Samme kveld som Obama var i byen, hadde Documents Venner sitt første møte: Det var første gang lesere og redaksjon møttes.
Vi mennesker har behov for å møtes ansikt til ansikt. Det ble en bekreftelse på at folk ønsker å gjøre noe, har samme bekymringer for fremtiden. Det å møtes og snakke sammen er i seg selv et uttrykk for håp. Vi vet at det er mange som mener og føler det samme. Det er ingen grunn til å gi opp.
Vi diskuterte både politikken og retningen på Document, og hvordan vi kan nå ut, og oppnå å bli økonomisk bærekraftig. Det er ingen tvil om at det finnes ressurser blant leserne som kan mobiliseres.
Vi ser ingen grunn til ikke å dele noe av det som foregikk med alle lesere. Her er innledningen ved red. Ellers vil nok facebook-gruppen bli et mer egnet kontaktpunkt.
Documents Venner torsdag 10. desember 2009.
Utgangspunkt: Hvem er vi? Hvor befinner vi oss?
Vi befinner oss i en unik historisk situasjon. Midt i en velstand uten sidestykke og et informasjonssamfunn er det en voksende kløft mellom folk og elite.
Et stort paradoks.
Hvordan kunne en slik situasjon oppstå?
På et eller annet tidspunkt utviklet det seg en ideologi vi kaller politisk korrekthet.
Den er et komplekst fenomen, med tilsig fra mange hold. Velkjent fra USA, men til forskjell fra USA finnes det i mange europeiske land ingen motvekt.
PK er dødelig, den lammer åndedrettsorganene i et demokrati: dvs. ytringsfriheten.
Derfor er kampen for ytringsfriheten en helt sentral del av vårt arbeid.
Kvelningsfornemmelsene skaper reaksjoner.
1. Vi merker en respons, et behov og et sug der ute, etter stemmer som sier sannheten, kaller tingene ved sitt rette navn.
2. Historien har gitt oss et unikt instrument som utligner maktforskjellen: Internett.
Selv med små ressurser kan vi make a difference.
Noen truer ytringsfriheten, noen bruker den ikke. Kombinasjonen kveler den demokratiske prosessen.
Den som ikke bruker ytringsfriheten vil selv bli rammet og utvikle tunnelsyn, sorte flekker i synsfeltet eller gradvis blindhet.
Sensur i vanlig forstand er bare en liten del av problemet; det verste er manglende evne til å dot the i’s, til å se opplagte sammenhenger:
Avisene og etermediene formidler mye viktig informasjon, men de bruker ikke hodet, de går ikke videre og drar de logiske konklusjonene og graver videre, med nye spørsmål, for å finne svar og løsninger. Du finner ikke de analysene som ligger helt opp i dagen. Aften Aften kan bruke to sider på mangel på bussjåfører i Oslo: de må importere folk fra Tyskland og Slovakia. Men er ikke arbeidsbehov en av begrunnelsene for asylstrømmen? Hvorfor kan de ikke utdannes til bussjåfører? Alle normale mennesker vil stille det spørsmålet. Men ikke Aftenposten.
Disse tankesperrene er mediene fulle av hver eneste dag. Ennå er folk sunne nok til å merke at noe er galt.
Når vi hører journalistene på radio og TV hører vi ekko av spørsmålene som ikke blir stilt.
Slik er det også i diktaturer; den som lyver vil også bekrefte at det finnes noe annet, sannheten vil henge over dem som en skygge. Derfor vil det alltids finnes motstand. Spørsmålet er hvilken karakter den skal få.
I Norge vokser motstanden. Den vokser over hele Europa. Det er viktig at denne motstanden kommer til uttrykk og artikuleres i demokratiske former, for vår egen skyld. Det er vi som er moderate og har bevart common sense, og common values.
Det er viktig ikke å la seg provosere av ekstremismen fra det politisk korrekte til selv å bli ekstrem.
Det er derfor vi er her i dag: for å organisere oss. Det er en annen type politisk handling enn bare å mene noe. Først opinion, så organisering.
I våre øyne har Document mulighet og forutsetninger til å bli et organ for motkreftene, for en opposisjon som eliten helst vil late som ikke finnes.
Vi tar steget ut av vår egen sirkel og ut i et større rom, og utfordrer motstanderne, ved hjelp av organisering og profesjonalisering.
Det handler om at Document bygges opp til en organisasjon som ikke står og faller med en eller to personer. Flere må rekrutteres, det må skapes forutsetninger for kontinuitet.
Vi er overbevist om at det finnes store ressurser blant leserne; derfor er vi her idag.
Document hadde i begynnelsen av november 9.000 unike IP-treff. dvs. i løpet av en uke var 8.000-9.000 mennesker innom. Det er ganske mange. Det er et grunnlag å bygge noe på: Det er disse praktiske spørsmålene vi skal konsentrere oss om:
1. Hvordan bli bedre kjent og nå ut?
2. hvordan få en bedre organisering. Document hade trengt en daglig leder, som kunne organisert medlemslister, holdt kontakt med bidragsytere og aksjonærer, sørget for oppfølging på nye sosiale medier osv.
4. Flere bidragsytere – vi har ikke fått nei fra noen vi har spurt, ei heller i Norge. Vi blir nok sett på med en viss nysgjerrighet, forundring og en smule be-undring fra eliten, fordi vi holder på år etter år, men det er i skjul. Fra det kulturelle establishment blir vi boikottet. Vi har mottatt 2 invitter til å delta i arrangement på seks år, og det er ikke fordi de ikke vet om oss. Eliten blir usikre av kvaliteten vi representerer og det at noen kan mene noe helt annet. Derfor taushet.
Nå skal det bygges Litteraturhus over det ganske land, etter mønster fra Oslo. Der er den politiske korrektheten institusjonalisert: det er den offisielle versjon som forkynnes, og der pakkes ekstremisme inn i kulturelle omgivelser. Det handler om å beholde og befeste hegemoniet og skjule at det finnes alternative synspunkter. Alternativene forsøker man å brennemerke som ekstremisme.
Når den folkelige motstanden manifisterer seg som i Sveits nylig får eliten sjokk og tar frem ekstremismekosten. Det oppstår full forvirring: for det finnes også virkelig ekstremisme.
Eliten er med sin blokkering av ytringsfriheten i vid forstand med på å legge forholdene til rette for virkelig ekstremisme. Vi ser at den er på fremmarsj i Europa. Derfor er vårt arbeid også en kamp mot ekstremisme nedenfra.
Det haster.
PS: hvis noen ønsker å signalisere at de vil delta på neste møte så er det opprettet en egen gmail-konto: document.kontakt@gmail.com. Det går an å signalisere allerede nå at man vil bli opplyste om neste møte.