I en høringsuttalelse skriver NAV at internasjonal barnebortføring nødvendigvis ikke innebærer alvorlige følger for barnet, og at etaten derfor er motstander av å stanse offentlige ytelser og barnebidrag i slike saker. NAVs holdning står dermed i skarp kontrast til at barnebortføring er en ulovlig handling som norske myndigheter ønsker å få slått hardere ned på.
Den oppsiktsvekkende uttalelsen er NAVs svar på Barne- og likestillingsdepartementets (BLD) høring av et forslag om å stanse offentlige ytelser og barnebidrag ved internasjonal barnebortføring. Hensikten med BLDs forslag er å avskrekke foreldre fra å bortføre barn, i håp om at slike saker kan løses raskere når barnebortføreren har økonomiske fordeler ved å komme tilbake til Norge. I forslaget heter det derfor at dersom bortføreren returnerer til Norge med barnet, vil vedkommende kunne få etterbetalt stansede trygdeytelser.
I dag mottar den som ulovlig bortfører sitt barn ut av Norge alle trygdeytelser. Hvis vedkommende har eneomsorgen for barnet må den gjenværende forelderen i Norge betale bidrag til barnebortføreren uten å få samvær med barnet sitt.
Staten hovedsponsor– Vi har sett mange eksempler på at den som har tatt barn med til sitt tidligere hjemland hvor levekostnadene er lave, mottar ganske store summer i trygd og bidrag og at det nærmest har vært «god butikk» for de som har bortført barn fra Norge, sier leder for Foreningen 2 Foreldre Roger Sollied Johansen til Dagsavisen.
Han mener det er oppsiktsvekkende at staten både har utbetalt stønader og innkrevd barnebidrag som er blitt utbetalt til den som rettsstridig har skapt en ny situasjon for seg og barna ved en barnebortføring over landegrensene.
– På denne måten har staten vært en hovedsponsor for disse sakene og bidratt til at de har trukket unødvendig ut i tid, noe som har skapt en uholdbar situasjon for barna. Vi mener en lovendring vil kunne hindre barnebortføring hvis de vet at de vil miste trygde- og sosialytelser og bidrag når de røver barn vekk fra den andre forelderen og fører dem utenlands, sier Sollied Johansen.
Hittil i år er 11 barn blitt bortført fra Norge av en av foreldrene, og mange av dem ender i fjerntliggende land. Siden 2000 er 299 barn blitt ulovlig bortført på denne måten. Barna bortføres ofte til forelderens opprinnelige. De fleste sakene blir løst etter aktiv innsats fra justismyndighetene og Utenriksdepartementet og bruk av internasjonale konvensjoner. I enkelte tilfeller kan det imidlertid gå mange år før en tilbakeføring av barnet til den gjenværende forelderen i Norge, og 28 av de 299 sakene er fremdeles utløst.
Både Advokatforeningen, Den norske Dommerforening og Barneombudet stiller seg positive til BLDs forslag, mens NAV angivelig frykter for den enkeltes rettssikkerhet og tviler på om forslaget i det hele tatt vil ha noen effekt. NAVs høringsuttalelse er underskrevet av direktør Tor Saglie.
Enda et hårreisende eksempel på det konsekvensløse samfunn. Dagens kronikk i Nye Dagbladet gjelder også en mor, som først når hennes egen sønn er blitt slått ned har fått oppdage at blind vold er blitt konsekvensløst. Spørsmålet til disse mødrene må være: Nå har dere sannsynligvis i årevis stemt på politikere som åpent har gått inn for et slikt samfunn - hva trodde dere konsekvensen ville bli? Og: vil dere ta konsekvensen av dette ved neste valg?
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3393776.ece
Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) mer enn antyder at forslaget om å stanse økonomisk bistand til barneborførere er i strid med FNs konvensjon for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK).
Den europeiske menneskerettighetsdomstol har imidlertid slått fast - blant etter saken Ignaccolo-Zenide vs Romania - at statene, etter EMK art. 8, er forpliktet til å iverksette adekvate og effektive tiltak for å sikre at barn gjenforenes med sine foreldre og at de bidrar til å motvirke ulovlige barnebortføringer i tråd med formålet bak barnebortføringskonvensjonen (Hague Convention on the Civil Aspects of International Child Abduction 25 Oct 1980).
Medforfatteren av SMRs høringsuttalelse - Tonje Rønneberg Ruud - er godt skolert, hun har blant annet jobbet i Justisdepartementets lovavdeling. Ettersom vi må anta at Rønneberg Ruud er kjent med EMK art. 8 og EMDs forståelse av denne, kan det konkluderes med at SMR har foretatt et ideologisk valg når de i sin høringsuttalelse setter FNs økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (Sovjet-rettighetene) foran EMKs sivile rettigheter.
Dersom SMRs føringer blir fulgt i denne saken, innebærer det samtidig en radikalt ny forståelse av ØSK. Norge blir da forpliktet til sikre sosiale støtteordninger til personer som ikke oppholder seg i Norge. Man skulle tro at det eventuelt er vedkommende landt der bortfører befinner seg som må sikre underhold til forelder/barn. Slik skal ØSK altså ikke forstås, i følge SMR.
SMRs grenseløse solidaritet - på bekostning av alle de barn og foreldre som fratas mulighet til kontakt med hverandre - kan imidlertid ende opp som et langt større, og mer kostbart, problem enn at statlige pengeoverføringer benyttes pragmatisk som korreksjon til ulovlig (og straffbar) opptreden. Finnes det egentlig noen grense for overføringer av penger fra norske skattebetalere med det utgangspunkt som SMR inntar i denne saken? Så lenge aktivistene forblir dominerende i korridorene er det kanskje for mye for langt at dette også blir problematisert.
For interesserte finnes høringsuttalelsen fra SMR her:
http://www.regjeringen.no/upload/BLD/H%C3%B8ringer/2009/Barnebortf%C3%B8ring/norsk%20senter%20for%20menneskerettigheter-37.pdf
EMDs dom i Ignaccolo-Zenide vs Romania (Application no. 31679/96) finnes her:
http://cmiskp.echr.coe.int/tkp197/view.asp?item=13&portal=hbkm&action=html&highlight=child%20|%20abduction&sessionid=38251735&skin=hudoc-en