Stalin skrev som kjent "om det nasjonale spørsmål". For bolsjevikene var nasjonen et problem. Det var den eneste kraft som kunne utfordre partiets makt.
I dag er det igjen nasjonen som utfordrer det flerkulturelle prosjekt. En politisk-kulturell elite forsøker å avnasjonalisere Norge, dvs. avskaffe den gamle nasjonalismen som er bundet til etniske nordmenn og norsk kultur. Dette prosjektet er blitt stadig mer uttalt.
Den tradisjonelle måten være norsk på er blitt politisk suspekt.
Det som gjør at dette ikke er en bærekraftig politikk er to ting:
1. At mennesker som kommer til Norge identifiserer seg som gruppe. Det gjelder i særlig grad muslimene. De snakker selv om seg selv som muslimer. Når andre kritiserer dem som muslimer reagerer de med å føle seg forurettet. Eksempelvis: Diskusjonen om moralpoliti på Grønland ble snudd til en diskusjon om a) det norske bygdedyret b) nordmenns trakassering av muslimer. Etter at dette skuespillet har pågått et stykke tid er folk gått lei: de ser en gruppe som ensidig vil definere seg selv og opptrer som gruppe, men ikke tåler at andre behandler dem som gruppe. Da er det straks stigmatisering.
2. Norske myndigheter har i økende grad basert sin integreringspolitikk på gruppetenkning. Den tar hensyn til gruppen, og tenker som gruppen. Selvbestaltede talsmenn godtas som representanter for gruppen. Det fører til et etnifisering av samfunnet.
Spesielt problematisk blir dette når det samtidig foregår en nedvurdering av det etnisk norske: nordmenn skal omfavne et samfunnn der de reduseres til vertskap. Det gamle norske er ute. Det skal dannet et nytt Vi Samfunnet skal ikke bygge på majoritetskulturen, men på et lappeteppe av kulturer, der ingen er mer verdt enn andre.
Snakket om Det nye VI lyder mer og mer utopisk/sovjetisk. Når utenriksministeren konstruerer ord som Anti-De lyder det som vokabularet fra en roman av Zamyatin eller Bulgakov. Kristin Clemet snakket om at det var en uforbederlig rest på 1 prosent som var Anti-De. Hva skal man gjøre med dem? Lobotere dem?
Trolig må hun da lobotere en 60-70 prosent av befolkningen. De lever enn uvitende om hvor grunnleggende den politiske eliten holder på å forandre Norge, demografisk og ideologisk. Dvs. vi vet ikke hvor mye de erkjenner, innerst inne. Mediene er ikke interessert i å få dem i tale.
Under det famøse møtet på Litteraturhuset hadde NRK hanket inn ordfører i Rollag kommune, Steinar Berthelsen. Han skulle representere lokalsamfunn hvor en del hadde sagt nei til mottak. Flertallet var selvsagt for, ellers hadde han neppe sluppet til. Hva var det så mindretallet mente? Nei, se det kunne ikke ordføreren svare på. Han var ikke helt sikker. Slike synder vil han ikke være bekjent av offentlig. Når selv ikke ordføreren vet hva bygdefolket tenker - hva blir det neste?
Heikki Holmås skrøt en gang av at Norge hadde lykkes bedre enn Danmark med å få frem muslimske talsmenn. Vanlige mennesker ser bare Usman Rana, Abid Q Raja, Bushra Ishaq, Basim Ghozlan - alle konservative. De få individene, som snakker for seg selv og ikke gruppen, som Shakil Rehman, Amal Aden og Sara Azmeh Rasmussen, er sjeldnere å se. Men merker at de har det tøffere.
Også i politikken rår årsak-virkning-forholdet: konsekvensen av muslimenes agering som gruppe og myndighetenes behandling av dem som gruppe, samtidig som myndighetene hever pekefingeren til etniske nordmenn, er farlig politikk. Det vil utløse en gruppe-reaksjon fra nordmenn, og jeg tror det allerede er i ferd med å skje.
Da vil også nordmenn begynne å oppfatte seg som gruppe, vs. andre grupper, særlig overfor folk fra ikke-vestlige land, dvs. muslimer.
Man kan ikke føre et etnisk gruppepolitikk og tro at det ikke skal backfire på et eller annet tidspunkt.
Den gruppen som har vært mest profilert i debatten er norskpakistanere. De er også den med lengst fartstid i Norge.
Den offisielle norske gruppepolitikken har gitt dem en følelse av at de har retten på sin side: at de kan være norske på sin måte og være helt likeverdige. Men her er det prinsipper som clasher: nordmenn reagerer på gruppetenkningen, de reagerer på at man krever rettigheter som gruppe, de reagerer på behandlingen av kvinner.
De reagerer også på en overbærende, belærende tone. Lite tyder på at personer som Bushra Ishaq og Usman Rana har tenkt over hvordan nordmenn oppfatter dem. Det vil jeg kalle arrogant. Men det er en arroganse som den offisielle politikken inviterer til. Norske journalister arresterer ikke Rana når han fornærmer Siv Jensen på det groveste, slik han gjorde for en tid tilbake da han åpnet en debatt med å si: Goebbels ville vært stolt av deg.
At Bjørgulv Braanen heller ikke gjør det, er ikke merkelig. Ytre venstre har en lang tradisjon for å føle seg hevet over andre, med rett til å fornærme.
Men ML-erne var norske. Det er ikke muslimene, uansett hva Jonas Gahr Støre måtte si.
Et Vi kan ikke konstrueres. Det handler om tillit. Man kan ikke befale et fellesskap. Det sier seg selv at med kulturer som står så langt fra hverandre må man gå varsomt frem og være seg bevisst forskjellene. Det gjør ikke det flerkulturelle prosjekt, det proklamerer en likeverdighet som er overflatisk.
Det gamle Norges bidrag til potten er at den tradisjonelle kulturen erklæres for oppløst som norm. Det er det andre utopiske-orwellske siden at det flerkulturelle Norge: den innfødte får beskjed om å oppføre seg og ikke hevde seg, ikke gjøre hevd på noe i kraft av fartstid. Kulturene er likeverdige og nullstilt i forhold til krav på gyldighet i samfunnet. Derfor har kravet om skille stat og kirke en helt annen betydning i dagens situasjon enn den hadde for noen år siden. Det begynner å gå opp for noen i særlig Ap at dette er et null-sum spill.
Den flerkulturelle myten er i ferd med å sprekke før den er født. Den finnes bare i politikernes og journalistenes hoder. Det vanlige folk ser er noe helt annet.
Vi lever derfor i et interregnum: folk ser at noe er galt, men får ingen hjelp fra ledere som lurer på om de skal kjøre enda hardere på utopien, selv om alarmlampene lyser: det prosjektet mangler er en muslimsk middelklasse de kan lene seg på.
Men de få som foreløpig finnes, sier for mye dumt.
Det er dette Klassekampens redaktør Bjørgulv Braanen umiddelbart stempler som rasisme.
Rasisme var en gang i tiden noe av det mest alvorlige man kunne slynge mot et menneske. I antirasistenes munn brukes rasisme på en måte som fremmer rasisme. Det gir avsenderen en tilfredsstillelse av å brennmerke et menneske. Slik benytter også Braanen det. Slik brukte bolsjevikene og maoistene ordet klassefiende.
Slik er den flerkulturelle galskapen: man skaper den etniske polarisering man hevder å motarbeide.
Vi har nå levd med prosjektet et stykke tid. Lenge nok til å kunne si:
Det er ikke Jonas Gahr Støre, John Olav Egeland eller Bjørgulv Braanen som avgjør hvem som godtas som norsk. Det gjør majoriteten. En ny minoritet må anerkjennes for å kunne bli integrert. Dette forhold har Gahr Støre og Bondevik underkjent. De har tvert imot fratatt majoriteten denne retten. Men den kan ikke fratas dem, selv ikke i et diktatur. En slik anerkjennelse er noe man gir, frivillig. Den kan ikke kommanderes.
Denne frivilligheten i mellommenneskelige forhold er noe dagens ledere ser ut til å ha glemt. De snakker som om de kan kommandere omtrent som når de legger ned sykehus.
Bak denne humaniteten skjuler det seg en maktbrynde. Det handler ikke om medmenneskelighet, det handler om ambisjoner, makt og egen storhet. Og det handler om penger. Innvandring og asyl er blitt big business for en rekke mennesker, i og utenfor Norge.
Den norske eliten har gjort muslimene en stor bjørnetjeneste ved å innbille dem at de kan ri etniske og religiøse kjepphester uten konsekvenser. De konsekvensene er ved å melde seg over hele Europa.
Den innfødte befolkningen vil ikke bli detronisert i sitt eget land. Når det kommer til stykket er det majoritetskulturen som er garanten for et bærekraftig fellesskap, med stor nok sammenhengskraft til å ønske nye mennesker velkommen.
For den som vil sjekke Braanen: Spiller på lag
Han reagerte på setninger i artikkelen Er det et fantastisk land?.
Hans-Om Det Nasjonale Spørsmål.
Ad.Braanens perfide sammenlikning:
Mot Maoistene-bruk MAO:
To sentenser er her fine å ta til.
"Det er en god ting å bli angrepet av fienden."
"Hva er det reaksjonen gjør,jo -de løfter store steiner,bare for å slippe dem på sine egne føtter."
De nysosialdemokratiserte gammelmaoistene hverken vil eller kan se at deres prosjekt er dødfødt.For å kunne være "Folkets forsvarere" må man ha -som du skriver - tillit.
Vitnesbyrdene i Aften-Aften,senest idag-om nordmenn som rømmer det flerkulturelle lokalsamfunn vil bare avføde skjellsord om nordmenns rasisme og krav om flere bevilgninger til allskens integreringskonsulenter og spesialstillinger fra "De moralsk høyverdige".De vil ikke forstå at hele skolesektoren ,og resten av offentlig sektor med den vil synke p.g.a bunnløse budsjettkrav ,som en direkte følge av deres politikk.
Braanens prosjekt er omfordeling på global skala,framstilt som solidaritet.Dette vil flere og flere innse.Document er en hjelp på veien.
Fantastisk: Dette var bra saker Hans!
Kommunismen er internasjonal soaialisme og Sovjet ble bygget på Tsarens rike, et rike som var fler-etnisk.
Disse gruppen var små og ubetydelige i formingen av Sovjet inntil ca. 70-tallet da russerne var på retur relativt sett til andre grupper.
Kommunismens tanke om at alle religioner, raser, kulturer, etniske grupper, etc. trives best under samme tak var det rådende.
Selv etter 70 år med beihard inndoktrinering lyktes altså ikke Lenins tanker, og en liten paralell til Norge er samer som står sterkere nå enn noen gang tidligere (jeg har problemer med å klart distingvere hva som er samer).
Tanken om nasjonalstaten er ikke tatt fra intet, men er den grunnform som danner et mest harmonisk samfunn med størst mulig grad av frihet.
Flerkulturelle samfunn er og må være totalitære og ustabile når det blir satt på prøvelse, dette er historisk kjent.
Det står risset på en sten; Fritt for fremmedvelde og Alltid var et Norge - Partisanerstenen D14.2 Ådalen
Det er ikke før man mister noe at man forstår viktigheten av dette.
Det er velskrevne, dechiffrerende, øyneåpnende artikler som dette som gir meg håp om at fremtiden kan ha noe godt å bringe, tross alle deprimerende indikasjoner på det motsatte. Men er det mulig å åpne tilstrekkelig mange øyne på den tiden som gjenstår før folket begynner å gripe til vold? Ser vi mon snart en konkret politisk manifestasjon av den kulturkritiske reorientering som kommer til orde her på Document.no?
Dette dreier seg ikke bare om Norge, men om hele Europa. Det er derfor vi får alle disse pan-europeiske diskrimineringslovene. Som en av leserne her viste (jeg mistet dessverre linken) er det nå en ytterligere innstramming av Diskrimineringsloven på trappene. Faktum er at masseinnvandring er en svært sentral komponent i dette bildet for å bryte ned europeiske nasjoner, og bare dem. Opposisjon til dette blir regelrett forbudt. Det er svært radikalt å ta fra den innfødte befolkningen på et helt kontinent sine land og forby all opposisjon til dette, men det er nettopp det europeiske myndigheter nå gjør.
@ Fjordman: denne tråden du tenker på?
Hva integrering angår, tas det åpenbart ikke høyde for at integrering av en hel gruppe er et langt vanskeligere prosjekt enn integrering av et tilsvarende antall enkeltindivider hver for seg - nettopp på grunn av bindingene innad i gruppen. Hvis 1000 mennesker skulle gå inn gjennom en dør, ville det kanskje være en fordel om de gjorde det en og en og ikke insisterte på å sprenge døren for at alle skulle kunne gå inn på en gang...
Å bygge en gruppeidentitet rundt en felles følelse av svakhet, underlegenhet vil i det lange løp virke hemmende. Intensjonen er selvsagt den motsatte. Vi er da også vitner til at "svake grupper" til stadighet "reiser bust". Ikke noe galt i DET, for all del! Men det er nettopp i slike situasjoner de har problemer med å velge om de vil være sterke eller svake. Møter de motbør, faller de lett tilbake til de samme gamle syndene og framstår som diskriminert, forulempet. Når alt kommer til alt, er det noe velkjent, trygt og behagelig i det å reagere på denne måten. Det de IKKE tar høyde for, er at det å heve røsten også har sin pris - nemlig at man kan komme til å møte motbør. Men den som vil være med på leken, må tåle steken! EN ting er reell diskriminering. Noe annet er å OPPLEVE seg selv som diskriminert. Den som virkelig ØNSKER å ikke oppleve seg diskriminert, må faktisk SELV ta grep - på den måten at han/hun når det kommer til stykket, bevisst går inn for å stenge den vei som leder dithen at diskrimineringsargumentet trekkes fram nærmest som en ryggmargsrefleks hver gang det butter... Fri er man når det ikke lenger engang faller en inn at hensikten med en kritikk man blir gjenstand for, har vært å diskriminere.
Om den angivelig ene prosenten av befolkningen som "i hovedsak er negative til innvandring"; hva slags "problem" skulle nå egentlig disse "avvikerne" utgjøre hvis de er så få? Har de kommet med noen truende utspill?? Hvis både en selvbestaltet elite og flertallet av Norges befolkning dypest sett er overbevist om riktigheten og viktigheten av å gjennomføre det flerkulturelle prosjekt; skulle ikke DET da være fundament godt nok? De burde da sannelig tenke positivt og ikke bruke sin tid og sine ressurser på å lete med lys og lykte etter negative ting - som "beviselig" bare er marginalt til stede.
Rasisme er et ord hvis innhold dessverre er blitt utvannet. Ingen liker å bli kalt det, og nettopp i DET ligger kimen til en hersketeknikk. Andres bruk av ordet har man ingen kontroll på. Og når man allikevel risikerer å bli stemplet, kan man vel egentlig like godt snu det til noe positivt og betrakte det som en hedersbetegnelse når terskelen for å bruke ordet er så lav som den er. DET kan være en grei måte å parere denne type innspill på.
Alt i alt har faktisk ikke eliten innenfor akademia, politikk og media mer makt over oss enn det vi GIR dem ved å la oss kue. Er det ikke på tide å stoppe opp litt og begynne å tenke? Er det nå egentlig noe ved det de mener, skriver og sier som gir oss grunn til å føle frykt og skam??
Ta definisjonsmakten tilbake :-) !
Eksempelvis: Diskusjonen om moralpoliti på Grønland ble snudd til en diskusjon om a) det norske bygdedyret b) nordmenns trakassering av muslimer.
NRK presterer å stille spørsmålstegn ved om det bare skal være norske verdier her i landet, implisitt at vi kanskje bør akseptere det debatten dreier seg om, at folk skal bedrive dette "moralpolitiet" og at vi bør ta til oss nye verdier istedet.
http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/601662
Sitat Det Gamle Jeg:
"EN ting er reell diskriminering. Noe annet er å OPPLEVE seg selv som diskriminert. Den som virkelig ØNSKER å ikke oppleve seg diskriminert, må faktisk SELV ta grep" Sitat slutt
Godt poeng, distinksjonen mellom reell diskriminering og følelsen av å bli diskriminert.
Dessverre er denne distinksjonen i ferd med å viskes ut. I dag kan man risikere å stå til ansvar for noe, ikke for det man har gjort, men på grunnlag av noens følelser. Hvilket er ren galskap.
Men sånn er nå en gang det matriarkale samfunn
Balder og Space,
man kan tydeligvis føle seg krenket og følgelig diskriminert og stigmatisert av en satirisk mohammedkarikatur. Og en kan gjerne bo på den andre siden av jordkloden for å bli krenket av en uskyldig tegning. Her vil jeg minne om et tilnærmet gammelt sitat:
"Never in the history of human conflict has so many been so much offended by so little"
Når Støre og venner angriper den norske identiteten er det fra en posisjon utenfor denne identiteten. De har hevet seg over slikt gammeldags "nonsens". Samme mennesker omtaler seg gjerne som "verdensborger", og ofte er de eller ønsker de å være del av en ny overnasjonal klasse som har det til felles at de har kuttet båndene til den nasjonale identiteten. De kan jobbe og leve hvor som helst og for hvem som helst, uten røtter og lojalitet.
Med en slik forståelse fremstår Støres angrep som langt mer motbydelig. Han driver ikke kritikk innenfra mot seg selv og sine, men tråkker på andre.
Jeg ønsker ikke et nytt vi velkommen, jeg vil ikke utradere en etnisk/kulturell identitet som har dype røtter. For det er det det nye vi betyr, det er ikke rom for nordmenn slik vi forstår det i dag. Språklig utradert.
Det "morsomme" er at denne identitetsløsheten som den muslimvennlige venstresiden promoterer, er også hva muslimene kritiserer hos oss (Muslimene kan da umulig like de venstrevridde :P)Hadde vi derimot hatt en sterk tradisjon og identitet, ville det vært vanskeligere for muslimer å komme hit å forlange det ene og det andre.
En annen merkverdighet er venstresidens tendens til å fremstille vesten som nazister, retusjerer bilder av f.eks G. Bush som Hitler, kaller politiet facister osv. Samtidig som de støtter muslimregimer som var nazistenes alierte, og som den dag i dag leser mein kampf og hyller Hitler??!!
Så har vi alliansen mellom feminismen og islam da...........eh!?
Det er bare å gi opp å prøve å forstå dette. Vi kan like gått begynne å bygge den broen over til hawaii med det samme :D
BALDER: Alt faller på plass i det sekund du innser at de drives av hat og et brennende ønske om å demontere alt som finnes av tradisjonell europeisk kultur.
Capercaillie: Ja, takker. Denne anti-diskriminerings og kvoteringsideologien er en totalitær, utopisk ideologi som er meget farlig. Den vil ødelegge våre samunn dersom den ikke stoppes, og den har delvis allerede gort det.
@Balder
Ja, det er absurd. Men i vår postmoderne dekonstruerte tid så er absurditet riktig hipt. Varm og fløffi absurditet, og en dobbel latte, takk!
De som kokketerer med sånt fjas føler ikke nevneverdig ubehag over at noen sier at fjaset deres ikke henger på greip. Overtalelse alene tror jeg er helt fåfengt. Det holder ikke å nøkternt si «kongen er naken», for det er jo ikke noe oppsiktsvekkende for de som har øyne i hodet.
Man må få mange til å peke og le. Elefanten i rommet prompet! Hahaha!
Sørg for at den påregnelige refsen fra smaksdommerne kommer som en punchline. Det skal ikke så mye kløkt til; LDO stikker foten i munnen hvis noen legger på en femmer.
Fjordman: Faktum er at masseinnvandring er en svært sentral komponent i dette bildet for å bryte ned europeiske nasjoner, og bare dem. Opposisjon til dette blir regelrett forbudt. Det er svært radikalt å ta fra den innfødte befolkningen på et helt kontinent sine land og forby all opposisjon til dette, men det er nettopp det europeiske myndigheter nå gjør.
Til Fjordman:
Jeg vil anbefale deg å logge inn på Bjørulf Braanen sin Facebook-side, for der pågår nå en debatt om et av Hans Rustads skriverier, og som vil gi den en særdeles god belæring i hvordan disse maktelitene tenker. Særlig er Habermas-elev, professor Helge Høibraatens innlegg særdeles opplysende. Her er noen utdrag fra Høibraatens argumentasjon:
Bjørgulv Braanen's Facebook:
Helge Høibraaten
Har glant gjennom dette Hans Rustad skriver, og Jon og Halvor kan mene hva de vil, men jeg glemmer herved ikke at de forsvarer en type som skriver om Usman Rama at han snakker som om han er hjemme. Han er selvsagt hjemme. Dere også, men tro bare ikke.
Helge Høibraaten
"Det er på dette dype, folkelige fellesskapsnivået Rustad er på, og nettopp dette nivået gjør også at Norge ikke er et lett land å bli integrert i." (Fosli.) Så völkisch kan man altså uttrykke seg i Norge, uten å ha den minste anelse. Det finnes ikke noe folkedjup. Selv den völkische Heidegger visste at den ikke-plaprende, vesentlig utsigende tagale bondenaboen hans ikke bare satt i dypet av sin taushet, men stod ekstatisk ut fra seg selv i forhold til sitt liv som mulighet. De som nekter for det, må gjerne få lov, men de er da konvensjonelle eller tradisjonelle og ikke dypt fokelige. Vi er alle kastet inn på jorden for 5 sekunder siden. Det er bare ca. 100 generasjoner siden menneskeheten for alvor begynte å røre på seg. Alle bekker små, er blitt en stor Å. Nasjonalstater består fortsatt, men modellen er den franske revolusjon, ikke den völkische. Herder er ikke skyldig her, han var for den franske revolusjonens prinsipper. Hvis Usman Rana røper at han ikke er hjemme ved å være cocky, så vil jeg si at folk på det såkalte landet for lenge siden burde ha vendt seg til at storbyen er overalt (det visste "jøden" Simmel i år 1900, lenge før Heidegger begynte å halvlyve om landet) og at det er bra våre nye borgere kommer her og kommer her, i alle fall når de har det nivå jeg mener å konstatere hos Rana. Jeg kjeftet for øvrig i øst på ham for å ikke ta demografi alvorlig, bare for å ha sagt det.
Helge Høibraaten
Litt etterpåklok presisering: dette er ikke ment som en påstand om nærhet til fascisme eller lignende, det dreier seg ikke om en politisk, men om en "metafysisk" kommentar. Folkemetafysikken er falsk, den holder ikke vann som sosiologi, og i neste omgang kan den så føre til farlige villveier også politisk, men det var ikke poenget. Hva det politiske angår, så har jeg i frisk og mistroisk erindring Bjørgulvs engasjement for den berømte britiske filosofs opptreden hos flamlenderpopulistene. Men BB har ikke begått noen kategorifeil ang. nasjonalstat og universelle mennesrettigheter, Jon. Tar man det alvorlig at Norge er en såkalt venstrenasjon, så betyr det: denne nasjon bygd på embetsmenn og bønder er likevel bygd på revolusjonens prinsipper. Med visse skumle avgrensninger selvfølgelig, som Wergeland sloss mot. Vensrenasjonalisme er ikke organisisme, høyrenasjonalisme behøver heller ikke være det.
Helge Høibraaten
Man skal aldri la det være med antydninger. Jon, med skumle ting mente jeg utelukkelsen av jødene og jesuittene som skyldtes et bondeinitiativ Med fransk modell mener jeg en idealtype, ikke alt franskmennene har funnet på, spesielt ikke alt som man mener følger av kirke/stat-skillet 1905, her er det ting man med god rett kan bestride fra det vi får kalle den universalistiske mdell, bygd på et politisk (og historisk sett revolusjonært liberalt) fellesskap, ikke i utgangspunktet et etnisk. Med jødeunntaket og også religionsunntaket (lutherk-evang, men det er 200 år siden og altgår ikke på en dag), så skjedde dette 17.mai 1814 og ble etterfulgt av "Enig og tro til Dovre faller" for at det skulle være klart at dette var en viljeshandling som skjedde der og da og ikke i folkets ubevisste 30 eller 100 år før. Den etnisk modellen er den tyske modellen. Jeg aksepterte for 20 år siden en nærmest absurd konsevens av den. at Volga-tyskerne, som reiste for 250 år siden, skulle få bli tyske fordi Stalin deporterte hele gjengen av rene etniske årsaker. Der hadde man da en universalistisk motivasjon: man kompenserte for etnisk diskriminering. – Jeg skal kikke på Barth her, men Barth er da ingen bibel, dette virker merkelig
Helge Høibraaten
Ingen er Bibel, aller minst Scruton. Etniske hensyn inngår selvfølgelig, men forrang har en allmenn normativ intuisjon som i Vesten assosieres særlig med den amerikanske og den franske revolusjon. Denne intuisjonen har vært nedfelt som prinsipp og rettgheter, alt kan diskuteres og er åpen for modifikasjon, men åpenbart de facto ikke i alle mulige retninger, det har historien som handlings- diskusjonssammenheng vist. Menneskerettighetene er en kompleks internasjonal rettslig institusjon, ingen bibel men heller ikke en positivistisk vilkårlighet som en eller annen maktinstans kan skalte og valte med. Alle er like og frie som er borgere innen en stat, også Usman Rana. At ikke alle som ikke er borgere er like og frie innen Norge, er et faktum som følger av en rettsordning som ikke direkte er en verdensstat. Om enn det har sin moralsk problematiske side, for alle mennesker er likeverdige, punktum. Du ser det når du ser inn i et ansikt, det er hele menneskeslekten du ser. Men slike moralsk probamtiske sider er det mange av, og hensynet til dem som har bodd og bor her er et sterkt hensyn som avgrenser en rettsordning. Men de som bor her, inkluderer nå i rundt 50 år muslimer. Barth mener forhåpentligvis det jeg nå prøver å si.
Bjørgulv Braanen
Jeg får ikke lest Barths artikkel nå, men det skal jeg gjøre. Du (Jon) spør om hvorfor jeg er mot at EMD skal ha dømmende makt over Norge, samtidig som jeg er for grunnlaget EMD dømmer på. Er litt usikker på premissene dine her, men mitt enkle poeng er at Norge er en nasjonalstat, som bestemmer over landets politikk, inkludert ytre grenser, også innvandringen, men når staten høytidelige (?) gir folk et statsborgerskap, er de borgere av nasjonen på linje med alle andre. Dette prinsippet gjelder nær sagt alle nasjoner jeg kjenner til (dessverre bortsett fra Israel), og det ville være et ekstremt radikalt brudd med alle prinsipper fra den franske revolusjonen og bortetter, hvis vi skulle endre på det. Jeg forstår ikke hva som er så komplisert med dette? Du tenker kanskje på hvordan det "egentlig" føles etc, og det kan vi jo mange meninger om, men jeg tror vi alle er tjent med kjempe fram et statsborgerbegrep som er likeverdig, og la "blodsbånd" og "tusenårige aner" ligge. Så kan man jo likevel ha en nasjon som er stolt over sin historie, sin politiske historie, sine egalitære verdier, som feirer 17. mai, alt sånt som jeg er for, men det går på innholdet og ikke området den kontrollerer og kriteriet for deltakelse og medbestemmelse. For meg er dette veldig åpenbart, så det må være noe i dine innvendinger jeg ikke helt forstår.
Helge Høibraaten
Beslutningsmakta, heter det. Og beslutninger må begrunnes. Særlig hvis man vil avvike fra internasjonalt omforente forpliktelser på menneskerettigheter. Rett er ikke rett og slett noe som oppstår av et Intet gjennom beslutning. Begrunnelsene er med. Og Halvor Foslis folkemetafysikk utgjør ingen holdbar begrunnelse. Det er et faktum at jeg og mange sier det, et faktum med en viss normativ kraft som følger av hulheten i den Fosli´ske metafysikk, blant annet. Suverenitet er ikke noe som siver ut av en nasjonal organisme. det er heller ingen naken beslutning foretatt et steds. Suverenitet finnes det bare innen visse grenser satt av det internasjonale samfunnet. Dette er et faktum, og dette faktum står normatiivt svært sterkt.
Helge Høibraaten
Til ditt siste innlegg: folkeretten har en lang historie som uttrykker harde erfaringer, og en akkumulert fundus av gode begrunnelser. Suverenitet er et svært problematisk rettslig begrep nettopp fordi det så ofte har vært assosiert med en ensomt besluttende Gud. I 1945 protesterte kineserne på at Gud skulle legitimere menneskerettighetene. Man fant et minste felles multuplum av forestllinger man på tverrkulturelt grunnlag kunne slutte seg til, som man holdt for overbevisende nok. Derav følger ikke at folkeretten hviler på folkene. Folkeretten er et produkt av det globale samfunnet (Kant sa allerede i det attende århundre at en urett begått ett sted fører til reaksjoner over hele verden – det er i alle fall blitt sant nå) og den globale samtalen. Partikulare rettssamfunn har en viss suverenitet. Men ordet er absolutt farlig, og Hans Kelsen gjorde i en viss forstandrett når han ønsket å fortrenge det fra retten. Kelsen hentet Carl Schmitt til Köln høsten 1932. Sommeren 1933 var han ute av Tyskland, fired as a jew. Schmitt protesterte ikke. Du skal se Kelsen var for cocky
Må slutte nå, men herr Rustad har så vidt jeg kan se, ikke forstått forholdet mellom det normative og det deskriptive godt nok.
Terje Carlsen
BB: Hører ikke deg ytre deg negativt til at samene har fått førstefødselsrett til naturressursene i Finnmark, og det på et tvilsomt grunnlag. Synes du er lite konsistent her.
...og debatten fortsetter på Facebook, de som har mulighet til å følge debatten bør gjøre det.
... for der pågår nå en debatt om et av Hans Rustads skriverier, og som vil gi den en særdeles god belæring i hvordan disse maktelitene tenker.
Først og fremst synes jeg nok at dette snarere gir en "belæring" i hva som foregår på innsiden av et galehus.
Men hva er det som får folk til å beskrive disse dustene som "maktelite"? Hva er det som gjør de etterhvert nokså tilårskomne maoist-leninistene til en elite? Jeg ser denne betegnelsen brukt stadig vekk når man snakker om folk som nærmer seg pensjonsalder uten å ha greid å fri seg fra puberteten.
Er det jeg som er dårlig i norsk eller uttrykker denne Helge Høibraaten seg på en særdeles klønete måte.
Sitat:
"Selv den völkische Heidegger visste at den ikke-plaprende, vesentlig utsigende tagale bondenaboen hans ikke bare satt i dypet av sin taushet, men stod ekstatisk ut fra seg selv i forhold til sitt liv som mulighet." Sitat slutt.
Er det noen som vennligst kan oversette dette.
Det ser ut som han siterer en som sier noe om at det er så vanskelig å integrere seg i Norge. Jeg vet ikke om han bare konstanterte dette eller om han mente at det måtte man gjøre noe med.
Hvis det er vanskelig å integrere seg her, så er det vanskelig, hva så?! Skal vi forandre oss??! I så fall er vi tilbake til at det er VI som må integrere oss i de fremede kulturene som kommer hit. Når vi inne på dette med vanskelig,..... er det vel en "smule" vanskeligere for oss å integreres inn i 250 forskjellige kulturer som kommer hit enn omvendt.
Denne måten å se verden på stammer fra det feminine. Hvis en sannhet trigger en dårlig følelse, må sannheten bort. Hvis en standard fører til at noen ikke greier å slippe igjennom, må standarden senkes. (Jeg husker med gru hvordan lærinnene på barneskolen tvang igjennom at vi gutta måtte spille fotball med jentene. Haha :) :P)
Hvis noen har en høy standard, vil de bli beskyldt for å være -ekskluderende-, et ord som har en negativ konotasjon. Ekskluderende trenger ikke nødvendigvis å være negativt, eksklusjon kan i mange tilfeller sikre høy kvalitet, derav ordet eksklusiv.
-Inkluderende- er et ord med en positiv konotasjon. Men å inkludere trenger ikke nødvendigvis å være positivt. Hvis man ikke har et filter som filtrer bort uønskede elementer i en gruppe, kan gruppen risikere å fragmenteres opp, og de ønskede målene nås ikke.
Det ironiske her er at eksluderende sikrer samhold i større grad en inkluderende, i sterk kontrast til hvordan disse begrepene brukes i daglitalen.
En ting jeg begynner å bli mektig lei av er dette retoriske kravet om å definere hva som er norskt.
Det er kanskje på tide at disse retorikerne definerer hva -multikultur- er for noe, eller enda bedre......hva -fargerikt fellesskap- er for noe. Jeg mistenker at konotasjonene lever sitt eget liv her.
Fargerikt = ulikheter
Fellesskap = likheter
Hva i all verden er da -fargerikt felleskap-??!!
Takk.
Jeg vedla denne Facebook-debatten ikke bare fordi den diskuterer Rustad, men også fordi den gir oss et blikk opp i maktens ypperste elfenbenstårn.
Jeg synes nemlig Fjordman's konspiratoriske analyser er altfor grunne, særlig når han betegner disse maktfolkene som står bak innvandringspolitikken som onde, eller at de opererer i skjul.
Men de er ikke onde eller hemmelige, de er akademiske idealister preget av den nasjonalismen som skapte to grusomme verdenskriger og et holocaust.
Nå bygger de et helt nytt samfunn bygget på nyskapte menneskerettigheter og idealene fra den franske revolusjon. Og Europa er deres laboratorium.
Høibraaten er ingen hvem som helst, om du sjekker nettverkene og posisjonene hans. Ikke minst er han en svært suksessfull elev av Habermas.
Og kong Habermas av Frankfurter-skolen er selve husguden for alle Norges multikulturelle idealister, fra Clements og Hylland Eriksens borgerlige Høyre&Venstre, helt ut til Braanens ytre venstre.
Det Høibraaten her skriver, og som du ber noen om å oversette, er en utgreiing av to modeller for statsborgerskap de siste 200 år, den tyske og den franske, her ser du en kjapp innføring: http://www.daria.no/skole/?tekst=2053
Den franske bygger på territorialrett, altså alle som bor i Frankrike og omfavner de franske verdier (bygget på den franske revolusjon og nå menneskerettighetene), er franske som noen, uansette etnisitet og religion.
Den tyske bygger på blodets bånd, og har sitt opphav i nasjonalromantikken med Hegel som en sentral filosof. Habermas mener den tyske modellen fikk gasskamrene i Auschwitz som endestasjon.
Og derfor ønske Habermas og Høibraaten å bygge opp et nytt Europa på den franske modellen, med en ny form for forfatningspatriotisme i et EU bygget på menneskerettighetene.
Da spiller det ingen rolle om EU er muslimsk, ateistisk, kristent, eller om borgerne er svarte, hvite eller gule. Det som teller er deres forfatningspatriotisme; vi er alle kastet inn på jorden for 5 sekunder siden, og vi har kun føtter og ingen røtter.
Rustad blir beskyldt for å være vølkisch, altså forsvare den tyske modellen som endte i nazisme. Der norskhet følger blodets bånd, og ikke statsborgerskapet og forfatningspatriotismen til "cocky" nordmenn som Usman Rana og Abid Raja.
Balder:
""Selv den völkische Heidegger visste at den ikke-plaprende, vesentlig utsigende tagale bondenaboen hans ikke bare satt i dypet av sin taushet, men stod ekstatisk ut fra seg selv i forhold til sitt liv som mulighet." Sitat slutt.
Er det noen som vennligst kan oversette dette."
Ja, det kan vi oversette:
"Ekstase" hos Heidegger innebærer den direkte greske betydningen av å være "utenfor seg selv", dvs. man gjør hele tiden stadige utkast til fremtidige eksistensmuligheter. Ingen sitter på stedet hvil, men man gjør hva Heidegger kaller "utkast" til fremtidig eksistens, noe som bærer i seg en dynamikk i den menenskelige situerthet.
Hva Høibråthen muligens sikter til er at selve forestillingen om nasjonalitet ikke er statisk og at uansett hvor man kommer fra eller hvordan man oppfatter seg, gjør man utkast til fremtidig eksistens, som kan innbefatte feks andre kulturer osv.
Når Heidegger snakker om "volk" og at han strammer opp det tyske folk, skal ikke forstås eller assosiseres med nazismen. Heidegger var ikke nazist om man leser ham i betydningen Harald Ofstads bok "Vår forakt for svakhet". Det må være mulig å stramme opp slitt folk, slik vi strammer opp nordmenn, uten å bebreides for å nære nasjonalsosialistiske vyer.
Et problem med å trekke inn Heidegger, er at man risikerer å trekke inn HELE Heidegger, fordi hans filosofi omfatter den menneskelige eksistens i dens totalitet.
Mvh
Donald
@Berg
Problemet med den franske modellen er at om den fort gir liten sammenhengskraft. Det vil bli et felleskap i teorien, men ikke i praksis. I stedet vil man se mindre fellesskap. I gode dager har det ofte blitt en form parallellsamfunn. I dårligere år kan en få undertrykkelse eller maktkamp, med stor risiko for krig i det øyeblikket maktforholdene endres.
Det var dette som skjedde nylig på Balkan og det pågår fremdeles i India-Pakistan. Så det er vel og bra å se å ha nazi-Tyskland i mente når man tenker på den tyske modellen, men disse "intellektuelle" burde minnes på oppløsningen av både Jugoslavia, Sovjetunionen, det Osmanske Riket og av Britisk India, når de tror at svaret er høy innvandring og overnasjonale prosjekt.
@Berg
En annen ting er at disse teoretikerne neppe har gjort regning med at holdningene både blant oss som nå skal få landene våres endret og hos de nyankomne, neppe støtter deres ideer. For som mennesker kjenner vi alle mye større tilhørighet med dem vi deler ting med, det være seg språk, erfaringer eller verdier.
Når da flere grupper har motstridende ønsker, noe forskjellige grupper veldig ofte har, så blir det fort konflikt. Dette er banalt i mine øyne...
@Berg
Takk for at du understreker at «the bad guys» ikke er spesielt skjulte, onde eller hatefulle. De er ikke en «god fiende» i den forstand. De som vil ha en humoristisk redegjørelse for hvilken frustrerende mostander multikulturalismen er, kan se på denne snutten med Mark Steyn:
http://www.youtube.com/watch?v=CdEGJb5W5ks
Apropros den franske modellen... En fest her i huset for fem år siden rinner meg i hu. Der var det en dame som etter noen glass rødvin okket seg over hvor sirompa selvgode vi var her på berget. Hun savnet en mer fransk borgerånd. For de som ikke udelt hadde samme syn som henne var hun ekstremt enerverende.
Hadde jeg vært tilbake på kjøkkenet for fem år siden akkurat nå, så hadde jeg sagt henne at vi ikke er franske eller ønsker å bli franske. Vi hører hva du sier, og vi blåser i hvor salon-fähig det er! Allez-vous en!
Dere behøver ikke å være så jålete som meg. «Ikke kom her og kom her» skulle være klar nok tale.
Kjære snobber: Frankrike er rett vest for Tyskland, dere finner veien selv. God reise!
@Herman
Tillat en gammel sataniker å antyde at forskjellen mellom den tyske og den franske modellen er å bliu overrrent av henholdsvis tyrkere (Alte Kameraden seit neunzenhundertundvierzehn) og nordafrikanske arabere.
Man merkt die Absicht und wird verstimmt.
@Outsideren Fjordman
Fjordman diskuteres ofte her inne. Han er intelligent og ser mye, men jeg kommer ikke fra inntrykket av at han er fra utsiden av de akademiske miljøene og yngre enn mange av de som har makten.
Det er mange fordeler med begge deler, la meg bare få ha sagt det. De ubevisste tanker og feilslutninger som følger med bestemte miljøer, er et stort problem. Jeg ser det også innen mitt fagfelt.
På en måte så slår han meg som en som gikk på skole på 80-tallet og som har måttet forkaste mye av det han ble belært med der. Han finner mange av feilene, men jeg sitter igjen med følelsen av at han ikke kjenner sine motstandere fra innsiden.
Selv er jeg, som de som var på møtet i document i vinter kunne se, ikke veldig gammel og har heller ikke politisk erfaring, men blant min nærmeste familie og deres nære venner, har det befunnet seg både næringslivsledere, professorer, fagforeningsfolk og statssekretærer.
Jeg har derfor sett at de er vanlige mennesker de også. Av den grunn har jeg vondt for å kjenne meg igjen i mye av beskrivelsen til Fjordman, selv om jeg deler mye av hans bekymring.
Jeg kan godt skjønne Fjordmanns magereaksjon på stemmene fra elfenbenstårnet, jamfør eksemplene fra Fjesbok. De flytter på grensesteiner, og underkjenner hevd. (Vi kan jo ikke ha hevd på noe når «vi er alle kastet inn på jorden for 5 sekunder siden.»)
Flytter du på grensesteiner og sår tvil om hevd så gir naboen deg det onde øye. For ham er tomtegrensa noe mer enn en sosial konstruksjon. Henviser du til Habermas så vil han kanskje dekonstruere tennene dine, men det kan hende at han blir stående og måpe til du har kommet deg på trygg avstand. For man må jo bli aldri så lite himmelfallen ...
Aesop:
Jeg har derfor sett at de er vanlige mennesker de også. Av den grunn har jeg vondt for å kjenne meg igjen i mye av beskrivelsen til Fjordman, selv om jeg deler mye av hans bekymring.
Men Ludvig og Solan hang nå sammen likevel, på tross av sine forskjeller.
En ting du tydeligvis aldri har opplevd er å administrere et lokalt lønnsoppgjør i en organisasjon fullpakket av ambisiøse karrierebyråkrater. Det er da du lærer noe skjellsettende om "vanlige mennesker."
Berg: Nå må du huske på at jeg stort sett skriver på engelsk og har sikkert publisert ti bøker sammenlagt med de essayene jeg har skrevet på det språket. Jeg stikker bare innom her når jeg har tid og føler for det. Det finnes to hovedtyper av forklaringer på hva som er galt med Vesten i dag: Den ene typen fokuserer på underliggende strukturelle og kulturelle ting ved vårt samfunn, den andre på at bestemte grupper er pådrivere bak multikulturalisme og masseinnvandring. Etter min mening er begge riktige og beskriver ulike deler av problemet.
Det er hevet over enhver tvil at multikulturalismen promoteres særlig av elitene og påtvinges folk ovenfra. Dette utelukker på ingen måte at dette gjøres enklere for dem av grunnleggende svakheter i vårt kulturelle verdensbilde eller strukturelle svakheter i vårt politiske system. Jeg forsøker personlig å skrive om begge deler. Dersom du leser det jeg skriver om for eksempel Eurabia vil du se at jeg presiserer til det kjedsommelige at mye av dette IKKE er hemmelig. Det diskuteres riktignok ikke i mediene, men noe av det kan finnes om du aktivt ser etter det.
Jeg er helt overbevist om at marxismen i sine ulike former har vært sterkt skadelig, men du kan argumentere godt for at marxismen er et uektefødt barn av Opplysningstiden:
http://www.brusselsjournal.com/node/4210
The Cult of Reason – The Dark Side of the Enlightenment
Ett av de verste aspektene ved EU er at den er altfor fransk og representerer det verste ved en meget usunn fransk politisk kultur. Den franske revolusjonen var en katastrofe for vestlig sivilisasjon. Både det moderne Frankrike og USA er i noen grad representanter for en revolusjonær universalisme, og jeg tror begge land kommer til å bryte sammen på grunn av dette. Det finnes ingen universell nasjon. Begrepet er en selvmotsigelse.
Somaliere fungerer ikke i hverken USA, Norge eller Frankrike. Det finnes ingen fransk, svensk, tysk, britisk eller amerikansk måte å integrere Mullah Krekar på. Visse folk og kulturer hører kort og godt ikke hjemme i vestlige land, og det er sunt og riktig å diskriminere mot disse. Antidiskrimineringsfundamentalismen kommer til å ødelegge vår sivilisasjon.
Det franske konseptet om en idénasjon leder i siste instans til dette:
http://galliawatch.blogspot.com/2010/01/world-without-france.html
For Eric Besson, "France is neither a people, nor a language, nor a territory, nor a religion, it is a conglomerate of peoples who want to live together. There is no ethnic Frenchman, there is only an ethnically mixed France."
Note: Besson actually said: "There is only a France of 'métissage'", i.e., "there is only a France where the blood is mixed." Besson has written off completely the existence of a white, European France.
Aesop/Fjordman-
Om "å dele bekymringer".
Det Nasjonale Spørsmål handler ikke om "Det Ondes Problem".Eller Det Godes-(Janus hadde to ansikter)
Alle som frekventerer Document må antas å dele bekymringer vedr.den globale politiske og økonomiske situasjon.Det må også være klart at dette ikke betyr at alle deler oppfatning om hva som er årsakene til at vi har havnet her,ei heller hvilke handlinger som bør/må gjenomføres for evt. å komme ut av uføret.Det innebærer at vi er i en situasjon der flere stemmer høres,ikke for finne "Lyset der framme",men for å samles om å hamre løs overalt hvor hver og en kan bli hørt om hva som helt sikkert ikke går-fortsetningen av dagens multikulturelle utopi.
Det betyr medial forsvarskrig.Den føres bl.a her,på Document.Steget videre kan bli vanskeligere.La meg allikevel forsøke et tankeeksperiment:Dagens Velferdsstat er ikke bærekraftig.Dette tror jeg man kan være enige i,uansett om man mener at Velferdsstaten som sådan er /var et onde eller et Sivilisatorisk framskritt.Det er uansett synspunkt på dette mulig å argumentere for at opprettholdelsen av de nasjonale systemer for ivaretakelse av innbyggernes sosiale trygghet bare er mulig dersom den pågående undergraving av nasjonalstatene via masseinnvandring og internasjonale byråkratiers overstyring tar slutt.
Hvordan dette evt.skal kunne skje er fremtid,forhåpentligvis ikke for fjern.
Om de som har ledet oss dit vi er er "Onde" er ikke så interressant.Situasjonen er allikevel dødsens allvorlig,men ikke håpløs.(Se Arnt Folgerøs kronikk i Aftenposten 29.01.10.Ta den du
Kristin Halvorsen.Dette siste til de som tror at det var bedre før.Det var det ikke .Mange stemmer på Document ville vært kvalt for lensgt for 1 generason siden.Det gjelder både kritikk fra Venstre og Høyre.)
ret
@Per A
Jeg mener ikke at mennesker er engler. Det jeg mener å si er at disse middelklassemedlemmene som har hatt makt og innflytelse på ulike områder, ikke synes å skille seg så mye ut fra andre med hensyn på holdninger, verdier, tankesett og måten å oppfatte verden på.
Forøvrig er det riktig at jeg ikke har administrert et lønnsoppgjør. Ikke tror jeg at det kommer til å skje heller, men hvem vet.
Husker forresten at min farfar fortalte meg at han en gang var med å forhandle mellom NHO (NAF het det den gang) og LO. De hadde blitt enige tidlig, men representantene fra LO hadde insistert på at de skulle bli sittende helt ut fristen, for å skape inntrykk av at det hadde vært knallharde forhandlinger.
Denne debatten mellom de ulike måtene å definere en nasjonalstat på, synes på meg å være noe virkelighetsfjern, selv om den er dønn alvorlig og av stor betydning.
Sunn fornuft burde tilsi at en nasjon fungerer best når medlemmene gjensidig føler at de er en del av et fellesskap. Det må være basisen og det skjer lettest når en bygger på det som er der fra før. Det vil i praksis gjerne si de gamle stammeidentitetene som går flerfoldige hundreår tilbake.
Da dukker spørsmålet opp om hva man skal gjøre med de stammene som er utenfor fellesskapet. I mine øyne så kan man nesten gjøre hva man vil så lenge disse gruppene er små, ikke vokser betydelig og ellers følger samfunnets normer. Det mest siviliserte vil da være å gi fulle borgerrettigheter.
Så sier det videre seg selv at dess bedre gruppene som er utenfra fungerer med det store fellesskapet, dess mer avslappet kan man være.
Når det så gjelder langvarig stabilitet så er den viktigste i mine øyne å begrense innvandringen til et nivå der antall nyankomne ikke overstiger antallet som assimileres inn i det eksiterende fellesskap.
@Fjordman
Du nevner at du skriver flere bøker. Flere her inne har anbefalt dem, men jeg bedømmer deg på det du skriver her inne.
Det er en del ting som er veldig bra, men det er også noe som virker rimelig usaklig (spesielt når du snakker om andres personlige motiver). Så lurer jeg også på hvor du vil med en del ting, blant annet dette med rase.
Kommentaren din nå om den franske revolusjon som en ulykke, synes jeg er meget spesiell, for eksempel. Ville du heller hatt solkongen tilbake?
http://academic.shu.edu/honors/0LouisXIV.jpg
PS! Jeg vet at det ikke var ham de kappet hodet av.
Det hele er et sorgens kapitel.
Innvandrere, legale og illegale, oversvømmer vårt land. De svekker lønningene til våre arbeidere, kaster mange nordmenn ut i arbeidsløshet, og overbelaster våre trygdesystemer. Og det eneste vi hører fra våre politikere, er hvilken berikelse legale og illegale innvandrere er for Norge. DET HELE ER TRAGISK.
Imidlertid er det andre statsledere som forstår innvandringens problemer. Her er hva en statsminister i et annet land sa i en tale den 21 januar 2010:
«Vi lider av et problem som stammer fra vårt lands økonomisk suksess. Vi har blitt nesten det eneste utviklede land som kan bli nådd til fots fra utviklingsland. Vi blir oversvømt av en flodbølge av flyktninger som truer med å reversere det vi har oppnådd og med å ødelegge vår eksistens som en nasjonal demokratisk stat».
«Alle som går rundt i våre byer i dag kan med sine egne øyne se denne bølgen av flyktninger og forandringen som denne bølgen skaper. De (flyktningene) forårsaker sosioøkonomisk og kulturell ødeleggelse og truer med å trekke oss ned til et nivå på linje med et utviklingsland. De tar jobbene til våre svakeste landsmenn.”
Til en forsamling av bedrifteiere sa han:
«Dere vil ikke like dette, men vi planlegger å vedta strenge lover og å håndheve disse lovene med en fast hånd for å forhindre at illegale innvandrere får arbeide i vårt land».
«Dette er en strategisk avgjørelse, som vil sikre vårt lands nasjonale og demokratiske karakter.»
Kan du tenke deg hvilken statsminister det var som sa dette? Referansen er her:
http://www.ynetnews.com/articles/0,734,L-3837667,000.html
Kunne du tenke deg at noen av våre politikere ville holde en slik tale? IKKE JEG HELLER.
”Medborgarsång” 1899 av Verner von Heidenstam (1859-1940)
Så sant vi äga ett fädernesland,
vi ärvde det alla lika,
med samma rätt och med samma band
för både arma och rika;
och därför vilja vi rösta fritt
som förr bland sköldar och bågar,
men icke vägas i köpmans mitt,
likt penningapåsar på vågar.
Vi stridde gemensamt för hem och härd,
då våra kuster förbrändes.
Ej herrarna ensamt grepo till svärd,
när varnande vårdkase tändes.
Ej herrarna ensamt segnade ner
men också herrarnas drängar.
Det är skam, det är fläck på Sveriges banér,
att medborgarrätt heter pengar.
Det är skam att sitta som vi har gjort
och tempel åt andra hälva,
men kasta stenar på egen port
och tala ont om oss själva.
Vi tröttnat att blöda för egen dolk,
att hjärtat från huvudet skilja;
vi vilja bliva ett enda folk,
och vi äro och det vi vilja.