Æsj, vi har visst fått det som vi ville!

Nina Hjerpset-Østlie

Dags­avi­sens Anders Heger uttryk­ker mis­nøye med posi­sjo­nen de debat­te­rende rundt Harald Eias pro­gram­se­rie “Hjerne­vask” inn­tar, og føler seg kal­let til å påpeke at reto­rik­ken som benyt­tes er alde­les absurd:

Det er et møns­ter i dette: Den som vil vinne en dis­ku­sjon i våre dager må klare å fram­stå som den sva­keste part. Når Harald Eia (som alle kan se at selv er en mann som besit­ter bety­de­lig makt, om enn ikke i ordets snev­reste betyd­ning) bru­ker et ord som «dik­ta­to­rer» om norske sam­funns­fors­kere (!) er det ingen som sier at det er absurd reto­rikk, for vi er ven­net til den­slags ord­bruk gjen­nom lengre tid.

Senest i går kunne vi lese om dik­ta­tu­ret igjen, denne gang i Klasse­kam­pen, og dik­ta­to­rene var nå norske kunst­kri­ti­kere. En yrkes­be­teg­nelse som egent­lig er laget for Alex­an­der Luka­sjenko og Kim Il Sung, er altså noe man kan klebe til en hvil­ken som helst mot­stan­der. Under­do­gen har nem­lig all­tid rett. Der­for må top­pen av den norske aka­de­miske pyra­mi­den pre­si­sere at de er svake, i sam­men­lig­ning med en mann som har snak­ket om skruk­ken og rifla pote­ter i beste sende­tid. De inter­vjuede er folk med tung pre­sti­sje, inter­na­sjo­nal kom­pe­tanse og bety­de­lige viten­ska­pe­lige merit­ter å vise til. Men i kam­pen om sann­he­ten er svak­het et bedre kort enn styrke.

Det går som en tråd gjen­nom all sam­funns­de­batt, men ganske sær­lig har man sett det rundt de nye høyre­stand­punk­te­nes framvekst.

Jasså? Rik­tig­nok er jeg ikke utpre­get begeist­ret for den tem­me­lig hys­te­riske reto­rik­ken man fin­ner i dagens sam­funns­de­batt selv, men er det til­latt å spørre hvil­ken pla­net man har opp­holdt seg på hvis man vir­ke­lig får seg til å mene at nåti­dens til­nær­met nev­ro­tiske til­bøye­lig­het til å dele ut ufjelge mer­ka­ter skyl­des de angi­ve­lige “høyre­stand­punk­te­nes fremvekst”?

Rekk opp hånda alle som (dess­verre) nær­mer seg 40 år og ikke i minst 23 av dem har opp­levd føl­gende sivi­li­serte og ikke-absurde pas­siar med en eller flere fra den sobre delen av befolk­nin­gen som repre­sen­te­rer såkalte venstre­stand­punk­ter: - Jeg synes kan­skje at far­ten og omfan­get på inn­vand­rin­gen er en smule drøy… - Hjelp! Hit­ler er blant oss igjen! - Sant og si har jeg ikke mye til overs for islam… - Skrik! Vi vel­ter oss norsk rasisme høyt og lavt og over alt! - Jeg er litt bekym­ret for hvor­vidt omfat­tende ikke-vestlig inn­vand­ring er så godt for mor­gen­da­gens Norge? - Å gud, Holo­caust nær­mer seg og 30-årene er her alt!

Hva tror Dags­avi­sen og Anders Heger at det kom­mer av at de som i alle fall offent­lig søker å frem­stå som tole­rante, huma­nis­tiske venstreside-mennesker sta­dig er tra­velt opp­tatt med å finne på nye ord og begre­per for å kaste på into­le­rante høyreside-mennesker? Ord og begre­per som for eksem­pel nyra­sisme, isla­mo­fobi, mus­li­mo­fobi og ube­visst rasisme, for ikke å nevne det nyeste til­skud­det fra Venst­res Olaf Thomme­sen: Razisme*. Jøye meg, bare ved å bytte èn eneste bok­stav slår Thomme­sen på ordent­lig sne­dig vis hele to fluer i en smekk. Her gjen­står det nok bare å gra­tu­lere herr Thomme­sen med en lis­tig utpøns­ket og godt kamu­flert språkendring.

Er det i det hele tatt sann­syn­lig at dagens venstre­side ville hatt et fullt så åpen­lyst behov for all denne språk­lige opp­finn­som­he­ten der­som de gamle, vel­kjente ordene fort­satt gjorde nyt­ten - eksem­pel­vis fordi man ikke hadde brukt dem opp i løpet de siste 20 årenes hyper­ak­tive beskyld­nings­virk­som­het? Utro­lig nok: Det er fak­tisk svært begren­set hvor flau du blir av å bli hengt ut som Michelet-brun og nazist når Michelet-brun og nazist i dag = SV‘s Stein Ørnhøi og even­tu­ell mot­vilje mot Schengen-avtalen. Ikke en gang den høf­lige, ytterst nøy­reg­nende moren min blir pin­lig berørt av den intet­si­gende eti­ket­ten rasist­na­zist­folke­mor­der­inspe på eget avkom, og det enda hun ikke kan for­dra SV og Stein Ørnhøi.

Selv greide for­res­ten hver­ken Heger eller kol­lega Hege Ulstein å offent­lig dis­ku­tere hvor­vidt andre nasjo­ners flagg burde til­la­tes på Nor­ges nasjo­nal­dag i rødt, hvitt og blått uten å instink­tivt gripe til skjells­ord de trodde, alter­na­tivt håpet, at ville fun­gere til for­del for deres stand­punkt. Hva beha­ger - mot­fore­stil­lin­ger? Nei ærlig talt, nå er fedre­lan­det blitt rasis­tisk du! Og da det but­tet i mot fra uven­tet hold klarte Ulstein hel­ler ikke å holde seg for god til å sverte lede­ren av det årets 17. mai-komitè, Aamir Sheikh, per­son­lig ved å til­legge ham lite flat­te­rende moti­ver fordi den lumpne inn­vand­rer­man­nen til­lot seg å være uenig med de selv­pro­kla­mert Flagg-tolerante i Møl­ler­gata 39.

Sånn ellers er det anta­ge­lig for et slags kom­pli­ment å regne at norsk venstre­side utvi­ser slik en lyse­rosa tro på det bor­ger­lige Nor­ges vel­opp­dra­gen­het - og hjer­te­lig tusen takk for det - for hvis ikke hadde man vel neppe for­ven­tet at atale høyreside-mennesker skulle beholde en mode­rat språk­bruk til evig tid i en sam­funns­de­batt der selv­samme venstre­side i over to tiår har vel­tet seg i en obscøn reto­rikk som per i dag ser ut til å ha gått full­sten­dig over stag?

For ordens skyld: Det er på ingen måte min mening å insi­nu­ere at to gale gjør en rett, selv ikke når det gjel­der høyre­si­dens høy­stemte språk­bruk som svar på venstre­si­dens ditto. Som sagt vet jeg hel­ler ikke hvor Heger har opp­holdt seg de siste 20 årene, men på mine kan­ter er det altså ganske van­lig å få svar på til­tale når man ver­balt for­lø­per seg mot sin neste og ikke sjel­den fører akku­rat denne prak­si­sen til en for­bløf­fende opp­da­gelse - gjerne mens man frem­de­les er i pur­ung alder: Man liker sim­pelt­hen ikke å bli snak­ket til på den samme måten man kort før så seg i sin rett til å snakke til sin neste på. Og når man i et par minut­ter har kjent litt på den ikke direkte tri­ve­lige følel­sen; da er det vel­dig van­lig å erkjenne at man selv har gått for langt, for der­etter å be ens neste om unn­skyld­ning. Det siste er for øvrig et godt, gam­melt ord som fort­satt fun­ge­rer helt etter hen­sik­ten, så i dette til­fel­let det ikke engang nød­ven­dig å bli krea­tiv i håp om å finne på noe split­ter nytt. En for­holds­vis enkel og grei - om enn håp­løst utrendy - mel­lom­men­nes­ke­lig affære, med andre ord.

Nå er det selv­føl­ge­lig ikke alle som fin­ner det like lett å be om unn­skyld­ning selv om de inn­erst inne vet at de burde, men til og med ser­ti­fi­serte ikke-unnskyldere kom­mer gjerne i den utga­ven som blir levert med ekstra-utstyr. Ekstra-utstyret består hoved­sa­ke­lig av det som i dag­lig­tale kal­les “tanke­virk­som­het”. Sist­nevnte set­ter blant annet ikke-unnskylderen i stand til å reson­nere seg frem til at hvis det er sånn at han eller hun ikke selv likte å bli kalt pre­mie­tul­ling, så føl­ges det som regel av et ekte­følt ønske om å slippe å bli kalt noe slikt igjen. Av ren egen­in­ter­esse er det der­for inn­mari mange som ditto raskt inn­ser at den mest lett­vinte måten å oppnå dette på - ja, det er å begrense sin egen språk­bruk neste gang man blir varm i hodet under en debatt.

Så et vel­ment, ikke-statstøttet råd kan være føl­gende: Der­som det for­hol­der seg slik at Heger per­son­lig ikke liker stan­dar­den han og hans kol­le­gaer i øvrige norske medier etter beste evne har satt for sam­funns­de­bat­ten, da kan det være for­del­ak­tig å først ta et kjapt, selv­kri­tisk blikk i spei­let før man even­tu­elt ret­ter peke­fin­ge­ren mot alle andre.

For­bed­rin­ger star­ter først og fremst med en selv, har jeg hørt - og mye tyder på at de som er på Hegers alder er blitt alt for gamle til å lære seg folke­skikk etter opp­dra­gel­ses­me­to­der som er basert på Gjør som jeg sier og ikke som jeg gjør-prinsippet. Bare 6-åringer kan for­ven­tes å gå på den den­slags, og til tross for at det av og til kan virke sånn, så tror ikke en gang jeg at Dags­avi­sen blir skre­vet for denne alders­grup­pen. Alle de - både til høyre og venstre - som ikke er 6-åringer kan i ste­det velge å gå foran med et godt eksem­pel, blant annet ved å frem­over unngå mer­ka­ter som Folkemord-aspirant når man for å beskrive en menings­mot­stan­der egent­lig bare tren­ger mer jord­nære skjells­ord som for eksem­pel Fjom­pe­nisse, Idiot og Dåse­mik­kel. Hel­ler ikke dette er noen spe­si­elt god for­ut­set­ning for en opp­ly­sende menings­ut­veks­ling, men i det minste slip­per vi kan­skje å ende opp med at Pol Pot blir et syno­nym for Dust og Holo­caust blir syno­nymt med Au, naboen kjørte over foten min! fra og med neste uke.

På den annen side blir det natur­lig­vis kjempe­spen­nende å se hva som etter julen 2009 blir utropt som antatt verre - om over­ho­det mulig - og mer spen­stige arv­ta­gere til dagens i over­kant rutine­pre­gede Hit­ler, Sta­lin og Folke­mor­der. Noen forslag?

* Jeg gjør opp­merk­som på at Olaf Thomme­sens nyslåtte ord “razisme” - som var å finne på to ste­der i hans leser­brev Still krav til majo­ri­te­ten! i Dags­avi­sen - ble fjer­net fra den aktu­elle artik­ke­len en gang etter 20-tiden den 7. okto­ber og nå er erstat­tet med den kor­rekte stave­må­ten rasisme.




Om du ikke følger Document på sosiale media kan du følge oss på e-post.

Donere engangsbeløp?Kan du forplikte deg til fast betaling?

Penger kan også doneres til kontonummer 15030249981. Du kan også støtte oss ved å kjøpe bøker eller varer.

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til debatt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir. Se her for nybegynnerhjelp.