Montazeri

Hans Rustad

Den største og mest oppløftende begivenheten i 2009, utenom valget av Barack Obama, var/er den gryende revolusjonen i Iran. Regimet forsøkte et indre kupp, som er i ferd med å mislykkes. Det var for åpenlyst, for frekt og for grovt. Måten det skjedde på vitner om et regime som er degenerert, som har mistet legitimitet og kun baserer seg på vold.

Hittil har studentene og middelklassen gått foran. Nå våkner også arbeiderne. Tirsdag var Ahmadinejad i Shiraz og ble møtt av plakater.

But on Tuesday in the southern city of Shiraz, protests broke out among the working class as President Mahmoud Ahmadinejad was giving a speech.

The semiofficial Mehr news agency carried pictures of workers holding posters saying, “For 11 months, we have not been paid,” and a group of about 500 workers carried a banner saying “We have no bread to eat,” a Web site, Parlemannews, said.

Dissident-ayatollah Hossein Ali Montazeris død virker som en katalysator. Regimet er nå så svakt at det skal lite til for å fremskynde at det faller fra hverandre, og Montazeris død er en hendelse med stor symbolsk betydning.

Regimet er et teokrati, men Montazeri frakjente det legitimitet. Han brøt med Khomeini allerede i 1989, og har siden bare skjerpet kritikken. Etter kuppet i juni fradømte han det enhver legitimitet, også på religiøst grunnlag. Han sa Basij-militsen ikke tjent Gud, men Satan. Slik ser også folket det. Nå får de kraft til å stå imot. Jo mer vold regimet bruker, jo mer svekker det seg selv. Det er allerede tegn til mytteri innen hæren.

Betydningen av en ny revolusjon i Iran kan vanskelig overvurderes, hverken for utviklingen i Midtøsten eller forsøkene på reformering av islam. Iran gikk foran i politiseringen av islam, og kan komme til å medvirke til en humanisering. Jo lenger regimet består, jo mer vender ungdommen seg vekk fra religion.

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til kontakt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir.

  • arildnordby

    Det er viktig å huske på hva slags menneske Montazeri EGENTLIG var:

    Han var en religiøs fascist, som anså ikke-muslimer som urene og mindreverdige, dvs., han støttet fullt ut opp om tradisjonell shia-muslimsk tenkning:

    “Following long-standing Shiite attitudes toward non-Muslims, Iran’s revolutionary leader Grand Ayatollah Ruhollah Khomeini once declared that “the following eleven are unclean: first urine, second feces, third semen, fourth corpses, fifth blood, sixth dogs, seventh pigs, eighth non-Muslims, ninth wine, tenth beer, and eleventh the sweat of a camel which has consumed impure food.” Khomeini had gone on to add, “every aspect of a non-Muslim is unclean.”

    Yes Montazeri, once cast aside by the revolutionary elites, did become a fierce critic of the theocratic regime. As the years went by, he also was more open to extending additional rights beyond those of medieval-like dhimmi or protected status to non-Muslims in Iran. However, he did not sway from the orthodox Shiite perception that non-Muslims are impure. He merely suggested that any non-Muslim could make himself or herself “pure through chaste, Muslim-like, behavior.”

    Montazeri’s comments on members of other faiths may seem more tolerant than ones by Khomeini or other ayatollahs like Ahmad Jannati who compared non-Muslims to “animals roaming the Earth and engaging in corruption.” Yet the religious minorities in Iran see little theological difference and only a marginal pragmatism among the various Shiite views. Montazeri’s opinion was characterized by one Iranian Christian clergyman as “rubbing salt into our wounds.”

    Ultimately, Montazeri’s tolerance of differences, especially religious ones, was far from acceptance.

    http://www.huffingtonpost.com/jamsheed-k-choksy/montazeris-limited-tolera_b_399857.html

  • Anders B

    Jeg har aldri forstått hvorfor vesten fokuserer så uforholdsmessig mye på Iran og så lite på Wahhabi lederskapet i Saudi som tross alt er den farligste og mektigste Muslimske sentralmakten. Vi bør selvfølgelig snarest bombe de suspekte fasilitetene deres men ellers fokusere mye mer på Saudi. Kan det ha noe med at Iran ikke er en stor oljeeksportør?

    Shiaene utgjør en forholdsvis liten del av Muslimer og har overhodet ingen påvirkningskraft på Sunnier.

    Jeg vil faktisk påstå at vi undergraver våre egne interesser ved å ensidig angripe det eneste relativt svake alternativet til Sunni Islam. Hvis Iran faller vil Wahhabienes posisjon styrkes betraktelig da de ikke har noen konkurrenter.

    Vi bør ikke glemme at Saudi Arabia og og en rekke andre sunnimuslimske land ønsker å knuse Iran. Det er heller ikke Iran som har bygget 300-500 Wahhabi sentere rundt om kring i Europa of de finansierer kun 2 av 30 Jihadfronter rundt om kring i verden.

  • SpacemanSpiff

    Det er heller ikke Iran som har bygget 300-500 Wahhabi sentere rundt om kring i Europa of de finansierer kun 2 av 30 Jihadfronter rundt om kring i verden.

    Jeg tror ikke du skal undervurdere Irans innflytelse. De støtter helt åpenbart Hezbollah og Hamas, men det er også god grunn til å tro at de støtter shiaopprøret i Jemen og at de støtter regimet i Sudan og folkemordene som pågår der. Det er tidligere kjent at Iran støttet Muqtada al Sadr og hans Sadr-milits i Irak, så dems tentakler er kanskje vanskelig å få øye på, men det er helt på det reine at de er med på mer enn to jihadfronter.

    Saudi Arabia på sin side sponser vel mer spredningen av ideologien enn terror direkte, men jeg er klar over at Saudi Arabia er en av verdens største eksportører av ekstremisme, også i terrorforstand, men her er det vel ikke så mye snakk om statlig finansiering?