Climategate: Omstridt klimaforsker trekker seg

Nina Hjerpset-Østlie

02.12.2009 kl. 09.41

Lederen for Climate Research Unit (CRU) ved universitetet i East Anglia (UEA), professor Phil Jones, trekker seg imidlertid fra sin stilling. Årsaken er offentliggjøringen av de flere tusen interne e-postene fra Climategate-materialet.

UEA opplyser at det nå skal igangsettes en etterforskning av omstendighetene rundt datainnbruddet og de kontroversielle e-postene.

Granskingen vil blant annet dreie seg om universitetet har oppfylt sin forpliktelse til å offentliggjøre dokumenter på forespørsel.

Phil Jones, som leder universitetets avdeling for klimaforskning, trekker seg midlertidig fra sin stilling mens etterforskningen pågår.

Såkalte klimaskeptikere hevder innholdet i de stjålne e-postene tyder på at Jones har forfalsket forskningsresultater. Dette avvises av flere klimaforskere, som mener datainnbruddet er ledd i en kampanje for å undergrave det politiske arbeidet med å bekjempe klimaendringer.

Ledelsen ved UEA understreket samtidig at det ikke finnes materiale blant e-postene som tyder på at fagfellevurderte artikler skrevet av universitetets klimaforskere ikke holder høy kvalitet.

For øvrig sa nasjonalforsamlingen i Australia i dag nei til den australske Labour-regjeringens forslag om å innføre kvotehandel for å kutte utslippene av klimagasser. Nasjonalforsamlingens vedtak betyr at statsminister Kevin Rudd ikke vil ha noen ny klimalovgivning å vise til på klimamøtet i København neste uke:

På forhånd ble det spekulert på om Rudd ville skrive ut nyvalg hvis han led nederlag i kvotehandel-saken.

Regjeringen hevder imidlertid at den ikke tar sikte på nyvalg og at den i stedet vil forsøke å fremme forslag om kvotehandel i nasjonalforsamlingen på nytt i februar.

Nasjonalforsamlingen stemte ned Labour-regjeringens forslag etter at fløyen i det liberale partiet som ønsket å kaste partileder Malcolm Turnbull for hans støtte til regjeringens klimalovgiving vant partiledervalget i går. Turnbull ble dermed erstattet av Tony Abbott, som gikk til valg som partileder på løftet om å stemme nei til Labours forslag om klimakvoter.

pm-pm.myopenid.com

Ledelsen ved UEA er tydeligvis fortsatt i modus sjokk. Selvsagt viser innholdet at artikler skrevet av noen av universitetets klimaforskere ikke holder høy kvalitet, derav de desperate forsøkene fra nevnte forskere på å unndra seg FOIA. Videre er det avdekt i noen av dokumentene som viser koder for programmering at det er tuklet med data for å tilpasse disse til gjeldende teori vedrørende AGW.

En ting er at de har jukset, ref programmering, en annen og langt alvorligere ting, som også framkommer i disse mailene, er at de har bevisst unndratt seg FOIA og ikke minst har drevet lobbyvirksomhet for å diskredittere forskere med andre synspunkter samt journaler og redaktører/styrer som har publisert artikler som ikke følger deres synspunkter.

Uansett hvor mye de kommer til å benekte dette, så står det der svart på hvitt, og det er nå begynt å røre seg blant forskere som har vært utsatt for deres kampanjer. Dess lenger det går før de legger seg flat, dess verre kommer dette til å bli – og det er ille allerede.

Mvh. PM
arildnordby

Litt om norske avisers nett-dekning av Climategate:
(To søkeord brukt uavhengig av hverandre: “Climategate”, “East Anglia”)

Aftenposten: 0 artikler

Dagbladet: 2 artikler (25/11+2/12) (“E.A”

VG: 1 artikkel (23/11), (“E.A”)

Klassekampen: 0 artikler

Dagsavisen: 1 artikkel (26/11) “C”+”E.A”

Vårt Land: 1 artikkel (24/11), “E.A”

Morgenbladet: 0 artikler

Nationen: 0 artikler

HegnarOnline: 1 artikkel (23/11), “E.A”

Dagens Næringsliv: 1 artikkel (23/11), “E.A”

Nettavisen: 4 artikler (21,22,23,25/11) “E.A”

Referering til A-pressen og TV2-dekning på nettavisen: 1 artikkel

Dette er altså bortimot alt norske journalister har funnet verdt å legge ut på nettet.

Til sammenlikning:

A) I den uhyre politsk korrekte avisa TheGuardian er det et 14-talls artikler, altså mer enn i den samlede norske avisproduksjon.

B) I New York Times, også en “Establishment”-avis, er det haugevis av artikler; dessverre ser det ut som leserkommentarer inflaterer tallene her, så jeg kan ikke angi antall artikler presist
arit.myopenid.com

Bare en liten korreksjon til din artikkel Nina: Det er IKKE bevist at epostene ble stjålet av en hacker. Det som er mer sannsynlig, er at epostene ble offentliggjort av en varsler.
pm-pm.myopenid.com

Jeg glemte kanskje å legge ved en link som viser bitte bitte litt dokumentasjon vedrørende koder og programmering – fantasi kan være et annet ord for det.

@Arit: kanskje det var programmereren i vedlagte link som leverte inn sin oppsigelse via nettet. Frustrert var han i aller høyeste grad :-)

http://www.torontosun.com/comment/columnists/lorrie_goldstein/2009/11/29/11967916-sun.html
arit.myopenid.com

pm-pm: Jeg leste artikkelen du refererte til, og den siste setningen er interessant:

“And based on stuff like this, politicians are going to blow up our economy and lower our standard of living to “fix” the climate?

Are they insane?”
Christian Skaug

Dess lenger det går før de legger seg flat, dess verre kommer dette til å bli – og det er ille allerede.

Man kan nok se langt etter at noen av de involverte sier “OK, jeg innrømmer at vi tuklet med dataene, vi utførte beregningene med uleselig og upålitelig programkode, og den vitenskapelige verdien av det vi har kommet frem til er således null, eller kanskje et negativt tall”. For om det er den type “vitenskapelig” arbeid som blir forelagt politikere for at disse skal fatte beslutninger med konsekvenser for hele verden, er ikke spørsmålet lenger om de kan redde sin vitenskapelige prestisje, men om de kan unngå å bli gjenstand for straffeforfølgelse. Men det noen med den nødvendige kombinasjon av vitenskapelig og politisk tyngde burde ha sagt en gang for alle er at “dere er en skam for UEA og for vitenskapen”, skjønt den typen lederskap finnes vel ikke i våre dager.

Spørsmålet man nå kan stille seg er hvordan det står til med data, modeller, programkoder og integritet hos de andre miljøene som har fungert som vitenskapelige leverandører av politisk beslutningsgrunnlag i klimasaker.
arit.myopenid.com

Christian Skaug: I tillegg til de grupper du ramser opp, kan man jo også spørre seg hvordan det står til med integriteten hos mainstream-media. Det viser seg nemlig at varsleren (eller hackeren) først sendte stoffet til BBC. Men da BBC valgte å ikke publisere stoffet, ble det lagt ut på en russisk server for almenn nedlastning.

Dette viser vel ganske klart at mainstream-medias første plikt er å drive propaganda for myndighetene, og IKKE å skrive sannheten.
arit.myopenid.com

På den mer humoristiske siden, så er Michael Mann (herostratisk berømt for hockeykøllegrafen)nå blitt stjerne i en musikkvideo som går som en farsott over internett.

http://www.youtube.com/watch?v=nEiLgbBGKVk

Og her er en video som viser peer review, inspirert av climategate:

http://www.youtube.com/watch?v=-VRBWLpYCPY
pm-pm.myopenid.com

@Christian
Mulig jeg er litt for optimistisk med tanke på disse aktørenes integritet. Det er vel en stund siden nå at de kunne beskrive seg selv med det ordet. Nå omfatter jo lekkasjen forskere fra en rekke andre institusjoner og premissleverandører i AGW-industrien, og det framkommer også at en del forskning baseres på nettopp grunnlagsmateriale fra UEA. Slik jeg ser det, gitt at det ikke kommer opp “motbevis” som fullstendig dementerer alt som ble lekket (tenker her på at lekkasjen består i fiksjon fabrikkert av en moromann), så MÅ det få store konsekvenser. Både for forskerne som det gjelder, universitetene som det gjelder samt sette en midlertidig stopper for IPCC inntil man har fått ryddet unna enhver tvil samt etablert kontrollrutiner/organer som skal kunne selv være transparente og sørge for at forskningen er transparent. Jada, det kommer aldri til å skje, men det bør skje.

Mvh. PM
Christian Skaug

Sånne kontrollrutiner er svært vanskelige å iverksette i praksis. For gitt den voldsomme spesialiseringen man ser på omtrent hvert eneste felt, vil det alltid være et lite antall personer som er i stand til å forstå alt som foregår. Og de som er kompetente nok til å gjøre jobben, vil trolig være lite interessert i å fungere som noen slags inkvisitor for sine kolleger. Man blir derfor som en hovedregel nødt til å stole på at en vitenskapsmann selv tar ansvar for å opptre etisk i sin forskning, særlig når den benyttes politisk eller har konsekvenser for menneskeliv. Så får man heller granske ved behov. Hva klimaet angår, kan problemet med korrupte, kollegiale bånd løses, for en fysiker kan med relativt beskjeden innsats sette seg inn i klimaforskning. Men det blir fortsatt et mas å få noen slike til å bruke all sin tid i to år på å gå CRU etter i sømmene.

Et enkelt forslag som kunne løse noe av problemet, er at tidsskrifter som offentliggjør resultater av modellberegninger, forlanger at kildekoden og rådataene legges ved artikkelen. For ved peer-reviewing tar man seg sjelden tid til å gjøre alt det forfatteren beskriver om igjen. Man stoler på at de tekniske detaljene er i orden, særlig hvis det er en respektert person som står bak. Ved grundigere etterprøving ville det bli mer arbeid for såvel forfatter som reviewer, og det betyr at publikasjonsmengden går ned. Det er en stor fordel, gitt at det publiseres så mye søppel, men siden det ofte er antall publikasjoner som er veien til en stilling, vil mange motsette seg en slik utvikling. Det kunne kanskje bøtes på ved at den som ansetter vitenskapsfolk legger mer vekt på kvaliteten enn kvantiteten, men det ville også føre til større tidsbruk, for det betyr at man måtte gå grundig igjennom arbeidene til kanskje femti søkere.
Christian Skaug

Dette viser vel ganske klart at mainstream-medias første plikt er å drive propaganda for myndighetene, og IKKE å skrive sannheten.

Mainstream-media består av vanlige, dødelige mennesker med sine behov. I den grad disse menneskene mangler moralske skrupler, vil de uavhengig av sannhetsgehalt skrive det som er hensiktsmessig for dem selv. Er det hensiktsmessig å drive propaganda for myndighetene, så gjør man det. Om spillereglene endres slik at det ikke er hensiktsmessig lenger, vil de ganske sikkert slutte med det. Hensikten er lett-tjente penger og ufortjent luksus, og middelet til dens oppnåelse er å levere den bullshit som lettest lar seg dytte inn i betalende lesere. Og som Harry G. Frankfurt har lært oss, er bullshitteren overhodet ikke interessert i om det han skriver er sant eller usant. Om det som lettest kan dyttes inn samsvarer med det myndighetene sier, kanskje fordi disse surfer på tillit som myndigheter før dem opparbeidet, so be it. Når man med venstrehåndsarbeid som innsats får et behagelig liv som resultat, skal det sterk integritet og dårlig samvittighet til for å la være, og den dårlige samvittigheten gikk av moten for ganske lenge siden.

Det er dog for enkelt å skylde på media. De overlever fordi noen kjøper bullshitten. Og liker man å lese bullshit, er det kanskje fordi man selv er en bullshitter. Og bullshit er et moralsk problem. Den er bare en av flere manifestasjoner av generell umoral, som kommer til uttrykk på mange måter, oftest i slurv og slendrian. Enhver som har hatt en dårlig håndverker på besøk, vil dra kjensel på dette. Som motsats trekker Frankfurt frem kunsterne og håndverkerne fra middelalderen, som viet sitt liv til å finpusse en enkelt detalj på en kirkevegg som sjelden eller aldri ble observert av noen. De gjorde ikke grundig arbeid for å oppnå anerkjennelse fra forbipasserende, men fordi de gjorde sitt arbeid i Guds nærvær. Jeg var for noen dager siden på besøk i en åpen og værutsatt kalksteinshule som fungerte som kirke for åtte hundre år siden, og mange av de bysantinsk inspirerte veggmaleriene var fortsatt intakte. Hadde det vært nok lys der, skulle jeg ha fotografert dem. Gad vite hva som er igjen etter oss om åtte hundre år.