Avdøde ble forsøkt tvangsutsendt i 2008

Nina Hjerpset-Østlie

05.01.2010 kl. 22.47

Norske myndigheter forsøkte å tvangsutsende den 63 år gamle avdøde Døndu Tulum i mars 2008, men da politiet kom for å hente henne kollapset den da 60 år gamle kvinnen og ble øyeblikkelig lagt inn på Universitetssykehuset i Akershus. Flere leger mente at hun var altfor syk til å bli sendt ut av Norge.

Tulum kom til Norge – hvor fire av hennes barn er bosatt – fra Tyrkia i 2004, men fikk avslag på søknaden om asyl på humanitært grunnlag. Hun led da av Alzheimer og nyresvikt, og gikk regelmessig på elleve forskjellige medikamenter.

I dag blir hun etter all sannsynlighet skrevet ut fra Ahus etter kollapsen på mandag, og sønnen hennes frykter at hun kommer til å dø hvis hun blir sendt ut av Norge.

- Hun kan ikke bo alene, hun er jo en pleiepasient. Hun kan ikke ta medisiner selv, ikke lage mat selv, hun har jo Alzheimer, og hun er suicidal. Hun kommer til å ta livet sitt om hun blir sendt tilbake til hjemlandet, sier Kutluay Tulum.

I legeerklæringen fra Universitetssykehuset i Akershus het det at “hennes tilstand er slik at hun ikke kan tåle en transport til Tyrkia, selv med følge på flyet”. Videre konkluderte legene med at Tulum ikke ville kunne klare seg i Tyrkia alene uten slektninger til å ta seg av henne.

I følge sønnen hennes gråter hun hele tiden i frykt for å bli hentet av politiet og bli sendt tilbake til Tyrkia.

Stortingsrepresentant for SV, Aktar Chaudry mener utlendingsnemda opererer på en inhuman måte.

Også bystyrepolitiker Mertefe Bartinlioglu (H) reagerer på behandlingen kvinnen har fått.

- Selv om lovverket ikke tillater opphold i Norge må man av og til og spesielt i dette tilfellet bruke skjønn når avgjørelser skal tas. Det er innlysende at hun ikke klarer seg selv hvis hun blir sendt tilbake til Tyrkia, sier Bartinlioglu som selv er fra Tyrkia.

- Nye opplysninger om helsetilstanden

Advokat Trine Beate Omland er sjokkert over behandlingen av kvinnen.

- Jeg har i dag sendt en omgjøringsanmodning på asylavslaget og en begjæring om utsatt iverksetting av utsendelse med nye opplysninger om en forverring av min klients helsetilstand, sier Omland.

I den fremkommer det blant annet at det er en suicidalfare og fare for ny akutt psykose, og at hun ikke er i stand til å ta vare på seg selv.

- Jeg forventer nå at UNE gir utsatt iverksetting øyeblikkelig, sier Omland.

Da Tulum kort etter avslaget på søknad om asyl fylte 60 år, sendte hun en ny søknad til Utlendingsdirektoratet (UDI) om familiegjenforening.

Søndag fikk Døndu Tulum et illebefinnende og døde av hjertesvikt før ambulansepersonellet kom til stede. Kutluay Tulum beskylder nå AMK-sentralen og politiet i Oslo for drap på moren.

NRK: Forsøkt tvangssendt ut av landet

Therion

Det er mulig at vi her kan se en mulig forklaring på at det gikk som det gikk, og at opprørte familiemedlemmer strømmet til.

Familien så ikke ambulansen, men en mengde politi.

Dette er muligens en formildende omstendighet, om de har handlet under inntrykk av at politiet kom for å hente bestemor, i steden for ambulansen.
Nina Hjerpset-Østlie

Dette forklarer nok en hel del, ja. Uten at det dermed er akseptabelt at AMK og politiet blir sittende med skylden for det som skjedde.

Imidlertid forklarer det ikke på noen måte Dagbladets ukritiske journalistikk eller Akhenatons De Leons grunnløse påstander om AMK`s angivelige problemer med minoriteter og at det “ikke hjelper å hete Ali når man ringer etter ambulanse”.
Argus

Unnskyld!??- Forklarer dette sønnens handlinger og utsagn – i lys av at han angivelig selv er sykepleier? – se kommentar fanget opp iannen streng.

Nei. At politiet akkurat denne dagen – når moren er meldt å ha fått et akutt anfall – skulle velge å forsøke en ny utsendelse er da virkelig heeeeelt usannsynlig, om det er det som menes.
Nina Hjerpset-Østlie

Ja, det mener jeg at det gjør. Det unnskylder ikke den politianmeldte atferden, men det kan likevel forklare en hel del.

Jeg gjør også oppmerksom på at du muligens opererer med en misforståelse: det var ikke sønnen – som i følge VG (papirutgaven) er sykepleier – som laget bråket utenfor leiligheten og ble påsatt håndjern. Det var svigersønnen. Det var heller ikke sønnen som ringte AMK først.
Therion

@Argus

Realiteter er én sak, en annen sak er hvordan de oppfattes og fortolkes av den enkelte. Med rette eller u-rette.

Ikke minst av PK-presse og yrkes-antirasister.

Man venter bare på at AMK-båndene eventuelt frigis. Det er angivelig der man kan finne årsaken til at politi ble tilkalt. Du har muligens rett i at vi her har et meget uklart punkt, som trenger litt ventilasjon

Men PK-reaksjonene lar seg nok bare forklare som PK-reflekser hos tvilsomme PK-bladfyker. De har stort sett bare bidratt med forkludting og tåkelegging av saken – og forsøkt å utnytte en trist situasjon til sine egne PK-formål.

Men det er kanskje en trøst for dem at Krekar får bli…..
Therion

@Nina

Er det klarlagt hvem som først ringte?

Slik jeg har oppfattet det, var det barnebarnet, som etter det jeg forstår, har en alminnelig dårlig beherskelse av norsk – å dømme etter hennes skriftlige nivå – og som snakker “litt romsligt” (for å bruke skalikkesidet-varianten (24 minutter blir fire timer) men ble fratatt telefonen av noen – som ikke oppga full adresse.
Nina Hjerpset-Østlie

I følge familien var det barnebarnet som først ringte, og så overlot telefonen til sin far (avdødes svigersønn). Sønnen ble selv oppringt av familien og hadde også kontakt med AMK underveis, men det later til å være fullt samsvar i alle opplysninger om at det ikke var han som hadde kontakt med dem først.
Therion

Dersom det var politiets nærvær som utløste bråket, blir jo noe av det mest interessante hvorfor politi ble tilkalt.

Og svaret på det ligger sannsynligvis i AMK-loggen. Som altså foreløpig ikke er offentlig tilgjengelig.

Dersom noen har fremsatt hva som kunne oppfattes som alvorlige trusler, må vedkommende etter undertegneddes skjønn ta mye av ansvaret for situasjonen som oppsto.
Roman

Hvorfor skulle hun få asyl her?!
Det er ingen krig i Tyrkia. Det er ingen sultekatastrofe der.
Hvis hun bor der- reis ned dit og ta vare på henne der nede. Det er det vi andre som er utlendinger må gjøre. Ingen finner på å be om at våre mødrene får asyl her.
Frekt er dette,spør du meg. De fleste gamle mennesker er syke og trenger hjelp og medikamenter. Argumentasjon for asyl skal være sterk.
Therion

Og da venter vi bare på AMK-loggen….

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=592938
Pontius Piloten

Forunderlig formulering i den VG-artikkelen som Therion linker til.

“Familien til avdøde Døndu Tulum (63) vil onsdag offentliggjøre nødsamtalene til AMK for å vise at de ikke var spesielt truende, slik Ullevål universitetssykehus har hevdet.”

Bare sånn passelig truende, altså?
Therion

Flere forunderlige formuleringer….

http://www.nettavisen.no/nyheter/article2793536.ece

Noe sier meg at noen har vært uheldig i valg av juridisk konsulent.

Og som det antydes i kommentarene – kan vi stole på at det materiale som slippes ut er the Truth, the whole Truth and nothing but the Truth?

Vil AMKs taushetsplikt forhindre korreksjon av enentuelle feilaktigheter, utelateler eller tillegg?
capercaillie.myopenid.com

“Advokatfullmektig Shahzad Nazir vil onsdag offentliggjøre utskrifter av cirka ti samtaler til AMK før ambulansebråket på Tøyen.”

Men.. legge frem UTSKRIFTER? Skal de suppleres med smileys og annet for å angi hva slags stemning ting ble sagt i, og undertekster i tilfelle det var litt “nynorsk”, og med kommentarer om bakgrunnsbråk?

Om de har lydopptakene, hvorfor ikke bare offentliggjøre dem?
capercaillie.myopenid.com

I tillegg;

Shahzad Nazir:

- Man hører banning og frustrerte ord, samt hyl og skrik fra flere familiemedlemmer. Men det er klart at dette er rop om hjelp – og ikke drapstrusler.

A. De Leon:

- Tilliten som minoriteter har til legevakten er allerede tynnslitt. De føler at de blir misforstått. Hvis en svart mann veiver med armene, blir han oppfattet som aggressiv. Sånn er det ikke nødvendigvis, sier De Leon.

For det første er det jo også brukt ordene “rop om hjelp” for å forklare bråk og opptøyer i forstadene rundt omkring i Europa; det er et rop om hjelp, og de vet ikke noen annen måte å uttrykke seg. Det er bare vi som misforstår dem.

For det andre, da har vi jo forklaringen på hva det er disse folkene driver og veiver med armene om. Det er bare vi som misforstår dem. (De er ikke sinna, de er bare veldig, veldig skuffa, for å si det i Miljøjugend-stil)

Men det er “sosio-økonomisk”, hva? Slettes ikke kulturelt, må en vite.. Vi bare misforstår.

Og så misforstår vi islam.

Vi er helt håpløse.
Nina Hjerpset-Østlie

Hm, skal vi se…

“- Hvordan kan AMK og familien oppfatte situasjonen så ulikt?

- AMK hadde en aggressiv tone. Jeg mener dette handler om manglende kunnskap hos AMK og manglende innsikt i hvordan noen folk kan reagere når de ikke får hjelp. AMK og ambulansepersonellet hadde aldri blitt møtt med disse ukvemsordene dersom AMK hadde send ambulansen før, eller om de i det minste hadde orientert om at en ambulanse var på vei, sier Nazir.”

Aftenpostens overskrift: – Alarmsentralen hadde en aggressiv tone

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3451624.ece

Er det nå vi går over til oppfinnsomme tolkninger av hvordan samtalen kunne ha artet seg dersom atte hvisom?
Jonas Haugsvold

Oppførselen til denne familien og advokaten virker allerede nå så toskete at det snart må komme en ekspert banen og forklare befolkningen at det er helt vanlig at kulturberikere kommer med ukvemsord når de ber om hjelp. Der jeg kommer fra får man beskjed om å skamme seg når man dummer seg ut…
Therion

Never check a good story, heter det….

Men nå er det avertert mer enn tilstrekkelig.

Tiden er inne for å levere.

Hva i Faraos navn bevirket at presumptivt erfarne folk vurderte situasjonen som risikabel?
Nina Hjerpset-Østlie

Krigstyper i Dagbladet: – Nekter å gi ut loggen mellom AMK og politi til pårørende:

http://www.dagbladet.no/2010/01/06/nyheter/innenriks/dodsfall/amk/politi/9799850/

Hva skal man med den da? Er det noen som har regnet med at den skal bevise at der ikke forekom trusler mot AMK fra de pårørende – en atferd som var utgangspunktet for situasjonen som oppsto?

Det later visst ikke til at den lovede kommunikasjonen mellom pårørende og AMK er fullt så egnet til å gi et heldig inntrykk som man hadde håpet, så da lager man heller et nummer ut av at AMK ikke vil levere ut internkommunikasjonen mellom dem og politiet.

Og det er kanskje ikke så rart når man ser på hva advokaten selv hadde å si om lydopptaket mellom de pårørende og AMK-sentralen:

“Stor spenning er derfor knyttet til lydopptaket av samtalene mellom AMK-sentralen og kvinnens pårørende.

Lydloggen blir ventelig frigitt i dag.

Familiens advokat Shahzad Nazir hørte lydopptaket i går og har følgende reaksjon:

- Jeg kan forstå at AMK-sentralen følte samtalen som ubehagelig og kanskje til og med truende. Men profesjonelle operatører som dette burde forstå at det handler om redsel og frustrasjon, sier han til Aftenposten.no.

…

- Hvordan kan AMK og familien oppfatte situasjonen så ulikt?

- AMK hadde en aggressiv tone. Jeg mener dette handler om manglende kunnskap hos AMK og manglende innsikt i hvordan noen folk kan reagere når de ikke får hjelp. AMK og ambulansepersonellet hadde aldri blitt møtt med disse ukvemsordene dersom AMK hadde send ambulansen før, eller om de i det minste hadde orientert om at en ambulanse var på vei, sier Nazir.”

Dette er vel mer enn forklaring nok på at man nå plutselig har et påtrengende behov for internkommunikasjonen mellom AMK og politiet for å belyse hele sannheten (som her ser ut til å være definert som “hele sannheten om alle involvertes opptreden, helst bortsett fra de aktuelle innringerne”).

Dagbladet er åpenbart med på hva det enn er familien og deres herr advokats driver med, så de får jo bare boltre seg så lenge det varer.

Imidlertid begynner ting å tyde på at familien står i fare for brått å ende opp med like mye sympati som Ali Farah etter kronikk-selvmordet han begikk i Ny Tid, men hvis Dagbladets journalister har moro av det så…
Nina Hjerpset-Østlie

Eller vi kan skifte fokus så godt vi kan:

Nå fikk hun visst ikke den legehjelpen hun trengte fordi norske myndigheter ikke ville gi henne opphold.

http://www.nettavisen.no/nyheter/article2794079.ece

“- Hadde hun fått lovlig opphold hadde hun trolig fått den behandlingen hun trengte. Sannsynligheten for at hun hadde overlevd hadde da vært større. Hun kunne ha blitt fanget opp tidligere, men nå har hun falt helt ut av systemet og da blir ikke slike ting fanget opp så fort, sier Nazir til Nettavisen.”

Hva skyldes det så at AMK-sentralens lege var vel kjent med avdødes sykehistorie og at legene på Universitetssykehuset i Akershus kjente til diagnosene hennes (Alzheimer og nyresvikt, samt nå en NRK tilsynelatende ikke kjente til i 2008: Diabetes II) og at hun regelmessig på elleve forskjellige medikamenter – tydeligvis godt nok til å skrive en legeerklæring om at hun var for syk til å sendes ut av landet?

- Kvinnen døde av hjertesvikt, men det viser seg at hun har vært syk i Norge lenge uten å ha fått den legehjelpen hun trengte, skriver Nettavisens journalist Jørgen Berge, og stiller ingen kritiske spørsmål til tross for at han selv lenker til artikkelen fra 2008 på NRKs nettside.

“- Hun har vært veldig syk den siste tiden, uten å kunne gå til lege, sier familiens advokat, Shahzad Nazir, til Nettavisen.

Døndu hadde nyresvikt og diabetes II – og hadde hatt både hjertesvikt og slag tidligere.”

Skjedde alt dette før 2004 – før hun kom til Norge – eller fikk hun legehjelp her, i tillegg til akuttinnleggelsen i 2008 da politiet kom for å transportere henne ut av landet? Og hvis hun regelmessig trengte 11 forskjellige medikamenter allerede i 2008: sluttet hun med dem etter det, eller hvor fikk hun dem fra om hun ikke fikk legehjelp? Gikk NRK glipp av diagnosen Diabetes II, eller er den stilt etter mars 2008? Hvem gjorde i så fall det? Ble det gjort i Norge eller i et annet land?

Det kommer ikke et eneste spørsmål fra Nettavisens Jørgen Berge.

Ja ja, selv når man tror at norske medier ikke kan bli verre…
Argus

Dagsnytt 18 i dag – selsomt.
En mitraliøse med navn Akhenaton De Leon, leder for Innvandrerrådet, fyrer seg opp. EN rolig men kanskje for defensiv Olav Røise,leder av AMK besvarer.
Men spørsmålet som aldri ble stilt var: Hvorfor ser vi ikke at andre innvandrere klager slik? (vietnamesere, dansker, polakker, thaier..). Har ikke de også kommunikasjonsproblemer?

Tips: lær norsk og norsk kultur asap!

Akhenaton De Leon opplyser også at det nå kommer flere klager på AMK enn tidligere. Javeeeel? Jeg utelukker ikke det, men da er det to muligheter: 1) At det øker med klager fra visse innvandrergrupper, mens det ikke skjer noen økning av klager fra andre innvandrergrupper: Vi snakker da om at en aksjon er igangsatt fra “visse grupper” for å dyrke sin offerstatus. 2) Eller at det øker likt i alle innvandergrupper- ja da har vi et kommunikasjonsproblem.

Statistikk vil klarlegge hva som skjer.

I Dagsrevyen NRK1 kommer det fram at det ble fremsatt drapstrusler! Familieadvokaten Nazir bagatelliserer. “Det kan ha vært oppfattet som trusler av vanlige mennesker” sier Nazir. Det er jo definitivt ikke noen overdrivelse. Hallooooo! Uvanlige mennesker da? De synes det er helt toppers?

Når du har en flokk illsinte tyrkere som kommer med drapstrusler på tråden – og ber deg komme med en gang – da da kan man trygt kalle det “Krevende kommunikasjon”.

Det er mer enn det – det er snakk om tyrkere som ikke behersker kommunikasjon – og som ikke kan å føre seg. Ikke minst i pressede situasjoner trengs det – og ikke minst i trengte situasjoner er det du ser hva slags stgoff det er i folk. Hvor tragisk et dødsfall i den nærmeste familie er – med slik adferd skal de slite for å vekke sympati ennet enn i patologiske pressemiljøer.
AnteBergan

Dagsrevyen slår opp saken i dag også. Og i det man intervjuer den avdødes families advokat, tillater man seg (undrenes tid er ikke forbi) å konfrontere advokaten med at han nå ikke vil offentliggjøre familiens samtale med AMK (noe krevde at skulle skje i går). Årsaken er at, må advokaten innrømme, at samtalen inneholder ord, fremsatt av familiens medlemmer mot AMK, som “vanlige mennesker” kan oppfatte truende.

Men når AMKs representant er i studio, blir han spurt av programleder om han villig til å be familien om unnskyldning…intet mindre!

Så får Leon fra OMOD slippe til. Han kan fortelle at mange innvandrere føler seg dikriminert av ambulansetjenesten. Selv føler jeg Leons utsagn som en fornærmelse mot mitt intellekt.

(kudos til deg Nina for et solid stykke arbeid. Du er på ditt beste i slike gravende saker.)
Therion

Som jeg har antydet.

Noen har valgt en særdeles uheldig juridisk konsulent.

Og jeg innbiller meg at jeg har hørt at det er god advokat-etikk å beskytte klientene mot seg selv.

Om jeg ikke har misforstått totalt.
Trist

På http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/amk-til-politiet-sannsynligvis-er-dette-bare-en-bagatell-3091397.html presenterer TV2 en utskrift av samtalen mellom familien og AMK:

Sakset fra lenken over:
———————–
Kl:11.31

Hallo?

Ja, Medisinsk nødtelefon

Vi vil ha en ambulanse til Jens Bjelkes gate 43 umiddelbart

Hva skjer der?

Det handler om bestemor. Det har skjedd noe med henne.

Ja, hallo?

Kan dere komme til Jens Bjelkes gate med en gang

Ja, men hvilket nummer?

Jens Bjelkes gate 43

Ok, og hvilken etasje?

Første etasje

Og hva skjer der?

Svigermoren min er veldig dårlig

Ja, er hun bevisstløs?

Ja, de ringte meg med en gang. Kom med en gang!

Ja, men du, vi er på vei til å komme, men nå må jeg vite hva som skjer der?

Jeg bor i Bjerke, jeg fikk beskjed…

Ja, men…

Hun er dårlig. Hun er dårlig, sier jeg. Hun er dårlig, veldig dårlig. Besvimt, besvimt. Du hører jo ikke hva jeg sier kamerat. Du hører…

Jo, jeg hører hva du sier, men kan du ikke roe deg litt ned da.

Hør da, slutt å mas. Bare send en jævla forpult ambulanse!

Det er ikke noe forpult ambulanse. Det heter ikke det.

Vi er ikke på stedet. Vi er på Bjerke, de er på Tøyen. Skjønner du det? Vi ringer for dem. Slutt å mas. Send ambulanse. Ha det!

Samtale 2
Dette var den første samtalen som gikk til AMK. De pårørende på Bjerke hadde fått beskjed av familien på Tøyen om at svigermoren hadde kollapset og at de trengte ambulanse. Denne samtalen varte fra 11.31.57 til 11.33.29.

Den andre samtalen fra familien kom inn klokken 11.35.21.

Hallo?

Medisinsk Nødtelefon

Ja, hei. Har dere sendt ambulanse til Jens Bjelkes gate 43?

Om jeg har sendt ambulanse?

Vi har akkurat ringt om bedt dere om å sende. Har dere gjort det?

Ett øyeblikk så skal vi se…

Kjapt. Det ligger en eldre kvinne og dør.

Ja, var det 1.etasje?

Ja, ja. 1. etasje

Og hva skjer?

Hun har hjerte og karsykdommer. Hun har kollapset. Ingen puls, ingenting.

Så hun puster ikke?

Ingenting. Jeg er ikke der. Jeg er på Bjerke. Jeg er på vei dit.

Så du er ikke der. Men hvem er der?

Hele familien er der. Og de har ikke mobil. Slutt å spør. Bare send en forpult ambulanse

Du, hallo! Nå må du prøve å roe deg ned.

Ikke prøv å roe meg ned!

Ikke rop til meg.

Hold kjeft!

Fortsatt ingen ambulanse
Denne samtalen varte fra 11.35.21 til 11.36.36. Til tross for at AMK fikk både adressen og klar beskjed om hva som feilte kvinnen som var hjertesyk kom ikke ambulansen.

20 sekunder ringer familien til AMK igjen.

- Medisinsk Nødtelefon

- Har du sendt ambulanse? Fy faen. Har du sendt ambulanse?

- Hvem er det som er syk?

- Svigermor

- Kan ikke hun som gråter slutte å gråte. Er det hun som er syk?

- Det er ingen her som er syke. Vi er på Tøyen. Hun er død. Jævla fitter. Jævla horunger!

- Tror du at du får hjelp hvis du holder på sånn?

- Moren til hun som sitter i baksetet her er død. Hvis du ikke har sendt ambulanse så…

- Ja, men du! Det du sier nå blir tatt opp på bånd.

- Det driter jeg i.

- Ok, men vi sender politiet til deg.

- Sug meg, sug meg!

- Vi skal anmelde dere for dere kan ikke holde på sånn.

– Pakistaner eller noe sånt
Deretter blir tonen mellom innringer og AMK enda krassere med krangling frem og tilbake. Mens innringer igjen ber om å få en ambulanse spør AMK igjen om hvem som er syk. Denne samtalen varte fra 11.36.55 til 11.39.36.

Like etter ringer en kvinnelig operatør ved AMK til politiet. Disse samtalen nekter Ullevål universitetssykehus å offentliggjøre.

Hei operasjonssentral. AMK her. Har dere mulighet til å sende en bil til Jens Bjelkes gate 43. Det er en svært svært hissig et eller annet. Pakistaner eller noe sånt. Masse skrik. Det er en syk syk mor der. Vi har ikke lyst til å gå inn dit nå. Kan ikke dere sjekke det først?

Ok.

Mer enn ti minutter etter denne samtalen ringer operatøren fra AMK igjen til politiet med følgende spørsmål:

Har dere trukket dere ut derfra? Sannsynligvis er dette bare en bagatell.

Ett minutt senere ble 63 år gamle Døndu Tulum erklært død. Totalt ringte den tyrkiske familien ni ganger til AMK for å be om ambulanse.

———————–
George Gooding

TV 2s lekkasjer beviser at advokaten til familien har snakket usant: http://gooding.no/2010/01/shahzad-nazir-har-null-troverdighet/
Therion

@George

Hjertelig takk for din observans!

Keep up the good work.

Du er et eksempel for oss andre!
lars.m.myopenid.com

AMK (ambulansefolk) er ofte teite, beklager.
“Tror du at du får hjelp hvis du holder på sånn ?”….herregud, hvilken uprofesjonell holdning.

Jeg kan ikke utelukke at jeg i samme situasjon ville blitt sinna sjøl.

Det er AMK som er problemet her ikke muslimer (!)

Også saken i Lovisenberg – parken viste en god del av arrogante og lite profesjonelle holdninger i AMK.

Ullevål Universitetssykehus har tydeligvis IKKE greid å få bukt med disse uprofesjonelle hodninger.

Også politet, da ! Legge ei skrikende, overvektig innvandrer-kvinne i bakken ? Den rette holdning overfor innvandrerpakket,tro ?
Nina Hjerpset-Østlie

Det er mulig AMK-folket ofte er “teite”, men derfra til å bli beskyldt for rasisme og for å være skyldig i drap er det et drøyt stykke.
lars.m.myopenid.com

Slik denne saken utvikler seg, viser det seg ialle fall at Document.no sine kommentatorer legger for dagen et syn på muslimer som er til de grader fiksert på ensidig fordømmelse UANSETT hva slags situasjoner i dagliglivet det er snakk om. Den frastøtende uprofesjonalitet som AMK-ansatte bedriver overfor akutt syke medmennesker og deres pårørende er det som trer mer og mer frem i denne saken. Hvorvidt det finnes rasistiske holdninger innen AMK skal være usagt, men enhver som har litt peiling på, og selv jobber innen helsevesenet, bør etter min mening reagere på de holdninger som kan spores i tekstloggene. De ulike kommentarer på Document.no viser bare hvilken boble av fremmedhat postørene befinner seg i, man greier dessverre i denne boblen ikke å tråkke ut, stikke fingern i jorda og se hva en sak virkelig handler om.
Nina Hjerpset-Østlie

Da foreslår jeg at du henvender deg til dem det gjelder, i stedet for å male alle med samme kost på akkurat samme måte som du mener at de gjør.

Jeg kan på ingen måte se at jeg har rettet noen av mine artikler mot familien som personer, deres opphav eller religion. Men jeg mener at deres personlige oppførsel er utgangspunktet og årsaken til at denne situasjonen oppsto.

Hvilke spesifikke holdninger er det egentlig du mener at kommer frem fra AMKs side i de få delene som er offentliggjort? AMK spør om hva, hvor og hvem – og det er såvidt meg bekjent vanlig prosedyre.

Selv kan jeg godt forstå at de pårørende var opprørte og stresset, noe som igjen – til en viss grad – kan forklare at de ble så aggressive/forbannet og oppførte seg som de gjorde. De er mennesker og mennesker oppfører seg ikke alltid rasjonelt – og alt dette har jeg da også gitt uttrykk for.

Men hvorfor er det slik – som i Farah-saken – at de som later til å være på familiens “parti” (i mangel på en bedre beskrivelse) og mener at alle, og da særlig AMK) bør forstå/akseptere hvorfor de oppførte seg sånn, utviser en fullstendig manglende vilje eller evne til å se så mye som et glimt av AMK-folkets side? Menneskene som jobber på AMK-folket er nettopp det de også: mennesker. Hvorfor nekter man å innse hva slags forhold de jobber under daglig, hva de møter daglig og erkjenner at de kan gjøre feil – uten å tillegge dem alskens ondsinnede motiver og holdninger?

Jeg beklager, men jeg tviler sterkt på ærligheten i krav om å forstå familien fra personer som er påfallende uvillige til å vise så mye som en tøddel av forståelse for motparten selv. Da ligger det noe annet bak, og jeg noterer meg da også at de fleste bloggerne som har gått hardest ut med de mest groteske beskyldninger mot AMK og politiet – og tar denne saken som det endelige bevise på deres rasisme, fascisme og jeg vet ikke hva – på spørsmål innrømmer at de ikke greier å holde seg noenlunde nøytrale fordi de har hatt dårlige erfaringer med en eller begge etater selv.

Det er en grei nok forklaring for privatpersoner – det er ikke greit for journalister og norske medier.
Nina Hjerpset-Østlie

Skal tro hvorfor mediene (for ikke å nevne alskens innvandrer- og antirasistiske organisasjoner/talspersoner) ikke kravler over saker som disse – hvis deres motiv kun er et tiltrengt fokus på dårlige helsetjenester/ambulansetjenester og/eller inkompetanse i samme?

Mange av tilfellene under er ikke like alvorlige, eller fikk et så fatalt utfall, som tilfellet Tulum. Men tilfellet i desember 2007 er definitivt det. Ble det registrert noen kampanjevirksomhet med beskyldninger og fritt utløp for alle mulige insinuasjoner fra medienes side ved 23 år gamle Ronnys død – der ambulansen ikke kom før etter 2 timer?

Februar 2003:
- Jeg kunne ha dødd. Da hjelper det så lite å få et brev med beklagelse fra sykehuset, sier Maria Eliassen til Dagbladet. 23-åringen har tidligere anmeldt AMK (Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral), som opererer nødnummer 113, til politiet. Nå varsler hun erstatningssøksmål.

Ved 15-tida var Eliassens tilstand så dramatisk forverret at venninnen Trine Braseth (21) ringte 113. Eliassen lå og vred seg i voldsomme kramper, klarte knapt å puste, kastet opp og besvimte med hyppige mellomrom, mens Braseth kjempet en desperat kamp for å bli trodd av operatørene på 113.

Samtaleutskriften viser 113s grove avvisninger:

• «Har du ikke skjønt at du ikke får ambulanse? Du må komme deg på legevakta sjøl.»
• «Hvorfor klarer hun ikke å gå? Det er en ung dame det her.»
• «Du kan få en taxisjåfør til å hjelpe dere ut i bilen.»
• «Hvis du ringer 113 én gang til, kommer jeg og tar fra deg mobiltelefonen.»
• «Nå gidder jeg ikke prate mer med deg.»

http://www.document.no/2007/08/pa_fisketur_i_rort_vann.html

Mars 2006:
Kjell Arne Olsen mener kameraten kunne vært reddet om ambulanse eller lege hadde kommet med en gang.

- Helt forferdelig, synes Olsen, som er sterkt kritisk til helsevesenet.

- Ringte fire ganger

Dramaet utspant seg i Kongsvinger sentrum om ettermiddagen fredag 10. mars. Flere kamerater var på besøk hos 65-åringen, da han ble svært dårlig og falt om i stua.

- Jeg ringte etter hjelp sikkert fire ganger. Også andre som var til stede varslet om at vi trodde han var dårlig, sier Kjell Arne Olsen.

http://www.ambulanse-norge.com/content/view/955/2/

November 2006:
- Vi går ut med denne saken i håp om at det kan være til støtte for familien som ble så tragisk rammet i Sofienbergparken for noen dager siden, sier mor og sønn til Dagbladet. De ønsker å være anonyme. Denne saken dreier seg ikke om rasisme. Mor og sønn er hvite nordmenn oppvokst i Oslo.
…

Østergaard og Braarud Næss slår fast at personalet på jobb denne kvelden ikke har fulgt prosedyrene for hva de skal spørre pasienter om – og at mannen skulle fått ambulanse allerede tidlig i samtalen.

Mannen trodde han skulle svime at, men rakk å ringe sin mor for å få henne til å ta ny kontakt med 113.

-Gammel nok til å ta vare på seg selv
- Jeg var fortvilet, maktesløs og sjokkert over måten jeg ble tatt mot på. Jeg forklarte at jeg var på jobb og ville bruke minst to timer på å komme hjem. Da kunne det være for seint. Jeg skjønte at han hadde alvorlige smerter. Men responsen var lite oppmuntrende: -Sønnen din er oppegående og gammel nok til å ta vare på seg selv, var den rystende beskjeden jeg husker fra samtalen med 113, sier moren.

http://www.dagbladet.no/nyheter/2007/08/09/508408.html

Mai 2007:
- Ambulansen kom ikke. En av festdeltakerne lå og ristet på gulvet med kraftig blødning fra hodet, men rådet fra AMK var å ringe taxi. Da skar Daniel Stensland (23) gjennom og kjørte selv, til tross for at han hadde drukket alkohol.

Nå innrømmer sykehuset at det var galt av dem ikke å sende ambulanse. – Vi har hatt svikt i de interne rutiner ved AMK, sier Randi Angelsen.

Juni 2007:
Sunniva Lilledrange (23) og Øyvind Mørland (35) fra Arendal mener imidlertid at dette ikke er rasisme, men at det kan skje med hvem som helst.

- Vi vil få fokus på at dette ikke bare kan skje med «utlendinger». En hvit, norsk kvinne på 23 år kan også bli forlatt av ambulanse og politi, sier Øyvind Mørland.
…
Ambulansepersonalet ble uenige seg imellom om de skulle ta henne med eller ikke, for de var også på vei til Havnepuben. Den ene mente de kunne ta henne med seg på veien, mens den andre absolutt ikke var interessert i det.

Det hele skal ha endt med at ambulansen kjørte fra dem. Få minutter etter ambulansen kjørte, skal det ha kommet enda en politibil, ifølge Mørland.
…

- Vi ankom legevakten sammen med politiet. Etter mye om og men ble Sunniva sendt inn på akuttmotaket og lagt på et observasjonsrom, forteller Mørland.

- Sykepleierne ga meg overgitte blikk over at tiden deres ble brukt på fulle mennesker, og sa direkte: «Hun ser da veldig full ut», mens de himlet med øynene og ristet på hodet. Det ble ikke noe bedre da Sunniva, som fremdeles hadde vansker med å kontrollere pusten, kastet opp utover gulvet. Atter en gang måtte jeg forklare at dette ikke dreide seg om overstadig beruselse, men at det var et resultat av en voldshandling, forteller Mørland til VG Nett.

Til slutt ble hun sendt til CT-undersøkelse. I 09-tiden lørdag morgen ble Mørland oppringt av en lege som fortalte at samboeren hans ligger på intensiven med brudd på hodeskallen og hjerneblødning.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=174660

Juli 2007:
- 87-åring nektet ambulanse. Døde dagen etter av blodpropp. Naboene til 87-åringen reagerer.

Dårlig til bens måtte den 86 år gamle A. Presttun, følge den syke 87-åringen inn i drosjen fordi de ikke fikk ambulanse. 87-åringen døde dagen etter at han ankom sykehuset. Det viste seg at han hadde blodpropp.

– Da jeg ringte 113 ble jeg veldig forbauset over det de svarte. Vi fikk ikke ambulanse, og etter samtalen brøt jeg helt sammen. Hvordan skulle jeg klare å følge denne mannen ut i taxien så dårlig til bens som jeg er tenkte jeg, sier Presttun. Presttun var naboen til 87-åringen, og det var hun som ringte nødnummeret da 87-åringen ba om hjelp til det. Men ambulanse fikk de ikke.

– De sa at vi måtte sette oss i en drosje og dra ned til legevakten. Jeg prøvde å si at jeg ikke var en hysterisk dame, men at dette virkelig dreide seg om en syk mann, sukker Presttun.

http://www.document.no/2007/08/pa_fisketur_i_rort_vann.html

Desember 2007:
Legevakten ville ikke sende ambulanse. Da dødssyke Ronny (23) omsider kom på sykehus, var det for sent å redde livet hans.

Det er bare fem minutter fra Ronnys hjem til legevakten og sykehuset på Notodden. Da Ronny døde, var det to timer siden moren fortvilt hadde ringt legevakten og bedt om ambulanse.

- Hadde vi fått hjelp i tide hadde kanskje Ronny levd nå, sier moren May Britt Pilodden.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=189193

Februar 2009:
Opplevde legevakt-marerittet
HEMNE: – Farang [omgangssyke.min anm.], mente Legevakten i Orkdal, og sa nei til å komme til legetime eller rekvirere ambulanse da Edel Flesvik (71) vred seg i smerter. Dagen etter ble det konstatert tarmslyng og utført hasteoperasjon.

http://www.sovesten.no/index.cfm?event=doLink&famId=68997

Oktober 2009:
Ansiktet var dekket av blod og hun klarte ikke å reise seg. Ansatte ved 7-Eleven reagerer på at det ikke ble sent ambulanse fordi kvinnen muligens hadde drukket.”

http://tb.no/article/20091024/NYHETER/939355565/1531/FORSIDE

Hva er det som gjør Tulum-saken så spesiell i medienes og nevnte organisasjoners øyne, hvis de bare ønsker en korrigering av hvordan legevakt og helsetjenester fungerer i samfunnet?

Hva er årsaken til at norske medier og innvandrer/antirasistiske organisasjoner åpenbart ønsker at det skal feste seg et inntrykk i minoritetsmiljøene at dette spesielt rammer dem? Finnes der i det hele tatt noen empiri, løst innsamlede tall eller statistikker som tyder på at forskjellsbehandling/inkompetanse i helsevesenet rammer minoritetspersoner i uforholdsmessig og/eller omfattende grad? Ikke hvis man søker på google i hvert fall; der finner man hovedsakelig inkompetanse eller feil som har rammet pasienter med etnisk norsk bakgrunn. Hvis det finnes materiale som støtter påstandene om at minoriteter er spesielt utsatt; hvorfor legges det ikke frem? Hvorfor ble det ikke lagt frem for å bevise Abid Q, Rajas råflotte proklamasjoner den gangen han opptrådte som familiens advokat slik Shahzad Nazir gjør nå? Det finnes et svar på disse spørsmålene: det blir ikke lagt frem fordi det ikke finnes noe konkret som som støtter medienes, familiens, deres advokats eller innvandrer/antirasistiske organisasjoners påstander. Det er derfor lite eller ingenting som tyder på at disse har rett når de forsøker å befeste et inntrykk av det forholder seg slik. Og det er vel helst derfor man nå søker å unnslå fakta/bare legger frem de delene som er gunstig for den ene parten og i stedet kjører på følelser – akkurat som under Farah-saken.

Men hva er det egentlig de forsøker å oppnå? En ønsket endring i helsevesen og politi er det ikke – for da ville de vært like aktive i andre saker som vi så i Farah-saken og ser i denne, helt uavhengig av hvem som var offeret. Altså er det noe annet, men hva er ikke helt godt å si. Medmindre de enkelte er så personlig overbevist om at hele Norge – som det ble påstått i Farah-saken – er så gjennomsyret av institusjonalisert rasisme at de ser bort fra fakta i sin iver etter å bevise det. Men da får de være ærlige om sine holdninger, og la være å skyve en familie i sorg/affekt foran seg for å oppfylle deres egen politiske agenda.

Det kan tenkes at det er rasisme og forskjellsbehandling ute og går her, men det er visst AMK og politiet langt fra alene om i så fall.
cassanders.myopenid.com

Jeg var selv en gang vitne til en falskjermhopper som styrtet. Hovedskjermen hadde tydeligivs sviktet, og reserveskjermen viklet seg inn i førstnevnte. Avstanden til der vedkommende styrtet var kanskje en drøy km (bak en ås).

Jeg løp inn og ringte ambulanse, men kunne ikke angi helt nøyaktig sted, langt mindre adresse. Jeg husker godt min egen frustrasjon over ambulansesentralens manglende vilje til å sendte bil på uklar addresse, og har senere grukket litt på dette. (Uten at min frustrasjon avfødte tilsvarende språkbruk. Men så var da heller ikke den forulykkede nærtstående)

Min daværense tanke var at de burde sende ambulanse til omtrentlig angitt mål, fordi det er sannsynlig at de ville få mer nøyaktig stedsangivelse mens de var uderveis ( Det var i tettbygd strøk).

Jeg kan likevel også se en rekke problemet med å sende ambulanser av gårde på dårlig avklarte indikasjoner.
Siden det finnes en begrenset mengde ambulanser tilgjengelig, må de antatte fordelene med en rask responstid veies opp mot risikoen for å faktisk mangle ambulanser ved tilnærmet samtidige behov andre steder.

Selv om pårørende sikkert synes det er pinefullt av AMK bruker noe tid på å avklare situasjonen i det enkelte tilfelle, er dette sannsynligvis en praksis som i det lange løp er livreddende.

Jeg ser også en viss paralell til det som vel er 1. bud ved ankomst til et skadested: Skaff deg oversikt over situasjonen…Hvor mange som er skadde, deretter hva slags skader som foreligger (om det kan avklares)….meld fra, og så begynner en livreddende arbeid der hvor behovet er størst.

Cassanders
In Cod we trust
Christian Skaug

Adressen for kritikken her har først og fremst vært deler av pressen, som til tider har fungert som rene mikrofonstativ uten å stille de samme kritiske spørsmål som enhver vanlig borger gjør i sitt stille sinn.

Det er lett å forstå at familien ble opprørt. Men det krever ikke all verdens empati for å leve seg inn i ambulansetjenestens situasjon heller. Det skulle vært interessant å høre noen betraktninger fra folk på innsiden. Det jeg spør meg, er følgende: Hvor mange nødanrop mottar de hver dag? Hvor ofte resulterer anropet i at ambulanse blir sendt? For det er antagelig slik at det neppe ville være ambulanser nok i hele Oslo om man rykket ut hver gang noen ringte?

Det er lett å tenke seg at vedkommende som mottar anropet ønsker å sette seg inn i hvor alvorlig et nødstilfelle det er tale om, og dermed har behov for å stille spørsmål. Etter å ha vurdert svarene skal det trolig tas en beslutning om hvor mye det haster. Det sier seg selv at sjansen er tilstede for å gjøre feil. Her er det tydelig at kommunikasjonen under den første samtalen gikk i vranglås. For den pårørende handlet dette om at ambulansen skal komme så raskt som mulig, og at det skal være ambulansetjenestens eneste fokus, ikke detaljer om familiemedlemmets tilstand. For ambulansetjenesten handlet det også om å finne ut hvor alvorlig situasjonen er. De opplever nok ofte at situasjonen overdramatiseres av nervøse pårørende, og vurderer det kanskje slik at et virkelig alvorlig tilfelle blir meddelt med dødsens alvor og konkrete opplysninger, som f.eks. “mor puster ikke”. Her fikk man ikke vite stort annet enn at hun var bevisstløs. Er den opplysningen normalt nok til at man rykker ut umiddelbart og i all hast?

Den første samtalen fant ellers sted med en person som ikke var tilstede hos den døende kvinnen. Vedkommende hadde derfor ingen mulighet til å gi sikre og detaljerte opplysninger om hennes tilstand. Kanskje tenkte man at den som ringte var blitt for sterkt alarmert av meddelelsen han selv hadde fått.

Hva er ellers grunnen til at den som ringer er en slektning som selv ikke er tilstede? Og hvordan hadde han fått vite om situasjonen hvis de tilstedeværende ikke hadde telefon, og dermed ikke kunne kontakte ambulansetjenesten selv, for slik også å kunne gi sikrere opplysninger om pasientens tilstand? Skulle det virkelig ikke være mulig å spore opp en telefon til utlån i nødsfall hos andre i gården eller blant forbipasserende? Har man vurdert det slik at “det er best om han snakker med dem” e.l.?