Israel-kritiker fikk selv kritikk på NTNU

Hans Rustad

Av Roy Vega (Trondheim)

Han kom ikke helt til sine egne, slik han kanskje forventet, Harvard-professor Stephen Walt, fredag 9. oktober. Seminar-rekken om Palestina og Midtøsten som nå kjøres på NTNU, og som mildt sagt/skrevet er sterkt kritisert for politisk slagside, ble imidlertid preget av en rekke kritiske spørsmål som snarere tippet stemningen i israelsk favør. Og som for en stund faktisk gav anstrøk av gjenvunnet politisk balanse på Dragvoll.

Den celebre gjesten Stephen Walt har skrevet en sterkt kritisk bok om Israels (les: jødisk) lobby i USA, sammen med en annen Israel-kritiker, John J. Mearsheimer (nylig gjest på NUPI). Slik den politiske agenda for tiden er plassert ved universitetet i Trondheim, kvalifiserte dette – boken The Israel Lobby – naturligvis til gjesteforelesning i NTNUs famøse seminarrekke. Hvor intet mindre enn samtlige inviterte foredragsholdere dette semesteret er kjente Israel-kritikere og mest bare det. Men, skulle det vise seg, – publikum, også kalt folket, blir faktisk stadig mer i utakt med det som kommer fra podiet med enøyde gjesteforelesere og det en med litt fantasi dessverre må anta er farget og sladdet av regisører ved universitetet.

Men Stephen Walt, som er så ensidig og spekket med politisk retorikk om Israels uhyrligheter at hans lobbyfokus tidlig ble kalt “a nasty piece of work”, selv av den minst like venstreradikale Benny Morris i New Republic – allerede i oppløpet i 2006. Klu Klux Klan-leder David Duke har i sin begeistring uttrykt følgende om Walts bok, på vegne av seg selv: “Den uttrykte alle hovedpoeng jeg har uttrykt.” Holocaust-benekteren Mark Weber applauderte også Walts bok.

Utvidede og lett reviderte utgaver av samme skrivelse om Israels lobby har ikke dempet kritikken. Noe uventet ble Stephen Walt nemlig møtt med en hel serie kritiske spørsmål i auditoriet på NTNU, hvor det bl.a. ble pekt på diffuse grenselinjer mellom professorens utilslørte dobbeltroller som politisk aktivist og vitenskapsmann. I sin noe eiendommelige vitenskapelighet og historikk fortrengte professor Walt bl.a. krigene i 1948, 1956, 1967, 1970 (utmattelseskrigen Egypt – Israel) og 1973, i og mot et Israel som er på størrelse med Sør-Trøndelag fylke – uten oljebrønner, men altså med en lobby som vi nå må anta arbeider med å få Obama-administrasjonen til å begrense muligheten for varme atomraketter i Iran. Dersom dette oppleves som en nedtur for kommisærene ved våre universiteter er det nødvendigvis ikke Israel og jødene det er noe galt med, hele tiden. Det kan være takhøyden ved våre universiteter og høyskoler det er noe galt med.

Irans ufredelige raketter kan for alt vi (ikke) vet lande både i Israel og i Europa allerede før Obama får Nobels Fredspris i Oslo. Men presserende atombombe-problemer hører ikke hjemme i Stephen Walts vitenskapelige verden, og vi savner det også i norske, akademiske landskap hvor vestlige atomvåpen – og aldri dem helt inn til norskegrensen på Kola-halvøya – lett blir veldig farlige. Siden alt er USAs og Israels skyld, og nå selvsagt den israelske lobbyen i USA, byr det ikke på problemer å overse islamistiske terrorangrep mot land som Tyskland, Skottland, Spania, Storbritannia, Saudi-Arabia og Jordan. Mens vi liksom bare venter på detonasjonene mellom barnevogner og lune kafeer i København og mens vi venter på utdelingen av Nobels Fredspris i Oslo, bør vi sammen med Stephen Walt kanskje reflektere mer over muligheten av en terror som ikke bare skyldes USA, Israel og jødene. – Altså sånn for balansens skyld. Kanskje skyldes terroren også at den gjennom tidene er totalitære krefters mest synlige, politiske uttrykksformer? Krefter som uavlatelig opplever jødisk eksistens som provoserende, enten jødene befinner seg i Russland, Europa, Israel eller i form av en sterk lobby i USA. Det er først når vi intellektualiserer dette perspektivet inn i en tåke det begynner å bli virkelig farlig. Da ser vi ikke Pol Pot, Hitler, Stalin, Mao, Hamas, Hezbollah og den beksvarte røysla rundt Vladimir Putin før det er for sent. Og så smeller det, igjen.

Om utvalget av gjesteforelesere viser at takhøyden på NTNU for tiden er kjedelig lav, kom det faktisk til en hel rekke kritiske spørsmål til Stephen Walt, fra studenter og besøkende som slett ikke viste seg ensporet. Nei, han fikk nok slett ikke følelsen av å ha kommet til sine egne, den håndplukkede Israel-kritiske professor. Neste foredrag på NTNU er 9. november. Da er professor Moshe Zuckermann fra Israel invitert til nytt seminar. Trolig fordi han i sin akademiske visdom har kommet frem til det originale standpunkt at anti-semittismen skyldes Israel og Israels politikk.





Om du ikke følger Document på sosiale media kan du følge oss på e-post.

Donere engangsbeløp?Kan du forplikte deg til fast betaling?

Penger kan også doneres til kontonummer 15030249981. Du kan også støtte oss ved å kjøpe bøker eller varer.

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til debatt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir. Se her for nybegynnerhjelp.