme skal være ferdig i løpet av de nærmeste ukene.

P4 Nyhetene: SOS rasisme risikerer millionkrav