I og for seg er dette et godt eksempel på at den mangetydigheten som finnes i den hellenistiske variant av gresk som kalles koini, forsvinner i oversettelser.

Translitert:

En arci in o Logos, kai o logos in pros ton Theon, kai Theos in o Logos. Outos in en arch pros ton Theon. Panta di autou egeneto kai chóris autou egeneto oude en o gegonen.

("Opprinnelig/overordnet/grunnleggende var ordet/læren, og ordet/læren var i et gjensidig aktivt forhold til Gud, og Gud var ordet/læren. Dette var opprinnelig/overordnet/grunnleggende i et aktivt gjensidig forhold til Gud. Alt er av den skapt/født/generert, og uten den (selv) er intet skapt av det som er skapt/født/generert".

Det er også interessant å legge merke til at innledningen spiller hen på den greske oversettelsen (Septuaginta eller LXX) av første mosebok:

"En archi poiesen o Theos ton ouranon kai tin gin"

Legg merke til at "poiesis" her har en mye videre betydning enn det har i dag.

Problemet er bare at den greske gjengivelse her ikke viser en meget stor avvikelse fra den hebraiske teksten, som lyder omtrent:

"Breschit bara' Elochim"

Det er verdt å nevne at "Elochim" er flertall av "El", og at pluralis majestatis er ukjent i semittiske språk.

Therion!
Et par-tre spørsmål. Er ikke Adonai også et flertallsnavn? Er du av jødisk herkomst? Heller du til kabbalah?

@Alef Lamed Mem

Som du muligens vet, er "adonai" et skalikkesidet for tetragrammaton . jod, he, vav, he fra høyre mot venstre.

Ikke uttale Navnet, vettu - slik at man til og med får annen- og tredjegrads skalikkesidet.

En annen ting du muligens kjenner til, er at de diakritiske vokaltegn for "adonai" ble påført tetragrammaton, og dette ledet til en viss misforståelde.

Hva med Oslo-kronologien?

Ellers er det vel å bemerke at "adonai" faktisk er en flertallsform av "adon". Det kan la seg gjengi som "mine herrer". Det er ingen tilfeldighet at det minner om "Adonis"

Se ellers første mosebok for gudelig flertall.

"La oss skape mennesker", "mennesket er blitt som en av oss", for ikke å snakke om at selveste Jeronimus lojalt skriver "eritis sicut dii" - "dere skal bli som guder".

Han er mer lojal enn Goethe, som lar Mephistopheles skrive "eritis sicut Deus" i studentens Stammbuch.

Therion:

Jeg foreslår at du først leser denne korte artikkelen, og kanskje også hele boken til Gerald Schroeder, når det gjelder forståelse av Bereshit.

http://www.jpost.com/servlet/Satellite?cid=1222017574765&pagename=JPost%2FJPArticle%2FShowFull

Når det gjelder Elochim, kan du kanskje få det klargjort i debattene her:

http://forum.wordreference.com/showthread.php?t=607852

@Per A

Tillat meg å spørre om ditt utgangspunkt er teo- eller filologisk.

I tilfelle det førstnevnte - hvilken?

Hva enten det er mosaisk eller kristent.

Om du mener at jeg tar feil, korriger meg.

Mitt utgangspunkt er tekstforståelsen, uansett hvilken "sannhetsverdi" den måtte ha.

Therion:

"Tillat meg å spørre om ditt utgangspunkt er teo- eller filologisk..."

Strengt tatt ingen av delene, - bare en allmenn interesse for saken. Jeg synes du sliter med noe jeg oppfatter som litt søkte problemstillinger. Det finnes forklaringer på det meste, og din observasjon av at Vårherre omtales i flertallsform har neppe noen teologisk implikasjon. Spørsmålet kan antakelig ha interesse for filologer, men jeg synes ikke man skal spandere altfor mye tid på det. Litt informasjon finner du her:

http://www.hebrew4christians.com/Names_of_G-d/Adonai/adonai.html

Du har lagt merke til at Adon minner om Adonis. Hva med at det kanskje likesåvel minner om Odin?

@Per A

Tammuz/Adonis inngår i Midt-Østens gudeverden,

Det kan man knapt si om Odin.

Det er ikke så dumt å se ørkenreligionene fra Midt-Østen i en viss sammenheng....