Kan et fellesskap konstrueres? Det er det store spørsmål som henger over europeiske land siden masseinnvandringen begynte. Aslak Nore bruker de beste egenskaper ved norsk historie som forbilde:
Men mest uttrykte vår nasjonale patriotisme en sunn stolthet, over hvordan et karrig territorium langt mot nord - befolket av individualistiske kystfolk, frie bønder, arbeidere, motkulturelle opplysningsfolk og et svakt dannelsesborgerskap - var blitt omformet til et moderne samfunn som skapte velstand og trygghet. Denne stoltheten forsvant ikke med innvandringen. Men den ble utfordret. Målet for det nye Norge må være å få den norske patriotismen til å omfavne enda flere.
Det lyder som Jonas Gahr Støre. Man heiser seg opp etter håret. Den nye nasjonalismen (merk: man sier patriotisme, det er mer spiselig) lyder som et sukkende "evig eies kun det tapte". Man suger på fortiden som et sukkertøy, men får ingen søtsmak i munnen.
Hva er det som får et fellesskap til å tikke?
Det ligger eksplisitt og implisitt i Nores fremstilling at de skoleflinke innvandrerne er en tilvekst til samfunnet. Men hvilket samfunn? Det norske, eller sitt eget? Eller finnes det flere norske samfunn?
Nore vil nok fastholde at det er ett: Det nye Norge. Men er det en illusjon? Blir disse nye landsmenn anerkjent av de gamle? Dette problematiserer ikke Nore.
Spørsmålet er: Representerer disse fremadstormende muslimske unge verdier som er fremmed for eller forenlig med de verdier det norske samfunn bygger på? (Jeg holdt på å skrive "norske verdier", men det er en suspekt term.)
La meg fremsette en hypotese som kan illustrere problemet:
Anti-demokratisk forløper
ML-bevegelsen representerte achievers, det var de mest talentfulle, ofte barn av borgerskapet, som gjorde opprør. Opprøret besto i å omfavne en totalitær ideologi som var mer autoritær enn noe av det man fant i det norske samfunnet. ML-erne var likevel sterkt imot norske autoriteter, det som var igjen av dem, og hjalp til å rive restene.
De sto for verdier som var stikk i strid med det norske demokratiet. De var antidemokrater. Likevel fikk de stor innflytelse, og medlemskap i AKP (m-l) var ingen hindring for karriere i det borgerlige samfunnet.
Det norske overvåkingspolitiet POT overvåket ML-erne. Ikke for å overvåke meninger, men for å sjekke hensiktene. Det er noe helt annet, som den svenske infiltratøren Gunnar Ekberg påpeker. Når en revolusjonær bevegelse snakker om væpna revolusjon, uttrykker de en hensikt. Det er myndighetenes oppgave å sjekke om hensikten omsettes i handling eller forberedelse til handling. Mye av aktiviteten tydet på det: hemmelighold, dekknavn, opprettelsen av frontorganisasjoner i klassisk kommunistisk undergravingsstil, kontakten med Kina og palestinske grupper, sogar ble det drevet våpentrening, og folk ble oppfordret til å gå inn i forsvaret bl.a. for å lære våpenbruk.
Myten om ulovlig politisk overvåking
Likevel stemplet Lund-kommisjonen dette som overvåking av lovlig politisk virksomhet. Venstresiden scoret en stor politisk seier, som dekket over at den hadde stått for antidemokratisk virksomhet. Dette har ikke "gått inn" i den offisielle historien: Å planlegge væpna revolusjon i et demokrati er å undergrave demokratiet.
I sin politiske virksomhet gjorde AKP (m-l) dette i praksis, ved alltid å fraksjonere, ved å drive grov revisjonisme og fremstille noen av verdens verste diktaturer som bedre enn demokratiene; det verste eksemplet er Kambodsja under Pol Pot.
Vold ved stedfortreder
'68 sto for romantikk og svermeri. Det var viktig å ta et oppgjør. Det kom aldri i Norge, og heller ikke i Sverige. Kun i Danmark.
Det norske demokratiet våknet aldri og så faren som landets beste sønner og døtre utgjorde da de omfavnet maoismen. Én konsekvens var en lunkenhet overfor dissidentene i Sovjet-blokken. De var noen humanitære sveklinger. Annerledes med militante palestinere. Den norske ML-bevegelsen likte vold, så lenge det var andre som sto for den.
Men selv omfavnelse av vold ved stedfortreder er farlig. Under siste Gaza-krig var identifikasjonen med palestinerne nesten total blant norske journalister. Mads Gilbert og Erik Fosse fikk godt betalt for innsatsen.
ML som organisasjon sank, men dens kadre gjorde karriere i det norske samfunnet og gjorde at det aldri ble vaksinert mot totalitære frigjøringsbevegelser. Det ser vi konsekvensen av idag.
Modell
Oppgjøret som aldri kom, og ML-kadrenes karriere dannet en modell og et mønster som muslimene har kunnet kopiere.
ML brøt ned noe av immunforsvaret mot totalitære tanker. Det er ikke tilfeldig at de har fått en renessanse. Sist vinter kunne Dag Solstad slakte ytringsfrihetens hellige ku på en måte som minnet om nazistenes bokbål i 1933. Solstad skrøt at han foraktet ytringsfrihetsfundamentalismen, med den norske kultureliten som tilhørere. Med Cathrine Sandnes som redaktør og presentatør og hennes ektemann Aslak Sira Myhre som vert i Litteraturhuset.
En slik manifestasjon i sentrum av hovedstadens kulturliv sier noe. Det markerte en kontinuitet. Solstad kunne levere stafettpinnen videre. Han latterliggjorde Presseforbundets generalsekretær Per Edgar Kokkvold, Magazinets Vebjørn Selbekk og Lars Gule for måten de la hodet bakover på når de argumenterte om tegningene i studio. Selv i dag synes Alf van der "Lillelord" Hagen av Morgenbladet at dette er uovertruffen satire.
De beste er de verste
ML-erne var blant de beste, det er også en grunn til at de har dominert kulturlivet. Men talent betyr ikke nødvendigvis kvalitet. De intellektuelles forræderi er kjent fra kommunismens historie, og ML-erne er intet unntak.
Det er for øvrig ikke bare kommunismen. Serbiske intellektuelle formulerte ideologien bak folkemordet i Bosnia og senere Kosovo. De varslet at forskjellene på ytre høyre og venstre viskes ut i vår tid. Venstresiden i Norge brydde seg mer om å være mot USA enn for muslimene. NATOs bombing var aggresjonskrig.
ML-erne var militante. De likte våpen. Den samme militans oppviser dagens islamister. De har en aggressiv innstilling til myndighetene, staten og samfunnet. Motstandere blir alltid malt i de verste farver.
Denne militans kom også til uttrykk verbalt: ML-erne skulle alltid vinne debatter. De gjorde det ved å insistere på premisser som var helt annerledes enn det andre la til grunn. De trettet ut motstanderen, som enten gikk eller ga seg.
Noe av det samme gjør islamistene.
Dialog
Men mens ML-erne på 70- og 80-tallet kun erobret parnasset, dvs. kulturen, har islamistene i dag et helt annet gjennomslag. Årsaken heter dialog.
Nå er det ikke 70-årenes paternalistiske "døren er åpen"-politikk. Nå er det dialog mellom likeverdige parter, og de er likeverdige på mange måter; i makt, i gyldighet, i respekt. En stor seier for en motpart som ønsker å dominere og overvinne partneren, simpelthen fordi premissene ikke er forenlige. Dialogen er et forspill til kapitulasjonsforhandlinger, til nød våpenhvile.
I 70-årene var kulturlivet, skoleverket, politikken og pressen dominert av mennesker som ble mektig provosert av de selvsikre ungdommene. De voksne gjentok til kjedsommelighet: Man må følge spillereglene. Idag anerkjenner det borgerlige samfunn at andre har sine egne spilleregler og det ene settet kan være like godt som det andre.
Relativisme og selvfornedring
Det er skjedd et stort gjennomslag for verdirelativismen. Aslak Nore gir selv et godt eksempel: Han besøker konvertitten Birgit, som gir et interessant og forferdelig vitnemål om hva det vil si å bli muslim for en kvinne.
De første åtte årene etter konverteringen hadde hun ingen - absolutt ingen - blikkontakt med fremmede menn.
Det later til at Nore står for en type moderne livsstil der man ikke skal lee på øyelokket over slikt. Det hører med, er en del av livet. Jeg er ikke enig. Dette er helt forferdelig. Det har ikke noe med religion å gjøre i vanlig forstand. Det handler mer om patologi.
Nore ikke bare aksepterer, han gir seg også til å forklare, både hvorfor vestlige kvinner føler seg tiltrukket av islam og hva det er ved islam som får folk til å begå uhyrligheter som æresdrap.
Islam har liten appell i Europa
Nore sier at "hundretusener av europeere omvender seg". Det er helt feil. Hvis det er en ting som er slående, så er det det lave antall konvertitter. Han oppgir selv tallet 1.000 i Norge. I Danmark har jeg sett tallet 3.000, i Tyskland 18.000. Det er ikke veldig mange. Islam har liten appell for europeere, stikk motsatt av hva Nore sier.
Hvorfor ønsker han å skape et slikt inntrykk? Er det for å bygge opp de amerikansklånte forklaringene på æreskultur? De virker mildt sagt malplassert. Å ta utgangspunkt i beduiners ressursmangel for å forklare æresdrap i den muslimske verden, inklusive Europa, lyder og er søkt.
Fellesnevner for Nores antropologiske forklaringer er at de er "vitenskapelige", dermed kaster de også et vitenskapelig skjær over morbide praksiser som det å ikke se en mann i øynene på åtte år.
Massevanvidd
Jeg mener dette ikke har noe med æreskultur å gjøre. Det har med sekt og patologi å gjøre. Det har mer til felles med Jim Jones og masseselvmord i Guyana-jungelen.
Lyder det overdrevet?
Det første Birgit sa til sine konvertittvenniner etter angrepene 11. september, var: "Dere vet det var jødene som sto bak? Det var ingen jøder i World Trade Center." Alle nikket. I tiden etterpå gikk Birgit med et bilde av Osama bin Laden i lommeboken. Jødene fikk skylden for alt. I tillegg til de vanlige storpolitiske konspirasjonene var det også jdøene som styrte lokalpolitikken i Oslo. Dessuten var rektoren ved barneskolen til Birgits barn jøde, mente Birgit. Han hadde nektet å forby blokkfløytespilling.
Den siste setningen er ubetalelig: Blokkfløytespilling! Det endelige bevis: Han måtte være jøde. Selvsagt.
Nore bidrar til å normalisere denne galskapen. Ikke bare ved å gi den et skinn av pseudovitenskap. Men også ved aktivt å gå inn for at vi skal leve med den.
Hvorfor river man ikke kvinneundertrykkingen, antisemittismen og kunnskapsløsheten opp med roten? Frykt er én åpenbar grunn. Islamske lover ser ikke mildt på verken radikale nytolkninger eller apostater. Men frykt er ikke det eneste. Tross alt må sekulære mennesker i Vesten minne oss selv på at i verden er det vi og våre verdier som utgjør minoriteten.(red.s. utheving).
En fantastisk setning. Et flertall av verden abonnerer slett ikke på de verdier Birgit forteller om. Tvertom. Ellers ville ikke verden gå rundt. Det er jo hele poenget: Den arabiske og store deler av den muslimske verden er ikke del av verdenssamfunnet. De lever i en verden for seg. Som en økonom sa om Egypt på CNN nylig: De er ikke en del av verdensøkonomien, så det spiller ikke så stor rolle hva som skjer der. Det er nettopp araberverdenens tragedie,og muslimene i Europa forsøker nå å overføre samme syke dynamikk hit.
La oss kaste et blikk over skulderen. Var det dette Nore mente med at samfunnet blir mer spennende og farlig?
Disse verdiene betyr krig, og jo flere som bekjenner seg til dem, jo større blir konflikten. Vi skal ikke akseptere disse verdiene, men bekjempe dem. Også for muslimenes skyld. Ellers kan de ikke bo blant oss. Islamisme betyr krig.
Svaret er "nei", fellesskap kan ikke mekanisk konstrueres. Fellesskap må springe frem av spontant organisk, ellers vil det før eller siden lide av "materialtretthet". All påtvunget samvær vil før eller siden rakne.
Mvh
Donald
"Lundkommisjonens feil" skrev Kåre Willoch i et VG-innlegg 2007-11-26. Her skriver han: "To høyesterettsdommere mente derimot at registrering av medlemmer i AKP (m-1) var både saklig begrunnet og lovlig. Straffelovens satte straff for «den som danner, deltar i eller støtter forening eller sammenslutning som har til formål ved .... ulovlige midler å forstyrre samfunnsordenen....». AKP (m-1) s formål væpnet revolusjon var et eksempel på det loven forbød."
Lund var en rettskaffen jurist som forsto lite av etterretnings- og sikkerhetsarbeid og som ved sin juridiske dumskap gjorde stor skade på arbeidet for å sikre Kongeriket Norge.
Ingen heder til den karen nei, heller et avskydikt på nidingsvei. Om det er noen som føler seg kallet.
De gjorde det ved å insistere på premisser som var helt annerledes enn det andre la til grunn. De trettet ut motstanderen, som enten gikk eller ga seg. Noe av det samme gjør islamistene.
Åh, nei. Dette er kjernen i hele den debattformen som utvises av muslimske lærde. Premissene legger de ved å si: Jammen, du tar vers ut av sin sammenheng og du må lese HELE koranen og når du har gjort det sier de at du må lese den på arabisk for å forstå den.
De vil legger premissene i enhver debatt og mediene lar dem få lov til det fordi de ikke veit om grunnleggende prinsipper i islam som f.eks naskh/abrogasjon. Hadde man hatt en litt, bare LITT oppegående programleder, så kunne han avkledd enhver imam ved å styre debatten og ikke la dem gjøre det. Det skulle ikke ta meg mer enn 10 minutter å lære opp en programleder som ikke er vaksinert mot kritiske tanker mot islam.
Noe er likevel usedvanlig direkte og ærlige. Vår alles Mulla er et eksempel. Han forstår at han ikke kan få det noe værre likevel så da kan han like gjerne snakke fritt og være en god fundamentalist. Hvis man hører på han, så er han forbausende forutsigbar om man har lest litt om islam.
Belisarius: Lund var en rettskaffen jurist som forsto lite av etterretnings- og sikkerhetsarbeid og som ved sin juridiske dumskap gjorde stor skade på arbeidet for å sikre Kongeriket Norge.
Svar: Ketil Lund er ikke bare en rettskaffen jurist, han var noe langt mer fra 70-tallet, nemlig en radikal jurist med mange forsvareroppdrag for, og gode kontakter på ytre venstreside. Leste en gang at han til og med var SV-medlem. Det var han og Berge Furre som var de to drivende kreftene i Lund-kommisjonen. General Hovland, likestillingdirektør Ingse Stabel og advokat Regine Bjerke var kun listefyll i den sammenhengen. Slik sett var Lundkommisjonen venstresidens oppreisning av seg selv.
Særlig interessant var også Lund-kommisjonens elegante turnering av det intime, og garantert ulovlige, samarbeidet mot innvandringsmotstandere som politiet og ytre venstreside gikk sammen om da fenomener som feks Arne Myrdal oppstod. Overvåkingspolitiet gav venstresiden fritt spillerom til å infiltrere, provosere fram ulovlige handlinger, angripe, trakassere og bryte opp enhver innvandringskritisk bevegelse og organisering, mens POT/PST lå i buskene og filmet og observerte, og grep kun inn om innvandringskritikere skulle slå tilbake i selvforsvar. Lund-kommisjonen tåkela alt dette ulovlige samarbeidet, feks ved å kun tillate at mapper før 1987 ble offentliggjort. Året da POT avviklet overvåkingen av venstreekstreme, og trappet tilsvarende kraftig opp på overvåkningen av innvandringsmotstandere.
Jarle J: Lundkommisjonens arbeid på 1990-tallet om "ulovlig overvåking" av venstreradikalere var venstresidens selvrettferdige oppreisning av seg selv. Det er et faktum at mange venstreradikalere i den vestlige verden utgjorde en reell trussel under Den kalde krigen og følgelig burde overvåkes. Problemet er ikke at de ble overvåket, problemet er at marxister har sluppet altfor billig unna i ettertid og aldri har måttet stå til ansvar for det de har gjort. Tenk over at Jan Guillou har vært en av Nordens mest profilerte journalister og forfattere i over 40 år etter at han var betalt agent hos KGB, sikkerhetspolitiet i Sovjetunionen, noe han nå selv innrømmer. Det er grotesk, akkurat som det er grotesk hvordan personer fra ytterste venstre fløy som Dagbladets "revolusjonære" Marte Michelet får en fremtredende posisjon i landets tredje største avis, som støtter at innfødte nordmenn skal reduseres til et mindretall i eget land.
Venstresiden bør imidlertid ikke være altfor sikre på at de slipper like billig unna neste gang. De har grunn til å godte seg, det er deres ideer som har vunnet frem de siste 40 årene og nå dominerer samfunnet. Det er dessverre riktig. Det de ikke tenker på er at når kollapsen kommer vil vi derfor vite hvem som har en svært stor del av skylden for dette. Det var venstresiden som ødela vårt utdanningssystem, våre familier, vårt rettssystem og vår kulturelle hukommelse. De har hovedskylden for det helvetet som vil utfolde seg i de kommende tiårene. Ikke hele skylden alene, men brorparten har de definitivt.
Fjordman: Venstresiden bør imidlertid ikke være altfor sikre på at de slipper like billig unna neste gang..osv...
Jeg tror dessverre denne analysen din er feil, for hvordan skal et fremtid forgubbet Europa kunne reise seg når det ikke har skjedd inntil nå? 68'erne blir for hver dag enda mer institusjonalisert, og stålpakten med islamistene er et løp de vil kjøre helt i mål.
Overgangen til et marxistisk-islamsk Europa vil gå glatt og på skinner, om ikke vi innfødte som representerer motmakten foretar en revolusjonerende nytenkning. Hvorfor har du gått bort i fra disse ideene du kom med for halvannet år siden?: http://www.brusselsjournal.com/node/3153
Jeg har dessverre store problemer med å få ting gjennom sensuren her på Document.no. I går skrev jeg 3 lange innlegg, men fikk kun det ovenfor på trykk. Derfor jeg ofte ikke har svart i debatter jeg selv drar i gang. Finnes en annen debattside du er aktiv på?
Fjordman, Problemet er ikke at de ble overvåket, problemet er at marxister har sluppet altfor billig unna i ettertid og aldri har måttet stå til ansvar for det de har gjort.
Ikke bare har de ungått å måtte stå til rette, men de har jo faktisk etter at muren falt vært mer suksessrike enn man kunne forestille seg bare for 20-25 år siden. De bekler en rekke toppverv i samfunnet. Gerd Liv Valla inntok toppen av LO og det finnes vel knapt noen mektigere posisjon. Kongen og statsministeren er jo nesten underlagt LO. Som den AKP'eren hun var, så styrte hun jo også LO med jernhånd i god AKP-stil. Vi har jo som du nevner en rekke journalister (I aftenposten og dagbladet f.eks) i diverse strategiske posisjoner som sørger for at majoriteten av dagsordenen i dag er "anti-USA" og "anti-Israel" også det i tråd med AKPs "verdier". Til og med "anti-politi" hvis politiet utøver sin myndighet mot de pøblene som deler medienes syn. Galskapen fra disse AKPerne fortsetter altså med større styrke enn noen sinne, men på en helt annen og mer utspekulert metode. Det er underlig at folk flest går rundt i den villfarelsen at Aftenposten fremdeles er en blå avis. Det forsvant da Hilde Haugsgjerd inntok sjefsstolen. (http://no.wikipedia.org/wiki/Hilde_Haugsgjerd)
@Dagbladet,
Anniken Huitfeldt mener Dagbladet er veldig viktig og vil ha ha en raskere gjennomgang av pressestøtten. (Ja, partiavisa må reddes!!)
http://www.dagbladet.no/2009/12/17/nyheter/dagbladet/anniken_huitfeldt/kulturminister/9564613/
- Jeg synes Dagbladet er en veldig viktig avis, viktig kulturavis, viktig debattavis. De har slitt en del de siste årene med å få nye lesere og de sliter med annonsemarkedene, sier Huitfeldt til NRK.
Og hun spør seg ikke HVORFOR de sliter med leserne? Hun spør seg ikke hvorfor annonsene uteblir? Dessuten kan vel ikke en ensporet kultur og debattavis som Dagbladet være viktigere enn at det finnes en avis som representerer det motsatte syn? Huitfeldt burde heller være opptatt av å gi pressestøtte til nye aviser som vil prøve å starte opp fremfor gang på gang å trykke hjertestarteren mot brystet til Dagbladet når avisen for lenge siden har blitt erklært hjernedød.
Dagbladet ja... Satt på bussen i dag ved siden av en dame i 40-årene med noe som jeg ville betegne som en lite heldig SV-klipp og stil. (Min fordom).
På fanget hadde hun Dagbladet og oppe i høyre hjørne på avisen hadde de anbefalt en bok. Det var Dag Solstad - den gamle marxist-leninisten - som nylig var mot ytringsfrihet.
Men det er klart at etter flere forsider som hyller Stoltenberg (landsfader), Obama (Gud) og Stolenberg fordi han snakker med Obama (Jesus, sønn av Gud), så synes jeg at det ville være urimelig om AP nektet avisen støtte.
(Glemt da er Tønne, Holst og alle de andre hekseprosessene).
@Spiff
I steinalderen pleide jeg å erklære at Morrabla' var et bevis for at det fantes et liv etter døden.
Men nuomstunder virker det som om Sagblabla' er et enda bedre bevis.
Min venn Tom M. slapp å oppleve dette.
Må han hvile i fred,
Hans "Øyeblikket" var en skikkelig glede.
And after this our exila. (T.S. Eliot).
Da håper jeg Annikken gir Marte Michelet et klekkelig lønnspålegg slik at hun skriver mange artikler.
Det er det som skal til for at Dagbladet mister kjøpere av avisen.
God artikkel: Aslak Nore gjør det som mange andre på venstresia har gjort før han; mulitikultur og fellesskap er mulig bare man foretar "integrasjon" av "våre nye landsmenn".
Disse magiske ordene klynger de seg til og vil ikke åpne øynene for å se hva som skjer.
Dette er ytterst farlig og viser at evnen til å lære av historiens despoti ikke er tilstede, men å leve i en innbilt verden med at dersom "Der Führer" bare var anderledes så hadde det gått bra.
Det er vel derfor totalitære regimer som under kommunismen omfavnes fremfor å diskrediteres for hva de er, håløse og alltid undertrykkende.
Alle av betydning som har fremmet innvandringen har ønsket et utopi, men man får ikke et funksjonelt samfunn av å omfavne sine dumme tanker om hvordan ting bør være og samtidig lukke øynene for det som er.
Deres evne til å glatte over voldtekter, ran og drap - er den samme tanken som Gerd Liv forfektet da de på tidlig 80-tall diskuterte om Stalin hadde myrdet 50 eller 60 millioner, ikke for at det gjorde noe - målet helliget midelet.
Det er her jeg er dypt uenig - det er veien vi går som er avgjørende for å nå målene og som forteller og godheten av en politikk.