Den multikulturelle utopien som er proklamert i Storbritannia er i ferd med å anta former som minner om Sovjetunionen eller George Orwells 1984: En ny lov påla skoler og barnehaver å rapportere alle tilfeller av rasisme. I det multikulturelle klimaet blir selv normal krangel mellom elever forvandlet til utslag av rasisme. Og alt skal rapporteres, alt skal sendes inn på formularer.
Organiseringen av rapporteringen gir også en sovjetisk smak. Skoler som ikke rapporterer blir kritisert for ikke å oppfylle målene. Det er nesten så det minner om sovjetiske produksjonsmål. Disse gjaldt som kjent også arrestasjoner.
Lyder det overdrevet? Siden rapporteringen begynte i 2002 er det sendt inn 280.000 rapporter, og det er altså ikke nok.
Det tok for alvor av med Race Relations (Amendment) Act av 2000. I 2002 kom pålegget om at alle offentlige institusjoner skulle påse at det ikke forekom rasisme, og tilfeller skulle innrapporteres skriftlig. Det ble utarbeidet egne formularer der både overgriper og offer navngis. De skal inneholde "hendelsen" og hvordan den ble håndtert, hvilken straff som ble ilagt. Det mangler bare offentlige bekjennelsesmøter.
Disse skjemaene oppbevares. Hva de kan benyttes til senere og hvilke konsekvenser det kan få for krenkeren kan man bare overlate til fantasien.
Tenketanken Manifesto Club har utarbeidet rapporten The Myth of Racist Kids. Det er snakk om en hel indstri av overvåking, angiveri og korreksjon/straff.
Today’s report, called The Myth of Racist Kids, calculates that some 280,000 such incidents have been reported in England since full records began. An earlier investigation using Freedom of Information requests by Channel 4 News found 95,022 incidents between 2002-03 and 2005-06.
Birmingham City Council alone has seen numbers rise from 943 in 2002-03 to 1,606 in 2008-09, while 1,248 were logged by Leeds City Council schools last year following a "big push to make sure that all incidents are reported and recorded". Essex County Council figures show that most of the children involved in reported racist incidents were aged between 9 and 11.
Adrian Hart, the author of the report published by the Manifesto Club, a civil liberties group, said: “The obligation on schools to report these incidents wastes teachers’ time, interferes in children’s space in the playground, and undermines teachers’ ability to deal with problems in their classrooms.
“Worse, such anti-racist policies can create divisions where none had existed, by turning everyday playground spats into ‘race issues’.“There are a small number of cases of sustained targeted bullying, and schools certainly need to deal with those. But most of these ‘racist incidents’ are just kids falling out. They don’t need re-educating out of their prejudice – they and their teachers need to be left alone.”
Martin Ward, deputy general secretary of the Association of School and College Leaders, said: “Certainly any racist incident in schools should be dealt with swiftly but the definition of racism can be taken too far, especially with young children who clearly don’t understand the connotation behind the words.
“Schools are dealing with ever increasing bureaucracy as they are required to fill in more forms and provide more detail on any number of issues. This government micromanagement must be curtailed.”
Oppfyller ikke målene
Akkurat som med Bondeviks mobbekampanje heter det null-toleranse, men det gjøres med en ideologisk nidkjærhet. Hvis ikke noe rapporteres er det mistenkelig. De som rapporterer mange og mye får ros.
Schools that send in “nil” returns are criticised for “under-reporting”, and are sent letters telling them to put up posters raising awareness.
Any school that fails to investigate alleged racist incidents risks being seen as “condoning racism”, according to the official TeacherNet website.Meanwhile those that report high numbers of racist incidents are praised for operating a “zero-tolerance” approach including, according to Essex, “an ethos which actively seeks to identify and eradicate all manifestations of racism, however trivial they may seem”.
Teachers and other school staff are allowed to report racism even if the alleged “victim” was not offended.
In many cases, the “perpetrator” is punished by the head teacher and their parents will be told.
Misjonering
Lærere og utsendte misjonærer for mangfold gjør mer skade enn gavn. De går inn i normale lekesituasjoner og definerer dem som rasebestemt. Barn som før lekte sammen, blir delt etter etniske skillelinjer.
Even toddlers at nursery school are treated as potential racists, the report claims, with staff told “the earlier you can pick up any tendency towards discriminatory or prejudicial behaviour, the better chance you have of successfully tackling it”.
Mr Hart, who was hired to make a film about racism in primary schools, says the strict policies undermine teachers’ ability to set behaviour standards for pupils and reduce them “to the level of police-station counter staff”.He claims in many cases the children involved are friends who have fallen out.
He says they are often too young to understand the insults they are using, but are being treated unfairly for having “inadvertently committed an offence that adults call ‘racism’”.
In addition, Mr Hart says he heard pupils saying that skin colour did not matter to them, but staff believed race must not be ignored and that children would “lose part of their selves” if their differences were not celebrated.
Mr Hart believes race equality “missionaries” who scrutinise relationships in schools are actually increasing division between pupils.
He says “anti-racism workshops” lead to more reported incidents, which means more intervention by officials.
One head teacher told him that an assembly on respect for difference had led to an “awful atmosphere” as “children who used to play beautifully together .. separate along racial lines”.
The report quotes a youth worker who says that when children of different backgrounds fight “it’s not always a race issue”, but when it becomes recorded as such it “causes racism” because the children feel they have been treated unfairly.
Minister for utdanning Diana Johnson blir bedt om en kommentar, men tar ikke kritikk på noe punkt. Mobbing skal stanses og spesielt hvis den er rasistisk. Punktum. At man kan gjøre mer skade enn gavn hvis man definerer normal lek som rasisme, streifer henne ikke.
Schools report 40,000 cases of racism a year
En liten folkefiende?
Bedenham barneskole fant det helt på sin plass å etterforske 4 (fire) år gamle Rocky Smiths holdninger etter en anklage om 4-åringens angivelige rasisme.
UK: Siktet gutt med Down`s syndrom for rasisme
Politiet og påtalemyndighetene i Skottland utarbeidet en siktelse mot 18 år gamle Jamie Bauld for overfall og rasisme etter at han dyttet vekk en asiatisk medelev med spesielle behov og ba henne gå vekk. Bauld har Down`s syndrom, og befinner seg mentalt på en 5-årings stadium. Den rettslige pågangen varte i 7 måneder.
En trist bivirkning av denne skrekkinnjagende rapporteringen, er de horder av personer som mottar lønn for å holde det for rapporteringsformål nødvendige byråkratiske maskineriet i gang.
Skjemaer skal fylles ut, de skal flere ganger sendes videre til rette vedkommende, rette vedkommende skal gå gjennom dem, sortere litt papirer her, summere noen tall for et tåpelig bokføringsformål der, skrive en oppsummerende rapport hist, kalle inn til møte, gå i møte, protokollføre møtet, for siden å la seg evaluere av en annen like latterlig instans som arbeider omtrent på samme måte. All denne uproduktive virksomheten gjør seg etterhvert gjeldende over hele offentlig sektor (skoler, sykehus, whatever), men den offentlige antirasisme-industrien er en ny og enda verre manifestasjon av vanviddet, i et enda mer innbilt behovs tjeneste enn situasjonen er for andre sektorer.
Resultatet er et forferdelig produktivitetstap for hele samfunnet, og en kafkask fremmedgjøring av et høyt antall personer, hvis funksjon er stemmekvegets, og som ender opp med å være en sementblokk rundt samfunnets fot. Det kan umulig være bra for den allmenne mentalhygiene, og den som ideologisk gestikulerende forsøker å innbille seg og andre at dette er bra, blir trolig den sprøeste av alle.
Det ville utvilsomt vært bedre å betale dem for å ligge på sofaen eller yte til samfunnets beste etter eget forgodtbefinnende. Og tenk bare på hvilke materielle og psykologiske gevinster det ville ha hatt for samfunnet om alle disse ikke bare kastet sine papirer i resirkuleringsbøtta på dagen, men i tillegg begynte å gjøre frivillig arbeid. Enda bedre: Tenk om de ved et samfunnsorganisatorisk mirakel begynte å feie gatene, tette igjen hull i gatene, rake løv i parkene, arbeide som konduktører på tog, trikk og bane, ta snekker-, mekaniker- eller rørleggerutdannelse, lese bøker, lære seg å spille et instrument, lære seg et nytt språk. Back to basics. Det hadde vært månelandingen sin, det.
Rustad: Ja, noe skjer definitivt i Storbritannia. Når jeg leser kommentarer fra avislesere og bloggere online er jeg slått av hvor rasende stadig flere vanlige mennesker er blant den innfødte befolkningen. Og da mener jeg ikke lettere misfornøyde, men sinte av typen "Kanskje det er på tide å børste støv av giljotinen". Mitt mål er å ligge en ti års tid foran VG og femti år foran Dagbladet. Jeg mener fremdeles at det er svært sannsynlig at det vil bli full borgerkrig i Storbritannia innen ti år, antageligvis allerede i løpet av de neste fem årene. Dersom dette viser seg å være riktig, husk hvor dere hørte det først.
@Aviser og partier. Man får si hva man vil om Bertolt Brecht men hans essay som heter: Fem vanskeligheter med å fortelle sannheten, er både en klassisk tekst og en akutt moderne tekst. Sannheten blir alltid forbudt,skriver Brecht,derfor må man bruke list for å spre den - den er stort sett uvelkommen over alt.
Redaktøren i Dagbladet,Anne Aasheim,skriver jevnlig meldinger om at Dagbladet skal bli den modigste debattavisa for gnistrende meninger i Norge. Naturligvis det akutte vås for avisa er livredd alternative synspunkter, det samme gjelder Aftenposten. Så uansett hvor smart og listig man forsøker å ordlegge seg, er det ekstremt vanskelig å komme inn i de offisielles varme for debatt.De har skuddpremie på etthvert innlegg som berører ubehagelige sannheter.
Nå ser jeg i Klassekampen idag at en gammel m-ler,Torstein Hjellum,også hisser seg opp over affæren helseminister Hansen som gikk til reklameindustrien over natta. Gutta boys ML har sovet i timen: hvor mange styrer og direksjoner satt ikke Jens Christian Hauge i og tok inn millioner? hva med Arve Johnsen? etc,etc hva med en som het Grete Knudsen?
Etter at maoistene ble sosialdemokrater vil de liksom at dette sosialdemokratiet som nå brødfør dem på tusen måter,skal vende tilbake til Martin Tranmæls tid! Da de var unge løver,ville det ikke falle dem inn å skrive noe så umarxistisk og dumt,den mest hodeløse moralistiske ønsketenkning.
Karita i Dagbladet idag; en verdensbegivenhet, dess mer middelmådig,dess større. "Middelmådighetenes diktatur" som Jens Bjørneboe kalte Norge.
Forfatteren fra Lahore,Tariq Ali,skriver fryktelig morsomt om pakistansk politikk i boka The Duel fra 2008. Men det slo meg, er det egentlig ikke slik i Norge også?(side 2)
"Most of the mainstream political parties,like their Western cousins, no longer subscribed to program rooted in ideology, but instead became
dependent on cronyism, clientilism, and soulless followers.
The organizational goal has become strictly PERSONAL: sinecures,money,power, and unquestioning obedience to the LEADER or,in some
cases, to the army as collective leader.
Notables in each party are hostile to every genuine talent.
Political positions as well as parlamentary seats are rarely determined on merit.
A pure character or a sharp intellect is virtually a disqualification."
Er det særlig annerledes her hos oss?
Intet nytt under solen…
Dette er en blåkopi av den overvåkningen vi har hørt om før: ”Schools that send in “nil” returns are criticised for “under-reporting”, and are sent letters telling them to put up posters raising awareness.” Awareness! ”Årvåkenhet” - nøyaktig det samme ordet som ble brukt i Stalins tid for å skille mellom dem man kunne stole på og de troløse.
Det er deprimerende å vite at dette skjer i dag, i England, som på mange måter er nært beslektet med oss. Å komme til landet er alltid en udelt fornøyelse. Vennlighet og humor er standarden; den som ikke har funnet seg enkveldsvenner på en engelsk pub har virkelig hatt uflaks! Det er i det hele ting mange ting som har gjort at en er glad i England, også musikken.
Siden det tross alt er helg, og en av og til trenger litt oppmuntring: english music, just for fun.
@Fjordman. For en tid siden var det oppslag i engelske aviser om fotball hooligans fra forskjellige lag som holt på med en sammenslutning for å "take the streets back".
Altså en form for borgervern av undommer som liker og lever for å sloss. Dette kan med herr Gules ord bli ganske "grisete".