Obama-administrasjonen har tatt sete i FN`s Menneskerettighetsråd og markerte sin inntreden med å støtte en FN-resolusjon som uttrykker Organisasjonen av islamske staters (OIC) syn på ytrings- og trykkefriheten, skriver professor og redaktør for nettsiden Eye on the UN Anne Bayefsky. EU-landene skal ha uttrykt ønske om en annen tolkning av den aktuelle resolusjonen.
For more than a decade, a UN resolution on the freedom of expression was shepherded through the Council, and the now defunct Commission on Human Rights which it replaced, by Canada. Over the years, Canada tried mightily to garner consensus on certain minimum standards, but the “reformed” Council changed the distribution of seats on the UN’s lead human rights body. In 2008, against the backdrop of the publication of images of Mohammed in a Danish newspaper, Cuba and various Islamic countries destroyed the consensus and rammed through an amendment which introduced a limit on any speech they claimed was an “abuse . . . [that] constitutes an act of racial or religious discrimination.”
Sammen med Egypt la USA`s delegasjon frem en omarbeidet resolusjon om ytrings- og trykkfriheten. I resolusjonen som ble vedtatt 1. oktober, heter det blant annet:
“…understreker at “anvendelse av ytringsfriheten medfører spesielle plikter og ansvar…” som inkluderer å motarbeide alt som som kan beskrives som “negativ rase- eller religiøse sterotyper.” …”erkjenner… medienes moralske og sosiale ansvar” og støtter “medienes utarbeidelse av frivillige retningslinjer for yrkesetikk… i relasjon til å bekjempe rasisme, rase-diskriminering, xenofobi og relatert intoleranse”.
Chargé d’Affaires Douglas Griffiths kommenterte USA`s bidrag til resolusjonen slik:
- De forente stater er svært glade for å presentere dette samarbeidsprosjektet med Egypt. Dette initiativet er en manifestering av Obama-administrasjonens dedikasjon til multilateralt engasjement gjennom FN og av vårt genuine begjær etter å søke- og bygge samarbeid basert på felles interesser og felles respekt i forfølgelsen av våre delte felles prinsipper om toleranse og alle menneskers verdighet.
Griffiths egyptiske samarbeidspartner, ambassadør Hisham Badr, var tilsvarende begeistret. Badr hyllet utviklingen og la til at “ytringsfriheten…har noen ganger blitt misbrukt” og insisterte på begrensninger som er konsistente med “denne rettighetens sanne natur” og forlangte at “massemediene må…oppføre… seg på en profesjonell og etisk måte.”
Pakistans ambassadør Zamir Akram uttalte seg på vegne av OIC, og gjorde det klart at de oppfatter resolusjonen og dens beskyttelse mot “religiøs sterotyping” som at den tillater ytringsfriheten å bli trumfet av alt som bakvasker- eller innebærer en negativ stereotyping av religion.
Den franske ambassadøren, Jean-Baptiste Mattéi, uttrykte imidlertid innvendinger mot resolusjonen på vegne av EU, og erklærte at “menneskerettighetslover beskytter ikke, og skal ikke beskytte, religioner eller trossystemer, og formuleringene om stereotyping gjelder derfor bare for stereotyping av individer… og ikke ideologier, religioner og abstrakte verdier. EU avviser konseptet om bakvaskelse av religioner.”
EU markerte også avstand fra det amerikanske kompromisset om medier ved å erklære at “oppfatningen om at mediene har et moralsk og sosialt ansvar” går “langt utover” eksisterende internasjonal lov og “EU kan ikke bekjenne seg til dette konseptet på så generelle betingelser.”
Weekly Standard: You Can’t Say That
At the UN, the Obama administration backs limits on free speech.
Canadiske Anne Bayefsky er professor ved Touro College og er tilsluttet Hudson instituttet. Hun er også redaktør for nettsiden EYEontheUN.org, og har fulgt FN resolusjon for resolusjon i en årrekke.