Den nye aksen

Strategisk bør USA satse på India, som en demokratisk stormakt og motvekt til Kina. Men det er vanskelig å flagge alliansen for tydelig før jobben er gjort i Afghanistan og Pakistan.

Obama vil tirsdag neste uke kunngjøre at USA sender 34.000 soldater til Afghanistan.

Obama har ikke lyttet til de i det demokratiske partiet som ønsker å trappe ned og trekke seg ut. En slik mulighet finnes ikke.

“After eight years, some of those years in which we did not have, I think, either the resources or the strategy to get the job done, it is my intention to finish the job,” Mr Obama said yesterday at a press conference with Manmohan Singh, the Indian prime minister.

“It is in our strategic interests, in our national security interest, to make sure that al-Qaeda and its extremist allies cannot operate effectively in those areas. We are going to dismantle and degrade their capabilities and ultimately dismantle and destroy their networks.”

Although Mr Obama declined to talk about numbers, Pentagon officials have been told to draw up plans for sending 34,000 more troops. Mr Obama is also expected to announce an increase in civilian presence and to outline an “exit strategy” involving handing over military authority to the Afghan government.

Barack Obama to send 34,000 more troops to Afghanistan

Aesop

Atomvåpen til alle?

Jeg har egentlig aldri fryktet at Iran skaffer seg atomvåpen per se, men jeg har fryktet at det ville føre til at Saudi Arabia, Egypt og Tyrkia ville skaffe seg, etterfulgt av Hellas. Dess flere aktører, dess større er risikoen for at noen mistolker en situasjon eller reagerer i affekt.

Stemmer så hypotesen om spredning? Så langt kan mye tyde på det. Nylig leste jeg at Saudi skulle skaffe seg et atomkraftverk og fra 2008 er det en artikkel om at Bush, daværende president ville hjelpe dem. Så i dag kunne jeg lese at Tyrkia har kansellert en tilsvarende bestilling hos russerne. I følge artikkelen er det for å ikke gi for mye makt til dem. Med andre ord er ambisjon levende.

Nå behøver ikke dette bety at landene skaffer seg atomvåpen med det samme, men de skaffer seg et utgangspunkt for å kunne gjøre det.

http://www.haaretz.com/hasen/spages/984311.html

http://atimes.com/atimes/Central_Asia/KK25Ag01.html
Aesop

Som et apropos anbefales TED.com som nylig har avholdt konferanse i India. Her er foredrag om fremtidig utvikling og om forskjeller i mentalitet:

http://www.ted.com/
Sanobet

Dersom India var muslimsk og et diktatur, så ville USA likevel satset på India som en motvekt til Kina fordi Kina er sterkere enn India og dermed en mulig større trussel mot amerikansk dominans. Da kunne USA ha slått seg på brystet med å si at vi støtter muslimene.

På samme måte som at USA helst ønsker et splittet EU slik at det ikke kan utgjøre en potensiell trussel for amerikansk dominans. Derfor er det i amerikansk interesse å ønske Tyrkia med i EU for eksmepel, slik at EU blir enda mer uregjerlig.

Om India er demokratisk/hindustisk/diktatur/muslimsk har lite å si i det geostrategiske stormaktsspillet.
Jan Hårstad

@Sanobet: godt å lese noen setninger som ikke tar utgangspunkt i honnørord og retorikk. Du husker sikkert at Brezinzki uttalte for en tid tilbake at såfremt israelske fly fløy over irakisk luftterritorium, skulle amerikanske raketter og fly skyte dem ned.
Blar man i Brezinzkis skrifter finner man fort ut at han bare har to store geopolitiske prosjekt han gjerne så realisert:
Erobringen av den euroasiatiske korridoren som strekker seg fra Balkan til Kina.
At USA må realliere seg med Iran som naturlig alliert i det euroasiatiske spillet og droppe Israel som foretrukken partner.

Når Obamas politikk i Midtøsten har vært så ekstremt sølete og vinglete kan det være fordi han blir skviset mellom pro-Israel fraksjonen og pro-Iran,pro-Islam fraksjonen i amerikansk politikk.
Denne har dype røtter som har manifestert seg i uenigheter mellom Kissinger og Brezinski,de to Gudfedrene i amerikansk strategisk tenkning.
Obama bekjenner at han står i gjeld til Brezinskis type tenkning.
Jan Hårstad

@På samme tid som president Obama fortalte at han skulle ha 34 000 nye troops til Afghanistan ble Richard Holbrooke intervjuet i Der Spiegel 24 november.

Han sier akkurat det samme som Karzai og ISI(pakistansk etterretning) nå GJØR,dvs begynner forhandlinger for å gi Taliban en sentral plass i det nye Afghanistan.
I denne konteksten blir det å innføre 34 000 nye soldater et forsøk på å gi Vestlig tyngde til de forhandlingene som nå så smått begynner via Karzai og ISI.

Det det nå gjelder for USA er å komme seg ut med noen gevinster og først og fremst med verdigheten og stoltheten i behold. Nå er det en helt annen Holbrooke som snakker enn for et år siden:
USA har aldri tatt sikte på å omdanne Afganistan til vestlige modeller. Det som har vært USAs anliggende var å knuse Qaida, og såfremt Taliban bryter med Qaida er det ingenting i veien for at et Taliban som bryter med Mullah Omar-fanatismen,blir en maktfaktor i Afghanistan.

Det er kun panikk og nervøsitet i underteksten av dette intervjuet. Qaida er ikke en regulær hær med faste baser, Qaida driver med nomadisk gerilja og beveger styrkene sine alt etter situasjonen. Å knuse Qaida militært er bare en vits da den stiller seg ikke opp for konfrontasjon – gerilja flykter for konfrontasjon.

Det eneste man kan oppnå er å påføre deres infrastruktur kraftfulle slag vilket sikkert også er gjort. Men om vi nå tenkte oss teoretisk at Qaida ble slettet i Af-Pak, vil de bygge seg opp i Jemen og Mahgreb, eller Bangladesh.

Den amerikanske journalisten som satt fanget hos Taliban i flere uker,kastet ikke bort tiden,men samtalte med de unge menn som var ledere for militære grupper på 10-15 personer.
De skulle fortsette krigen helt til det ble opprettet et Kalifat i hele det muslimske SentralAsia i samarbeid med sine venner tsjetsjenere,uzbekere,kazakstanere,turkmenistanere etc. Det var som å lese programmet til globalistene i Qaida,skrev amerikaneren. Hadde han lest document før han dro,ville han funnet mange artikler om utviklingen av denne bevissthetsprosessen. Fra heimstadjihadister rundt 1980 til globale jihadister i 2009. UngTalibanerne er vokst opp med Osama bin Laden – død eller levende – som det muslimske Che Guevara-ikon.
“En myte kan ingen drepe” som det står et eller annet sted hos Aksel Sandemose. Den lever
i hvert eneste muslimsamfunn i verden. Også på Tøyen hvor mullah Krekar driver og innsetter Osama som verdenskalif over Ummahen.