Francesco Queirolo (Genova, 1704 – Napoli, 1762)
Ut av villfarelsen, 1753-54
Marmor – 195 cm – San Severo-kapellet, Napoli
Det er en stund siden forrige tur til dette billedhuggerkunstens smørgåsbord. Bildet over viser et annet mesterverk derfra utført på oppdrag fra fyrst Raimondo di Sangro av San Severo, mesen og kapellets høye beskytter. Statuen symboliserer hans far, hertug Antonio av Torremaggiore, som etter sin kones altfor tidlige død levde et så utsvevende og uordnet liv at omsorgen for sønnen ble overlatt bestefaren. På sine eldre dager vendte han hjem etter sine eventyr over hele Europa, angrende og lei av sin nytelsessyke, for siden å la seg prestevie og tilbringe sine siste år i hellig livsførsel. Statuen viser nettopp denne omvendelsen fra synden, representert ved nettet – forøvrig en imponerende skulpturteknisk bragd – som Antonio med besvær vikler seg ut av. Engelen gir ham tilfreds med dette vendepunktet i hans liv en hjelpende hånd, og peker på jordkloden for å minne ham om de timelige lidenskapers flyktighet. Raimondos mor er forresten også foreviget i stein i det samme rommet.