Elie Wiesel om dagen idag

Christian Skaug

27.01.2010 kl. 08.15

«For de døde er det nå for sent, men ikke for de levende. Minnedagen er til for dem, og minnet er det eneste som kan hjelpe oss å leve med verdighet og ære, kanskje også glede. Minnet er håp, og det er bare i håpet man kan forsøke å arbeide for at de yngste ikke blir fanget av hatet. I denne vanskelige og turbulente tiden har de behov for vår hukommelse. Den virkelige faren er fanatismen. Den gangen var det mange som drepte og ble drept, men de fleste mennesker foretok seg ingenting. Det var en angstfylt ventetid. I dag er mye annerledes, og et voksende antall personer er rede til å bekjempe volden og hatet. Men det finnes et svært aktivt mindretall av fanatikere, som for eksempel selvmordsterroristene, drapsmenn som bare vil ha flest mulig døde. Det er disse som er faren.»

bildet: Elie Wiesel, 15 år, like før han ble deportert.

Jan Johansen

Jeg ønsker bare å uttrykke min solidaritet med det jødiske folk. Jeg vegrer meg fra å se flere dokumentarer, filmer eller lese om dette lenger. Det er så smertefullt at det skjedde i Europa, når skjer det igjen.

Og i Norge stilte norsk politi opp uten å bli bedt, for å deportere fullverdig norske borgere, og ingen ble stilt til ansvar etter krigen. Så trodde du kanskje at det jødiske folk, som har bidradd så meget til vår sivilisasjon, kultur, vitenskap, demokrati etc. etc. skulle kunne leve trygt i Israel og Europa.

Nei, de som nå skal ”løse problemet” nazistene ikke klarte, får moralsk støtte fra vår ”elite” – de står opp for Israels fiender. Israel har intet å skamme seg over, tvert imot, de har rettmessig forsvart sitt folk mot aggressorene i 60 år, som sier det rett ut at de skal utslette dem. Ja, de har lovfestet det som nazistene. Og i Norge teller de liv Israel har tatt, i lovlig forsvar, og fortier at den andre part har startet hver eneste krig og konflikt, og bruker sine egne som skjold.

For å vinne propagandakrigen med støtte fra norske presse, politikere, “akademikere” og leger. To leger som dro til Gaza ikke for å hjelpe primært, men drive propagandakrig. Dette er Mads Gilbert karriere (de vet vi jo), legejobben er “just a cover.”

Og i Norge klager de over at Israel forsvarer seg for godt. Gi fienden en sjanse. Dette har ikke bare noe med Israel å gjøre, jeg har ikke noen tillit til den nyadelen, som leder Norge, Sverige eller Europa. De setter oss i fare. Det at jøder ikke kan leve trygt i Europa, er et svik mot oss alle. Og særlig fordi de tier om volden fra deres fiender, ikke minst mot sine egne. Muslimer (en million) lever et verdig liv i Israel, ikke de arabiske landene. Har noen flyktet, nei mulimer flykter fra mulimer. Alt er en distraksjon for å dekke over vannstyret, og udugeligheten til arabiske ”ledere.” Og de får drahjelp fra Norge, fra medlemmer av vår regjering. De støtter Israels fiender, og ser den andre veien når det gjelder deres forbrytelser, mot sitt eget folk. Hamas og PLO har påført Palestinere lidelse – ikke Israel. Og så ser de den andre veien når innvandrere ikke bare truer våre jødiske landsmenn, men oss.
Therion

Jeg tillater meg å sitere litt av Elie Wiesel:

One picture is worth a thousand words – or is it? In most cases, I would say, a poet’s word is worth at least a thousand pictures. But then, I would have to admit that Roman Vishniac is a special case.

Jeg anmoder Hans på det innstendigste om å legge inn Vishniacs portrett av lille Sara, som ikke kunne få sko, og måtte sitte i sengen hele vinteren,

Hvem i all verden kunne betrakte lille Sara som en fiende som måtte utslettes?!!!
grace

Ondskapen, therion. I konstant opposisjon til Herren og hans folk.
Donald

Grace: Nuvel. Den guden dere tilber er rimelig kjent som krigsmann og jødene har også sine svin på skogen.

Donald
Therion

@Grace

Sier du det, du?

Og hva med alle andre?

Iranske opposisjonelle, f.eks?

Det var ikke bare jøder som ble inkludert i ha-schoah.

De kverket en del andre Untermenschen også.

Både russere, polakker og homofile.

Men lille Sara er en anklage som svir.

Som jeg har sagt et annet sted – hadde hun fått leve, hadde hun kunnet feire sin åttiårsdag nylig, og kanskje vært både mor, bestemor og oldemor,

Jetzt hat sie ein Grab in den Volken, da liegt man nicht eng.

Og som André Schwarz-Bart sa det – hver gang det regner, må man tenke på henne og alle de andre (Le derniére juste).

Borochou es¨Adoschem.
Therion

@Donald

Det er et par tusen år siden den forrige jødiske statsfannelsen.

Og den deuteronomistiske historieskrivningen er ikke akkurat pålitelig.
Rednas

@Jan, det stemmer vel ikke helt at den andre part har startet hver eneste krig. Seksdagerskrigen ble startet av Israel, jfr. http://no.wikipedia.org/wiki/Seksdagerskrigen. Men den var ikke uprovosert, Egypterne og Saudi-araberne hadde da stengt Suez-kanalen og Tiransundet for Israel.

Har ellers stort sett mest sympati for Israel og jødene, som mange andre lesere her på document.no. Bare så det er sagt.
Therion

@Rednas

Objektivt sett var blokaden ved Sharm-el Sheikh en fiendtlig handling. Casus belli, som det heter.

Israel hadde valget mellom å gjøre noe, eller sende styrkene hjem.

Nasser fikk det han tigget om.

Han kunne ha latt være.
Flora

@Rednas.
Jeg ser du støtter Israel, men likevel er du tullet inn i vår tids løgner om dette lille landet i Midtøsten. Jeg støtter Jan fullt ut og jeg kjenner på den samme smerten som han gir utrykk for i sine innlegg om Israel. Israel løsnet riktignok de første skudd i 1967, men i følge Folkeretten må araberlandenes aggresjon i ord og handling forut for krigen oppfattes som en krigserklæring og Israels handling som en forsvarskrig.

Skulle vi kunne kalle senkingen av Blücher som et angrep på Tyskland fra norsk side?

Israels arabiske fiender hadde som mål å utslette den jødiske staten.
“Det vil praktisk talt ikke bli noen jødiske overlevende”, sa Iraks statsminister like før krigen begynte.

Men det gikk ikke som de arabiske statene hadde planlagt. I løpet av seks dager tok Israel kontroll over et område som var fire ganger så stort som landet selv – inkludert Golan-høydene, Vestbredden, Øst-Jerusalem, Gaza-stripen og Sinai-halvøya.

Det stemmer at Israel løsnet de første skuddene i krigen, men dette “må bedømmes som en lovlig forsvarskrig etter folkeretten”, skriver professor Carl August Fleischer.

http://www.miff.no/x-Seksdagerskrigen.htm
Erik Gifford

Nasser kastet ut FN styrkene fra Sharm el Sheik 23. mai 1967 og stengte Tiranstedet for israelsk shipping. Han hadde noen store kanoner der som kunne skyte i filler alt som passerte. Han gjorde det helt klart at alle israelske skip som prøvde å passere ville bli senket. Det gjaldt også skip fra alle andre nasjoner som skulle til og fra Eilat i Israel.Dette var en krigshandling og brudd på både avtale med Israel og internasjonal rett og avtaler. Like etter kastet han FN ut av Gaza og sendte store militæravdelinger dit. Norge hadde jo FN styrker der på den tiden.
Nasser og Egypt startet med andre ord krigen 23.mai og Israel gikk til motangrep 4. juni. Konflikten varte i 6 dager.
Rednas

Støtter dere i at Israels forsvarsangrep var berettiget, og det Jan sa forøvrig. Arabernes handlinger var å betrakte som en krigserklæring, mens Israel startet de militære krigshandlingene. Synes allikevel ikke det er opplagt å si at araberne startet krigen. Iflg. SNL og Wikipedia er en krigserklæring en formell/offisiell erklæring om krig.

Har i dag bestilt armbåndsur på MIFF-torget (http://torget.miff.no/) og anbefaler andre å ta en kikk der også.
grace

@ therion – ja, jeg sier det, ja.

Jødene er, og har vært, første-målet.
Det forhindrer ikke ondskapen å forsyne seg av det den måtte klare.
Therion

@Grace

Du har uten tvil rett i at jødene har en lang og vel dokumentert historie om forfølgelser.

Den begynte svært lenge før både Gobineau, Chamberlain og Hitler.

Den var godt i gang lenge før grunnleggeren av vår nåværende statsreligion forfattet et skrift med titel “Von den Juden und ihren Lügen”.

Hva i all verden var det som motiverte denne skammelige tradisjonen, mener du?
grace

@ therion – det heter åndskamp.
og er definitivt ikke noe du og jeg skal diskutere.
Therion

@Grace

Denne skammelige tradisjonen diskuterer- les “fordømmer” jeg uten å spørre noen.

Og jeg har en anelse om at du også fordømmer den.

Vi har noe meget viktig felles. og det innbiller jeg meg at anstendige mennesker (righteous among the nations) kan stå sammen om.

Om jeg er uenig med deg i enkelte ting, håper jeg at du allikevel kan betrakte meg som en venn og alliert.

Alone we stand together, som det heter.
grace

@ therion – venn er du ikke.
men en alliert i kampen mot islam og for individuell frihet.