At noen aviser etter tre år får somlet seg til å trykke en eller flere tegninger er et oppløftende tegn, men det kan også sees på som et ledd i det pågående liberale selvmord, kjennetegnet ved desorientering, schizofreni og dødelige selvmotsigelser.
Det går an å forstå positive, gode gjerninger i en helt annen kontekst: som et uttrykk for desperasjon, rådvillhet, en omklamring av noen prinsipper som man tidligere har sviktet. Betyr omklamringen at prinsippene gjenoppstår?
Eller er det den druknendes siste krampetrekninger?
John Olav Egelands essay Den krypende toleransen har fått anerkjennende nikk. Men dette er ikke den samme Egeland som utallige ganger har advarte mot de brune spøkelsene som hjemsøker Europa, fordi noen demokratiske partier tør å ta en debatt om innvandringen og muslimer og islam i særdeleshet.
Det finnes minst to Egelander, og det er som Dr. Jekyll and Hyde. Det er ingen connection. Det er heller ingen connection mellom det Egeland skriver og det Dagbladet ellers står for.
Artikkelen betyr derfor ikke at Egeland har sett lyset. Det betyr at schizofrenien er mer akutt.
La meg belegge dette med et klipp fra arkivet, datert 3. februar 2006. Egeland har de siste årene skrevet som om han og avisen hele tiden har stått opp for ytringsfriheten/tegningene. Det er ikke korrekt.
En som har kommet på nye tanker, er Dagbladet, på lederplass. Tirsdag het det at Jyllands-Postens ærend kun var provokasjonens. Tittel: "Ytringsfrihet og demokrati".Bakgrunnen for den danske avisas beslutning var ingen konkret sak. Bakgrunnen var utelukkende et velkjent religiøst forbud mot å tegne profeten. Ut over selve provokasjonen hadde ytringen derfor liten verdi. ... Jyllands-Posten prosjekt var bare en provokasjon. ... Vi har ingen fortståelse for fundamentalister i Gaza som truer med å drepe på grunn av dette. Men vi vil samtidig ikke være med på et forvar av ytringsfriheten som stopper ved selve retten til å ytre seg. Et slikt forsvar er også en form for fundamentalisme som, i likhet med religiøs fundamentalisme, truer det liberale og demokratiske byggverket ytringsfriheten er en del av.Smak på den siste setningen. Det må eks-redaktør John Olav Egeland ha gjort. Igår skrev han en kommentar som var et varsko. Idag har Dagbladets leder snudd 180 grader. Lederen heter morsomt nok "Etterlysning", og den er avspist med to avsnitt nederst. Nå er plutselig Dagbladet kritisk til dem som nøler med å forsvare ytringsfriheten!
Reaksjoner i vestlige land er preget av tvil, unnvikelse og frykt. Sist ut er det tyske journalistforbundet som uttaler at det bryter mot de yrkesetiske reglene å offentliggjøre ord eller bilder som kan virke moralsk eller religiøst sårende. Konsekvensen av et slikt syn vil være en dramatisk innsnevring i retten til frie ytringer.Skriver Dagbladet, og hopper elegant over at de selv tok til orde for en slik innsnevring for tre dager siden! Nå roser de med rette Per Edgar Kokkvold, og spør hva Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening mener. Men denne saken er for stor og alvorlig til at en helomvending kan foretas i en minileder.
Skrev document.no 3. februar 2006. Den schizofrenien som avisen demonstrerte den gang, er der fortsatt, og manifesteres i avisen hver eneste dag.
Jeg tror man må forlate den moralistiske tanken som teller dyder og heller spørre om innstilling, analyse og konsekvens. Finnes det noen logikk i Dagbladet og Egelands verden? Svaret er nei. Det finnes en form for galskap, og den er galopperende.
La oss ta et annet konkret eksempel fra Dagbladet:
Tøyen-familien/dødsfallet og AMK/politiet. Da denne historien sprakk var det ut fra AMK-leder Anders Haldens selvsikre opptreden på TV overveiende sannsynlig at både AMK og politiet satt med gode kort. Etter Sofienberg-saken ville ingen finne på å gjenta en slik feil.
Likevel går Dagbladet ut på første side og forsøker å vri Tøyen til å bli en ny Sofienberg-sak. Dagsrevyen har gitt sønnen oppslag som en nordmann aldri ville fått. Sønnen har skaffet advokat som opptrådte arrogant og bråkjekt. Familien fikk utlevert lydloggene. De viser med all tydelighet hvorfor AMK ba om assistanse fra politiet. En kjenner igjen den seksuelle forulempingen: det satt åpenbart en kvinne på AMK, og hun utsettes for grov seksuell sjikane: sug, sug, sug.
Likevel velger TV2s Kadafi Zaman å slå dette opp som at: AMK til politiet: «Sannsynligvis er dette bare en bagatell»
Når man leser lydutskriftene som Zaman legger ut, og hvor han sier at "når blir det mye verre", men uten å sitere uttrykkene, for så å legge skylden over på AMK, forstår man at AMK har hatt rett hele tiden: det var en grunn til at de sendte politiet, og familiens rolle som ofre er spill. Dagbladet, TV2, Zaman og NRK lar dem få være ofre. Hvorfor?
Dagbladet og Zaman deltar i den kulturelle krigen: det er en aksentuering av venstresidens krig mot autoritetene på 70-tallet. Nå er det ikke bare politiet som er onde, det er de hvite, det hvite norske samfunnet, som ikke kan la være å diskriminere De andre, som er muslimene.
Denne diskrimineringen er ikke tilfeldig, den er iboende. Så sant det er en konflikt mellom det hvite storsamfunnet og muslimer, kommer rasisme-kortet frem. Det er selvsagt et voldsomt maktmiddel, en trumf.
Dvs. det har vært en trumf, men det begynner å bli tynnslitt. Derfor må det skrikes høyere for hver gang.
Men hvis man kan snu en situasjon 180 grader slik at man går fra å være mobber til å bli offer, har man demonstrert makt og styrke. Både over egen gruppe, overfor storsamfunnet, mediene, og myndighetene, spesielt etatene som har lov å bruke makt og vold: de vil i fremtiden bli svært forsiktige når de har med muslimer å gjøre, og heller trekke seg tilbake.
Derfor gjelder Tøyen-saken noe langt mer enn bare en enkeltfamilies møte med AMK og politiet. Det danner presedens for hvordan muslimer skal behandles. Ved å vinne kampen om å være offer blir de privilegerte. Det er en posisjon de har tilkjempet seg i mange situasjoner, men nordmenn begynner å gjennomskue taktikken.
Det nye, som er en parallell til tegningene, er at dette maktspillet nå har forgreninger til utlandet: tyrkere i Norge kan mobilisere tyrkiske medier for sin "sak" og de står klar til å plukke opp hansken. Ironisk nok er det også Dagbladet som formidler denne "vrien": «Skam dere, Norge» og «Politiets tortur drepte moren»
I Tyrkia gir man full gass, i den blanding av nasjonalisme og islamisme som Recep Tayyip Erdogans styre både er årsak til og virkning av: den er både farlig og skummel, for den skiller ikke på tyrkernes rolle som muslimer og nasjonalister, hvilket gjenspeiler det spillet den tyrkiske familien og Dagbladet og TV2/Zaman har drevet i Norge: det norske hvite samfunnet er overgripere og diskriminerer muslimer/tyrkere.
Situasjonen blir enda mer absurd når man erkjenner at dette er samme ideologi, i passiv forstand, som Jonas Gahr Støre og den samlede politiske bøtteballetten står for: nordmenn er skap-rasister mot de uskyldige, undertrykte muslimene. De må oppdras.
Det er en opplæring til masochisme, som tyrkere og andre muslimer gjenkjenner og spiller på med sin blanding av hovmod og mindreverdskomplekser.
Kulturkrigen som tegningene har vært motor i, har gått mange omdreininger siden 2005/06, og bildet er blitt langt mer komplekst enn et spørsmål om å trykke noen skarve tegninger. Innsatsen er også blitt mye høyere.
Talsmenn for den muslimske supremasismen er blitt mer raffinerte. Stortingets visepresident Akhtar Chaudry kunne utvise storsinn og toleranse: det var ikke så farlig med disse tegningene, la dem bare trykke dem, hvis det er så viktig, var hans omkved. Før han tilføyde: Men de må jo ha et formål, hva er formålet?
Det kunne selvsagt ikke NRK-reporteren eller VG-journalisten svare på for ingen av dem ville finne på å utfordre en tolerant visepresident av pakistansk opphav og si: Hva i huleste mener du? Hvem skal avgjøre formålet med en ytring?
Da Barack Obama holdt sitt oppgjør med alt som hadde gått galt da Umar Farouk Abdulmutallab slapp om bord på Northwest-flyet til Detroit, sa han at man hadde unnlatt å sette prikken over i'en, å dot the i's.
Det vil si: å tenke logisk, å foreta de riktige slutninger. Bruke hodet.
Det er det som feiler den norske offentligheten: de som skulle opplyse oss og lede oss, bruker ikke hodet. Enten sørger de for at informasjonen forblir fragmentarisk, eller de bruker den til å gi argumenter til krefter som ønsker å dominere og underlegge seg vårt samfunn.
La det ikke herske noen tvil: den oppførsel vi ser i Westergaard-saken og i Tøyen-saken er en form for krigføring, og nå med sterke støttespillere globalt.
Det er viktig å våge å sette navn på aktørenes rolle: en journalist skal anstrenge seg for å kartlegge alle sider, ikke opptre som pådriver for krefter som ønsker å ødelegge samfunnet.
En riktig analyse er forutsetningen for all strategi.
Takk takk takk, Rustad.
Jeg fylles med sinne og intens frustrasjon over disse korrekte som idag snur 180 grader uten å vise endring i en ansiktsmuskel eller en sjelscelle.
Disse korrekte fortsetter sin løgnferd, samtidig som de korrumperer sitt eget indre. Og beholder sin plass i solen.
Dette er definitivt ikke bra.
Har man tatt feil, må man faktisk omvende seg, for ikke å ta skade på sin sjel. Dette vet vi fra vanlig samliv og sosial omgang.
Alt annet er falskhet, og vil før eller senere dukke opp i styggere varianter.
Der er mye tryggere for saueflokken å kritisere Israel, og det er helt ufarlig - her imponerer og overgår de hverandre. Er det ikke ironisk, her stiller store deler av den norske offentlighet opp, samt pressefolk: For å ta side med despoter, som har grunnlovfestet at det jødiske folk skal utslettes - virker det kjent?
Og når en norsk pressemann sammen med sin familie ble truet på livet av denne "fredens religion," så gjemte pressen seg i buskene (heder Per Edgar Kokkvold, en ensom svale).
Mange fremstående offentlige personer bad om unnskyldning for vår frihet, innkl, regjeringen. Dette er typisk norsk, her tar de systematisk side med despoter, særlig hvis de hater jøder. Og for å vise sin omsorg for jøder, så snakker de om 30 årene (80 år for seint), og sier at muslimene er der jødene var. Det er fortsatt jødene som skal tas, hvem har kommet til Europa for å gjøre ferdig jobben?? Og nordmenn - i stort monn - tar fortsatt side med despoter, til høyre og venstre, som skal løse jødeproblemet, eller ta fra oss friheten. Og de er alle like stolte.
Og hadde det ikke vært for at de har midlene (presse og akademia) for til en hver tid å forfalske historien, så skulle de ikke ha mye ære. Det er derfor de ikke liker friheten på internett. Jeg aner at de nå skjønner at de har malt seg inn i et hjørne. Saueflokken skal trykke karikaturen, og de lager en karikatur av seg selv.
Vell, nå har vi blogger, om ikke lenge vil ingen lese hva dere skriver - i norsk "presse." DERE HAR SVIKTET SÅ GRUNNDIG. Ellers anbefaler jeg DagenMagazinet, hvor Selbakk er redaktør, jeg klikker meg inn hver dag, der har de faktisk nyheter. Ellers document.no, HRS, Honest Thinking. La det bli flere frie modige stemmer, som ikke er medlem av hylekoret/ saueflokken. La en kjerne unge mennesker starte å fortelle det som det er, uansett hva sannheten er. Det er vår eneste redning, og sett de subsidierte propagandistene på sidelinjen. Nå har vi teknologien.
@Grace
Jeg innbiller meg at både du og jeg, og Hans og mange andre har lært de enkle ord om at:
Ærlighet varer lengst.
Det er altså gæli dette også nå da at folk som tidligere skrev noe man var sterkt uenig i (ja jeg også) - nå endelig produserer noe vettugt om islamister, Muhammed-tegninger etc..
"Jeg fylles med sinne og intens frustrasjon over disse korrekte som idag snur 180 grader uten å vise endring i en ansiktsmuskel eller en sjelscelle."
Med all respekt; hvordan i all verden kan denne postør vite noe om Dagblad-redaktørens ansiksmuskler eller "sjelsceller" ? Er det foretatt nitide studier her ?
Eller kan det være snakk om en sjelelig frustrasjon (med ditto lidende sjelsceller) over et raknende Fiendebilde ?
Dagbladet og Egeland har i alle år tordnet mot Frp blant annet på grunn av det avisen har kalt partiets opportunisme og populisme. De har hånet og latterliggjort partiet for ikke å ha konsekvente meninger og holdninger en kunne stole på.
Selv, derimot, har avisen alltid ansett seg selv som moralsk uklanderlig og en bærer av høy moral – både samfunnsmessig og på det rent menneskelige plan. I denne egenskap av opphøyde vesener har Egeland og hans politiske frender mer eller mindre tilranet seg en slags pavelig rett til å karaktermyrde enhver som har våget å ta til motmæle mot deres standpunkter. Med løftet pekefinger, og i moralens navn.
Under karikaturstriden besto denne avisens ”høyverdige” moral i at den stilte seg side ved side med Gahr Støre og islamsk råd og Høybråten og lot norske politikere og media korsfeste Magazinets redaktør Selbakk i full offentlighet og full samstemmighet, vel vitende om at Aftenposten og Dagbladet hadde trykket karikaturene førMagazinet!
Avisen var full av forståelse for muslimers vrede og hærverk, ambassadebrenning og trusler om gjengjeldelse. Dagbladet og Egeland la seg paddeflat for muslimsk terror og lyste bann over alle som ikke støttet deres syn på ytringsfriheten. Mer kan man neppe krype for toleransen.
Det er på denne bakgrunn man må lese Egelands kronikk. For meg fortoner den seg som like absurd som om paven plutselig skulle si at reformasjonen var riktig og nødvendig – for så å trekke seg tilbake til sine gemakker igjen og fortsette med sine messer og sin helgendyrkelse som før. For det er hva avisen gjør. Det går ikke en dag uten at den hamrer løs sitt budskap om hvit rasisme og karakteriserer kritikk av islam som forfølgelse av muslimer. Dagbladet vinkler sine nyhetsartikler nøyaktig like ”katolsk” som før, og sender fortsatt ut sine bannlysninger mot enhver ”kjetter”.
Lars mener visst at man skal være glad til at Egeland endelig skriver noe vettugt. ”Er det gæli dette også nå da?” spør han. Ja, det er det – dersom det ikke ledsages av en beklagelse av og et oppgjør med det han tidligere har skrevet i sakens anledning. Det er fint om han skifter mening, men da må han også ta avstand fra det han tidligere har forkynt med ildpenn. Hvis ikke, er det han skriver nettopp en type populisme og opportunisme av det slag avisen harmdirrende har kritisert andre for. Uten en beklagelse har Egeland null troverdighet og null moralsk substans. For det er moral dette handler om.
Rustad kaller det schizofreni. Jeg kaller det renspikket hykleri.
Thor Dag Halvorsen
Jeg ser det prinsipielle i Tordens synspunkter, naturligvis.
Men det er ikke slik det fungerer i praksis.
Jeg mener: Hvis en person (skribent) skifter et standpunkt ut fra (forhåpentligvis)en ny erkjennelse, foretar han meget sjelden en analyse og et sjelsgranskende offentlig oppgjør med sine tidligere standpunkter.
Et krav om en offentlig "sjølkritikk" hører hjemme i en fordums AKP (m-l)verden, det er Stalin. Det er inkvisitorisk. Jeg trodde vi var ferdige med dette. Men dette kravet oppstår i nye forkledninger, stadig. Er det noe Norsk over dette tro ?
Man fremstiller seg sjøl som moralsk overlegne dessuten, men er man det. Har man alltid tenkt og gjort og sagt ting etter den samme moralsk stringente og ufeilbarlige logikk ?
Det mest positive i denne sak vil være å følge med på om ikke Marte Michelet vil få økende vansker med å få gehør med sine islamist-vennlige skriverier. Den økende erkjennelse som nå synes å bre seg over store deler av pressen tyder på det.
lars.m:
"Det er altså gæli dette også nå da at folk som tidligere skrev noe man var sterkt uenig i (ja jeg også) - nå endelig produserer noe vettugt om islamister, Muhammed-tegninger etc..
"Jeg fylles med sinne og intens frustrasjon over disse korrekte som idag snur 180 grader uten å vise endring i en ansiktsmuskel eller en sjelscelle."
Med all respekt; hvordan i all verden kan denne postør vite noe om Dagblad-redaktørens ansiksmuskler eller "sjelsceller" ? Er det foretatt nitide studier her ?
Eller kan det være snakk om en sjelelig frustrasjon (med ditto lidende sjelsceller) over et raknende Fiendebilde ?
"
Egeland kunne begynt med å innrømme at HAN har tatt fullstendig feil tidligere.
Når han IKKE gjør det, forstår man at han ikke har noen som helst genuin endring i sine holdninger, men bedriver kun surfing på hva han "sense'r" passer for dagen.
Han er derfor en person fullstendig uten troverdighet eller moralsk integritet.
@ lars.m. -
jeg får vel lære meg å ikke snakke metaforisk...
Sagt på framifrå hardt vanlig informativt venstre-hjerne norsk:
Hvordan er det mulig å snu 180 grader uten å si:
"Unnskyld, beklager, tilgi meg. Jeg har tatt feil, og det har ført til store konsekvenser. For jeg sitter i en fremtredende posisjon, og har ført mange bak lyset, og bidratt til at dagens situasjon er langt verre enn den kunne ha vært."
Litt klarere?
Og hovdpoenget mitt: en fremferd som ikke er ydmyk når egen fremstilling snus opp-ned, er direkte skadelig for vedkommende.
Hvitkalkede graver, var det en vis mann som nevnte.
@ lars.m. - du skremmer meg.
Jeg håper du er meget ung, og at noen har glemt å lære deg grunnleggende verdier.
Å knytte dette tema opp til akp(ml) er i beste fall begrepsforvirring.
Vi (jeg) snakker vanlig jødisk/kristen/vestlig (kall det hva du vil) moral for oppførsel, livsførsel og personlig sunn utvikling.
"Man fremstiller seg sjøl som moralsk overlegne dessuten, men er man det. Har man alltid tenkt og gjort og sagt ting etter den samme moralsk stringente og ufeilbarlige logikk ?"
Hvilken planet er du på?
Nettopp fordi vi er ufullkomne mennesker, så er vi i behov av ydmykhet, selvinnsikt, og - tilgivelse.
Jeg ser definitivt ikke på meg selv som "moralsk overlegen". Men jeg gjør alt jeg kan for å kunne se meg selv i øynene hver morgen. Og uten jevnlig sjelegransking, har mine ord ingen legitimitet. Det er mye folk kan ta fra meg, men ikke min integritet. Mine barn skal kunne være stolte av meg. Og jeg står ansvarlig overfor min Gud med hele mitt liv.
Her får Egeland og Dagbladet på pelsen. Og det er vel fortjent, for maken til populisme. Maken til flikk flakk med helskru!
Alarmene blinker og hyler i Dagbladet for tiden - nå er visstnok opplaget i ferd med å krype under 100 000 så vidt jeg forstår. Da er krisen mer enn alvorlig. Kan det være at Egeland er i ferd med å forlate det synkende skip, og gjøre sine hoser grønne hos andre? Skjønt – nesten alle aviser er jo likedanne.
Ikke heller jeg tror (altså) at Egeland er ekte. Rent generelt kan det være, og er, noe stort over å kunne innrømme sine feil og også endre standpunkt, men det kommer an på omstendighetene rundt. Her har det ikke skjedd noe som kunne ha nyhetens verdi bortsett fra at noen har begynt å røre på seg etter drapsforsøket på Westergaard, for eksempel Minerva og sjefsredaktøren i Aftenposten. Med andre ord - det er utslag av flokkmentaliteten vi her ser. Jfr. hvor viktig det var for Haugsgjerd å understreke at dette IKKE var noe utslag av denne flokkmentaliteten…
Rene ord fra Shabana i Aftenposten mot bl.a Sohail
http://www.aftenposten.no/meninger/kommentatorer/rehman/article3457178.ece
Hint fra en "venstrehjerne" (hvilken stempling: du skremmer meg, Grace :-)): Hva med litt raushet, tilgivelse, til dem som "omvender" seg ?
Så bra at du er med oss, ikke lenger mot oss.
Jfr. Jesu lignelse om den bortkomne sønnen ? Også et kristent perspektiv.
Det virker for meg som om SAKEN ikke lenger gjelder, når et konstruert Fiendebilde ikke lenger fungerer. Således blir SAKEN (= bekjempelsen av den politiske islamisme) skadelidende. Det er som med gamle politiske sekter: Man kappes om å være de mest rett-troende. Når bl.a. Aftenposten, Minerva og enkelte innen Dagbladet viser tegn til å forstå hva saken gjelder, er de ingen ros verdig. Nei, da er de råtnende liberalister, amoralske og ryggesløse folk, som kan ligge der og skamme seg. Rom for gammeldags kristelig tilgivelse finnes ikke. Det er da man tenker: Betyr SAKEN noe for Document.no ? Er det en annen, høyreorientert, politisk agenda som ligger bak ? Mulig dette bare er feberfantasier; men man kan ikke la være å tenke tanken, når man erfarer at kampen mot den politiske islamisme synes lite viktig dersom "feil folk" melder seg på med gode synspunkter. Nei, da er det gæli: Nyrer skal granskes; akp(m-l) kravet om "oppriktig sjølkritikk" må gjennomføres og godkjennes av selvoppnevnte sjelegranskere.
Og kriterier for "godkjent" stempelet blir - ?
@lars.m.
Det kan vel tenkes at det ligger en del oppsamlet frutrasjon over i årevis å ha blitt "shamet" for å inneha den erkjennelsen som nå tilsynelatende begynner å sive inn.
Hvis det etter hvert blir tydelig at erkjennelsen virkelig er genuin, skal de saktens få den rosen de fortjener, i hvert fall fra undertegnede.
Cassanders
"Beware of the man who works hard to learn something, learns it,
and finds himself no wiser than before.
He is full of murderous resentment of people who are ignorant
without having come by their ignorance the hard way."
Kurt Vonnegut (Cat's Cradle)