Libe Rieber-Mohn ble ikke innvandringsminister, hun ser heller ikke ut til å fortsette som statssekretær, ifølge Nationen. Det kan bety at Jens Stoltenberg lot en unik anledning gå fra seg til å få rett person på rett plass, hvis han ville ha en omlegging av asylpolitikken.
Libe Rieber-Mohn kjenner saksområdet, og var klar over den negative utviklingen. Hun ville kunnet håndtert en innstramming. Det var snakk om å opprette et eget innvandringsepartmenet. I stedet valgte Stoltenberg stikk motsatt kurs: å dele opp innvandring på tre departement: Arbeids- og inkluderingsdepartementet, hvor Rieber-Mohn har arbeidet, med Rigmor Aasrud som statsråd, barne- likestillings og inkluderingsdepartementet med Audun Lysebakken som sjef, og justisdepartementet.
Asylpolitikken er flyttet til Justis, mens Lysbakken skal ta seg av integrering.
Sunn fornuft tilsier at det er vanskelig å få til en helhetlig politikk når saksområdet fordeles på tre departement. Det kan være dette som får Libe Rieber-Mohn til å slutte. Ikke ble hun statsråd, og ansvaret for innvandring pulveriseres.
Organiseringen av saksfeltet tilsier at det skal bli svært vanskelig med noen tilstramming.
Nja, det er vel på sett og vis slik at Storberget blir innvandringsminister. Han har jo fra før justisdepartementet og det er på sett og vis naturlig at de to tingene henger sammen.
Det som blir til overs er da de mer mykere tingene, som jobb, familiepolitikk etc, mens alt det som berører det harde og vanskelige havner hos Storberget.
Om han klarer fire år til uten kontroverser og helseproblemer, gjenstår å se.
Så lenge marxisten ikke blir ansvarlig for innvandringspolitikken så er ihvertfall mye gjort.
Å sette asyl- og innvandringspolitikken i samme bås som kriminalitets- og justispolitikken er jo litt politisk ukorrekt gjort av de rødgrønne, men passende nok. Da får ihvertfall statsråden to saksfelt som henger godt sammen og det bør borge for at man ser realiteten i øynene.