Barack Obama får med rette mye ros for fredspristalen. Men det budskapet han fremfører er en syntese av det beste USA står for, og det er skapt av hele nasjonen. Det er et liberalt samfunn som er villig til å forsvare både seg og den internasjonale orden. Europa tør ikke ta det ansvaret, ikke en gang for seg selv.
Overfokuseringen på Obama som person overskygger at innholdet i talen var en oppsummering av hva USA står for. Obama er briljant og formulerer det bedre enn de fleste. Han er både statsmann og filosof. Men innmaten er Made in America. I Obama har nasjonen funnet en av sine dyktigste presidenter på lang tid.
Noen har villet se en ny Jimmy Carter i Obama. Med talen torsdag 10. desember gjorde han alle slike tanker til skamme. Carter var pudding-liberaleren som lot seg herse med av et aggressivt, revolusjonært prestestyre. Obama brukte store deler av talen til å forklare hvorfor demokratier må forsvare seg, også internasjonalt.
Denne siden av USA har ikke gått inn i Norge, eller Europa. USA er supermakten, og en amerikansk president skal først og fremst forsvare og ivareta amerikanske interesser heter det, i en unnskyldende eller skeptisk tone.
Amerikanerne snakker om "global security". Det er et begrep som rommer mye. Det er rett og slett at USA forsvarer den internasjonale orden: det som gjør at nasjoner og selskaper betaler sin gjeld, at avtaler overholdes, at nasjoner ikke invaderer hverandre. Traktater er vel og bra, men det må være noen som kan håndheve brudd på dem. Den oppgaven har USA påtatt seg og hatt siden 7. desember 1941.
Ballen ligger hos Europa
Ekstremvenstre hører bare hykleri når Obama fremhver USAs ideelle forpliktelser. Men det nye er at USA-skepsisen og defaitismen har spredt seg til eliten i Europa. De vil ikke slåss. De tror ikke lenger på krig og vil alldeles ikke ofre soldater på slagmarken.
Obamas tale var en direkte utfordring til den rådende tendens i Europa, og han vet det.
America's commitment to global security will never waver. But in a world in which threats are more diffuse, and missions more complex, America cannot act alone. This is true in Afghanistan. This is true in failed states like Somalia, where terrorism and piracy is joined by famine and human suffering. And sadly, it will continue to be true in unstable regions for years to come.The leaders and soldiers of NATO countries - and other friends and allies - demonstrate this truth through the capacity and courage they have shown in Afghanistan. But in many countries, there is a disconnect between the efforts of those who serve and the ambivalence of the broader public. I understand why war is not popular. But I also know this: The belief that peace is desirable is rarely enough to achieve it. Peace requires responsibility. Peace entails sacrifice. That is why NATO continues to be indispensable. That is why we must strengthen U.N. and regional peacekeeping, and not leave the task to a few countries. That is why we honor those who return home from peacekeeping and training abroad to Oslo and Rome; to Ottawa and Sydney; to Dhaka and Kigali - we honor them not as makers of war, but as wagers of peace.
Obama er dannet, men den lett ironiske formuleringen er tydelig rettet til Europa: I understand why war is not popular. But I also know this: The belief that peace is desirable is rarely enough to achieve it.
Siden Murens fall har Europa valgt å cashe inn ikke bare forsvarsbudsjettene, men også en fremtid uten krig, dvs. slutten på historien.
Det var USA som "oppfant" humanitære intervensjoner, og det var George Bush den eldre som sto for den, slik som han sto for koalisjonen som kastet Saddam Hussein ut av Kuwait. Forskjellene mellom to blad Bush og Obama er mindre enn forskjellen mellom Obama og dagens Europa. Det tror jeg Obama er klar over, men ikke eliten i Oslo. De tror at Obama er en av dem.
Obama snakker til en uforløst idealisme, også i Europa, men det er en idealisme som eliten ikke forstår og derfor ikke greier å forløse. Derfor blir Obama hyllet som en profet eller Messias, men det er egentlig uttrykk for at vi ikke har noen leder selv. Det er et krisetegn. Begeistringen for Obama skjuler at vi ikke selv har noen klar visjon, at vi ikke vet hvem vi er eller hvor vi går.
Norske kommentarer
Politisk redaktør i VG, Hanne Skartveit, har forstått noe av dette. Hun har studert i USA og ser USAs storhet. Hun ser også Europas svakhet:
Obama fastlår at ondskap finnes, han snakker om godt og ondt, om rett og galt. Om rettferdig krig, og rettferdig fred. Svært få europeiske politikere ordlegger seg på denne måten. ... Dialog er annerledes på amerikansk enn på norsk. Den amerikanske dialogen er ofte kritisk og direkte.
Tankekorset blir da at den avisen hvor Skartveit selv er redaktør, altfor ofte velger en gå-utenom-linje. Den patriotismen Obama stolt bekjenner seg til, er ikke lenger comme il faut i et avnasjonalisert Europa. Vi er i ferd med å rote oss opp i et ordentlig uføre, og jeg tror Skartveit vet det. Men det er så vanskelig å si det høyt, hvis man ikke er amerikaner.
Kommer USA til å komme oss til unnsetning en tredje gang?
Skartveit får fire stjerner for sin kommentar Freden har sin pris. Harald Stanghelles Med krig som fredens redskap røper forfatterens ambivalens allerede i tittelen. Stanghelle er for smart til å ytre seg kritisk. Men det han presterer er uforpliktende og forblommet. Det finnes ingen anerkjennelse av makten og voldens rolle, som i Skartveits kommentar.
Det mest bemerkelsesverdige er likevel at Barack Obama i sin Nobeltale visker ut de ofte så uoverstigelige motsetningene mellom idealisme og realisme, og skaper en ny virkelighet han inviterer oss til gå inn i.Slik forandrer Barack Obama noe i oss. Og slik forandrer han verden ved å gjøre ord til noe mer og viktigere enn bare ord.
Hos Stanghelle er det bare ord, uforpliktende klisjeer. Hvorfor? Fordi Stanghelle mer enn de fleste står for den katastrofale kursen som Europa følger: en politisk korrekthet som segregerer og polariserer mennesker etter etnisitet og klasse, og som konsekvent underkjenner at samfunnet ikke kan være en free lunch. Et liberalt samfunn må ha grenser. Stanghelle har gjort seg til forsvarer for illiberale kulturer og en intoleranse som vil sprenge samfunnet innenfra. Det er dialog på norsk.
Generalprøven på det nye Europa var krigene på Balkan. Der praktiserte Stoltenberg d.e. norsk dialog. Det finnes derfor en nær personlig og politisk sammenheng mellom denne katastrofen og dagens politikk. Den samme handlingslammelse, den samme vankelmodighet og benektelse av virkeligheten.
Obamas tale var derfor en indirekte advarsel til Europa og Norge: Den som ikke er villig til å forsvare friheten, vil miste den.
Nei, Obama er aldeles ikke filosof: han er utdannet jurist, han er muligens en jurist som filosoferer (vi så hvordan det gikk da Johs. Andenæs forsøkte seg), men noen filosof er han ikke.
Donald
Mine venner på document.no: les nøye hva Hans Rustad her skriver, og legg dere det på minnet. Våre politisk korrekte redaktører og journalister ikke bare har en tro på, de tror i religiøs forstand at viljesløs dialog med de fremmede krefter som søker makt i våre samfunn er veien å gå. De tar feil. Obama har fortalt oss hvorfor.
Det er virkelig begredelig å konstatere at en person som "The Jack of all Trades" - redaktør Stanghelle i Aftenposten, nærmest har dirigentens posisjon i norsk MSM.
Vil det vare? Jeg tror ikke det. Etter Obama sitter vi nå og ønsker oss at nye penner får slippe til på redaktørkrakkene, i kraft av talent og nytenkning. De som sitter der har sittet lenge nok. Fordi de ikke lenger har mer å gi enn vel fordøyde alminneligheter. Heretter vil selv Jona Gahr Støre, som norske redaktører og journalister har gjort til selve duksen, på en ny og grundig måte tenke gjennom riktigheten av sin egen oppfatning av virkelighetens verden.
Obama er patriot. Det gir meg tro på at norske politikere også på venstresiden derved har fått den ryggedekning de åpenbart trenger for kunne ytre seg som norske patrioter.
Vil vi noen gang få høre Jonas Gahr Støre tale Norges sak, først og fremst - som norsk patriot?
Perhaps that explains a statistic that the White House has not advertised: Since Mr. Obama came to office, the Central Intelligence Agency has mounted more Predator drone strikes into Pakistan, mostly aimed at suspected Qaeda or Taliban havens, than during Mr. Bush’s eight years in office. (Armed Predators were in short supply during the first years of Mr. Bush’s presidency.)
http://www.nytimes.com/2009/12/12/world/12sanger.html?hp
Her skjærer det sweg.
"Most dangerously, we see it in the way that religion is used to justify the murder of innocents by those who have distorted and defiled the great religion of Islam".
Det virker som om det er grunn tilo å betrakte Hussein med den dypeste skepsis.
Jeg noterer meg at Europa har fått en ny gud - krigsguden Obama.
Maken til skrytete pølsevev som Obamas tale skal man lete lenge etter. Hva er det han agiterer for? - Verdenskrig for fred?
Jeg fristes til å si som gutten i eventyret - han har jo ingen klær på!
Hva skjer i Afghanistan? Jeg og du og alle vet at vi utdanner morgendagens terrorister. Al Quaida er et produkt av USA, som de fleste islamske terrorbevegelser er det. Nordalliansen var Irans krig mot Taliban. De blir ikke demokrater av å bli våre allierte. De er og blir islamister, og vi vet hvordan det går. Det er ingen hemmelighet. Det er bare det at ingen sier det høyt (her holder også venstresiden klokelig kjeft - for islamistene i Afghanistan er ingenting annet enn 'uskyldige bønder', som Torstein Dahle sa det).
@Halvorsen
Al Qaida har en ideologi om et verdensomspennende kalifat og de har vist seg villige til å drepe alle som står i deres vei, enten det er barn eller vokse, sivile eller soldater, kvinner eller menn, medregnet andre muslimer.
Så spar meg for pratet om at de er et produkt av USA!
@Therion
Jeg er enig. Det er også en del andre ting i talen som kunne diskuteres. Han bygger på en offisiell historiefortolkning som ikke alltid stemmer.
Det han sier om islam minner meg også om en muslim jeg diskuterte med. Hver gang det var en ekstrem iman ute i media, så fortvilte han. Dette var ikke folk som hadde studert islam godt nok. Hvorfor var det alltid disse som ble trukket frem? Det var noen som skulle ta dem og fremstille dem i dårlig lys og han trodde det hadde sammenheng med oljen i Midt Østen.
Vel, jeg måtte jo lese disse bøkene og skriftene. Noe støtte for hans syn kunne jeg finne i en boken om jihad i islamsk tradisjon og hvordan det var brukt teologisk, men selv eksempelet som Muhammed satte og det faktum at det er så lett å lese og tolke setningene i koranen svært så aggressivt, viser i mine øyne at det er noe grunnleggende galt med kjernen.
Vi har ikke lenger kontakt, han og jeg, etter at jeg fortalte ham i svært tydelige ordelag hva jeg syntes. Han kjente seg nok såret og sveket, men for meg er det ting som veier mye, mye tyngre. Derfor bruker jeg så mye tid på denne samfunnsdebatten på nett.
@Aesop
Det er dessverre en historisk realitet at USA i sin tid satset på Taliban, ut fra en slags "fiendens fiende"-tankegang.
Situasjonen har endret seg - men islamister er fortsatt islamister.
Det var visst Napoleon som sa noe om å nære en slange ved sin barm - med henblikk på en viss Bernadotte.
Og det var Gunnar Ekelöf som skrev et dikt om eftertankens kranka blekhet.
Halvorsen og likesinnede er jo et produkt av USA.
Uten USA - ingen USA hat.
Må være et forferdelig liv.
Da er det bedre å være fusentast og leve et positivt og fusentastisk liv.
@Therion
Selvfølgelig vil det alltid være grupper som har andre interesser enn USA og det vil være sider ved USA som man kan reagere på, men jeg synes at den myten som mange på venstresiden har om at alle terror- og opprørsbevegelser som oppstår gjør det pga USA og må forstås i det lys er fordummende. USA tillegges altfor stor vekt!
Islam er en mektig mobilisator, men den har vært det lenge og fra lenge før krigen startet i Afghanistan. Pakistan har brukt det mot India og huset Saud henter sin legitimitet fra rollen som Mekkas og Medinas voktere. Alliansen disse hadde med USA var i stor grad bygget på felles motstand mot kommunisme og russisk imperialisme.
Al Qaida og Taliban er forresten ikke det samme. Toppledelsen i Al Qaida var Bin Laden og Safari, begge arabere. De hentet mye av sin inspirasjon fra Qutb, en annen araber som startet den moderne islamismen etter å ha sett USA (litt usikker på om han var der som student, forretningsreisende, turist eller hva).
Så om al Qaida er et produkt av USA, så er det selve samfunnet, som ikke er så ulikt det norske, når det gjelder de tingene han reagerte på. Kanskje det egentlig er hotell- og reiselivsbransjen som har skylden?
@Therion
For ordens skyld: Safari er mitt kallenavn på gammelterroristen som nå trolig er Al Qaidas leder, ettersom Bin Ladin nok er død. Al Zawahiri er vel hans riktige navn.
@Gifford
Hva var det boken het, den du anbefalte? Fusentasisk var forresten et bra uttrykk. :-)
Therion,
Taliban har ikke eksistert så lenge, så det er feil å si at USA satset på taliban. Taliban springer ut fra deler av det samme miljøet, men og har sikkert trukket til seg mange fra tidligere "mujahedeen", men det er mer riktig å si at USA lot taliban få vokse fremfor å si at de satset på dem. Etter borgerkrigene så ble taliban sett på som en stabiliserende kraft av USA, uten at de forstod hva som hadde begynt å spire og vokse.
Jeg må si meg enig med Halvorsen.
USA og Europa gikk til "krig mot terror", uten å presisere hvilken terror.Hva er først terrorisme? Er det bare en vanlig forbrytelse som må stoppe gjerningsmenn og dømme dem? Hvem er da gjerningsmenn? Er det Islamikazene som satt bombene som ble sprengt med sine ofre? Er det de som har installert og tidsinnstilte bombene? Eller de som ulovlig solgt sprengstoff, detonatorer og elektronikk? Eller selv de som bestilte disse terrorhandlinger? De som har finansiert? Selv dem som applauderte?
USA og Europa Svarer at det alle disse menneskene samtidig.Men disse menneskene er fornybar i bøter og spann.
For å unngå å vise at kampen mot terrorisme er vanskelig og nesten umulig.
Vestlige-lederne velger å ignorere dem som finansierer islamsk terrorisme, de som rekrutterer, de som organiserer og de som applaudere. Dette reduserer antall skyldige til antall Islamikazes. Islamikazes Som er, per definisjon, døde i sine angrep, jeg vet ikke hva de klager for.selvsagt for dem, er det ideelle å eliminere Bin Laden. Han synes å være den eneste instigatør og administrerende komplotør mot Vesten. Han har en organisasjon kalt Al-Qaida.
Banalt, men farlig organisasjon terrorist. Det ville var nok å tørke opp kilder for finansiering, og å fryse sine eiendeler rundt i verden for å bli kvitt den.Det er det at vestlige ledere vil få sitt folk å tro . Alt dette hykleri for ikke frem et eneste ord som har roten "Islam".
Aesop,
Sayyid Qutb reiste til USA på et studiestipend fra Egypt. Oppgaven besto i å sammenlikne undervisningsystemet i USA og Egypt.
Dette gir i seg selv et godt utgangspunkt i å diskutere hva som hadde hendt dersom stipendet gjaldt en studie i Frankrike og ikke i USA.
Det var jo etter det 2-årige oppholdet i USA at han tok avstand fra vesten på generelt grunnlag og USA i særdeleshet. Hatet mot USA ble enormt.
Hans opplevelse av det vestlige samfunn ville nok ha vært nesten det samme dersom han hadde studert i Paris i begynnelsen av 50-årene. Og da ville det særlige hatet ha vært rettet mot Frankrike og ikke USA. Bare noen strøtanker til ettertanke.
Så boken du spør om:
"A field guide to left-wing wackos and what to do about them"
by Kfir Alfia and Alan Lipton
First published in 2007 by Sentinel, a member of Penguin Group.
Les mer på "protestwarrior.com"
hilsen
Erik
kaci;
For ordens skyld mener jeg å huske at Bush d.y. ønsket å kalle det "krig mot militant islam/fundamentalisme" e.l., men at han ble motarbeidet på dette punktet (bl.a. av hensyn til USAs allierte i den arabiske verden).
Samme idiotiet som før, hvis ikke enda verre. Obama vil krige, men hvem kriger han egentlig mot? De som har "misforstått" islam?
"Most dangerously, we see it in the way that religion is used to justify the murder of innocents by those who have distorted and defiled the great religion of Islam".
Dette er en ren fortsettelse av det nykonservative idiotiet. Invite the world, invade the world. Og ta for all del ikke noe ideologisk oppgjør med fienden eller kall han ved rette navn. Nei, det holder bare vi slår ned på "vold", "militante" eller "ekstremister", så kan fienden fint undergrave våre samfunn på absolutt alle andre måter. Vi ser hva det har ført til: Vesten er innvolvert i uvinnelige kriger på bortebane og fienden kan fornærme oss nærmest ubegrenset på hjemmebane.
Og det blir bare mer av det samme.