Christian Skaug I denne praktfulle snutten ser vi en hvitglødende Waltraud Meier (Ortrud) lage hakkemat av vår egen Solveig Kringlebotn (Elsa). Rolleegenskapene er slik at Ortrud har et mye større register å spille på enn Elsa, som oppfattes som en ganske tafatt person. Derfor er kortene ujevnt fordelt allerede i partituret. Men her er det snakk om […]
Bli abonnent eller logg inn – hvis du allerede er abonnent – for å lese denne artikkelen. Pluss-artikler blir frigitt 24 timer etter publisering. Arkiverte artikler er forbeholdt abonnenter.
