Den Øverste Leder, Ali Khameneis representant i Storbritannia sier i et intervju at muslimer ikke bør tjenestegjøre i det britiske militæret. Uttalelsen er formet i moralske termer, men er i realiteten en utfordring av britisk suverenitet på linje med fatwaen mot Salman Rushdie.
I henhold til tradisjonell islam skal muslimer i ikke-muslimske land følge landets lover. Det betyr at sharia ikke gjelder utenfor "islams hus". Fatwaen mot Rushdie var derfor jurdisk og politisk en enestående utfordring av demokratiske staters suverenitet. Ayatollah Khomeini opptrådte som religiøs pave for hele verden, og det attpåtil i forkynnelsen av en dødsdom.
Det er noe av den samme utfordring som ligger bak når ayatollah Abdolhossein Moezi sier at det er uforenlig med islam å tjenstegjøre i den britiske hær.
The Iranian Supreme Leader’s representative in Britain has told Muslim servicemen and women to quit the Armed Forces, saying that their involvement in the Afghanistan and Iraq wars is forbidden by Islam...
Ayatollah Moezi, the most senior Iranian spiritual leader in Britain with thousands of followers from the Shia sect, said that it was wrong for followers of Islam to serve in the Armed Forces, especially in Afghanistan and Iraq where Muslims were being killed.
“Not only do I not accept it for Muslims to go there, I don’t accept non-Muslims to go there as well,” Ayatollah Moezi told The Times through an interpreter provided by him. “We say that Muslims are not allowed to go and kill Muslims. Do you think that Christians are allowed to go and kill Muslims?”
Dette representerer en utfordring av britisk suverenitet uten sidestykke, og denne gang gjelder det ikke ytringsfriheten, men hvem som bestemmer over britiske borgeres rett og plikt til å gjøre militærtjeneste. Vil britiske myndigheter forstå denne utfordringen? Vil de tillate denne politiseringen av islam og innblanding i indre anliggender?
Det samme diktaturet som anklager britene for å stå bak opposisjonen på hjemmebane, kvier seg ikke for å gi råd til britiske muslimer om å gå ut av hæren.
Ayatollah Moezi har vært Khameneis spesielle utsending siden 2004. Han kjenner Storbritannia. Han vet også at han ytrer seg etter Fort Hood-massakren. Massemorderen Nidal Malik Hasan hadde drevet propaganda i hæren mot at muslimer skulle dra til Afghanistan og Irak. Før han selv ble sendt valgte han å sende så mange som mulig av kameratene i døden.
Derfor er ayatollahens uttalelser ekstra provserende. Han uttaler seg langs samme ideologisk spor som Hasan. Først griper han inn i britisk suverenitet - og i hvilke som helst sekulær stat - og sier at britiske muslimer er først muslimer, dernest briter. Dernest tar han formelt avstand fra drapene i Fort Hood, for så å skyve skylden over på "zionistisk imperialisme".
The cleric, 65, condemned the massacre in Texas last week of 13 American soldiers at the Fort Hood base by a Muslim military psychiatrist and insisted that it should not be used to tarnish the image of the world’s 1.5 billion Muslim population.
He said the September 11 attacks and the London bombings were wrong but accused the forces of “Zionist imperialism” of using the atrocities to smear Islam and its followers.
Men er ikke dette det samme som de politisk korrekte i Vesten sier? 9/11 og 7/7 ble brukt som slegge av Bush-administrasjonen og er utviklet til islamofobi.
Spørsmålet blir da: hvis de bruker samme logikk, står de da på samme side?
Zionistisk imperialisme er avvisningsfrontens terminologi. Men regimet i Iran pretenderer å snakke på alle muslimers vegne, og utstrekker sin jurisdiksjon til å gjelde over hele verden, over alt hvor det finnes muslimer. Er ikke dette en imperalisme uten sidestykke, som kun totalitære ideologier har gjort krav på, fremst kommunismen og nazismen?
Muslims must quit British Forces, says Iranian envoy Abdolhossein Moezi
Svaret er "Ja,". Britene tillater dette, ganske enkelt fordi de ikke forstår at dette er bare et nok et ledd i salamitaktikken for islams verdensherredømme.
Dette er et eklatant eksempel på hvordan islam forsøkes sneket inn overalt som en slags metafysisk overbygning som går foran alt annet. Dersom forslaget går igjennom i UK, er en prinsippavgjørelse tatt: da vil tilsvarende krav finne sted overfor andre lands stater.
Nå er det antakelig ikke tilfeldig at UK er det første landet denne utfordringen sendes til, fordi landet allerede er relativt islamisert, slik at sjansene for å vinne den siste lille betan er størst der. Klarer man å diktere UK, ligger veien åpen for å diktere resten av verden sine betingelser. Og, ja, da har vi i toleransen og religionsfrihetens navn, bare å føye oss...eller?
Vi lever unektelig i spennende tider.
Donald
Man burde fra et reint forsvarspolitisk ståsted ikke tillate muslimer i forsvaret fordi det er en viss andel som har sine lojalitet overfor moskèen og islam istedet. For de som ikke er spesielt religiøse vil det kunne være med på å danne et visst felleskap til Norge med verneplikten, men man kan jo bare tenke seg hvor mye ugang en insider fra en eller annen muslimsk organisasjon kan gjøre på oppdrag i f.eks afghanistan. Han kan jo ta livet av flere av sine medsoldater i kamper enn det enhver talibaner kan drømme om.
Nå er jeg heldigvis ikke i Afghanistan, men jeg hadde nok hatt problemer med å snu ryggen til en god muslim med våpen selv om han etter statistikken er trygg. Vi har jo episoden i USA friskt i minne, samt at en afghaner som var betrodd av britiske styrker drepte fler soldater. Tidligere har vi jo også sett muslimer sentralt plassert som har fungert som spioner. Er det da urimelig om man ikke klarer å stole helt på dem sett under ett?
war is deceit var det en som sa....
@Fra krigshistorien. Armesjefen Franz Halder skrev tidlig i 1941 at den eneste måten NaziTyskland kunne slå Sovjetunionen på var å opprettholde uavbrutt høy fart som ville hindre Røde Armeen å omgruppere.
Den briljante tank-general Heinz Guderian gjorde et militærtaktisk kunststykke av en omringning av Røde Armeen nær Smolensk i juli 1941. Det han derimot ikke hadde tatt i betraktning i sin iver etter å utføre en militær bragd, var at han brakte sine tankkorps utenfor sikre supply-linjer.
Dette forsto Røde Armeen og kastet inn 17 armegrupper mot Guderian.
I august 1941 innså Franz Halder at hele felttoget mot Sovjetunionen var basert på en "fundamental misapprehension". En hadde betraktet den militære sovjetiske ledelsen som "weak and incompetent", en hadde regnet med 360 sovjetiske divisjoner, det dukket opp 600.
"When Goebbels visited the Hauptquartier in Rastenburg on 18 august 1941, he was shocked to find his Fuehrer talking of a negotiated peace with Stalin."
fra Adam Tooze: The Wages of destruction, USA 2007.