I denne praktfulle snutten ser vi en hvitglødende Waltraud Meier (Ortrud) lage hakkemat av vår egen Solveig Kringlebotn (Elsa). Rolleegenskapene er slik at Ortrud har et mye større register å spille på enn Elsa, som oppfattes som en ganske tafatt person. Derfor er kortene ujevnt fordelt allerede i partituret. Men her er det snakk om ren utklassing, også etter min mening i sangteknisk forstand.
Opptaket fra Lohengrin er hentet fra festivalen i Baden-Baden i 2006. Regissøren er Nikolaus Lehnhoff, orkestret er Deutsches Symphonie Orchester Berlin, og dirigenten er Kent Nagano.
Jeg simpelthen elsker Lohengrin. Glemmer aldri den gangen for noen år siden, da den endelig skulle settes opp på operaen i Oslo. Hadde gledet meg i flere uker, bare for å oppdage at en umoden og selvsentrert regissør hadde lagt handlingen til en søppelplass.
Jeg var nesten på gråten, og det tok faktisk flere år før jeg satte mine ben i operaen igjen.
Fortellingen om ”Stagger Lee” er nærmest som en del av amerikansk folklore å regne. På Wikipedia kan vi lese at selv navnet har mange varianter, slike som ”Stagolee", "Stackerlee", "Stack O'Lee" og "Stack-a-Lee". At det hele begynte med en forbrytelse; et mord, er vel ikke så overraskende. (Bare tenk på sanger som ”Folsom prison blues” med strofen ”I shot a man in Reno, just to watch him die”, Bob Dylan som synger om Billy the Kid og Woody Guthries ”Philadelphia Lawyer”.)
I 1959 skrev Lloyd Price sin egen, reviderte tekst og laget et fenomenalt arrangement. Price (he’s still kickin’, only 76 you know) er sikkert en smart, kommersielt innstilt fyr. Det får nå så være – det jeg liker ved ham, er at det lyder ekte, lidenskapelig. Her er det ikke mye hjerte & smerte, nei.
Artikkelen på Wikipedia nevner saksofonen og dens gjennomtrengende lyd. For egen del har jeg hatt mye mer glede av å lytte til koret – det er bokstavelig talt ”Det Vilde Kor”!
I klippet på youtube har noen også tatt strevet med å lage en riktig fornøyelig animasjon om handlingen i sangen.
Her er’n – magnifique!
http://www.youtube.com/watch?v=ZtmvvarZLwg
The night was clear and the moon was yellow
And the leaves came tumbling down
I was standing on the corner when I heard my bulldog bark
He was barkin´ at the two men who were gamblin´ in the dark
It was Stagger Lee and Billy, two men who gambled late
Stagger Lee threw seven, Billy swore that he threw eight
Stagger Lee told Billy, "I can´t let you go with that
You have won all my money and my brand new Stetson hat"
Stagger Lee went home and he got his forty-four
Said "I´m goin´ to the barroom just to pay that debt that I owe"
Go Stagger Lee!
Stagger Lee went to the barroom and he stood across the barroom door
He said "Nobody move" and he pulled his forty-four
"Stagger Lee", cried Billy, "Oh, please don´t take my life
I got three little children and a very sickly wife"
(Go Stagger Lee)
Stagger Lee shot Billy, oh he shot that poor boy so bad
Till the bullet came through Billy and it broke the bartender’s glass
Look out Stagger Lee!
@Promethevs
Det er en pest og en plage med "regissører" som ikke respekterer det verket de skal formidle.
Jfr "Bröderna Mozart"
Det har du så evig rett i Therion, og i etterpåklokskapens lys er det jo lett å se at jeg reagerte fullstendig feil.
Jeg burde selvsagt ha erklært meg krenket på vegne av Richard Wagner og wagnerismen, sendt trusselbrev til Bjørn Simensen og krevd erstatning og respekt.
Men, dengangen var jeg ennå rørende ukyndig i krenkelsens kunst.
@promethevs
I eftertankens kranka blekhet hadde du muligens hatt en sjanse til å bli hørt om du prosederte på at din islamske identitet ble krenket....
(Om du altså har noen, da).
Det fins mye bra opera.
Dessverre er, etter min mening, svært lite av det skrevet av Wagner.
Det blir for mye skrik, gaul og Weltschmerz for min smak, og jeg nyter istedet litt uforpliktende Verdi eller Mozart.
Håper at Wagner-elskere er storsinnet nok til bare å snøfte av mitt innlegg, og ikke føler seg krenket, og heller gleder seg over hans musikk..:-)
promethevs,
Det var Stein Winge som regisserte den versjonen du så, med handlingen lagt til en campingplass og sangerne iført grilldress. Den oppsetningen var jo omdiskutert, for å si det mildt.
Arild Nordby,
Jeg foretrekker også Mozart og Verdi som operakomponister. Akkurat nå hører jeg en Felicia Weathers synge Verdi, fra en samle-CD som også inneholder Puccini-arier. Che bella!
@Arild
Jeg snøfter ikke en gang.
Og om jeg måtte foreta et valg, vinner Wolfgang Amadeus hands down.
@Arild og Christine
Når det gjelder Parsifal, vil jeg anbefale Syberbergs versjon.
Jeg har den, og kan om ønskelig skaffe dere deres egne eksemplarer.
I så fall kan Christine ta kontakt med meg.
Takk for tipset, Therion!
Jeg skal ikke nekte for at noe av det Wagner skrev var ypperlig; spesielt synes jeg han har mye bra instrumentalmusikk, valkyrie-rittet en av mange glimrende verker.
Frostbitt. Nå skjønner jeg ikke helt hva "Stagger Lee" har med "Lohengrin" å gjøre, men takk for at du har funnet fram til Lloyd Price fra 1959. Han fikk en hit med denne låten men den største hiten hans kom litt etterpå med "Personality" som lå høyt oppe på de amerikanske Top-Ten-listene. Om den gikk helt til topps, husker jeg ikke. Men Price var en av de første svarte sangerne som gjorde seg gjeldende på de vanlige amerikanske hitlistene sammen med folk som Litte Richard og Jackie Wilson. I en periode som guttunge hørte jeg på amrikansk Top ten over den amerikanske kortbølgsenderen "Armed Forces Radio" som jeg syntes var langt mer spennende enn Top Twenty fra Radio Lux og fra BBC ("Pick of the Pops" med David Jacobs).
Når det gjelder Mozart og Wagner, så kan man i grunnen ikke sammenligne de to, de står for så vidt forskjellige musikalske uttrykk. Mozart kan spilles og synges av så å si hvem som helst med bra resultat, mens den tunge Wagner krever mer av sangere og musikere. Wagners operaer bør høres i redigerte utgaver, ellers blir de altfor lange. Jeg har kjent den drepende setesmaken i baken i de lange Ringen-operaene. Goethe skal ha priset operamanusene(librettoene) til Wagner og sagt at de holder et svært høyt nivå. Mulig han tenker på det rent tekstmessige, men jeg greier ikke å engasjere meg i disse gudekampene til Wagner. Handlingen i Wagners operaer er for det meste tøv, men for en musikk den mannen kunne skrive.
For dem som sliter med Wagner, vil jeg anbefale "Hollenderen", Wagner på sitt mest tilgjengelige. Det er vel den av hans operaer som ligner mest på italiensk operaer i musikalsk form og struktur med arier og greier. Nå beveget jo Wagner seg mer bort fra denne måten å komponere operaer på, men sannelig min hatt greide han å påvirke både Verdi og Puccini i de siste verkene disse to lagde.
I tillegg til "Hollenderen" i fullt strekk, kan man kjøpe en cd med utdrag fra "Tristan og Isolde", kanskje den mest "overjordisk vakre" musikk som er skapt og helt hensides når de rette folkene tar den for seg.
Siden flere har lagt fram sine operakomponistfavoritter, kan også jeg godt gjøre det, de to italienerne, Verdi og Puccini, med handling som framstiller troverdige tragedier og fantastisk musikk ("Rigoletto" og "Madame Butterfly" som eksempler.) Viva Italia!
" Goethe skal ha priset operamanusene(librettoene) til Wagner og sagt at de holder et svært høyt nivå. "
Du verden!
Goethe var jaggu forut for sin tid, siden han døde 22.mars 1832, da Wagner var 19, og knapt hadde skrevet librettoen til sin første, forkastete opera "Die Hochzeit"...
(Hans første fullførte opera var "Die Feen" fra 1833)
@Arild
Der kom du meg i forkjøpet, gitt.
Kan ellers berette for deg at jeg har Wagner temmelig komplett på CD. Savner bare adagioen for klarinett og strykere - eller klaver.
To innspillinger av Tristan med Flagstad. Den dama hadde trøkk, enten hun sang Wagner eller Paaskemorgen.
Handlingen i Wagners operaer er, som det sies lengre oppe, for det meste tøv. De foregår gjerne i et eget univers, reneste science fiction og det kan bli for sært for mange.
Det er et godt tips å starte med Hollenderen, men også Lohengrin og Tannhäuser er relativt tilgjengelige.
Nibelungringen er selvsagt for lang til å tas i ett strekk, men det går fint å plukke et noen perler. Innledningen til Götterdämmerung, der nornene oppsummerer handlingen og spår om verdens undergang er praktfull. Sluttscenen fra Götterdämmerung er selvsagt også en saga for seg.
Tannhäuser skal forøvrig settes opp i mars. Denne gangen skal jeg først lese aviskritikkene, kanskje sende en stråmann som kan gi meg en rapport, før jeg skrur ned forventningene og kjøper billett.
I det nye operahuset finnes det jo plasser som har svært begrenset sikt. Disse plassene kan vise seg å bli høyst attraktive når narsistiske regissører entrer banen.
@Promethevs
"Handlingen" i svært mange Wagner-operaer foregår utenfor scenebildet. Se for eksempel "Die Männer Sippen sass' hier im Saal" fra Walküre, eller "Ich sah' das Kind" fra Parsifal.
Med andre ord - lite action, og lange fortellinger.
Men når man først går i et operahus, er Suspension of Disbelief det første og største bud.
Nå vil jeg tilskyte at hele handlingen i Tryllefløyten, med "Der siebenfachen Sonnenkreis" etc. er noe reinspikka tøv, det og!
Uansett opera, er jo musikken det viktigste.
Jeg er fristet til å tenke på filmer av "Ach, Helga!"-typen der rammefortellingen er generelt tåpelig, men jeg skal la være. I alle fall nesten..:-)
Beklater, Arild, men her må jeg nok gå kraftig i rette med deg.
Du har den formastelighet å hevde at:
"Uansett opera, er jo musikken det viktigste".
Dette skal jeg meget enkelt motbevise ved hjelp av Rossinis "Il Barbiere di Siviglia".
Tør jeg anmode deg om selv å kontrollere dette, ved å spille kun lyden på f.eks den DVD-en med Cecilia Bartoli? Og så baketter se den med bildet også?
Opera er forestilling . "Gesamtkunstwerk" var det visst noen som sa?
Musikken er viktig, men det er kun ett av elementene i en opera.
Suprafon: ”Nå skjønner jeg ikke helt hva "Stagger Lee" har med "Lohengrin" å gjøre”.
Mja… Det er så enkelt som at det handler om musikk, om retningene enn måtte ligge nokså langt fra hverandre. Jeg liker opera, men jeg liker også det som noen kan synes er atskillig ”enklere”. Så er logikken slik da: hvis det er andre på document som har liknende smak, så kanskje kan de ha like moro av å lytte til for eksempel Lloyd Price som jeg har?
Og Little Richard: jeg har vært på konsert med ham, jeg! Så det så!
" Goethe skal ha priset operamanusene(librettoene) til Wagner og sagt at de holder et svært høyt nivå. "
Arildnordby. Du har helt rett, jeg kom i skade for å si Goethe, og ble obs på feilen akkurat de jeg sendte budskapet i eteren. Regnet med at noen ville oppdager lapsusen. Det var ikke Goethe, men Thomas Mann som sa dette om Wagners librettoer. Hvorfor mot bedre vitende skrev Goethe, vet jeg ikke, men det kan ha noe å gjøre med at det er en gammel kamerat av meg ("kulturmarxist"?) som har drevet i bombardert meg med utdrag av Faust de siste dagene.
Frostbitt: jeg har ikke vært på konsert med Little Richard, men derimot med Jerry Lee Lewis for om lag 40 år siden. Han hadde da lagt seg mer på en countryvennlig linje, men etter protester fra publikum avsluttet han i gammel stil med albuer og føtter på pianotangentene og "Great balls of fire" osv., osv.
Men som sagt takk for linken til Lloyd Price, jeg hadde glemt ham, men som sagt, jeg hørte mye på ham i gamle dager, og henvisningen på Youtube lokket fram gamle minner. Så kom gjerne med slike musikalske innspill.