Osama Bin Laden og den norske intelligensia

Av KRISTIAN TAU

Stephen Walt og John J. Mearsheimer er to amerikanske akademikere som har skapt mye furore med sin bok “The Israel Lobby and US Foreign Policy”. Boken analyserer en mektig amerikansk Israel-lobby som, etter forfatternes skjønn, verken tjener USAs eller Israels interesser. Kritikere av boken hevder at forfatterne verken forstår USA eller Israel særlig godt. Forsvarere av boken påstår at kritikerne jobber for den mektige Israel-lobbyen som boken søker å avdekke.

Debatten omkring boken ble fulgt med stor interesse av en helt spesiell person. Han må ha lest flittig der han satt, i en hule i de uregjerlige fjellområden i Waziristan på grensen mellom Afghanistan og Pakistan. Hvor mange bøker leser han, Osama Bin Laden? Og hvilke? Deltar han i en studiesirkel av likesinnede, eller er det utelukkende snakk om egenstudier? Det er mye omkring Bin Ladens lesevaner som er uvisst. Det vi vet er at Bin Laden den 11 september i 2009 fortalte det amerikanske folket at hans krig var med Israel, og at veien til forståelse av den Israelske trussel mot menneskeheten lå i å lese tre helt bestemte bøker (http://www.npr.org/templates/story/story.php?storyId=112886623). Den første av disse var Jimmy Carters “Palestine – Peace not apartheid”, den andre var John Perkins’ “Confessions of an economic hitman”, og den siste var Stephen Walt og John J. Mearsheimers “The Israel lobby and US Foreign Policy”.

Kan det holdes forfattere til last, at deres bøker anbefales av upopulære krigsherrer? Selvfølgelig ikke. En bok er like stødig som faktagrunnlaget den bygger på, uavhengig av bokens leserkrets. Hitlers Mein Kampf er et eksempel på et litterært sett meget slett verk, som ikke på noen måte reddes av sin forholdsvis store leserskare. På samme måte er det med Walts og Mearsheimers “The Israel Lobby” – bokens kvaliteter påvirkes ikke av at de vinner gunst hos Osama Bin Laden.

Likefullt er det ganske oppsiktsvekkende at både Walt og Mearsheimer – femti prosent av Bin Ladens anbefalte forfattere – begge to besøker Oslo i oktober. John J. Mearsheimer foreleste på NUPI (Klassekampen ga ham forsiden: http://www.klassekampen.no/56681/article/item/null) og Stephen Walt foreleste på NTNU sitt etter hvert omdiskuterte (http://www.commentarymagazine.com/blogs/index.php/pollak/114801) Israel-seminar på fredag 9 oktober. Tatt i betraktning hvor mange amerikanske akademikere det finnes, er den statistiske sannsynligheten for at akkurat disse to skal besøke akkurat Norge heller liten. Ikke desto mindre er det akkurat denne sannsynligheten som har inntruffet. Hva skal til for at noe slikt skal skje?

En forklaring kan ligge i at Norge, som er i krig i Afghanistan, ønsker å forstå sin fiende. Hvilket bedre tiltak finnes det vel da, enn å studere bøkene han anbefaler? For at en slik forklaring skal kunne legges til grunn må den være uttalt, hvilket den ikke er. Tvert imot er Bin Ladens anbefaling av Walt og Mearsheimer en utbredt hemmelighet, som ikke er kommet folket til del.

En alternativ forklaring ligger i at Walt og Mearsheimer kommer til Norge fordi den norske intelligensia deler Bin Ladens syn på Israel: Israel som en urettmessig inntrenger, en overgriper, et brohode for vestlig imperialisme, ett gufs fra europas kolonialistiske fortid, ett paria-samfunn, en apartheid-stad, en kilde til global konflikt og en sperre for global fred. Hvis dette er tilfelle – at den norske intelligensia deler Bin Ladens syn på Israel – så får vi også en forklaring på hvorfor akkurat Bin Ladens yndlingsforfattere dukker opp i Norge som gjesteforelesere.

Dette er noe vi trenger å ta et oppgjør med.

Kristian Tau

Roy Vega

Kristian Tau skriver:

Likefullt er det ganske oppsiktsvekkende at både Walt og Mearsheimer – femti prosent av Bin Ladens anbefalte forfattere – begge to besøker Oslo i oktober. John J. Mearsheimer foreleste på NUPI (Klassekampen ga ham forsiden: http://www.klassekampen.no/56681/article/item/null) og Stephen Walt foreleste på NTNU sitt etter hvert omdiskuterte (http://www.commentarymagazine.com/blogs/index.php/pollak/114801) Israel-seminar på fredag 9 oktober. Tatt i betraktning hvor mange amerikanske akademikere det finnes, er den statistiske sannsynligheten for at akkurat disse to skal besøke akkurat Norge heller liten. Ikke desto mindre er det akkurat denne sannsynligheten som har inntruffet. Hva skal til for at noe slikt skal skje?

___________________________

At Osama bin Laden støtter seg på slik litteratur i hulen sin er en sak. At en seriøst universitet som NTNU inviterer de to politiske aktivistene bak denne boken om den jødiske lobbyen sier mer om ideologiske enn vitenskapelige føringer. Men det verste i dette bildet, sett fra norsk side, er en hel serie av kjente Israel-kritikere inviteres til et seminar på NTNU gjennom et helt semester for å belyse Palestina og Midtøsten. Nils Butenschøn, som har arbeidet for PLOs apparat gjennom 30 år, skal etter det vi forstår avslutte med en slags politiske julemesse i desember, i denne smalsporede og enøyde serien. Før dette er det mellomspill med Hilde Henriksen Waage. Den eneste strimen av nyanser som har kommet fra henne, er to dager med etterlysning av arkivmaterialet for Oslo-avtalen. Den sentrale delen av arkivet som omfatter de innledende fasene, som kan kaste lys over det egentlige startpunkt for Oslo-prosessen og avdekke eventuelle, tidlige internasjonale føringer fra tredjeland som Russland (Evgeni Primakov)er og blir borte. Søkk borte. Hentet en natt i utenriksdepartementet. I dag er det vel bare Thorbjørn Jagland og Thorvald Stoltenberg som vet hvor arkivet bl.a. med de såkalte “Sarpsborg-dokumentene” måtte befinne seg.

Evgeni Primakov, med ballast både som Midtøsten-rådgiver (siden 1970), som KGB-sjef og som statsminister under Putin, har i sin biografi om hele seg selv og Midtøsten krpytisk hevdet å ha hatt “kjennskap” til Oslo-avtalen. Siden både Thorbjørn Jagland og Thorvald Stoltenberg hver på sin måte har hatt meget nær kontakt med sovjetiske og russiske diplomater gjennom noen tiår, er det aktuelt å spore mulige russiske impulser bak denne prosessen. Det synes nemlig å være på det rene at
Oslo-prosessen hadde et startpunkt lang tidligere enn det som er oppgitt, og siden kjente “norske” KGB-størrelser som Viktor Grusjko og Leonid Makarov begge befant seg i Oslo da de spesielle kontaktene i Midtøsten (først i Libanon) fant sin form for flere tiår siden, og siden begge hadde kontakt med d´herrer Jagland og Stoltenberg (innledet kontakt med KGBs Vasili Toropov allerede i 1966, i følge seg selv),- se det gjenstår langt flere spørsmål enn svar knyttet til denne Oslo-prosessen.
Siden de deler av Oslo-arkivet som kunne fortelle om de relle startfasene og om kontakten østover er stjålet fra utenriksdepartementet, og siden Hilde Henriksen Waade over to dager roterte i frustrasjon nettopp over slike realiteter, er dette det eneste momentet som at hun skiller seg noe utfra resten av kjeden med foredragsholdere på NTNU. De sier nemlig det samme, – inn til smertegrensen for den blotte jødisk eksistens.

Men alså, spørsmål knyttet til det godt gjemte Oslo-arkivet henger som en “tag” på Hilde Henriksen Waage. Der har nemlig dama brutt ut av rekken, ringt utenriksdepartementet og hisset seg opp over et arkiv som Jagland og Stoltenberg helst vil oppheve. I realiteten – en skandale av dimensjoner.
Jan Hårstad

@Osama bin Laden. Jeg trodde ikke det var noen seriøse forskere som var av den oppfatning at Osama bin Laden fremdeles var i livet. En helt annen sak er om noen ønsker å ha en forestilling om at han var i livet.
Men for at dette ikke skal mistolkes: Al-Qaida er til de grader i live med Zawahari ved roret,look at Jemen og Pakistan.