Eks-erkebisp Carey; frykt for den sosiale fred

To parlamentarikere, en fra Labour og en fra Tory, har forfattet et opprop som advarer mot den ubegrensede innvandringen som vil gi Storbritannia 10 millioner nye innbyggere i løpet av få år. 7 millioner vil være innvandrere. Det truer den sosiale freden, heter det i oppropet som er underskrevet av tidligere erkebisp George Carey, nå Lord Carey of Clifton.

Ingen nåværende biskop i den anglikanske kirke har undertegnet oppropet. Kirken har, som den norske, utpekt den åpne dørs politikk til å være kristendom i praksis, om det så betyr at båten synker.

Damien Thompson skriver i Daily Telegraph at Careys helomvending er betydningsfull: han var tidligere en tilhenger av den åpne dørs politikk.

En medvirkende faktor kan være at Carey har fått øynene opp for den anti-kristne agendaen til mange av multikulturalistene og muslimene.

Good old George Carey! I never thought I’d write those words, since he talked so much nonsense when he was in office, but in recent years his contacts with the evangelical world have opened his eyes to the shared anti-Christian agenda of multiculturalists and Muslims.

None of his fellow bishops has signed the document, which says:

We are gravely concerned about the rapid increase in the population of England that is now forecast. We note that the official projections show the population of the UK will increase from 61.4 million in 2008 to exceed 70 million by 2029. Over the next 25 years the population will increase by 10 million, nearly all of the increase being in England. 70% – 7 million – will be due to immigration. We believe that immigration on such a scale will have a significant impact on our public services, our quality of life and on the nature of our society.

Carey, like many of the other signatories, has a long track record of fighting racism. And that is precisely why he has signed this document: because he believes that unchecked immigration will hand votes to the Far Right. As it says:

We are convinced that failure to take action would be seriously damaging to the future harmony of our society. Nearly a million votes by our fellow citizens for an extremist party amount to a danger sign which must not be ignored. For too long the major political parties have failed to address these issues and the intense, if largely private, concern that they generate throughout our country. If politicians want to rebuild the public’s trust in the political system, they cannot continue to ignore this issue which matters so much to so many people.

Careys helomvending blir neppe den siste. Kirken risikerer å bli like splittet i synet på innvandring som befolkningen i alminnelighet. Den rådende konsensus er neppe bærekraftig. Kirken har samme problem som politikerne: de må vise lydhørhet overfor folket, eller så er de out of business.

Lord Carey, former Archbishop of Canterbury, shatters the Anglican consensus on immigration

S.A. Høstmark

Jeg tror ikke man skal regne med en helomvending i Den norske Kirkes stratosfære. Det sies at kirkens ledere sitter og venter på en katastrofe – før de tør å si noe/ markere noe.

Dette er ikke bare basert på hva Kirkens biskoper og ledende tillitsmenn og kvinner i ulike kirkelige organer bærer/ikke bærer til torgs, men også på tilbakemelding på direkte henvendelser til flere av dem fra flere.

Vi kan konstatere at Den norske Kirke er langt mere opptatt av vind og vær (alle), å tukte “islamofober” (Jørgensen) og å gjøre døra så høy og porten så vid at det ikke har mening å snakke om veggene lenger. med andre ord en heller trekkfull kirke.

Det er etterhvert både pinlig og smertefullt å høre kirkens folk engasjere seg sterkt i den immaginære “klimasaken” og springe mann av huse på danskebåt-tur til København -legge klima inn i kirkebønnen etc., når vi vet at den troende menighet er laaangt mer opptatt av dødsens alvorlige realiteter som forfølgelse av kristne og jøder, internasjonal terrorisme, å motarbeide totalitære og despotiske regimer og deres håndtlangere. (uten at de dermed er miljøkynkere, det er bare noe med at alt på sin plass)

Om nå Kirken absolutt vil spille en politisk rolle (som i seg selv kan diskuteres), så burde den – i Kaj Muncks, Ronald Fangens og – ja også Arnulf Øverlands ånd(!) – i stedet utgjøre en modig og klarsynt avantgarde, som er villig til å stå i sin rolle mot hat, terrorisme, porno og avkristning i skolen, sjofel nyhetsdekning om Israel/Palestina og ellers delta i å drøfte ALLE sider av dagens omfattende innvandring og demografiske påkjenninger. Ja- om det så skulle falle ukvemsord fra Jonas Gahr Støre, John O. Egeland, Arne Strand, Anniken Huitfelt og Kåre Willock.

Slikt krever ryggrad – og en en viss distanse til det politiske toppskikt.

Nettopp dette er kirkens ulykke: De er blitt løpegutter og løperjenter for det uhellige sosialdemokrati.

Men Kirken har nok å ta i – uten å involvere seg i politikk.

De kan forkynne Kristus, Guds Kjærlighet, hva det er å vise nestekjærlighet i hverdagen, hvordan stå imot destruktive krefter i eget liv som bitterhet, misunnelse og hat. betydningen av å tilgi og be om tilgivelse, listen er lang.

Dette er selvsagt irrellevant for de av Documents lesere som ikke tror på dette – eller som er neagtive til kirken- men selv mange av dem tror jeg ser at kirkens ledere svikter i forhold til det oppdrag de er satt til å arbeide med.

Det er trist at man først må gå av, som Carey, som erkebiskopen av Praha, eller være “terminally ill” som Steinar Lem – før man klarer eller kan ytre noe.

Nå er det riktignok slik at flere av Norges biskoper nærmer seg pensjonsalder. Vil de DA si noe adekvat?

De av Documents lesere som er slik innrettet kan jo skrive til dem og forhøre seg! Og for all del: De enkelte av Norges biskoper inviteres til å kommentere.
Per A

Erkebiskopen har grunn til å være bekymret, og det er en lettelse å se at han har mot til å si fra, selv om han ventet til han ble pensjonist med å si det. Det kan man imidlertid ikke vente av Kirkens sittende ledelse.

Når Kirken forkynner sitt budskap om menneskeskapt klimaendring og oljeboring i nord, i stedet for evangeliet om Guds Rike, er det forståelig bare hvis man erkjenner at de som representanter for Statens religionsforvaltning føler seg forpliktet til å formidle Statens rådende oppfatning, og oppføre seg slik organisasjonstilhørige mennesker alltid har oppgørt seg: Overhold de forpliktelser du har i henhold til Oligarkiets Jernlov!!!

Det er først og fremst den som styrer Kirkens ledelse i dag, ikke Bibelens ord.