Görgy Konrad tilhører en type sentraleuropeiske intellektuelle som er bærer en av spesiell tradisjon, som går tilbake til forfattere som Franz Kafka og Robert Musil. Norsk kulturliv hadde sterkere kontakt med denne tradisjonen før Murens fall.
Nå sier Konrad han igjen føler seg som dissident i sitt hjemland. Det blåser en høyrenasjonal vind som tillater høyreekstreme og fascistinspirerte partier og bevegelser å dukke opp. De er sterkt anti-roma, men også antisemittiske.
Det er duket for en enda mer forvirrende debatt: den politisk korrekte eliten i Vest-Europa kan bruke eksemplet Ungarn til å slå hjemlige kritikere i hodet: “Her ser dere resultatet hvis nasjonalismen vinner frem.” Fristelsen vil være for stor. At det er store forskjeller på Ungarn og eksempelvis Sveits eller Norge, får så være.
Det går an å bruke også antifascismen på en måte som fremmer fascismen, det er paradokset i vår tid. Også det at fascisme ikke bare er én ting.