I september frikjente Canadas føderale menneskerettighetskommisjon (CHRC) nynazisten og rasisten Marc Lemire for brudd på seksjon 13 i Canadas kontroversielle menneskerettighetslovgiving om hatefull tale. Saken mot Lemire hadde da pågått i over 5 år, og frifinnelsen vakte betydelig oppsikt fordi dommeren i CHRC begrunnet den med at selve seksjon 13 og CHRC`s håndhevelse av den er ukonstitusjonell og bryter med Canadas lovfestede ytringsfrihet. Ikke desto mindre later Lemires nettside til å ha vært av nettopp en slik art seksjon 13 i utgangspunktet var beregnet på, men så fulgte da også frifinnelsen av Lemire i kjølvannet av et og halvt år med svært negativ publisitet rundt landets politiserte menneskerettighetskommisjoner og deres tvilsomme fremferd i forhold til ytringer som er å anse for fullstendig legitime, men som ledere og/eller ansatte i kommisjonene er uenig i.
Nå har canadisk rett opphevet enda en omstridt dom fra det utenomrettslige, diskrediterte menneskerettighetsystemet: den livslange munnkurven Albertas menneskerettighetstribunal (AHRT) påla den homsefiendtlige katolske pastoren Stephen Boissoin etter en høring om Boissoins leserbrev i lokalavisen Red Deer Advocate.
I et avisinnlegg i 2002 gikk Boissoin hardt og religiøst ut mot det han mener er en “homoseksuell agenda”, og ble anmeldt til menneskerettighetskommisjonen i Alberta (AHRC) av den anti-kristne aktivisten, professor Darren Lund. Lund er ikke homofil selv, men påberopte seg krenkelse på vegne av homofile.
AHRC fant Boissoin skyldig i hatefull tale, og i 2008 dømte menneskerettighetstribunalets dommer Lori Andreachuk ham – og hans organisasjon The Converned Christian Coalition Inc. – til å aldri ytre seg negativt om homofile i aviser, pr. e-post, via radio, i offentlige taler eller på internett i resten av hans liv. Boissoin ble også dømt til å be Darren skriftlig om unnskyldning i den samme avisen han publiserte sin usjarmerende artikkel i og fikk i tillegg livstidsforbud mot å ytre noe som helst kritisk om sin motpart i saken, Darren Lund.
I dommen fra menneskerettighetstribunalet heter det videre at det ikke finnes noen ofre i saken, da Lunds sårede følelser ikke er subjektive. Dommer Andreachuk fant likevel at professoren var subjektivt såret på vegne av et kollektiv, og tilkjente derfor Lund erstatning for å ha tatt seg tiden og bryet ved å føle seg krenket på andre menneskers vegne.
Saken vakte en viss oppsikt i canadiske medier, ikke minst fordi landets to største organisasjoner for homofile – det påstått sårede kollektiv – offisielt tok kraftig avstand fra AHRTs dom over pastor Boissoin. Heller ikke redaktørene for avisen Red Deer Advocate var begeistret: de inngikk riktignok et forlik med AHRC i forbindelse med det krenkende leserbrevet, men da AHRT dømte Boissoin til å publisere en unnskyldning i deres avis, gjorde de i skarpe ordelag AHRT oppmerksomme på at de som redaktører ikke er AHRTs forlengede arm og at menneskeretttighetstribunalets jurisdiksjon ikke omfatter redaksjonelle avgjørelser.
Canadisk rett har nå dømt AHRTs og Andreachuks hårreisende avgjørelse om munnkurv på livstid i Boissoin-saken som ulovlig og som en overskridelse av menneskerettighetstribunalets mandat:
The direction to cease and desist the publishing of “disparaging remarks about gays and homosexuals’ is beyond the power of the Panel. “Disparaging remarks”were not defined by the Panel. But clearly, “disparaging remarks” are remarks much less serious than hateful and contemptuous remarks and are quite lawful to make. They are beyond the power of the Act to regulate and the power of the Province to restrain.
Det er for øvrig ikke bare menneskerettighetstribunalet som har kompromittert seg i saken mot Boissoin. Dommen mot den katolske presten er også pinlig for Albertas politiske, liberale ledelse, som sendte inn provinsens statsadvokat David Kamal for å se til at alt gikk riktig for seg. Statsadvokaten redegjorde følgelig for de politiske myndighetenes bemerkelsesverdige posisjon i saken: Man oppfatter åpenbart Canadas ytrings- og religionsfrihet som ødeleggende for hensikten med landets menneskerettighetslovgiving:
222. The Attorney General argues that freedom of expression is subject to a limitation. Further, that if people were allowed to simply hide behind the rubric of political and religious opinion, they would defeat the entire purpose of the human rights legislation.
240. It is the Attorney General’s position that there is no such thing as “discriminatory political and religious expression”, speech is either legitimate or it is discriminatory.
Siden Boissoin- og Lemiresaken samt høringene av Ezra Levant og Mark Steyn/Macleans ble kjent i offentligheten, har Menneskerettighetskommisjonenes ledere og ansatte kjempet mot den entydig negative publisiteten de har pådratt seg – og for de politiserte institusjonenes fortsatte eksistens. Mye tyder imidlertid på at de kjemper forgjeves; kommisjonenes omdømme er så skadet i opinionen at det knapt finnes noen politikere eller medier i Canada som vil ytre seg til fordel for kommisjonene og de som jobber i dem. Hatespeech-lovens seksjon 13 er likeledes foreslått opphevet. Menneskerettighetskommisjonene og deres praksis har derfor nylig vært gjenstand for en parlamentarisk høring i Canada. Høringene er nå avsluttet, men konklusjonen er foreløpig ikke kjent.