Guillou: Overmenneskemoral

Hans Rustad

Jan Guillous gamle kollega og samarbeidspartner Peter Bratt sier opplysningene om at han var KGB-agent ikke kom totalt overraskende. Det føyer seg inn i et mønster: Guillou er et totalt hensynsløst menneske, han er et slags overmenneske med sin egen moral, sier Bratt.

- Han kan säga vad han vill om att han inte lämnat några uppgifter i sak. Jag tycker att det är allvarligt nog.
“Golbög”

Efter IB-avslöjandet kom Guillou och Bratt på kant med varandra rejält. Guillou har anklagat Bratt för att ha angett honom i polisförhör i brottsutredningen efter avslöjandet.
I sina nyutkomna memoarer “Ordets makt och vanmakt” kallar Guillou sin gamla kollega för “golbög”.
Förändrar KGB-avslöjandet din bild av Guillou?
- Det snarare förstärker den.
Vilken bild förstärks?
- Av en hänsynslös människa som ställer sig själv ovanför oss, nån sorts övermänniskomoral.


Bratt till ny attack mot Guillou i natt

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til kontakt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir.

  • AnteBergan

    For 15 år siden traff jeg en ung, fremadstormende svensk forfatter, og vi snakke løst om litt av hvert.

    I en bisetning kom han inn på Guillous forfatterskap, da han sa: “Alle hans bøker handler om det samme.”

    Jeg så forventningfullt på den unge forfatter, jeg hadde aldri lest noen av bøkene til den feterte Guillou, og ventet på avklaringen rundt hva som var den røde tråd i Jans forfatterskap.

    “Alt er en kamp mot far”, slo den unge fast.

    En tid senere så jeg filmen “Ondskapen”, som skal være en selvbiografisk beretning om Guillous ungdom, og da skjønte jeg hva den unge, svenske forfatteren jeg hadde møtt noen år tidligere hadde ment.

    Plottet er den urimelige, for ikke si sadistiske stefar som piner og plager den unge helt. Ikke bare er far en sadist, men guttene på kostskolen har samme glede av å pine og plage. De er forøvrig aristokrater hele gjengen. Dermed har vi klasseaspektet inne.

    Når så den unge hero tar hevn, er brutaliteten helt på sin plass. Ja, den blir moralsk riktig og nødvendig.

    I henhold til en slik psykologi blir øvrigheten ond. Ingen nyanser. Å sette seg opp mot alt som smaker av autoritet, er derfor en nødvendig og god handling.

    Dermed skjønner vi kanskje bedre JG dragning mot opposisjon. Koste hva det koste vil. En slik mann vil kanskje se nødvendigheten av å skape sin egen moral. Den etablerte er ikke til å stole på. Den er jo fars.

  • Roy Vega

    AnteBergan, en interessant observasjon. Det er ofte et sammensatt bilde bak og rundt (mer eller under freudianske elementer) aktørene som med åpne armer spaserte inn i KGBs system, både i denne perioden og senere.
    Det finnes nok flere eksempler som aldri har kommet til overflaten. Det er av en eller annen grunn ingen tradisjon for å frigi noe som helst i tilknytning til nettopp slike episoder i Norge, selv 40 år etter at det virkelig tok av. Også her i et guillousk brennpunkt mellom ekstremistmiljø og ulike frontorganisasjoner som lå tett gjennom siste halvdel av 1960-årene og ikke minst ved inngangen til 1970-årene.