Forskeren Pernilla Ouis konverterte til islam som 21-åring, men i siste nummer av det svenske Humanistforbundets medlemsavis Humanisten (3/09) skriver Ouis at hun ikke kan opprettholde sin tro på islam og at hun har oppgitt holdningen om islam kan reformeres.
Ouis - som har forsket på æresrelatert vold - advarer imidlertid mot vesterlandske kvinners forsøk på å befri muslimske kvinner fra deres undertrykkelse. Slike forsøk har gjennom historien vist seg å være nytteløse og har bare styrket islam som en "motstandsideologi", skriver hun:
En muslimsk apologetisk position är att säga att det finns kvinnoförtryck i den muslimska världen trots islam, inte på grund av islam. Detta var den åsikt jag själv hävdade under mina år som aktiv muslim. Jag, liksom många andra muslimska feminister, menade att islam mycket väl kunde tolkas som en religion som förespråkade jämställdhet mellan könen. Det var bara muslimerna som betedde sig illa, sa vi, trots sin eminenta religion.
Ett annat argument man kan framföra för att ifrågasätta påståendet om islam som en kvinnoförtryckande religion är att hävda att förtryck är en individuell upplevelse. Om verkligheten är "socialt konstruerad", som humanvetenskaperna gör gällande - vem kan då påstå att en annan är förtryckt om detta påstående inte överensstämmer med individens subjektiva upplevelse? Hur kan vi hävda att en prostituerad eller en beslöjad kvinna är förtryckt om vederbörande inte själv tycker det?
- For drøyt fem år siden begynte jeg å stille spørsmål ved min tro på Gud. Det var en smertefull, men nødvendig prosess. En drivende faktor i denne prosessen har vært mine erfaringer med islamsk kvinneundertrykkelse. Som muslim hevdet jeg at det ikke var islam det var noe galt med, men muslimene selv i tråd med ovenstående argumentasjon. Etter min "avislamisering" har jeg innsett at det forholder seg tvert om: det er ikke muslimene det er noe galt med, det er islam. Jeg mener at mange troende muslimer blir låst av islam til visse holdninger og praksiser. Å hevde at det ikke finnes objektive kriterier for undertrykkelse klinger falskt, fortsetter Ouis:
I följande artikel ska jag visa att det finns islamiska grunder som legitimerar en patriarkal ordning inom islam. Det är just dessa fundament i religionen som gör att det blivit ohållbart för mig personligen att upprätthålla en tro på islam. Jag har alltså övergivit hållningen att islam kan reformeras och att islams urkunder kan legitimera en syn som inrymmer acceptans för exempelvis jämlikhet mellan könen och homosexualitet. Min inställning avviker därigenom från exempelvis Irshad Manjis tro på att islam kan reformeras med itjihad, progressiv nytolkning."
Ouis artikkel er slått stort opp i Humanisten; oppslaget går over fire sider og inkluderer kildehenvisninger. Hun forankrer sine påstander i både de religiøse urkildene og i samtidsdebatten, og tar for seg en rekke problemstillinger som religiøs plikt til å ikke nekte ektefellen sex, tvangs- og barneekteskap og religiøst akseptert æresvold.
Pernilla Ouis har tidligere forsket på æresrelatert hold, og på oppdrag for svenske Redd Barna utarbeidet hun i 2007 en rapport om æresrelatert vold, barneekteskap og seksuell utnyttelse av jenter i Palestina, Libanon og Jemen. Det vakte oppsikt da oppdragsgiveren fjernet samtlige kulturelle forklaringer på æresbegrep og -vold i Ouis rapport. Æresbegrepet og den påfølgende volden mot kvinner skyldes at de tre landene er patrialkalske samfunn, skrev Ouis og forklarte: - Om man inte skriver om hederskulturen går det inte att förstå våldshandlingarna, de blir tagna ur sitt sammanhang.
Redd Barna strøk imidlertid disse delene av Ouis rapport fordi hennes konklusjoner og ordvalg kunne ”polarisere og føre til en vi- og dem holdning”. Redd Barna syntes også det var for drøyt å kalle de tre landene patrialkalske - særlig siden Sverige i følge Sanna Johnson hos Redd Barna er patrialkalsk det også:
Som hon ser det blir rapporten svår att använda i sin nuvarande form, utan kulturella förklaringar.
– Om man inte skriver om hederskulturen går det inte att förstå våldshandlingarna, de blir tagna ur sitt sammanhang.Ett exempel som strukits, enligt ett mejl från Rädda Barnen till Pernilla Ouis som Sydsvenskan tagit del av:
"Männens åsikter, perspektiv och erfarenheter är viktiga eftersom vi har att göra med genusbaserat våld i patriarkala samhällen."
Rädda Barnen vill inte kalla samhällena i de tre länderna för patriarkala.
– Då måste vi ha fakta och statistik på att så är fallet. I så fall är alla samhällen patriarkala. Sverige är ett patriarkalt samhälle, säger Sanna Johnson på Rädda Barnens Beirutkontor, som är rädd för att formuleringarna ska försvåra samarbetet med lokala organisationer och det omgivande samhället.
Men rapporten handlar inte om Sverige utan om just de här tre länderna?
– Det är fel att säga att det gäller bara i Mellanöstern.
Har Pernilla Ouis gjort det?
– Hon skrev att det här var ett problem bara i Mellanöstern och bara bland muslimer.
Forskeren er opprørt over Rädda Barnens påstander:
– Det är helt enkelt inte sant. Och jag hade inte i uppgift att jämföra olika kulturer, säger hon.
– Ett patriarkalt samhälle är inget man bevisar med enkäter, utan man gör en kulturanalys. Om man tycker det är känsligt kan man inte komma långt när det handlar om jämställdhet och sexualitet.
Høsten 2007 henvendte Pernilla Ouis seg til styret og det etiske rådet i svenske Rädda Barnen for å blant annet få klargjort hvorvidt sensuren av hennes materiale er i tråd med Rädda Barnens verdigrunnlag. I svaret står det at Rädda Barnen skal "kritisera det enskilda övergreppet och inte den omgivande kulturen eller religionen".
Via Gudmundson
LDO Beate Gangås er en av dem som ikke klarer å skille menneskene fra religionen eller religionen fra menneskene. Derfor går det så galt når hun skal bedrive tenkning om religionsfrihet i Aftenposten. Artikkelen "Vi kan ikke fire på religionsfriheten" tar for gitt at all religionsutøvelse er en grunnleggende menneskerettighet. Men hva er begrunnelsen for denne påstanden? Og hvorfor lar Aftenposten påstanden komme på trykk fra LDO uten noen begrunnelse. Hvorfor er det så vanskelig å tenke selv når det kommer til menneskerettigheter?
http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article3409959.ece
Apropos LDOs politiske virksomhet og hva Aftenposten trykker, har HRS et interessant innlegg av en arbeidsgiver som har fått oppleve diskrimineringslovens omvendte bevisbyrde i praksis. Kronikken ble avvist av Aftenposten.
http://www.rights.no/publisher/publisher.asp?id=54&tekstid=3030
Men, Pernilla Ouis, dette er da kjent stoff. På document har vi årevis etter evne prøvd å vise at islam ikke er forenlig med våre verdinormer, har aldri vært det, og kommer heller aldri til å bli det.
Ideologien islam krever underkastelse. Bare den som oppfyller dette kravet og kritikkløst tror på Koranens ord er sann muslim. For ham venter belønningen, slik skrevet står.
Vi, som ikke underkaster oss vil i muslimers øyne forbli mindreverdige.
Multikulturalistene tar feil når de innbiller seg at en reformering av islam er forestående. Koranesns ord er endelige. De lar seg ikke endre. Punktum.
Det er med denne uhyre sterke ideologi som basis at muslimer i Norge i dag, selv om de utgjør et lite mindretall, ustanselig krever oppmerksomhet, innflytelse og fremfor alt politisk makt.
Det er denne realitet som nå endelig synes være i ferd med å bli forstått også blant majoriteten av APs politiske lederskap som styrer landet. Det er på tide. Ingen av dem liker vel lenger å bli oppfattet som bedrivere av u-norsk virksomhet.
Jeg må innrømme at jeg er overrasket over å lese dette fra en islamforsker. Ouis må da ha sett mange forskjellige former for islam opp igjennom? Det er da bare å se på forskjellen på muslimene i Bosnia, for eksempel, og muslimene i Pakistan?
Jeg gjør en enkel psykologisering: Som muslim har Ouis kanskje tenkt - i likhet med mange muslimer - at det finnes én riktig form for islam, og at denne riktige formen for islam tilfeldigvis var hennes egen muslimske teologi. (mens de andre muslimene tar feil)
Nå, når hun har falt fra troen, beholder hun den holdningen: Det finnes bare én form form islam. Den er kjip. Og den kan ikke reformeres.
Men det blir da ikke mer riktig av den grunn?
(jeg skriver om slike temaer på bloggen min, for dere som er interessert)
Muslimprosjektet kunne ha spart seg sin psykologisering om han eller hun hadde tatt seg bryet med å lese hva Ouis faktisk skriver. Hun har en grundig gjennomgang av nettopp det problemkomplekset som Muslimprosjektet reiser, om det er noe som kan klassifiseres som islamsk, her:
http://www.humanisten.se/lasartikel.php?id=89
For å gjøre det enkelt, tenk litt på alle de forskjellige islamske samfunns holdning til homoseksualitet. Om man ikke ser en fellesnevner der, så er man, og jeg beklager å måtte psykologisere dette, i benektelse av åpenbare fakta.
Riktig, Sverres, jeg har ikke hatt tid til å lese artikkelen ennå, bare artikkelen over. Skal gjøre det og komme grundigere tilbake.
Kort til det du sier: Selvfølgelig er det noe som er felles for muslimer - koranen, muhammed osv. Men det er også veldig mye som skiller.
Homofili: I Malaysia er det langt i stor grad akseptert blant muslimer og blant en del muslimske lærde. Det gjør det ikke mindre problematisk at andre muslimer (og kristne) er mot det, men det viser også at det ikke er slik at muslimer MÅ være mot homofili.
@muslimprosjektet
Jeg er sannsynligvis uenig i atskillig av det du forfekter, men jeg synes det er hyggelig at du har mot til å forfekte ditt syn her inne.
Det får tidvis litt for mye preg av "stammens språk".
Jeg ser du anvender et nokså kjent retorisk grep i ditt trosforsvar: "Appell til essisensialisme".
Det er et nokså utbredt grep som brukes forsvarere for mange religioner.
Her er utdrag fra en forholdsvis fersk kommentar på "Butterflies and Wheels".
------------------------------- Beginquote
Austin Dacey points out an interesting document.
In 2006, ISESCO [the Islamic Educational, Scientific, and Cultural Organization] published a Guide for the Incorporation of Reproductive Health and Gender Concepts into Islamic Education Curricula, obviously a critically important subject area where some scientific facts are in order. The Guide, which can be found on ISESCO’s Web site, is addressed to curriculum developers, textbook writers, and those responsible for training instructors in formal Islamic education for students aged six to nineteen. Its introduction stresses the need “to supply, at the proper time, adolescents with appropriate health information on the biological aspects within the framework of Islamic rulings and values” and emphasizes “the fact that Sharia, whether in its original or interpretative sources, is the only source for establishing, interpreting, clarifying, and incorporating reproductive health issues, including adolescent health, in the programs of formal education.”
There's a lot that could be said about that, but one thing in particular is quite important. Defenders of Islamism and Islam and Sharia often like to rebuke critics of same by saying that Islam and Sharia cannot be essentialized because they are not just one thing - they are rather, in some versions of this rebuke, the practices and/or beliefs of all Muslims - which in effect means they are everything and nothing, because there is no way to know what that would be, or what it would not be either.
At any rate, the rebuke and the claim are wrong, as shown by documents like this. ISESCO is an official body of some sort, and ISESCO decidedly assumes there is such a thing as Sharia, 'whether in its original or interpretative sources.' It assumes there is such a thing as Sharia, and then having assumed that, it assumes that everything has to be in compliance with it, and then having assumed that, it goes ahead and lays down the law about how to do that. So it's really somewhat futile for outsiders to claim that Sharia isn't so bad really because it isn't any one thing, let a hundred flowers bloom, so...well so there's just no problem, that's all. In the real world, official bodies maintain that Sharia is one thing, 'whether in its original or interpretative sources,' and that all other things have to do what it says. There is a problem.
In this Guide, as in numerous other documents, ISESCO is only doing its job. Rather than seeking Muslim integration with the global research and academic communities, its stated mission is to advance science “within the framework of the civilizational reference of the Islamic world and in the light of the human Islamic values and ideals.” In this case, ISESCO does not even do students the service of setting forth the relevant empirical evidence for the purpose of beating it senseless with religious precepts.
An organization for Islamic Science is an organization for a contradiction in terms.
--------------------------------Endquote
(men mine uthevinger)
Cassanders
In Cod we trust
@muslimprosjektet (og andre :-))
Jeg reklamerer gjerne og ofte for Ophelia Benson og hennes "Butterflies and Wheels".
Hun har også gitt er skarpt bidrag til
"50 voices of Disbelief: Why we are Atheists" Ed.: Russell Blackford and Udo Schüklenk,
http://eu.wiley.com/WileyCDA/WileyTitle/productCd-1405190469.html
Hennes artikkel er her:
http://www.butterfliesandwheels.com/articleprint.php?num=444
.....food for thought?
Cassanders
In Cod we trust
muslimprosjektet,
du hevder at det finnes mange forskjellige islamer (vanskelig flertallsord). Hvis en ser bort fra mindre sekter som drusere, bahaier osv har vi 2 hovedgrupper, Sunni og Shia. Er det innen disse 2 hovedgruppene du legger din forsking? Det hadde vært fint om du klargjorde dette.
Det finnes jo ca. 1,5 milliarder muslimer så det ville vært en stor sensasjon dersom alle tenkte likt. Tiltross for dette finnes det bare en islam i følge autorative kilder. Det får meg til å lure på hva hensikten med din forskning er.
@Erik G.
Vi har jo Ahmadiya, da, som fordømmes ivrig av alle de andre.
Og i tillegg sufiene, som det visstnok er delte meninger om. Idris Shah fremstiller dem temmelig positivt som islamske mystikere, men andre kaller dem krigermunker.
Det bør kanskje minnes om at den store Ibn al-Arabi nevnte noe om at den som låser seg fast til én spesiell retning, stenger seg ute fra forståelse av alle de andre.
Therion,
ja, det er riktig som du nevner noen små sekter i islam, men hvis vi ser bort fra disse og fokuserer på main stream islam så har jeg lest at sunniene utgjør ca 90% og shia ca 10%.
Sufiene-mystikerne-"krigermunkene" bekjenner seg til sunni islam etter det jeg har lest.
Therion&Erik G.
I tillegg har vi småsekter som Ishmaelitter, Dawoodi Borat, og Ibadiene, de siste hovedsaklig i Oman.
Alt dette småtteriet utgjør en ca. 3% av muslimene, resten fordeler seg langs Sunni og Shia-skillet
Arild & Erik
Hva angår Idries Shah, finnes det en del her:
http://en.wikipedia.org/wiki/Idries_Shah
Andre fremstillinger jeg kjenner til, avviker til dels sterkt.