To av Ungarns mest kjente forfattere, György Konrad og Imre Kertész, sier utviklingen i hjemlandet er slik at de begynner å frykte for sin sikkerhet. – Før var det systemet som var råttent og folket som var sunt, nå er også folket råttent, eller i hvertfall deler av det, sier Konrad. Toleransen for antisemittisme og fascisme går helt inn i partiet Fidesz, som ligger an til å vinne valget til våren.
Da vurderer Konrad å gjøre som Kertész, tilbringe deler av året i Berlin.
Den nye høyreekstremismen er organisert i partiet Jobbik, som gjorde det overraskende godt ved EU-valget, og i militsen Magyar Garda, som ikke legger skjul på at de kopierer Pilkorsbevegelsen fra mellomkrigstiden.
Men det bekymringsfulle er at etablerte partier som Fidesz ikke har noen brannmur mot den nye høyreekstremismen. Det er blitt akseptabelt å ytre seg kritisk om jøder feks.
En nylig opinionsmåling foretaget af den anerkendte sociolog Maria Vasarhelyi viser, at totredjedele af alle ungarere er overbevist om, at landets 100.000 jøder har alt for megen magt. 40 pct. mener, at jøder sætter Israels interesser højere end deres hjemlands, og selv om den unge generation generelt er mere tolerant, mener 30 pct. af de yngre ungarere, at jøder bør marginaliseres, og 29 pct. giver udtryk for antisemitiske stereotyper.
Konrad er bekymret. Han var dissident under kommunismen. Tyve år etter Murens fall er han igjen dissident.
Høyrenasjonale vinder
»I 1980’erne følte jeg, at Ungarn var mit hjem,« fortæller Konrad.
»Jeg gjorde meget for at komme af med kommunismen og gøre situationen bedre for befolkningen. Dengang sagde jeg, at staten var rådden og folket godt. Nu er befolkningen også blevet rådden, eller i hvert fald en del af den.«
Konrad understreger dog, at der stadig er plads til afvigende liberale meninger i Ungarns mediebillede. Han vil heller ikke gå så langt som Imre Kertesz og påstå, at det fascistiske styre og dele af befolkningens samarbejde med den nazistiske besættelsesmagt i 1944-45 ikke længere bliver bearbejdet i den offentlige debat og i skolerne.
Men forfatteren er ikke sikker på, hvor længe han og andre forfattere vil kunne føle sig trygge og kunne ytre sig frit i Ungarn endnu. Hvis Fidesz vinder valget til april vil han på ny overveje at gå i halvt eksil, som han gjorde i 1980’erne.
»Det er, som om mine positive følelser for mit eget land er blevet svækket,« siger han med en mørk mine på en trist novemberdag i Berlin.
»Jeg spørger mig selv, hvad jeg skal gøre, hvis situationen bliver værre, hvilket den bliver, når de højrenationale vinder. Hvad vil der ske med mine små børn, som er jødiske? Måske pendulet vil svinge den anden vej om to-tre år. Hvis det ikke sker, må jeg tilbringe mere tid i udlandet end i Ungarn – ligesom jeg gjorde under kommunismen i 1980’erne.«
Jødiske og/eller liberale intellektuelle som må gå i eksil i dagens Europa? Man må la tanken synke.
Annerledes
Ifølge Konrad føler flere af hans forfattervenner i Budapest sig lige så klemt og overvejer at tilbringe mere tid i Berlin. Det gælder f.eks. Péter Esterházy og Péter Nádas. Men ingen af dem er endnu så desperate og så kategoriske som Imre Kertesz i deres kritik af situationen i Ungarn.
»Det hjælper jo, at Ungarn er medlem af EU, og at vi er blevet del af det globale samfund. Under kommunismen stod vi temmelig alene,« påpeger Konrad.
Den jødiske forfatter støtter sig stadig til mange »gode« mennesker i Budapest, som han siger.
»I nogle kvarterer hilser folk venligt på mig på gaden. Men i andre kvarterer hersker der en syrlig atmosfære. Folk smiler ikke til mig, selv om de ved, hvem jeg er. Det virker, som om de er fyldt med had mod mig og alt, hvad jeg står for.«
Ikke lenger ungarer
Kertész ga et intervju til Die Welt der han ikke la fingrene imellom.
»Den fascistiske og kommunistiske fortid fortrænges. Historien bliver ikke bearbejdet. Den bliver tilsminket i et skønmaleri.«
Den tyske interviewer er i vildrede.
»Jamen, føler de Dem slet ikke forbundet til Ungarn, hvor De er født og har tilbragt det meste af Deres liv. De skriver jo kun på ungarsk?« spørger han.
Kertesz er ikke til at ryste.
»Jeg er et produkt af europæisk kultur, en dekadent,« lyder hans bastante svar. »Jeg vil ikke stemples som ungarer. Det er nok, at Deres landsmænd (tyskerne, red.) gjorde mig til jøde. Nationale og racetilhørsforhold vil jeg ikke have noget at gøre med.«
Intervjuet vakte sterke reaksjoner i Ungarn. Kertész er vinner av Nobels litteraturpris. Når han snakker stygt om hjemlandet føles det som en offentlig uthengning og noe illojalt. Selv leder av forfatterforeningen vil ikke forsvare Kertész.
Men det er noe helt annet enn fornærmethet som kommer fra det høyrenasjonale ukebladet Magyar Demokrata:
Det højrenationale ugeblad Magyar Demokrata, der står ekspremierminister Viktor Orbans Fidesz-parti nær, går til yderligheder i en leder skrevet af chefredaktøren. Han opfordrer til dannelsen af et ’kulturpoliti’ bestående af kommandogrupper med tre-fire medlemmer hver, som skal have til opgave at gå ind på kommunebiblioteker og stjæle eller ødelægge bøger skrevet af venstreliberale forfattere som György Spiro, György Konrad, Peter Esterhazy og Peter Nadas.
Chefredaktøren fortsætter:
»Vi bør ikke have nogen moralske hæmninger. Disse mennesker er mordere. Deres gift bør suges ud af vores kroppe,« skriver han og slutter med at kalde til »hellig krig« mod de ungarske forfattere.
For de intellektuelle er det ildevarslende, at Fidesz’ partileder, Viktor Orban, nok tager afstand fra den slags antisemitiske kampråb, men dog ikke vil tage skridt fuldt ud og få afsat eller marginaliseret racisterne i sit parti. Orban tippes som sejrherre ved parlamentsvalget i Ungarn næste forår.
Kun den liberale presse forsvarer Kertesz. For Ungarns hastigt hensygnende liberale og socialdemokratiske politikere og vælgere (inkl. ekskommunister) virker hans vurdering af højreekstremismens fremgang og antisemitismens tilbagevenden plausibel. I de seneste år har de oplevet at se nyfascister gå i strækmarch i gaderne.
Den tankevekkende og høyst foruroligende artikkelen er skrevet av Martin Burchart for Information.