Nye tegn på himmelen

Hans Rustad

Stuttgart flyplass, tatt 15. januar 2010

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til kontakt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir.

  • grace

    Om jeg noen gang skal til Stuttgart, så skal jeg inn DER.
    Med langt flommende hår, kort skjørt, liten topp og bare armer.
    Ren minimalistisk stil, kanskje kombinert med mine israelske combatstøvler.
    Legge frem min Bibel – og be høyt, lenge, inderlig til den eneste Gud som finnes – Israels Gud, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud.
    Ha en sekvens med åndelig krigføring, og avslutte med intens lovprisning.

    (hvis rommet ikke er forbudt for oss vantro, da? :s
    - det kunne forresten vært en ypperlig anledning til å anmelde diskriminering, forresten)

  • trondb.myopenid.com

    Grace, du trenger ikke reise så langt. Selv på Gardermoen (innenlands avganger) finner du bønnerom. Og, i stort sett mange av de andre terminalene rundt om i verden.

    Se kart over terminalen på Gardermoen:

    http://www.osl.no/osl/forside

  • grace

    Jeg har definitivt ikke fulgt med i timen, forstår jeg… :s
    Takk trondb.

  • Roman

    Det er ganske morsomt å sitte og tolke disse piktogrammene som en fortelling. problemet er med tallet 3. Terminal er klart. TERMINAL.
    All thats left-pray. or load the car or crash the airplane. then u might meet HIM…

    Det var fra høyre til venstre.
    Kan noen fra venstre til høyre?

  • cassanders.myopenid.com

    Så langt jeg kan skjønne må knærne være den mest økumeniske legemsdelen.

    De innvolveres åpenbart ved “rug-thumping” for allah, og tydeligvis ved inderlig bønn til jhwe/gud.

    —-Eller er det egentlig veien til lokal arena for paralympics-boksing?

    Cassanders
    In Cod we trust