Hvorfor ikke dra på tur til UD-universet i dag? Det er det universet der utenriksminister Jonas Gahr Støre og fredsmegler- samt pengeutdelerminister Erik Solheim investerer millioner av skattepenger i 115 koranskoler i Pakistan for å fremme dialogue! og religiøs toleranse. Nå er flere av koranskolene stengt fordi de var opplæringssentre for Taliban. Denne religiøse bevegelsen er forresten viden kjent for sin enestående tolerante holdning og sitt sjarmerende menneskesyn, og er følgelig den ultimate dialogue-partner for en hvilken som helst regjering som til vanlig roser seg av å være Verdens Humanitære Stormakt.
Så da VG 8. oktober 2009 tillot seg å skrive onde, onde ting om UDs koranskole-prosjekt og vrøvlet i vei med villedende og udokumenterbare påstander om “rene indoktrineringsanstalter for radikal islam”, følte Gahr Støre at dialoguen gikk for vidt:
Norge motvirker ekstremisme i Pakistan
VGs påstander på lederplass 8. oktober om norsk støtte til koranskoler i Pakistan er sterkt villedende og krever tilsvar. VG hevder, uten dokumentasjon, at Norge bidrar til ekstremisme. Realiteten er at Norges støtte bidrar til å styrke kontakten mellom moderate religiøse ledere og offentlige myndigheter og at vi fremmer normale skolefag som lese- og regnekunnskaper gjennom støtte til et bredt skolereformprogram i Pakistan.
Til fakta: 68 av de 72 millioner kronene som er gått til utdanningsreform i Pakistan de siste fem årene er bidrag til modernisering av offentlig skole. 4 millioner kroner er bidrag til innføring av alminnelige skolefag i 117 private, religiøse skoler, som VG velger å kalle “rene indoktrineringsanstalter for radikal islam”. VG påstår at pakistanske myndigheter ikke anerkjenner disse skolene. Jeg må da minne om at nettopp pakistanske myndigheter er vår prosjektpartner. De velger ut skolene som skal være med. Sentrale og lokale myndigheter har ansvar for å påse at eventuelle skoler som oppildner til voldelig ekstremisme ikke inkluderes.
…- Vi bidrar til at noen av disse får en bedre skolegang. Vi bekjemper ekstremisme og bidrar til økt toleranse. Vi knytter bånd mellom religiøse ledere og sekulære myndigheter. Dette er liten, men nyttig bistand. Det er mange veier til større toleranse og mindre ekstremisme. En av dem er bedre allmennutdanning for flere. Det er det vi fremmer i Pakistan.
Og Gahr Støre kunne dokumentere det: - En uavhengig evaluering av prosjektet ble gjennomført i 2008. Den konkluderte med at norske midler ikke blir anvendt til andre formål enn det de var øremerket til, og at det blir ført nøye kontroll med utbetalingene.
Uheldigvis har TV2s Kadafi Zaman tatt seg bryet med å gjennomgå Høgskolen i Oslos (HiO) evaluering “Islamic education in Pakistan” fra april 2008, og det er visst ikke bare VG som er i villedningsbransjen. I rapporten fremgår det at kun 16 av 115 skoler ble besøkt og kontrollert i fjor. HiO brukte èn uke på evalueringen og på enkelte dager ble opptil fem koranskoler gransket. Skal vi tro UDs mann i Peshawar, så er da også alt i sin skjønneste orden:
Men de religiøse skolene i konfliktområder som Swat ble aldri evaluert. For å finne ut mer om det omstridte norske prosjektet dro derfor TV 2 til Peshawar.
Der sitter Riaz Bahar Akhunzada, mannen som Utenriksdepartementet har gitt ansvaret for å dele ut fire millioner kroner til koranskolene.
Akhunzada er leder av det såkalte «Basic Education Improvement Project».
Avviser terrorisme
– Hvordan er situasjonen for koranskolene i Swat?
– I Swat er de ikke involvert i noe form for terrorisme, svarer Bahar når vi besøker ham på kontoret hans i Peshawar.
Prosjektlederen viser frem dokumentasjonen på utbetalingene og hevder han har full kontroll over koranskolene. Også de som ligger i Swat-dalen – et område som ble kontrollert av Taliban for inntil et halvt år siden og som nå styres av hæren.
Koranskolene fungerer veldig bra. De er ikke stengt. Vi har ikke fått melding fra noen koranskoler. Selv i Swat fungerer de bra.
– Så alle er i drift i Swat?
– Ja.
Alt vel, med andre ord. Men TV2s team reiste videre til Swat-dalen, hvor en lokal religiøs leder forteller dem at fire av de syv norsk-støttede koranskolene ble stengt fordi de støttet Taliban.
Den pakistanske hæren stengte derfor fire av de sju norsk-støttede koranskolene. Talsmannen for hæren i Swat begrunner avgjørelsen slik:
– De brukte disse koranskolene som sine aktivitetssentre. I noen tilfeller også som treningssentre. Det var de politiske myndighetene og etterretningen som fikk nyss om det. Derfor måtte vi stenge disse koranskolene, sier oberst Akhtar Abbas ved ISPR Swat.
Koranskolen Jamia Darul Ulooom Swat – som er sponset av norske skattebetalere med 60.000 kroner, vennlig hilsen UD – hadde en leder som var så plaget av religiøs toleranse og vilje til dialog at den pakistanske hæren endte med å ta livet av ham. Denne skolen er nå blitt åpnet igjen under ny ledelse. De tre andre er fremdeles stengt.
Allerede i 2007 advarte norske forskere, forskningsinstitusjonen International Crisis Group (ICG) og opposisjonspolitikere mot UDs omstridte prosjekt.
– Ved å ikke stille krav til at det blir undervist i noe annet enn den tradisjonelle utenatlæringen av Koranen, risikerer Norge å gi penger til skoler som fremmer jihadistiske holdninger (jihad er arabisk for hellig krig, red.anm.), sier forsker Karin Ask ved Christian Michelsens Institutt til Dagsavisen.
Fremmer vold
Også forskningsinstitusjonen International Crisis Group (ICG) advarer mot ukritisk støtte til koranskoler. Ifølge ICG utgjør koranskolene i Pakistan en betydelig fare for internasjonal sikkerhet. Blant annet har koranskoler i Karachi bidratt med trening og utsendelse av jihad-krigere til både Afghanistan og Kashmir. Selv skolene uten direkte tilknytning til vold fremmer en ideologi som gir en rettferdiggjøring av slike angrep, rapporterer ICG mars i år, ifølge Bistandsaktuelt.
Forsker Ask mener det ikke er grunn til å tro at koranskolene i Nordvest-provinsen er mer sekulære enn i Karachi. Snarere tvert imot.
– Nordvest-provinsen har mer utfordringer knyttet til koranskolene. I denne provinsen ligger stammeområder som mange jihadister har vært rekruttert fra, sier Ask.
Ingen krav
Norge gir Pakistan totalt 150 millioner kroner i støtte til utdanning over en periode på fem år. Prosjektet startet opp for et halvt år siden, og det er pakistanske myndigheter som står for selve gjennomføringen. Ifølge ambassaderåd Sissel Volan i Islamabad stilles det ingen krav til de privatdrevne koranskolene, bortsett fra behov for oppgradering av fysisk infrastruktur og samarbeidsvilje.
– Ved å gi skolene et tilbud, håper vi å skape en et grunnlag for innpass av sekulære skolebøker. Men hvis vi dikterer pensum vil skolemiljøene lukke seg, sier Volan.
Det finnes mange varianter av koranskoler, og noen er mer konservative enn andre. I dag har ambassaden ingen oversikt over hvor mange av de norskstøttede koranskolene som har sekulære fag på timeplanen, eller hvilke som har jenteavdelinger.
– Kutt støtten
Ask stusser over at norske myndigheter ikke har stilt krav til pensum, særlig fordi president Pervez Musharraf så tidlig som i april 2001 lovte å fjerne skoler som oppfordrer til jihad og hellig krig.
– Det høres litt rart ut. Vi må kunne stille krav til at skolene har lese og skriveundervisning som er sekulær, samt at jenter får delta. Ellers har vi ikke noe kontroll over hva pengene blir brukt til, mener Ask.
Professor Tor Halfdan Aase ved Universitetet i Bergen understreker at Norge bidrar til å legitimere det skolene står for gjennom pengestøtten.
– Da skal man være rimelig sikre på at skolene representerer et ålreit kvinnesyn, og at de ikke står for jihadisme. Men det er nesten helt umulig å vite om skolen faktisk gjør det de sier. Ingen har helt kontroll i skoletimene, sier Aase og konkluderer:
– Norge bør kutte støtten til koranskolene og bare gi til det offentlige utdanningssystemet i Pakistan.
Bistandsminister Erik Solheim påsto den gangen at han tok seg ICGs advarsel om at koranskoler kan bidra til mer religiøs intoleranse ad notam, og at prosjektet ville bli vurdert underveis:
– Vi vil vurdere koranskole-prosjektet. Dette forutsetter at den norske ambassaden i Pakistan følger med, og slår alarm hvis det ikke fungerer etter hensiktene, sier Solheim.
Han påpeker at formålet med prosjektet i Nord-vest Pakistan er å fremme religiøs toleranse.
– Målet med prosjektet er å fremme dialog. Vi må regne med at skolene som velger å delta i prosjektet vårt neppe er de som ligger tettest opp mot Al-Qaida, men ønsker å framstå som en motvekt mot fundamentalisme. Det betyr ikke at Norge kan styre pensum, sier Solheim.
Solheims lovede vurdering av prosjektet må ha gått over all forventning. – Et vellykket prosjekt, konstaterte statssekretær Håkon Gulbrandsen (SV) i mars i år:
For til tross for advarsler fra både forskere og opposisjonspolitikere har regjeringen i mange år hevdet at de har god oversikt over støtten til 115 koranskoler.
I mars i år sa statssekretær Håkon Gulbrandsen følgende til TV 2 Nyhetene:
– I alle de utbetalingene som er foretatt til nå, har vi hatt kontroll på at pengene har gått dit de skulle. En uavhengig gjennomgang av prosjektet viser at det er vellykket, sa statssekretæren.
Prosjektet er angivelig så vellykket at den norske regjeringen ikke fant noen grunn til å stanse den økonomiske støtten til koranskolene i Swat-dalen da Taliban tok kontrollen over området etter å ha inngått en fredsavtale med pakistanske myndigheter. Taliban innførte sharialover, satt rettsvesenet til side og nektet jenter over 13 år skolegang.
Utenriksdepartementet presenterte imidlertid stedig sitt alternative syn på situasjonen i det Taliban-kontrollerte området:
Men Utenriksdepartementet hevder noe annet.
- En uavhengig gjennomgang av hele prosjektet har vært vellykket. Barn har fått ikkereligiøs undervisning og jenter har fått tilgang på utdanning i et område hvor de ikke har andre alternativer, sier statssekretær Håkon Arald Guldbrandsen (SV).
Regjeringen vet tydeligvis ikke hva som skjer i Pakistan, skriver Zaman og viser til at utenriksminister Jonas Gahr Støre så sent som i forrige måned roste koranskole-prosjektet han stadig hevder at fremmer dialog og økt toleranse.
Alt tyder likevel på at i hvert fall UD har visst nok til å ikke bli overrasket over de stengte skolene. Til gjengjeld føler man seg overhode ikke ansvarlig, da det er pakistanske myndigheters ansvar å passe på hvor Gahr Støres og Solheims bistandsmillioner blir av.
– Det er pakistanske myndigheter som følger opp disse skolene, og jeg sitter ikke med detaljer på hvor mange av disse som har blitt stengt i den turbulente situasjonen som er der. Det er opp til pakistanske myndigheter å følge dette, og ta beslutningene, sier kommunikasjonsrådgiver i UD, Cecilie Willoch.
– Men hvis TV 2 ikke hadde vært i Swat, når ville UD ha fått vite om dette?
– Utenriksdepartementet er jo klar over situasjonen i Swat. Men det er pakistanske myndigheter som velger ut disse skolene.
– Men det er norske penger det er snakk om. Er dere ikke interessert i å vite hvordan disse skolene utvikler seg?
– Norske myndigheter kjører ikke dette prosjektet her. Det er veldig viktig å forstå at pakistanske myndigheter sitter i førersetet her, avslutter Willoch.
Hvorfor Gahr Støre roser seg av at Norge – her i betydningen utenriksminister Jonas Gahr Støres Utenriksdepartement – fremmer dialogue og religiøs toleranse når Norge i realiteten ikke kjører prosjektet og åpenbart ikke har noe ansvar for- eller er involvert i prosjektet utover å sende penger man ikke en gang vet hva blir brukt til, kan en jo bare lure på.
Da den underlige nyheten om at Norge faktisk sponser pakistanske koranskoler ble kjent i 2007, stilte SVs Torbjørn Urfjell og Venstres Trine Skei Grande opp i TV2 for å forklare UDs hensikter og dertil sinnrike plan. Urfjell og Skei Grand ga norske seere og skattebetalere en krystallklar fremstilling av forutsetningene for Gahr Støres og Solheims usedvanlig vellykkede prosjekt. Det lød omtrent sånn:
Norge (se under hhv. U for Utenriksminister og B for Bistandsminister) valgte det noe kontroversielle prosjektet fordi det vil fremme religiøs toleranse og dialog. Imidlertid er skolene så mange at man overhodet ikke har noen muligheter til å holde oversikt over dem – langt mindre til å holde kontakt med hver enkelt skole. Hvordan man da skal holde en dialog eller sjekke fremgang i toleransen er ikke helt godt å si, men det vet antagelig UD. Håper vi.
I tillegg skal pengene påvirke skolene i håp om å innføre sekulært skolemateriell ved de skolene man mener er samarbeidsvillige. Det er de samme skolene som i følge bistandsminister Erik Solheim og ambassadør Sissel Volan i Islamabad vil avslutte ethvert samarbeid dersom Norge stiller krav til pensum eller bryr seg forøvrig. Denne lille motsigelsen kan forklares med at samarbeidsvilje kommer an på øynene som ser, eller at nåværende definisjon av samarbeidsvilje er i ferd med å gå ut på dato. Ingen grunn til å henge seg opp i dette, med andre ord. Ærlig talt, vi kan faktisk ikke bedømme skolenes samarbeidsvilje på forhånd sånn uten videre – vi vet jo ikke en gang hva de heter. Og ikke hvor de er hen heller, kan vi legge til.
Pengene skal dessuten rekke over flere områder: de skal også gå til å hjelpe de som vil forandre saker og ting på nevnte skoler, noe som naturlig nok ikke er så lett uten penger – ja, en kar er til og med blitt drept for å ville forandre noe i Lahore, og som, vel, hm, altså ikke ville forandre noe i det aktuelle området Norge satser på, men i et helt annet område som Norge ikke satser på. De må selvsagt hjelpes og støttes. Hvem er forresten “de”? Nei, det vet vi heller ikke.
Skolene må forøvrig få toaletter, for ellers kan ikke jenter gå der. Det er innlysende.
Vet man så om det i det hele tatt går jenter på de aktuelle skolene – eller om det er planlagt at det skal gå jenter der? Nei, egentlig ikke, for det er jo så mange skoler at man har ikke oversikt – og man kan ikke holde oppsyn med hver og en. Det er naturligvis innlysende det også.
Men de norske pengene fremmer så avgjort dialog og religiøs toleranse, god (i betydningen bedre) utdanning, samt fysisk oppgradering av lokalene og hjelp til ukjente skolereformatorer – ved hjelp av kroner og øre som skal håndteres av myndighetene i et av verdens mest korrupte land. Norsk, sekulær innsikt skal (forhåpentligvis) sikres i skolene man ikke har oversikt over, og samtidig skal den ukjente, men positive dialogen mellom Norge/Vesten og skolene man ikke har oversikt over – og ikke vet hva heter eller hvor er – styrkes av UD`s plan og penger.
Over til eventuelle bekymrede skattebetalere: dette er ikke noe å ta på vei for – det handler nemlig ikke om mye penger til hver koranskole. Nesten ingen penger i det hele tatt, faktisk. Bare småbeløp. Skumle overskrifter, men bittesmå pengebeløp, helt uten betydning. Som altså skal sikre alt det ovenstående på en gang. Snakk om røverkjøp!
I januar 2008 fikk vi en viss indikasjon på hvordan UDs glimrende prosjekt fungerte i praksis: en lokal imam etterlyste de norske midlene til koranskolene i Pakistan. Lederen for madrassaene i fjellområdet Swat sa at skolene hans ikke hadde mottatt en eneste krone, mens UD forklarte at pengene var blitt utbetalt til lokale myndigheter. Også denne gangen forsikret UDs mann i Pakistan at alt var i sin skjønneste orden. UD opplyste på sin side at de hadde god kontroll med overføringen av den økonomiske støtten, og at man på ingen måte fryktet at pengene – hvor de nå enn måtte være – skulle havne hos fundamentalistiske grupperinger.
Det gjorde de likevel, for 11. oktober 2009 fastslår altså Gahr Støre med autoritet at de øremerkede pengene har gått til helt riktige adressater. I så fall omfatter det også de øremerkede 60.000 kronene til Jamia Darul Ulooom Swat og skolens nå avdøde sjefsekstremist. Da gjenstår det to forklaringer, hvorav bare en kan være korrekt: Enten har ikke UD med Gahr Støre og Solheim i spissen, stikk i strid med hva de ellers påstår, den fjerneste ide om hvor, hva og hvem det norske samfunnets penger går til, eller så har de rett og slett øremerket penger fra fellessparegrisen til Taliban-styrte koranskoler.
Så hva blir det til?
Avslutningsvis skal det sies at det muligens er i vanskeligste laget for en norsk regjering å skaffe seg oversikt og kontroll over penger som spres på et stort antall skoler vi ikke vet navnet på i det ustabile Pakistan, men er det egentlig for mye forlangt at man gjør et forsøk på å skaffe seg oversikt – og ikke minst kontroll – over skattebetalernes penger før de forlater landet i lommene på de spandable herrene Gahr Støre og Solheim til bruk for deres høyst tvilsomme virksomhet i Religiøs toleranse- og dialoguebransjen?