Den amerikanske helsereformen sterkt ønsket av president Obama, som vil gjøre helseforsikringen ca. 10 prosent av befolkningen i øyeblikket mangler til en rettighet, tok et langt skritt nærmere endelig godkjenning i dag, da den i ettermiddag ble vedtatt i Kongressens senat med demokratenes 60 mot republikanernes 39 stemmer. Det eneste som nå gjenstår før iverksettelsen av denne new new deal, er en harmonisering på nyåret av de ikke helt identiske lovtekstene som Kongressens to kammere har vedtatt, en hindring av nokså formell art som neppe kan velte reformen.
Det er sjelden at en politisk sak til de grader vekker splid mellom de to store partiene i USA, hvilket trolig skyldes dyp uenighet i synet på rettigheter og hva som skal være statens og individets ansvar. Liberale fremhever at USA er det eneste siviliserte landet som ikke har slik lovgivning, noe som gir opphav til personlige konkurser, mens konservative legger vekt på at amerikanerne jevnt over i praksis slett ikke er mindre tilfredse med sine helsetjenester enn andre lands borgere, så “if it ain’t broken, don’t fix it”. Endelig er de to sidene uenige i hvorvidt det er fornuftig å stimulere økonomien med det som kommer til å bli en massiv offentlig pengeinnsprøytning, hvilket ikke er overraskende gitt at man fortsatt diskuterer virkningene av tiltakene Roosevelt iverksatte, og republikanerne senere delvis blokkerte sammen med en konservativ demokratisk fraksjon, for over sytti år siden.