Ayaan Hirsi Ali intervjuet av LATimes

Hans Rustad

Ayaan Hirsi Ali kommer med ny bok i februar, kalt “Nomad”. I Vest liker vi å tro at hun representerer noen få liberale, sekulære muslimer eller eks-muslimer som vi ikke trenger “frykte”. Men spørsmålet er om ikke Hirsi Ali representerer en ny generasjon utdannede liberale fra den tredje verden som internalisert universelle humanistiske prinsipper og spør – stadig mer forbauset og indignert – hvorfor Vesten ikke forsvarer dem.

Slik sett er Ayaan Hirsi Ali brysom, men hun står ikke alene, det står mange bak henne, spesielt i Afrika, der kristendommen og islam utkjemper en kamp om hoder og hjerter. Hirsi Ali nøler ikke, hun er ikke opprådd for svar, hun vet hvor hun står. Det setter vestlige menneskers vankelmodighet i relieff, deres impuls er å forstå den andre, om det så betyr underkastelse og skade på en selv.

What did you think of Secretary of State Hillary Rodham Clinton’s trip to Africa?

I am always very happy when the United States shows interest in Africa, even if it’s symbolic, and hers was largely symbolic. I think that Hillary Clinton will continue State Department aid to Africa. But many African countries are faced with the expansion of radical Islam, [which] will mean that the United States is going to be faced with a new national security question. Wahhabi money is in Africa. They’re building mosques very fast. They’re introducing Sharia. It’s a grass-roots movement, and I didn’t see anybody talking about that.

When it comes to women in Africa, is the U.S. using too many of its values or too few?

There is too much apologizing for what freedom means. In Africa, you’re told, “Oh, this is our custom — polygamy is our custom, female genital mutilation is our custom, these are our values.” Then you have the Americans and the Europeans being very shy and saying, “Oh, I’m really sorry, it’s your custom.”

Your own grandmother oversaw your genital mutilation when you were 5, even though your father opposed it.

That’s why I keep hammering on principle. My grandmother was convinced she was doing something right. She was brainwashed. She was doing it out of love. She had done it to all her daughters; it was done to her, to her grandmother. She didn’t know it was possible not to be, as she called it, “cleansed.” Yes, education helps, but it had everything to do with the conviction that what she was doing was right.

Will any country ever go to war for rights and women’s safety?

It looks like it will not happen. But I am very, very optimistic — not about going to war but about human beings changing their minds. You’ll remember how communism was stigmatized. The big problem is [how] to define the protection of women’s rights as the problem of the 21st century. If the world does that, [women's inequality] will become like the eradication of apartheid — people will insist that it’s wrong, it’s wrong, it’s wrong, and that’s when change happens.

What changes people?

I’ll give you an example. The Sudanese woman who decided to wear trousers, and when the world rallied to her support, she doesn’t get the lashes. It is this kind of unbending persistence. Human trafficking — girls kidnapped and then forced into prostitution — that is economic exploitation. That can be eradicated by going after the traffickers, by providing education and eradicating poverty. Where women are put in veils, where their genitals are cut, where there’s “honor killing,” where half the population may not go outside without a male guardian — that cannot be dealt with only by talking about poverty. You have to tackle those principles.

I’ve asked other feminists this question: Why are women’s rights always the ones up for negotiation?

Yes, isn’t that interesting? Women are mainly oppressed by their own fathers, their own brothers, their own mothers-in-law, their grandmothers, so it’s the most intimate kind of oppression. Another thing: Western feminism still defines the white man as the oppressor, but right now it’s the brown man, the black man, the yellow man. When you tell them, “Stop oppressing your women,” they’ll tell you, “Don’t impose your culture on me.” It would have been fantastic if, when [President] Obama went to Cairo, he [had said], “We have taught the white man that bigotry is bad and he has given it up, at least most of it. Now bigotry is committed in the name of the black man, the brown man, the yellow man, whatever color.”

Do you make a distinction between mainstream and radical Islam?

I refuse to do that because one gives birth to the other. You are born into mainstream Islam. You are taught: Do not question the prophet; everything in the Koran is true. And then the radicals come and they expand on that, they build on that. So it is up to so-called mainstream Islam to tackle the radical element. [Mainstream Muslims] have to question the infallibility of the prophet Muhammad. They have to quit teaching children and young people that everything in the Koran is true and has to be taken seriously.

You can see it in the Christian world. You have pockets of very radical Christians who refuse to change. But most Christians have decided to reform, to introduce new ways of looking at [the Bible] and to allow freedom of thought and speech. So if people move away from the radical ideas, they’re not killed, they’re not beheaded.

You’ll be eligible for U.S. citizenship in about three years. How do people here regard their citizenship compared with citizens of other countries?

I think the American situation is much healthier than the European situation. America has the advantage that when you become a citizen, you pledge loyalty to a Constitution that’s about ideas and not about ethnicity. Because of that, Americans do not feel shy about teaching new Americans why citizenship is important, why patriotism is important, pride about the Founding Fathers. That’s an easier sell than taking pride in the history of France, for instance.

One guiding value here is tolerance. You’re concerned about Americans tolerating the wrong things.

To be a community of free people, you have to defend that freedom tooth and nail, and for this country to remain vital, you have to understand that freedom is a very, very vulnerable institution. It’s something you have to keep defending, and the only way to achieve that is intolerance of intolerance.

Are American Muslims different from European Muslims?

I see one big difference, and that is economic. Most Muslims who come to the United States had a higher level of education than Muslims going to Europe, and a higher level of income. That is changing now because of resettlement [of more Muslims in the U.S.]. The United States is not a welfare state. American Muslims have to have a job. European [nations] are welfare states so you have a lot of poor people who depend on the state for their survival. That makes it very attractive for radicals. I hope that American Muslims are different. But that does not make America immune to radical Islam.

At the Sun Valley Writers’ Conference, I heard Iranian American author Firoozeh Dumas challenge you on your point that, in Islam, the subjugation of women is a religious mandate, not a cultural one.

She stood up to say that none of the things that I was talking about had anything to do with Islam, that I was simply projecting my personal experiences on[to] Islam. That’s a question that always upsets me. I simply gave her the facts, the evidence, the arguments. I said Sharia law is Islamic law; it’s derived from the Koran. We see everywhere that it is applied [to] how women are treated. Firoozeh Dumas represents an enlightened, educated, modern, cosmopolitan woman — most people with a Christian background who are on that level of development no longer defend Christianity in the same way that those who are born into Islam still defend it.

Do you regard yourself as an atheist?

Did God create man, or did man create God? I belong to the group who say man created God. I am comfortable to live without an outer force telling me what to do. I’d rather believe in human beings.

Where do you put yourself politically?

My politics are what the Americans call libertarian and the Europeans call classic liberalist. [Here] the word “liberal” is hijacked by people who only care about collectivism. But then libertarian also implies you don’t care about communities. I am a radical individual freedom fighter or defender of individual freedom. I’m a universalist; I think these freedoms and rights are universal.

This interview was edited and excerpted from a longer taped transcript. An archive of Morrison’s interviews is online at latimes.com/pattasks.


Feminism’s freedom fighter

Ayaan Hirsi Ali has put her life on the line to defend women against radical Islam.

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til kontakt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir.

  • arildnordby

    Å utsettes for Ayaan Hirsi Alis intellektuelle syrebad er alltid en befrielse.

    Hun skreller vekk tullpratet, og går rett inn til kjernen av problemene.

    Eksempelvis dette:

    “What changes people?

    I’ll give you an example. The Sudanese woman who decided to wear trousers, and when the world rallied to her support, she doesn’t get the lashes. It is this kind of unbending persistence

    Unbending persistence.

    Hun har skjønt mer av menneskelig psykologi enn velmenende PK-fjols som tror prinsippfasthet “bare” er konfrontasjonslyst.

    For å ta en konkret, men tenkt situasjon:

    Tenk deg at du ser masse problemer med brudd på menneskerettigheter i et land. Det gjør deg sorgfull.
    Du ønsker å “nærme deg” situasjonen, men du er blitt hjernevasket til å tro at fordømmelse bare skaper “konfrontasjon”.

    Derfor går du inn på “dialoglinja”.
    Men, nettopp FORDI de grove bruddene på menneskerettigheter gjør deg vondt, så kan du jo ikke diskutere disse i “all vennskapelighet” med det regimet som utfører dem.

    Derfor UNNLATER du å snakke om disse problemene, kanskje i et fromt håp om at “en gang i framtida”, når “Tillit” er bygget opp, ja DA skal jeg snakke om disse tingene..

    Men når tida “ER inne” for det, så har du gjennom tidligere unnlatende atferd mistet troverdighet til plutselig å snakke om det (hvorfor tok du det ikke opp tidligere?)

    Det er “unbending persistence” i å fremme menneskerettigheter, OG i å fordømme brudd på slike som bringer verden fremover, SELVOM det vil føre til masse skrik og hyl fra umoralske makthavere i mellomtiden.

    Det er DERES ansvar, som den som fordømmer dem ikke kan lastes for.

  • arildnordby

    La oss se litt på Dagbladets dekning av Ayaan Hirsi Ali den siste tida.

    1. 9,juni 2009:

    Her er Geert Mak, en historiker intervjuet om situasjonen i Nederland. Dette er hva han har å si om AHA:
    “SPØRSMÅL:Så var det Ayaan Hirsi Ali. Hun følte seg ikke godt nok beskyttet i Nederland.

    - Å, slutt nå. Hun var bedre beskyttet enn dronningen og nasjonalbanken til sammen. Problemet var at hun flyttet til USA og der kan ikke Nederland kreve at sine borgerne beskyttes. Men det er heller ikke nødvendig i New York. Jeg har snakket med Salman Rushdie om det, og han går fritt omkring i New York. Ayaan Hirsi Ali har pålagt seg selv ufrihet. Hun er på en måte blitt offer for sin egen frykt. Hun har helt klart vært i fare, men trusselen er avtatt. Under alle omstendigheter er det en skam.”

    Altså, Ayaan Hirsi Ali er et IRRASJONELT offer for sin egen frykt!
    http://www.dagbladet.no/2009/06/09/magasinet/weekendavisen/nederland/6613034/

    2. 15.februar 2009:
    Her har en glimrende artikkel av Bernard Henri-Levy kommet på trykk, som nevner AHA en passant:
    http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/?string=ayaan+hirsi+ali&tag=item&created%5B%5D=&created%5B%5D=

    3.10.9-08
    http://www.dagbladet.no/kultur/2008/09/10/546343.html

    Her en krakilsk artikkel om det slemme vesten fra Tariq Ali.

    Dette er hva han sier om kritikere av Islam generelt. (Vrøvlet hans om korstoget er også verdt å få med seg!)

    “Dette er veldig farlig, og jeg skal fortelle hvorfor det er farlig: Det er ikke fordi islam, i motsetning til andre religioner, ikke kan kritiseres. Den må kritiseres, noe mange mennesker av muslimsk opprinnelse gjør på en konstruktiv måte. Men de kritikerne som blir snappet opp av vestlig kultur er i stor grad folk som er ignorante og dumme, og som skriver bøker kun for å tilfredstille den europeiske tanken, for å appellere og gi liv til fordommene deres. Irshad Manji, en komplett idiot. Ayaan Hirsi Ali, som sier at kjønnslemlesting er en muslimsk synd, det stemmer ikke. Det har ingenting med islam å gjøre, det er en afrikansk stammetradisjon. Disse menneskene blir trykket til brystet. Disse bøkene blir bestselgere, det er et sjokkerende fenomen.

    4. 9.6-2008

    En hysterisk artikkel av en muslimsk “feminist”, Iffit Qureshi.

    Dette er hva hun har å si om Islam-kritikere.

    http://www.dagbladet.no/kultur/2008/06/09/537598.html
    “Muslimske kvinner misliker sterkt at vestens gallionsfigurer er selvoppnevnte rollemodeller som ekstremister som Ayaan Hirsi Ali og Wafa Sultan. Religiøse og kulturelle dissidenter som blir omfavnet og automatisk gitt heltestatus nettopp fordi de hjelper den vestlige verden å fraskrive seg ansvaret for blant annet utviklingen av «innvandrergettoer» eller høy arbeidsledighet blant minoritetsbefolkningen. Disse ekstremister retter i stedet den politiske pekefingeren mot etniske minoriteter og spesielt muslimer og gir deres «barbariske og tilbakestående» religion og kultur skylden for manglende integrering. “

    5. De eneste artiklene jeg har kuttet ut i dette tidsintervallet, har bare navnet “Ayaan Hirsi Ali” nevnt såvidt.

    Jeg kunne godt ha fortsatt, men dette indikerer hva slags skribenter Dagbladet foretrekker, og hva de normalt lar passere omkring Ayaan Hirsi Ali.

  • thekopp.myopenid.com

    Jeg sier som Thorbjørn Jagland : Jeg har ikke sagt det før, men gjentar det nå.

    Det største hinderet for integrering er å finne i skriften.

    5.51

    Dere som tror, slutt dere ikke til jøder og kristne! De henger sammen. Den som slutter seg til dem, blir en av dem. Gud leder ikke urettferdige!

    Jeg konfronterte Basim Ghozlan med dette for en tid siden. Hn benektet at dette stod i koranen som han selv hadde oversatt.

    http://www.islam.no/newsite/content/default.asp?Action=Koranen&nTopPage=59&nPage=&Frav=31&snr=5&a=on&n=on&kom=

  • sverres.myopenid.com

    Rustad spør om Ayaan Hirsi Ali tilhører en ny generasjon intellektuelle fra den tredje verden, som tar frihet og menneskerettigheter på alvor. Ja, det tror jeg hun gjør, men vil legge til at hun representerer en ny generasjon kvinner fra den tredje verden. For utdannede og i utgangspunktet liberale menn fra den tredje verden er det lett å gli inn i det korrupte patriarkiet hvor menn allerede har makta og derfor lite å kjempe for. Men deres søstre har sin egen frihet å kjempe for og derfor tror jeg at bevisstheten og engasjementet blir mer skjerpet hos dem.

    Det er selvsagt unntak til dette og det er ikke noen absolutthet eller nødvendighet i det synspunktet, det dreier seg heller om tendenser. Men om det er noe sant i det så vil kvinner, gitt muligheten spille en stor rolle i intern frigjøring i den tredje verden og vi kan bidra med å satse på tiltak som utvikler dem økonomisk og intellektuelt. Dessuten er jeg tilbøyelig til å tro at utviklinspenger mindre sannsynlig vil bli korrumpert om de går gjennom kvinnehender.

    Kvinneundertrykking og mannsdominans er strukturell urettferdighet i mange deler av verden som vi prøver å utvikle, men ved å la midlene gå gjennom guttas institusjoner forsterker vi bare denne systematiske diskrimineringen og der ute som her hjemme sviker vi de svakeste, nemlig de undertrykte kvinnene fra den tredje verden. Dertil er våre mainstream-media alltid parat til å dolke i ryggen den kvinne som måtte reise seg mot undertrykking på egne premisser, som Ayaan Hirsi Ali.

  • Jan Johansen

    Intet overgår en intelligent kvinne, som forteller det som det er. Du spør deg selv: Hvor er våre “liberale” og “progressive” kvinner? De er en skam for sitt kjønn, arrogante, selvsentrerte og sjokkerende uintellgente.
    Om det ikke var nok, hos HRS sitter det to sanne kvinner, som forteller det som det er, mens våre “progressive” kan ikke utstå det heller. De skal knuses. “Something is really rotten in the Kingdom.”

  • arildnordby

    Jan Johansen:
    “Intet overgår en intelligent kvinne, som forteller det som det er.”

    Og, for å tilføye:
    Det skader jo ikke at Ayaan Hirsi Ali er blendende vakker i tillegg til å være lynende intelligent? :-)

    Uff, det var en mannlig tåpelighet fra min side!
    Måtte bare si det allikevel..

  • grace

    Takk, Jan Johansen, for å minne meg på HRS.
    De bør støttes med hyppige ujevne mellomrom i form av masse oppmuntring!

  • Halvorsen

    Konfrontasjonen er interessant. I Danmark var det en kvinne som ville bli forfatter. Debuten ble imidlertid møtt med unison fordømmelse, og med det var forfatterkarrièren over, og hun ble danmarks første kvinnelige telegrafist.

    Hun mente blant annet at det ikke fantes kjønnsbestemte yrker, ble kalt manninne, og ble beskyldt for å komme med provokasjoner som førte kampen for kvinners rettigheter flere tiår tilbake i tid.

    I dag vet vi at hele Danmark tok feil og at denne utskjelte kvinnen fikk rett (jeg husker desverre ikke navnet).

    I Norge hadde vi bohemene med uttalelsen om at den monogame kvinnen gikk glipp at ‘nittini hundredeler’. Hans Jæger ble spyttet etter på gaten. I dag kan vi snakke om et Norge før og etter Hans Jæger.

    Historisk sett bør man aldri stole på kompromisset. I det små er man avhengig av sine små innrømmelser, men når man trekker de store linjer, må man si det som er sant og ville det som er rett.

    Islam er et samfunnssystem som gjør småting til verdensbegivenheter. Her må man, som Ali også er inne på, trekke de store linjene ut av dagligdags spindelvev.

    Konfrontasjon kan også være rivalisering mellom forskjellige gjenger. Det kan godt være at Dagbladet har tatt stilling i kampen, men når Arild Nordby ensidig trekker frem artikler som slipper til kritikerne av Ayan Hirsi Ali, får man en emmen smak i munnen – mon Nordby elsker slaget og glemmer krigen?

    (I motsetning til Ayan Hirsi Ali vil jeg være forsiktig med å friskmelde kristendommen. Jeg ser for meg russiske nonner som går sammen med nazistene om å kaste stein på homofile. Man må ikke glemme at kristendommen er et teokratisk system, og at dens vesen fornekter det sekulære).

  • arildnordby

    Halvorsen:
    “Det kan godt være at Dagbladet har tatt stilling i kampen, men når Arild Nordby ensidig trekker frem artikler som slipper til kritikerne av Ayan Hirsi Ali,”

    Dette er HELT FEIL.

    Jeg brukte søkemotoren på dagbladet.no, søkeord “Ayaan Hirsi Ali”, og tok de jeg fant i KRONOLOGISK rekkefølge, fra senest, og bakover.

    Det er blant annet derfor jeg nevner Bernard Henri-Levy’s artikkel.

  • arildnordby

    Videre, Halvorsen:
    Jeg sa uttrykkelig at jeg hadde kuttet ut noen fordi de kun nevnt Ayaan Hirsi Ali i forbifarten (pkt 5).

    Det gjelder f.eks. Bruce Bawers innlegg fra 2.juni, for eksempel (“Reflektert og karikert”), og også Dvergsdals bokanmeldelse “Muhammed på godt og vondt”

  • Halvorsen

    Beklager til Arild Nordby om jeg har vært forutinntatt.

    Det hører til norske medier at man skal ha en rett til å forvare seg mot kritikk. Det gjelder for Document som for Dagbladet.

    Med dette som etisk utgangspunkt har jeg nok lest Nordbys innlegg en smule overfladisk.

    Tariq Ali, hvis retoriske ferdighet begrenser seg til ordet “idiot”, finner sin argumentasjon i islam. ‘De vantro’ er undermennesker, men de frafalne er som Satanel, engelen som frafaller gudenes rike. De er dragen, som erkeengelen Mikael gjennomborer med sitt spyd. Selvfølgelig fortjener de ingen respekt, og absolutt ingen logisk argumentasjon. Det er forbudt innen islam.

    Dette får man vite ved at personer som Tariq Ali slipper til i media. En krig har bare tapere. En åndskrig har bare vinnere. Enten lærer man av å gjendrive motstanderens argumenter, eller så lærer man av å innse egne feil.

  • arildnordby

    Hei, Halvorsen!

    Fint du lest litt mer av det jeg skrev!

    Jeg synes egentlig det er mye artigere med en debatt der skjellsorda “plumper ut” i kampens hete, enn en anemisk klappedulle-debatt der alle er skjønt enige onm hvor skjønt vi har det sammen. Ikke minst fordi slik debatt er kjennetegnet på DIKTATURET, der makten IKKE er å finne I debatten, men i de skjulte korridorene omkring lokalet der “debatten” holdes.

    At man i et realt verbalt slagsmål sleiver litt en gang i blant skader de færreste, med ETT viktig unntak; nemlig det er skadelig for dem som har mest å tjene på å “fremstå” som snille, gode, velmenende….