En upresis setning om rettigheter og nye borgere har avfødt debatt. Noen har utlagt det som om red. mener at det bør være ulike rettigheter for ulike grupper mennesker i Norge. Det er selvsagt feil.
Klassekampens redaktør Bjørgulv Braanen bruker r-ordet. Han leser ikke ting i beste mening. Jeg ser at andre tar et forbehold: de tror ikke helt at det var ment slik.
Utløsende var setningen "Man har forkynt et nytt fellesskap, der ingen teller mer enn andre. Dette er tøv." Tøv er et farlig ord. Her var ikke red. presis nok og det kunne feiltolkes, hvis man ville. La meg derfor presisere:
Document går selvsagt ikke inn for ulike rettigheter for norske borgere. Det jeg grep fatt i var definisjonen av borgeren i det nye Norge: Når man tenker på hvor store forandringer som er skjedd de senere år, og hvor mye det er snakk om et nytt Vi, så er det skrint med definisjoner. Jonas Gahr Støre har på spørsmål gått helt ned på det minimale: det er alle med norsk pass. Ellers er kriteriene stort sett språk og lovlydighet.
Det er min påstand at dette ikke er nok. Disse definisjonene underslår at det skal noe mer til å skape et fellesskap. Et nytt fellesskap krever feks. at majoritetsbefolkningen anerkjenner de nye som likeverdige. Men vi hører aldri politikere eller akademikere uttale seg om dette. Ikke bare fortier de at det forholder seg slik, som sosial realitet, dvs. som et er, de fortier det også fordi de ikke stoler på folket, dvs. de går til et bør.
Man trenger ikke være spesielt freudiansk i hodet for å se at alle som vokter med haukeblikk etter overtramp fra det deskriptive til det normative, selv sitter til halsen i det normative. Men hvis man selv er den som konstituerer det normative, vil det fortone seg som et er.
Det finnes både et er og et bør i borgernes hoder, og det er i spenningen mellom de to at rettsoppfatningen dannes. Dersom myndighetene staker ut en kurs som bryter med folkets suverenitet vil folk og elite ha forskjellige oppfatninger av rettferdighet. Slik er dagens situasjon.
Det er ellers tragisk at en bevegelse som har hyllet nasjonal selvråderett og opptrådt som folkets forsvarer i dag er helt taus når det samme folket desperat kunne trengt til en stemme.
Venstresiden befinner seg i dag i det som ut fra teorien skulle vært en drømmesituasjon: de skulle vært folkets talerør. Men de snur seg vekk og tør ikke berøre temaene fordi det berører "nasjon", nasjonalt fellesskap og religion og kultur. Det er dypt tragisk.
Det er ingen grunn til å hovere, og mange på venstresiden føler nok dyp frustrasjon over dette sviket mot vanlige folk.
Dette det refereres til antar jeg?
http://www.klassekampen.no/57088/article/item/null
Nå er det faktisk slik at ikke alle mennesker innehar samme rettigheter i et demokratisk og samfunn, og slik BØR det være:
Eksempelvis mangler dømte kriminelle retten til å bevege seg fritt omkring, en rett som alle andre har.
Rettigheter kan annulleres, midlertidig eller permanent, av de handlinger og holdninger en gitt person har.
Fordi han bærer det moralske ansvaret for disse handlinger&holdninger.
Når det gjelder en del faktorer som IKKE individet kan råde over, eksempelvis sin egen hudfarge, eller sine foreldres økonomiske situasjon, så kan disse faktorene selvsagt ikke benyttes som forskjellsbehandling.
Et menneske kan også miste endel rettigheter som resultat av uforskyldt evnereduksjon.
For eksempel har ikke en permanent komatøs person som ikke kan leve uten respirator noen rett til å bli tatt til råds om hvorvidt respiratoren skal slås av, fordi en slik rådspørring er umulig.
Retten til rådspørring&avgjørelse (og dermed også beslutningsrett for fortsatt liv) har forlatt den komatøse, og hviler hos pårørende istedet.
Et nytt fellesskap krever feks. at majoritetsbefolkningen anerkjenner de nye som likeverdige.
Et fellesskap krever vel også at "de nye" anerkjenner urbefolkningen og majoriteten som likeverdige.
Vi har i Europa ikke et generelt problem med innvandrere. Vi har et kjempeproblem med én gruppe innvandrere som ikke anerkjenner verken de øvrige eller de europeiske urbefolkningene som likeverdige.
Det er slik atferd som bør reserveres betegnelser som rasisme og herrefolksmentalitet. Nedvurderende holdninger og herrefolksmentalitet fra innvandreres side bør ikke tillates i et samfunn,og bør få konsekvenser for deres rettigheter, akkurat som annen kriminell atferd fører til fradømmelse av rettigheter.
At Bjørgulv Braanen leser ting i beste mening, skal man vel ikke forvente.
Sitatene framstod ikke som spesielt pene slik de ble utlagt utenfor kontekst. Den som leste hele innlegget, burde dog forstå meningen, selv med et innslag av noen ikke helt heldige formuleringer.
Det JEG faktisk reagerte mest negativt på i innlegget "Er det virkelig et fantastisk land?", var den kommentaren som gikk på Usman Ranas utseende. Hver og en får tenke sitt om hvordan folk ser ut og hvilken virkning deres framtoning har, men det har ingen plass som noe "subtema" i en debatt a la den som fant sted.
Det var faktisk en ikke helt god formulering også i innlegget "Noen momenter til det nasjonale spørsmål". Jeg velger å gjengi hele avsnittet p.g.a. konteksten:
Spesielt problematisk blir dette når det samtidig foregår en nedvurdering av det etnisk norske: nordmenn skal omfavne et samfunnn der de reduseres til vertskap. Det gamle norske er ute. Det skal dannet et nytt Vi Samfunnet skal ikke bygge på majoritetskulturen, men på et lappeteppe av kulturer, der ingen er mer verdt enn andre.
Det er den siste setningen i avsnittet som burde ha vært formulert annerledes - nærmere bestemt det som kommer ETTER det siste kommaet.
Per A:
"Logikken" som blir lagt til grunn her, er at VI må vise toleranse, for VI er jo opplyste. Vi kan derimot IKKE forvente det samme av "DEM" for "DE" er jo....
Det bør være åpenbart hvem som dypest sett - ubevisst - har de mest nedlatende holdningene til "de andre". Jeg glemmer ikke at de i et "Hallo i uken"-program for en god del år siden sendte en veldig god sketsj som framhevet dette poenget på en fin måte.
Det er å være borger er å være part i en kontrakt. Dvs at det er rettigheter og plikter for begge sider av denne kontrakten.
Kontrakten har så langt ikke vært skriftlig formulert - den har vært underforstått og vokst frem gjennom folkestyre.
Det har vært noen spede forsøk på avlegging av borgered med seremoni for innvandrere som har søkt om og fått innvilget norsk statsborgerskap. Det har vært halvhjerte. Det går ikke lengre. Det er ikke nok med rettigheter, pliktene må også klargjøres og samtykkes fra søkeren sin side. Hvis man ikke er villig til å overholde disse så avslås søknaden.
Det har allerede vært denne type saker i Tyskland.
Det må føres en klar linje overfor antidemokratiske krefter, ellers tar de over.
Det er nok med en hard kjerne på ca 10% av befolkningen til å starte et opprør, gitt at det er noe å være vesentlig misfornøyd over. Det er det ikke i dag, men fortsetter vi å ta inn folk som er misfornøyd med Grunnloven vår så legger vi selv grunnlaget for vår egen undergang.
Rase Kampf Und Kreig: Braanes stadige hakk i plata burde ikke opprøre noen og jeg synes det er merkelig at Hans ikke ser at AKPerne alltid skal vri og vrenge på alt som blir sagt av det som slår sprekker i deres ville drømmer som er utopisk tenkning.
Hakket som Braanen/AKPerne hele tiden ender opp med er nå så slitt at det selv for dem burde passere hakket og bevege seg videre, men akk nei.
Da AKP startet med sin kamp for et "klasseløst" samfunn og da denne gikk i vasken i takt med de totalitære ideologier med Sovjets fall, hoppet de videre med noe like håløst - det "raseløse" samfunn. Da skulle innvandrer fylle rekkene av kadrer som skulle være hæren for "væpna revlusjon".
AKPerne har bidratt til å skape et større og større klasseskille i Norge, og det er de enkle økonomiske mekanismer som heter tilbud/etterspørsel - tilbudet av arbeidskraft økte og lønningene gikk ned, men også langt flere ble satt utenfor arbeidslivet da de tapte i konkurransen.
P.S. Det bør nevnes at AKP hadde kampanjer med plakater hvor det stod "Svartinga tar jobbene våre", er det noen som klarer å skaffe en kopi av denne? Dette er hvertfall ikke Hans Rustads retorikk eller språk, hva sier Braanen til dette mon tro?