La det nye ordet for 2010 være konsekvens, både i betydningen resultat, ansvar og "straff". Konsekvens vil si at vi alle må stå til ansvar for våre handlinger. Vi kan ikke gjemme oss bak et pent ord som f.eks. personvern hvis det går ut over andre.
Jeg har tidligere definert en bestemt type fremherskende liberal tekning som en som lar andre betale prisen for ens friheter. Datalagringsdirektivet er et godt eksempel.
Det blåses til kamp mot direktivet over en lav sko. Det er blitt noe av en samlingssak. Kun Ap og Høyre står foreløpig bak et ja, og Høyres ja er betinget. Erna Solberg har stilt en rad spørsmål til regjeringen. Det mest sentrale er hvor lenge loggene vil bli oppbevart, et halvt eller to år. Høyres standpunkt vil avhenge av svarene. Men det brer seg en motstand i fylkeslagene mot direktivet. Man påstår at dette er et slag om Høyres sjel.
Fremskrittspartiet har utrolig nok tatt stilling mot direktivet. Det er vanskelig å forene dette med partiets tradisjonelle lov og orden-linje. Hvor skal politiet få verktøyene til å bekjempe den mest alvorlige kriminaliteten og den politiske terroren?
Her stanser vi opp et øyeblikk. Også blant mennesker som ellers bekjenner seg til Frp og høyresiden i blogosfæren, er det motstand mot Big Brother, symbolisert ved datalagringsdirektivet og FRA-loven i Sverige. Men ingen av dem har noe svar på hvordan politiet skal kunne løse sine oppgaver. Man dyrker forestillingen om en allmektig stat og hyller personvernet som en verdi i seg selv.
Hvordan fungerer dagens personvern i praksis?
VG hadde 20. desember en reportasje om politiets arbeid for å etterforske pedofile på nett med utgangspunkt i Bodø-saken, der en 35-åring mistenkes for en rekke grove overgrep mot mindreårige gutter. Etter hvert penses artikkelen inn på dagens lovverk (Stamnes og Bruusgaard er to fra Kripos som etterforsker Bodø-saken):
Når du leser denne saken er det to uker siden alle sporene Bodø-mannen la fra seg på internett, ble slettet. Datatilsynet krever at informasjon om nettrafikk ikke skal lagres mer enn tre uker. EUs datalagringsdirektiv foreslår at data skal lagres i minst seks måneder, noe som har vært heftig debattert i rettsmiljøer. De frykter "Storebror". Stamnes og Bruusgaard ser det annerledes. - Vi er opptatt av å følge det regelverket som gis. Men det er helt klart at det har konsekvenser for etterforskningen av slike saker når informasjonen slettes etter tre uker, sier politiinspektør Bruusgaard. - Vi kan spore overgripere via IP-adressene de bruker, men når de slettes etter tre uker, blir det umulig for oss, sier Stamnes, og tar oss med til naborommet. På et bord ligger bunker på bunker med saker som er lagt vekk fordi de ikke har nok informasjon til å finne overgriperne. - Den siste saken vi fikk, gjaldt en mann i Norge som skal ha lastet opp 6234 filmer av seksuelle overgrep, innen et pedofilt nettverk. Ham får vi ikke identifisert, fordi dette skjedde i septemnber i år, sier Stamnes.
Journalist Håkon F. Høydahl berører en tematikk som roper på oppfølging. Vi får vite at tilfeller som Bodø-mannen går fri fordi filene slettes etter tre uker. Ville det ikke vært naturlig å spørre Datatilsynets profilerte og meningssterke direktør Georg Apenes om han er komfortabel med denne situasjonen?
Eller handler dette om meninger som deles av de fleste innen det meningsbærende segmentet i Norge? Er det derfor Apenes ikke blir stilt til veggs?
Personvern er et ja-ord i deres univers. Kontroll er et fy-ord. Men hva hvis det er rettighetene som innebærer overgrep? Den sammenhengen tydeliggjøres bare indirekte. De gode får være i fred selv om de har mange saker på samvittigheten.
At dette ikke bare gjelder Apenes og Datatilsynet, men store deler av medieeliten og opinionsdannerne, synliggjør VG i et annet oppsiktsvekkende avsnitt. Det er forsker Elisabeth Staksrud ved Universitet i Oslo som uttaler seg:
Staksrud er kritisk til norske nettsteders håndtering av overgrepsproblemet. - For et år siden signerte de største europeiske nettstedene under syv prinsipper, som nettstedene skal følge for å gi barn opplæring og lage mekanismer på nettstedet for å hindre misbruk. Ingen norske nettsteder har signert denne avtalen. Hvorfor ikke?
Hvis det hadde vært andre samfunnsgrupper som hadde befunnet seg i en tilsvarende konflikt, ville mediene ubønnhørlig satt flomlyset på og avkrevd dem et svar. Næringslivet, bønder, oppdrettere ville aldri sluppet så lett unna. Men her er det bukken og havresekken. Medieeliten har en oppfatning av personvern som sin frihet til å gjøre hva de vil. Konsekvensanalysen som benyttes på alle andre områder, gjelder ikke her. Friheten til å surfe og kommunisere uten kontroll er blitt en av elitens viktigste saker. Det handler selvsagt om makt og identitet. Bak friheten ligger kynismen: Man er villig til å ofre noen barn. Man er også villig til å ta organisert kriminalitet og terroraksjoner med på kjøpet. De samme medier som er mot all kontroll, er nådeløse i sin kritikk av politiet den dagen noe alvorlig inntreffer. Mediene er blitt en type gratispassasjerer på fellesskapets bekostning. Det er deres oppgave å belyse konsekvensene av dagens lovverk.
Sympati for Pirate Bay, personvern, motstand mot datalagringsdirektivet og FRA-loven symboliserer en arrogant liberalitet som egentlig ikke har noe med liberalitet å gjøre. Det er arroganse, overmot, egoisme - frihet på andres bekostning. Den konsekvensen bør komme klart frem, så disse menneskene ihvertfall ikke kan pusse sitt blanke selvbilde.
Kripos lar aldri anledningen gå fra seg til å koble ordet 'pedofile' til ønsket om lengre datalagring, dette kyniske spillet har de holdt på med i minst 10 år nå.
Finnes det andre kriminalitetsområder der en utvidelse av lagringstiden vil ha noen effekt, annet enn opplasting av barneporno og blotting foran webcam? Kripos har iallfall ikke fortalt oss om noen.
Myndighetenes muligheter til meningsregistrering vil imidlertid øke sterkt i forhold til i dag, og jeg føler meg ikke sikker på at det først og fremst er islamister de er ute etter å overvåke.
Sympati for Pirate Bay, personvern, motstand mot datalagringsdirektivet og FRA-loven
Med Pirate Bay t-shirt'en på idag, så må jeg jo si at jeg på et vis føler meg truffet, men ikke skadet. Det går en balanse i alt, også mellom personvern og overvåking, men at jakten på tenåringer som laster ned musikk skal være en grunn til å overvåke folk i den grad det legges opp til her.
Hvis du ser i hvilken grad platebransjen har gått etter mer eller mindre tilfeldige folk i USA som angivelig skal ha lastet ned musikk fordi de har bedrevet sin egen overvåkning, så ser man hvor galt det kan bære av sted. Innehaveren av et internetabbonement blir saksøkt for mangfoldige tusen kroner fordi noen skal ha lastet ned via det aktuelle internetabbonementet, men denne metoden holder ikke vann. Selv kjenner jeg til flere tilfeller med folk som sporadisk går på Internet via andres internetabbonement ved hjelp av usikrede trådløse nettverk.
Et annet moment er at platebransjen med dagens teknologi egentlig er et tilnærmet overflødig ledd. Å produsere sanger i dag koster litt i form av studioleie, men ut over det er det fint mulig å distribuere musikk over Internet. De kjemper altså for å overleve når de strengt tatt ikke har livets rett. Det er en håpløs kamp fordi vi etterhvert vil se mer direkte distribusjon av musikken. Det legitimerer i seg selv ikke Piratebay og at de opererer i grenseland av hva som er lovlig og Piratebay bidrar nok litt til å rive ned platebransjen, men at dette er døden for musikk er nok sterkt overdrevet. Tvert imot tror jeg det er bra for musikken å slippe dette leddet. Folk laster ned musikk de ellers aldri ville hørt på og det har drevet frem bedre løsninger over internet istedetfor CDer. Artister kan tjene penger på andre måter enn via tradisjonelt CD salg. Konserter er et eksempel.
Værre gjør platebransjen det for seg selv med sine mafiametoder når de skal spre terror blant de som måtte laste ned. De har jo til og med ønsket seg en ordning der de skal stenge internet for hele familien for noe kanskje naboen kan ha gjort. (igjen, via trådløse nettverk) De vekker lite sympati, selv om de har loven på sin side. Det kan godt være momenter for at datalagringen bør innføres, men at noen laster ned en og annen sang til MP3-spilleren er neppe en av dem.
Noen vil kanskje påstå at man bare kan sikre trådløse nett, og ja, mye er gjort med det, men jeg ser ikke på det som min oppgave å legge hindringer i veien for folk som vil laste ned musikk, og det vil være av en viss praktisk betydning når jeg har et relativt komplekst hjemmenett med en rekke PCer og annet utstyr og til stadighet har nye PCer her.
No sale. Datalagringsdirektivets formål er bekjempelse av terrorisme. Når dette ikke lenger anses som en stor nok trussel til å begrunne den krenkelsen av den personlige sfære direktivet innebærer, flytter man målstengene. Det de pedofile vi må beskyttes mot. Ingen liker pedofile naturligvis, men dersom pedofili virkelig er så alvorlig at det begrunner datalagringsdirektivet, hvorfor straffes det da så mildt, relativt sett?
Aftenposten og Klassekampen må være i bakrus etter julefeiringen,for se hva som skrives:
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3440371.ece
"Land med streng integreringspolitikk eller få velferdstiltak har høyere andel innvandrere i jobb enn land med gode velferdsordninger og en multikulturell politikk, skriver Klassekampen.
Studien, som er gjennomført av den nederlandske integrasjonsforskeren Ruud Koopmans, har sammenlignet integreringspolitikken og velferdsordningene i Belgia, England, Frankrike, Nederland, Tyskland, Sveits, Sverige og Østerrike."
Selveste Stanghelle har også begynt å ane uråd
http://www.aftenposten.no/meninger/kommentatorer/stanghelle/article3427261.ece
"Ingen integrering
Samtidig viser europeiske undersøkelser at negative stereotypiske forestillinger fører til marginalisering av Europas muslimer. Majoritetssamfunnet snakker om integrering, men krever egentlig assimilering. Resultatet er ofte at det skjer hverken integrering eller assimilering.
Det er ofte for lett bare å beklage en slik utvikling. Like lett er det å beklage at vi ikke setter religionsfriheten høyere enn at et stort mindretall er villig til å forby minareter.
Mye viktigere er det likevel dersom både politikere og samfunnselite tar slike varsler som dette på alvor. For vi er i ferd med å få samfunn der motsetninger trives bedre enn på flere tiår. Og vår tids konflikter stikker dypere enn 70-tallets."
Om Stanghelle mener at politikerne og eliten skal ta varslene på alvor og avvikle demokratiet eller følge folkeviljen er derimot av konteksten uvisst.
Mer syt og klag fra eliten
"Terroristene erobrer verdenspolitikken"
http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/thune/article3440198.ece
"Poenget er enkelt. Om noen kan erklære seier i kampen om 00-tallet, så er det dessverre bin Laden. Og det dreier seg om en slags dobbel seier. Han har diktert våre globale prioriteringer. Dessuten har han fått oss til å gå løs på våre egne samfunnsverdier. Jeg tenker på menneskerettigheter og rettsstatsprinsipper. Men jeg tenker også på det nasjonale og globale samholdet. I dette tiåret har vi altfor lettvint latt bin Ladens forkvaklede univers få lov til å definere hvordan vi ser på hverandre, på tvers av kulturelle fellesskap, særlig kristne og muslimer. Det er ganske nedslående. Ikke minst fordi dette er helt i tråd med terroristenes egen logikk, og bin Ladens beksvarte visjon."
Jeg tolker både Stanghelles og Thunes kommentarer som en slags resignasjon hos eliten. De har skjønt at det ikke lenger går an å distrahere folk med miljø, økomomisk vekst, integrering, klima osv så lenge det er en elefant i rommet: En eskalerende og stadig mer voldelig konflikt mellom islam og resten, i første rekke vesten.
Derfor den sytete tonen.