The Daily Telegraph og The Sun melder at Universitetet i Cambridge nylig har utstedt en forordning som tillater bruk av nasjonale, militære og religiøse plagg – burka inkludert – ved de tradisjonelle seremoniene som utgjør den formelle avslutningen av studiene ved dette Europas beste universitet.
Sedvanen ved Cambridge har i lang tid vært at de seremonielle kleskodene håndheves strengt, selv om graden av tradisjonsbundenhet varierer mellom de forskjellige uavhengige colleges som institusjonen består av. Men i 2005 var det noen skotske studenter som etter å ha forlatt sin nordlige forblåste landsdel for å studere i England, fant ut at deres umodne nykker veide tyngre enn en eldgammel, erklært og velkjent tradisjon de med letthet kunne ha unngått ved å studere annetsteds, for deretter å forlange retten til å bruke kilt under avslutningsseremonien.
Universitetets øverste ledelse må ha utvist den samme mangel på lederskap som man ser overalt ellers, for enden på visa ble altså at man for tre dager siden offisielt kunngjorde adgangen til dispensasjon fra kleskodene, med en eksplisitt referanse til religiøse plagg, uten at noe krav var fremmet fra religiøst hold i den forbindelse. Det presiseres sågar at man gjerne kan bruke burka under forelesning og øvingsundervisning også, hvilket er nok et eksempel på at islamiseringen fra tid til annen er selvpåført, og slett ikke noe man kan klandre muslimer for.
Cambridge-universitetet har i 800 år stilt store krav til sine studenter, hvilket har bidratt til å befeste dets ry som et universitetet i den absolutte toppklassen internasjonalt. Denne siste forordningen, som derimot er et resultat av studenters barnslige krav til universitetet, kommer selvsagt ikke til å bety slutten på det, men den er en ubehagelig påminnelse om at folk i viktige verv følger minste motstands vei, ikke holder stand, og av bekvemmelighetshensyn og konfliktskyhet uten større skrupler kaster vrak på sivilisatorisk arvegods, dvs. ting som ikke er deres egne, og som de ute av stand til å bringe uskadd videre til neste generasjon ganske enkelt gir bort fullstendig urettmessig. Det er altså gammelt giftig sekstiåtteri i ny innpakning, og det er derfor fristende å børste støvet av pave Paul den sjettes kommentar til tidsånden i sin preken den 29. juni 1972: «Røyken fra Satan har trengt seg inn gjennom sprekker i Herrens tempel.»