Akademisk boikott av Israel – til ny vurdering

Hans Rustad

Flere universitetsrektorer sier seg enig med kollega Sigmund Grønmo ved Universitetet i Bergen: regjeringen kan ikke nekte universitetene å diskutere og eventuelt vedta akademisk boikott av Israel.

Et flertall av universitetsrektorene støtter Grønmo i at man ikke kan avvise en boikott helt uten videre. Ved universitetene i Stavanger, Ås og i Tromsø er de åpne for å ta diskusjonen. Det er også rektor ved universitetet i Agder, Torunn Lauvdal.

– Jeg tror at jeg vil si som noen av mine kollegaer gjør, i noen graverende situasjoner må vi diskutere hva vi gjør.

Derimot er rektor ved Universitet i Oslo, Ole Petter Ottersen, sterkt mot en akademisk boikott.

– Det er fordi vi tror at vitenskapelige nettverk kan ha stor betydning ikke minst i konfliktsituasjoner og når det er behov for å påvirke politikken i et annet land. Vi ønsker altså å se en utvikling hvor vitenskapelige nettverk kan brukes positivt inn i politiske sammenhenger og da gir det ikke særlig mening å kutte over internasjonale forskningssamarbeid, sier rektor ved UiO, Ole Petter Ottersen.

Det er uklart hvorvidt Grønmo uttaler seg prinsipielt om universitetets autonomi, eller fordi han er for en boikott, men ikke ønsker å si det i klartekst. Ut fra Grønmos tidligere uttalelser er det nærliggende å tro det siste:

For ca fire år siden ble det hevdet at USA hindret iranske forskere å få trykket artikler om oljeforekomster i hjemlandet i en vitenskapelig publikasjon.

Universitetsrektor Sigmund Grønmo seier at han berre kjenner til liknande sensurtilfelle frå totalitære regime.

– Dette høyrer ikkje heime nokon stad. Forskninga må vera fri, og ikkje knyttast til terror, meiner han.

Forskningen skal være fri når motstanderen er USA, og ufri når det er tjenelig. Grønmos standpunkt virker ikke prinsipiell, men politisk.

I tillegg understreket han at UiB i dag ikke har noen formelle samarbeidsavtaler med universiteter i Israel.

- Men vi har et samarbeid med Birzeit University på Vestbredden, fortalte han.

Man får inntrykk av at Grønmos politiske ståsted bestemmer hans faglige posisjon. Grønmo var leder av Sosialistisk Ungdomsforbund, da det ble revolusjonært og brøt med SF.

Mange innen akademia har en tilsvarende bakgrunn, blant dem førstelektor ved NTNU i Trondheim, Peder Martin Lysestøl.

Norske aviser bryr seg bare i liten grad om å se på deres politiske bakgrunn på ytterste venstre fløy. Lysestøl går feks. langt i å bortforklare serbernes folkemord på bosniske muslimer. Han har hevdet at Srebrenica-massakren ikke er oppklart.

Åpen for akademisk boikott av Israel
UiB-rektor Sigmund Grønmo er ikke avvisende til akademisk boikott av Israel.

Rektor Grønmos ‘nyanserte’ holdning til forskning

Uenige med forskningsministeren

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til kontakt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir.

  • Rorschach

    Denne er gjennomsiktig. Palestina-lobbyen trenger å konkurrere med Haiti. Ingen lett match. Dette utfallet er tenkt til å generere en reaksjon som gir Palestina-lobbyen initiativet igjen, så de kan overbevise NRK om å rigge til nok en ubalansert debatt etc. Nice try.

  • grace

    De trenger ikke prøve hardt, Rorschach – de har så mange lydige tilhørere.

    Et annet moment er den årlige Holocaustdagen – 27.1.

    “Antirasister”, palestinalobby, m.fl. har stjålet denne dagen óg
    (tilsv. krystallnatten) – for å markere drapet på Benjamin Hermansen.
    Den offisielle koblingen er sannsynligvis at drapsmannen var rasist (? – jeg kjenner ikke bakhistorien), rasist av nazisorten, altså – og at Holocaust er forbundet med nazisme.

    Benjamin ble forøvring drept 26.1. – og den dagen er “ledig”.
    Men dette er sannsynligvis ikke så viktig, som å få fokus vekk fra jødeforfølgelser.

  • Rorschach

    Dette med 27.1 kjenner jeg ikke til. Vi må bli isåfall bli mange nok til å markere Holocaustdagen som Holocaustdagen.

    Ja, Palestina-lobbyen har mange tilhengere. Og de er mer rabiate enn det vi er, så de er dyktig til å skape oppstuss rundt seg. Men de har også mange tilhengere av det slaget som bare duger når de er i flertall eller kan bruke bølle-taktikk.

  • grace

    Den internasjonale Holocaustdagen markeres i Oslo, ved det jødiske minnesmerket ved Akershuskaia. Det er et lite monument av rustne tomme stoler i jern, som “skuer” utover havet, ca der båten Donau dro fra kai 26.11.42.

    Der er som regel en politiker som snakker alvorlig svada, pluss en overlevende (dem er det ikke mange igjen av) som snakker alvorlig alvor – og påfølgende samvær, i (ihvertfall tidligere) Oslo Militære Samfund.

    Det pleier å være kaldt, trist, vakkert, fælt – og viktig. Og fåtallig.

    Og nå er det blitt konkurranse også om denne dagen.

    Også HL-senteret ønsker visst (i sin akademiske iver) å “utvide” dagen, til å gjelde andre forfulgte grupper under krigen (handicappede, sigøynere, homofile, politiske fanger) selvom det kun var jøder som ble tvangssendt fra Norge. Disse “andre gruppene” mener HL-senteret bør holde appell (årlig roterende) for “sin” sak. Storsinnet, men kanskjeikke strategisk lurt.

    Alle skoler markerer også dagen, på oppfordring fra Staten, med fokus på kamp mot rasisme, og utdeling av Benjaminprisen.

    Så veien er (igjen) staket ut.
    Vekk fra fokus på jøder, frem med fokus på rasisme, som betyr svake minoriteter, som betyr muslimer.

    Vil folk møte opp, så superfint.
    Jeg bor endel mil unna, og har ikke alltid mulighet til å møte opp på arrangementer midt i uka.

  • lars.m.myopenid.com

    Sigmund Grønmo er ikke tilhenger av akademisk boikott:

    http://bstv.no/nyheter/2010/01/20/ikke-tilhenger-av-akademisk-boikott

    Rustads tags: “antisemittisme”. “venstreekstremisme”.

    Tro om noen av dagens studenter ved UiB tillegger det betydning hva deres populære rektor bedrev av politisk aktivitet i 20-års alderen i ca. 1968/69, ca. 20 – 25 år før de ble født ?

  • S.A. Høstmark

    @ Lars.m: Er du i stand til å forklare denne tilsynelatende gordiske knuten- At det er medieoppslag i begge retninger? Her er ørene på stilker.

  • lars.m.myopenid.com

    @Høstmark: Folks oppfatninger blir rett og slett fremstilt feil i medieoppslagene. F.eks. i dette tilfellet. Det fremstår for meg åpenbart at Grønmo mente å uttale seg prisipielt om et universitets autonomi i forhold til statlige myndigheter. Dette misforstås deretter av andre (f.eks. Rustad), som utfra forutinntatte holdninger henger ut vedkommende. Dette fører igjen til at Grønmo igjen må rykke ut og presisere hva han mener og hva han ikke mener.
    Slik er medieverdenen.

  • grace

    Info om Holocaustdagen:

    http://www.hlsenteret.no/Nyhetsbrev/10433

    (hvis folk orker Storberget… Kanskje en mulighet til å slå av en prat med ham etter talen hans?)

  • S.A. Høstmark

    Lars.m

    Takk for respons. Det er fint når nettet fungerer slik!

    Fra det du sier , fristes jeg likevel til å komme med denne: Hmm? Har Rustad fått sånn makt? – er det hans (var det firutinntatte?) misforståelser som fikk Grønmo til å rykke ut og presiere hva han mener?

    Ja – jeg var jo ikke der – men det kan synes som Grønmo som et minimum må ha operert på et lavt presisjonsnivå. Det pleier da ikke være så vanskelig å klargjøre om man er tilhenger eller motstander av et eller annet?

    Jeg har til nå gode erfaringer med journalister. Jeg synes de stort sette gjengir meg rett.