Hva trengs i Afghanistan?

Hans Rustad

02.09.2009 kl. 23.39

Jonas Gahr Støre og Kai Eide snakker om samordning i Afghanistan med en bedrøvet mine: som om det er lagt for stor vekt på det militære. Akkurat det motsatte er tilfellet, skriver en av USAs fremste sikkerhetseksperter, Antony Cordesman. Det trengs flere soldater, færre særregler og unntak for ISAF-landene, hardere bekjempelse av korrupsjon, og opplæring av mange flere regjeringssoldater og politifolk. Raskt. Samtidig må det satses mer på å hjelpe de fattige og landbefolkningen som utgjør 70 % av befolkningen. Cordesman undervurderer ikke de sivile prosjektene, men later ikke som om Talibans suksess skyldes for stor vekt på det militære. I en integrert strategi må det militære komme først. Det er forutsetningen for alt det andre. USA bygger på erfaringene fra Irak.

More troops, fewer caveats. Let’s get serious

What should be an integrated civil-military effort in Afghanistan is instead a wasteful mess. This is how we can fix it

Anthony Cordesman

In Afghanistan Nat o/ISAF faces challenges that go far beyond the normal limits of counter-insurgency and military strategy. It must carry out the equivalent of armed nation building, and simultaneously defeat the Taleban and al-Qaeda. It must change its strategy and tactics after years in which member countries, particularly the United States, failed to react to the seriousness of the emerging insurgency. The nations of the alliance lacked a unity of purpose, failed to provide enough troops and placed serious national caveats and limits on their use. They let the enemy take the initiative for more than half a decade.

The result is that the Taleban have been winning the war for control of Afghanistan’s territory and population while Nato/ISAF has focused on the tactical and combat aspects. The insurgents may have lost virtually every military clash, but they have expanded their areas of influence from 30 of Afghanistan’s 364 districts in 2003 to some 160 districts by the end of 2008, while insurgent attacks increased by 60 per cent between October 2008 and April 2009 alone.

Afghan security forces were not given serious priority until 2007 — more than five years into the war, and many Nato/ISAF planners feel that numbers need to be doubled and training time cut by one third to get more Afghan forces on the ground.

The military problems however, are only part of the story. The Afghan Government is corrupt, grossly overcentralised, lacking in capacity, and virtually absent in large parts of Afghanistan. The international aid effort continues to pursue unrealistic medium and long-term goals, and many organisations largely ignore the civil side of war fighting. What should be an integrated civil-military effort, focused on winning the war in the field, is a dysfunctional, wasteful mess that is crippled by bureaucratic divisions. Afghan power brokering, national caveats and tensions, and a failure to make good on pledges waste aid resources at every level.

This has created a situation where the Taleban have gone from a defeated group of exiles to a force that has threatened to defeat Nato and the Afghan Government. It has also created a situation where winning the war now requires Nato/ISAF to deal with not one, but six, centres of gravity.

First, it must change its strategy to continue to defeat the insurgency in tactical terms, but also eliminate Taleban, Hekmatyar and Haqqani control and influence. This means shifting from a focus on defeating the enemy in the field to shaping operations that can secure the population centres, clear out the insurgents, hold the cleared areas in ways that provide lasting security, and then build a level of governance, economy and prompt justice that leads to sustained popular support. It is the strategy now called “shape, clear, hold, and build”.

Second, to be effective, it must eliminate as many national caveats and restrictions on troops as possible, and add a substantial number of additional US combat brigades. Experts differ, but this could mean anywhere from three to nine brigades above the 21,000 additional forces that President Obama approved in the spring of 2009.

Third, it must create a larger and more effective mix of Afghan National Security Forces (ANSF). Many experts believe this means roughly doubling the targets from 134,000 men for the army to 240,000, and from 82,000 to 160,000 for the police by 2014. Equally important, member nations must provide the trainers, mentors and money to make this force effective. They must put them in the lead as soon as possible to show the Afghan people that security has an Afghan face, that it can last, and that every step is being taken to limit civilian casualties.

The military dimension, however, is only part of the story. The fourth issue is the corruption and incapacity of the Afghan central Government. Nato/ISAF’s member countries must openly fight this corruption, the abuses of power brokers and misuse of Afghan forces. They must bypass the corrupt, provide direct aid at district and local level, and reward honest Afghan officials and officers. Nato/ISAF can win every battle and still lose if the Afghan people see no reason to support or be loyal to a government that fails them.

The fifth challenge is to force unity of effort and integrity on a divided, grossly inefficient and corrupt international aid effort. Countries don’t meet their pledges, and support corrupt and incompetent Afghan and foreign contractors. Groups such as Oxfam estimate that they spend as much as 40 per cent of their funds on overheads such as security, which provide no benefit for the Afghan people. What is done largely ignores the plight of the Afghan urban poor and the needs of a population that is 70 per cent rural. There can be no victory without jobs, without giving Afghanistan’s poor real hope, and without the roads, power and water projects that directly affect farmers in the areas where most of the war is being fought. “Shape, clear, and hold” won’t work without “build”.

Finally, Nato/ISAF nations need to co-operate in dealing with the fact that the sixth centre of gravity is outside Afghanistan. Limiting the threat from Pakistan, Iran and other states will be equally critical to success in Afghanistan. This is particularly true of Pakistan, where it will take a mix of constant diplomatic pressure and aid to get the Government to take serious action in the border areas.

Even a practical set of goals for victory will be difficult to achieve. Nato/ISAF governments will need to be more honest with their peoples, explain the risks and reasons for fighting in more depth, and show why they should have strategic patience and make a long-term commitment.

They must also define victory in achievable terms. Afghanistan cannot become an instant model of democracy, human rights and the rule of law. Victory means a reasonable level of security and stability for the Afghan people; a decent standard of living by current Afghan standards; and the end of Afghanistan as a sanctuary for international terrorism. That may not be much to most of the rest of the world, but for the Afghans it means real hope and an end to three decades of war and suffering.

Anthony H. Cordesman holds the Arleigh A. Burke Chair in Strategy at the Centre for Strategic and International Studies in Washington, DC. He recently returned from Afghanistan, where he served as a member of General Stanley A. McChrystal’s Strategic Assessment Group, but the views in this commentary are purely his own. For his full analysis go to www.csis.org/ publication/afghanistan-campaign

Opprinnelig The Times
August 10, 2009

Anders Ulstein

UNODC lanserte nye tall denne uka som viser at opiumsproduksjonen fortsetter å falle markant. Særlig i hektar dyrket areal og særlig i Hellmand.
Opium poppy cultivation in Afghanistan is down 22 per cent, opium production is down 10 per cent, while prices are at a 10 year low. The number of opium poppy-free provinces has increased from 18 to 20 out of a total number of 34, and more drugs are being seized as a result of more robust counter-narcotics operations by Afghan and NATO forces. (Afghan Opium Survey 2009, UNODC).
“At a time of pessimism about the situation in Afghanistan, these results are a welcome piece of good news and demonstrate that progress is possible”, said Mr. Costa. (UNODCs direktør)
http://www.unodc.org/unodc/en/frontpage/2009/September/afghan-opium-production-in-significant–decline.html
Overraskende nok er nedgangen størst i Helmand: This year, the most significant decrease was recorded in Helmand Province, where cultivation declined by a third to 69,833 hectares from 103,590 hectares in 2008. The dramatic turnaround in one of Afghanistan’s most unstable provinces can be attributed to an effective mix of sticks and carrots: strong leadership by the governor; a more aggressive counter-narcotics offensive; terms of trade that are more favourable to legal crops; and the successful introduction of “food zones” to promote licit farming.
Implikasjonen av dette er store: Falling prices and lower cultivation this year caused a 40 per cent collapse in the total farm-gate value of opium production in Afghanistan, which is valued at $438 million. This is equivalent to 4 per cent of the country’s gross domestic product, down from 12 per cent in 2007, and an unprecedented 27 per cent in 2002. This year, 800,000 fewer people are involved in opium production compared with 2008.
Denne positive utviklingen er konsistent over flere år. At en kan få de fleste provinser i Afgh opiumsfrie blir vanskelig for europeiske kommentatorer å svelge. Hva, noe som nytter i Afgh?!
Belisarius

Kjell Dragnes i Aftenposten hadde noen kommentarer etter Georgiakrigen høsten 2008 om at det var bare tapere i krig. Militære løsninger var ikke-løsninger, så langt jeg husker. I en kommentar i Aposten i dag 3/9 (Vi bygger Afghanisten, de river ned), har han en annen vinkling på dette. Først referer han Støre og Eide, går over til Cordesman, for å avslutte med: “Kan det virkelig være slik at freden faktisk kan vinnes militært?”
Ser vi en holdningsendring?
SpacemanSpiff

Belisarius, at freden ikke kan vinnes militært har vært det store mantraet her på Berget lenge. Fra politisk og pasifistisk hold har det vært bare via forhandlingsbordet at man kan få fred uten at de har hatt stort mer enn Nord Irland å vise til.

Så har vi da også prøvd å legge til rette for forhandlingsløsninger når Norge har prøvd å bygge sitt image som fredsnasjon, men alt hva Norge har tatt i har havnet i en minst like stor katastrofe som det var FØR vi begynte. Nå vil jeg ikke kritisere forsøkene på å skape fred ved hjelp av forhandlinger i seg selv siden det alltids er en mulighet for at forhandlingene når frem, men vi har også eksempler på at freden først kommer når den ene parten er knust på et meget brutalt vis som vi f.eks har sett på Sri Lanka. Det norske oppleste og vedtatte sannheten er jo at krigføring aleine ikke fører frem. Støre selv har jo sagt det et par ganger. En slik holdning egner seg ikke til så mye annet enn å forlenge krigen siden fienden vil se at man er i tvil om man kan nå målene sine, og det var vel Torbjørn Jagland som sa at alle konflikter Norge hadde tatt i lå i grus.

Kanskje vi må ønske den bevegelsen som kan observeres hos Dragnes som et positivt tegn, men på den annen side så har Dragnes med sin dype beundring og lobbyvirksomhet for JAS vist at han ikke har alt for mye peiling på hva han prater om. La oss håpe han har det denne gangen.
grace

et sukk fra kjøkkenbenken.
og takk til rustad, ulstein, belisarius. meget oppriktig ment :)

veldig bra om dere har rett :) men jeg har sluttet å tro at man kan innføre demokrati utenfra, i et muslimsk land. forstår ikke lenger vitsen, heller.
før, heller enn senere, vil de vende seg til sin muhammed, sine krigsherrer, sin inshallah. mennene kommer ikke til å oppgi sin makt, – den har sin rot i selve trosgrunnlaget deres.
det vil ta generasjoner – og den tiden kan de få gå selv.
og selv da vil koranen og jihad befinne seg i en el annen nærhet, og igjen og igjen dukke opp.

de har ikke engang gjennomlevd en opplysningstid.
tror dere locke, hume, smith og rousseau står på timeplanen?

har dere prøvd å oppdra barn, kun “utenfra”?
eller har dere funnet ut at et menneske bør leve fra innsiden og ut, og derfor må barn (etter å ha lært om rett og galt) – lære å skjelne selv.
man må bygge styrke i dem. lære dem å bedømme, å stole på egne vurderinger etc.
dette er en kjempejobb – verdens beste forøvrig :))

men å tro at et helt folk kan endres fordi vi – “de vantro” – er der, og skal lære dem noe (som i bunn og grunn strider mot deres tro), er i min begrepsverden enda mer naivt enn tankene til våre egne, utålelige multikulturalister.

hvis man mener krigen gjelder taliban/al qaida etc – så kommer de bare til å flytte til somalia. til yemen. til ett av “-istan”-landene rundt russland.
skal vesten løpe rundt og krige alle disse stedene? regulære kriger?

pin-pointede aksjoner hvorsomhelst, kan jeg forstå. og bifalle.
men ikke at vesten går til regulær krig mot ulike land, hvis tro atpåtil sier dem at de er oss alle andre overlegne.

det er så uendelig mye som må endevendes i et muslimsk sinn!
folk som har bodd her i norge i 10-20 år, forteller meg at demokrati ikke har vokst frem i deres hjerter. ennå.
her i norge!

er det ikke bedre å bygge eget forsvar? bygge våre egne identiteter, forsterke våre verdier her i vesten? fortsette å opplyse vårt eget folk, slik at våre politikeres løgner blir synlig, og dagens politikk endret?

hvordan kan vi egentlig tro at vi kan endre afghanistan – når vi ikke engang klarer vår egen elite?? våre egne gamle? vår ektefelle?

er det vår jobb å redde menneskene i afghanistan?
da burde vi vært i sør sudan. for 20 år siden.
og i kongo.

el er det geopolitikk?
økonomi?

er det noen her på document som vil sende sine sønner til afghanistan???
(i kampen for norge kan jeg selv gå i døden, faktisk – men ikke for et land som opphøyer en morder, voldtektsmann, løgner og tyv til forbilde).
aldri.
de kan få myrde hverandre til de lærer.
vi har faktisk gjennomlevd noen kriger vi i vesten òg.

det ble et langt hjertesukk…
Belisarius

@SpacemanSpiff, det er jo ikke mange glimt av positive hendelser ifm forståelsen av det å ha et Forsvar. Er dette halmstrået en kan klamre seg til?

Aposten hadde en reportasje fra Krigsskolens forsøk på å dra igangen en debatt om Forsvaret. Reportasjen kom i ettertid og resultatet var ikke oppløftende: “Vi hadde sendt ut pressemelding, både til sentrale og lokale medier, men ingen dukket opp.”
http://www.aftenposten.no/kul_und/film/article3241324.ece

Må det en “Altmark-episode” til før de våkner?
Nå har Russland startet å bygge opp amfibiekapasiteten sin igjen.
http://www.rferl.org/content/Russia_Eyes_Landmark_Purchase_Of_French_Warship/1808269.html
Belisarius

@grace, meget godt formulert innlegg! Og du har så rett, så rett. Ingen har klart å innføre demokrati utenfra, spesielt ikke i muslimske land. Det er det forskning på.
Lee Harris sin bok “The Suicide of Reason, Radical Islam’s Threat to the West” beveger seg inn på de samme områdene som det du gjør.

Det en kan forundres over er hvorledes vår politiske ledelse siden 2002 har omfavnet utopiske demokratiutviklingsprosjekter i Afghanistan. De kan umulig ha rådført seg med kompetansepersoner som Fredrik Barth.

Når det er sagt, så er det i mitt lodd å gjøre det beste ut av situasjonen som våre politikere har brakt oss opp i, om det er de ber meg om.
Anders Ulstein

@Grace: kritikerne av engasjementet i Afgh konstruerer en stråmann. De sier det er naivt å tro at kan lage et vestlig demokrati der osv. Det er jo ikke det en skal, og knapt noen mener det. (Tenk heller Bangladesh eller Pakistan). Likevel tjener dette som intro til veldig mange reportasjer i media.
grace

@ belisarius – og jeg vil støtte deg :)
og jeg støtter alle de andre nordmennene i afghanistan.
og danskene, amerikanerne, britene etc.

men det vrenger seg inni meg når en soldat dør.
det skulle vært bush sin datter, cheneys barn, wolfowitz´(det var kanskje irak, det) etc.
alle som erklærte denne krigen, skulle først sendt sine egne barn.
likeså støtte-landenes regjeringsmedlemmer…
Jan Hårstad

@Belisarius: nå tror jeg verden begynner å gå av hengslene når også du begynner å deklamere og applaudere for forestillingen om at krigføringen i Afghanistan handler om “demokrati”. Noe sånt hadde jeg ikke ventet av en voksen mann med militær utdannelse. Har du blitt politiker nå?
Belisarius

@grace, takk for støtten, den varmer!

@Jan Hårstad, nå tro jeg du misforstår meg. Jeg erklærer ingen støtte, jeg forundres over at vår politiske ledelse har omfavnet et utopiske prosjekt. Håper det er avklarende.
Jan Hårstad

@Belisarius: jeg misforstår ingenting. Du takker jo Grace for et meget godt formulert innlegg. Grace har jo fått det for seg at denne krigen har med demokrati å gjøre,noe du bare bekrefter med setningen “Ingen har klart å innføre demokrati utenfra,spesielt ikke i muslimske land.”
Som strategisk,historisk og militær kyndig burde du heller forsøkt å forklare de geopolitiske og geomilitære aspektene som ligger til grunn for Afghanistan og Pakistan-krigene.
Det er min beskjedne mening.
Belisarius

@Jan Hårstad, krig og vold er en menneskelig handling, utført av mennesker med de midler som er tilgjengelig for å nå de mål som blir satt. Eller som i Afghanistan, fjellpasthunerne som elsker å sloss, men ikke nødvendigvis for å drepe. Arabere liker det, helst de som er forsvarsløse skal en tro de historier som kommer ut av Irak, eller for den saks skyld Lawrence of Arabia. Pashunterne sier de sloss for gull, kvinner og jord.
Uten å gjøre et forsøk på forstå hva som foregår inne i hodet på menneske så kan man komme med så mange sitater fra geopolitikere man bare vil, men det blir raskt abstrakter og fluffy utsagn.

Hvis vi går bakover fra 2008 til 2001, så mener jeg å huske at det finnes nok av utsagn fra norske og andre politikere som kan tolkes dit hen at de ønsket å omforme det Afghanske samfunn mer likt vårt. Selve valget som har vært avholdt nå er en del av dette. Taliban har erklært valget som uislamsk.
Aesop

Er det et motiv for å være i Afghanistan, eller er det snakk om flere som både overlapper og er i motsetning til hverandre?

Noen bør liste dem opp og vurdere betydning og realisme. For min del er det vår sikkerhet som virkelig betyr noe, da medregnet energitilgang, men om det krever at vi er der nede, er jeg slettes ikke sikker på.
Belisarius

@Aesop, jeg mener at det kun er ett rasjonale for å ofre liv, og ta liv, og det er nasjonal sikkerhet. Disse forvorpede verdensredderne har jeg lite til overs for. Til det er krig for fundamentalt for staten og for enkeltmenneske.

Er engasjementet der nede av betydning for nasjonal sikkerhet? Etter å ha fulgt utviklingen der siden 2001, så er det min oppfatning at, ja det er det.

Det er ikke så veldig stor muligheten for at det dukker opp mange Taliban – pashtunere på hellig krig her i Norge. Men vi har allerede registrert noen 5. kolonister her.

Det jeg ser som det største faren er at den harde kjerne i Taliban og Al-Qaida fører Afg tilbake til det det var – et eneste stort treningsenter for jihadister med tilgang på internasjonal flyplass.

Skal vi føre krigen på hjemmebane eller på bortebane, i Faryab, eller i Oslos gater?

Det er diskusjon som har brutt ut på ny i USA, hvor man argumenterer med at USA har ført en vellykket politikk som ballanserende makt i Midt-Østen før. USA har styrkene utenfor regionen og griper kun inn hvis det er en stat som forrykker maktballansen. Det er en ressursmessig god strategi, bla fordi man hisser ikke på seg flere motstandere enn nødvendig.

Men virker en slik strategi mot en ikke-statlig aktør som “global hellig krig”? Det klarer jeg ikke å se, og da er foretrekker jeg Faryab i stedet for Oslo.

Vær oppmerksom på at dette er den nye “100-års” krigen, og vi er langt fra sluttistand, og ingen vet hvor vi ender. Krigen startet i 1979 med den shia-initierte iranske revolusjonen. Multikulturistene fører krigens brutale virkelig nærmere Oslo ved en mislykket integrering og masseinnvandring. Ender vi opp i en to-frontskrig, både i Oslo og Faryab? Ikke vet jeg, men det virker som Nomenklatura ikke er i stand til å tenke i de baner – at de er i ferd med å bringe ulykke over landet. “Seieren følger våre faner” synger de i arbeiderbevegelsen, men det er andre som er av samme oppfatning og de har grønne, ikke røde faner.
Jan Hårstad

@Belisarius: ærede meddebattant. Jeg tror du rett og slett tar feil på en del punkter i din virkelighetsbeskrivelse.
Det er ikke slik at USA “har styrker utenfor” MidtØst-regionen. Tvert imot: USA har baser i Emiratene,i SaudiAarbia,i Jordan,i Egypt,Israel,etc.
Forestillingen om det Globale Jihad som en ikke-statlig aktør er høyst tvilsom da deler av statsapparatene i Pakistan,Iran,SaudiArabia,Algerie,Sudan,Qatar er aktive medspillere og finansiører.

Forestillingen om bortebane og hjemmebane finner jeg også svært misvisende. Det er verste slag av norsk tenkning – etter mitt syn,Belarius.
Obama, den president i USA som har blitt historisk upopulær på mindre enn ett år,holder taler ustanselig om Islams storhet.
25 september 09 skal – oppmuntret av herr Obama- muslimene i USA holde massebønn ved Lincoln-monumentet på Capitol Hill. Det er ventet omtrent 50 000 muslimer i bønn nettopp for å demonstrere hvor tunge og viktige de har blitt i USA. Alt dette hadde ikke vært mulig uten Obamas lovprising av Islam.

For militant islam eksisterer det overhodet ingen bortebane eller hjemmebane,ikke nasjonalgrenser i det hele tatt. Overalt hvor det finnes muslimske samfunn hersker Dar al-Islam som skal nedkjempe Dar al Harb i verdensmålestokk. Qutbs/Hamas/Qaida opererer ikke med slike norske begreper, derfor er det også misvisende å snakke om “noen 5 kolonister” i Norge.
For de aktivt troende og deres organisasjoner som utgjør Dar al-islam; deres påbud og plikt er å yte støtte til andre muslimer som befinner seg i krig med kufirene. Å avvise noe slikt ville være i strid med hver linje i Koranen.Hver setning!
Hadde vi hatt en etterretningstjeneste som hadde hatt et mandat til å fortelle det de vet,ville vi naturligvis sett en enorm aktivitet til støtte for Hamas,Taliban,Hizballah,Shabab i Somalia,etc i Norge. Noe annet ville være blasfemi og frafall. På siste sommerleir i Rød Ungdom ble det samlet inn penger til Folkefronten for Palestinas Frigjøring,PFLP.(Se Rødts webside)

Betraktningene dine,Belisarius, tyder ikke noen overdreven innsikt i hvordan militant islam tenker. Du vet vi er enige med Sun Zi om å studere fiendens vesen og det bør vi gjøre,ikke sant?
Belisarius

@Jan Hårstad, høyst ærede meddebattant! Enda et meget leseverdig og innsiktsfullt innlegg!

Det var ikke min hensikt å avgi en bredside med innsikt i jihadismen, men å tale innen vår begrepsverden på norsk.

Så, om vi går over i jihadismens begrepsverden så har jeg ingen problemer med å følge dine resonnementer.

Når det gjelder aktiviteten i Norge så er det Politiets sikkerhetstjeneste som har ansvaret. Får vi nå en ny sjef som er i stand til å ivareta norske interesse, eller et politisk korrekt vesen?

Når det gjelder Obama, så har jeg enda ikke gjort meg opp en oppfatning – er han en amerikansk strategisk tenker eller hva?
Jan Hårstad

Belisarius: naturligvis er Obama en strategisk tenker for Wall Streets drømmer om en globalisert verdensorden og the North American Union (Mexico-USA-Canada). Imidlertid er han allerede idag så upopulær at det er mer realistisk at han får en borgerkrig inni USA. Våpenbutikkene er konstant utsolgte der borte.
grace

hei kjære hårstad :)
lenge siden sist.
livet tok en brå sving ifjor, og document er satt på vent… (MÅ bare innom litt innimellom).

belisarius svarer for seg selv.
jeg opplevde ikke hans svar til meg som noen støtte til demokrati-argumentet.
men heller som et klapp på skulderen fra et medmenneske til mitt kjøkkenbenksukk.

men altså, i min verden – som ikke består av stor oversikt og superstrategier – så smalt det altså 11.09.01. vi fikk en påfølgende krig mot afghanistan/taliban pga al qaidas tilstedeværelse…
deretter var det faktisk mye prat om å hjelpe afghanistan til et bedre styresett, bedre forhold for kvinner og barn etc.

og – fortsatt for de av oss som har andre tanker i hodet enn store strategier og foreign affairs – på bakgrunn av rustads artikkel, kom jeg bare til å tenke på disse første hendelsene i afghanistan. og galskapen som utspiller seg idag.
her fra kjøkkenbenken, for å bruke et skjellsord jeg har hørt siden 70-tallet.
og for å tydeliggjøre at afghanistan har jeg IKKE peil på (men islam kan jeg endel om).

hjertesukket var at demokrati-håpet vel snart er utradert? både pga tidens gang og hendelser, men mest – iflg mitt hode – pga islamsk tankegang.

resten av poenget var (i tillegg til don´t mess with retarded muslim countries – de er søren ikke verd det), at krigen der – uansett strategi – medfører unge menn og kvinners meningsløse død.
og at jeg syntes at bush og co (og jeg har aldri hatet amerika) kunne stille opp med sine egne barn først, for å overbevise oss om alle edle motiv, før vi hadde bifalt noe som helst.

og siden de aldri kommer til å gjøre noe slikt, er “den gode hensikt” avslørt som løgn.
herskere spiller sjakk – med verden, og andre menneskers innsats – ikke de små søtskumle sorte og hvite brikkene.
intet er derfor nytt under solen.

hvis dette kun er geopolitikk, – hvorfor er det ikke mulig å bombe (igjen og igjen) alt strategisk, men ikke sette en fot i landet?
sukkes det fra kjøkkenbenken…

godt å høre fra deg igjen, forresten :)
du imponerer meg – ikke nødvendigvis kunnskapen din, vi kan alle lese oss til stor kunnskap – men at du har bredde og varme. og humor. virker som du vandrer ubesværlig mellom høyre og venstre hjerne. det imponerer meg.
og atpåtil er (var?) kommunist – den aller verste ideologien jeg vet om.
du er den eneste kommunist jeg frivillig lytter til.
veldig takknemlig for jobben du gjør :)

og takk til deg, belisarius – dere er nødvendige gutter i dagens landskap :)
Aesop

@Belisarius

Er ikke praktisk erfaring mer effektivt som læring enn teori? I så fall er vel Pashtunistan en eneste diger treningsleir ettersom det er krig der?
thorr

Krige mot islam på bortebane, kapitulere på hjemmebane. Slik står det vel til i hele Vesten, men UK er vel spesielt ille.

“Alle briter kan ha godt av å gå uten mat en dag i løpet av muslimenes fastemåned ramadan. Det vil hjelpe dem til å forstå sine muslimske naboer bedre, sier Londons borgermester Boris Johnson.”

http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3251970.ece

Og denne mannen er “konservativ”? Er det rart folk stemmer BNP?
hyn.myopenid.com

grace, Hårstad er ikke “kommunist” – snarere Luxemburgist.

Freedom only for the supporters of the government, only for the members of one party – however numerous they may be – is no freedom at all.
Belisarius

@Aesop, krig er et praktisk håndtverk, spesielt på lavere nivå, trening og praksis er derfor det viktigste på det nivået. Men teori skader heller ikke, spesielt for lederne.

Du har selvfølgelig rett i at det er en treningsleir, men det meste av det som skjer er lokalt. Det blir omtrent som trening innen Heimevernet, som jo er lokalt her hjemme.

De som vekker bekymring er de globale jihadistene innnen den harde kjerne, anslått til å være 10%. Hvor stor % de globale jihadisten utgjør av den harde kjerne er det få som har våget seg på en vurdering av. Men det er disse kom kan bli et problem på den europeiske hjemmefronten.
Sanobet

På den annen side så er det en rekke land som er i ferd med å bli velutviklede, industrialiserte land, og ingen kan motbevise at det ikke er en svært sterk sammenheng mellom graden av industrialisering, urbanisering og utdanningsrevolusjon på den ene side, og graden av sekularisme, kvinners likestilling og utvikling av demokratiske institusjoner på den annen side.

Land som Kina vil i løpet av de neste 10-12 årene gå fra å være et samfunn på samme utviklingsnivå som Vest-Europa på 1920-tallet i dag, til å bli et samfunn på samme utviklingsnivå som Vesten på 1960-tallet. 40 års utvikling sammenpresset på 10 år med andre ord. Det tok tross alt tid for vestlige land å utvikle et godt, stabilt demokrati og demokratiske institusjoner, mens likestilling og sterkt redusert religiøsitet skjedde omtrent samtidig etter at samfunnet hadde blitt tilstrekkelig urbanisert og færre og færre var bosatt og sysselsatt i jordbruket på landet.

50-årsutviklingen i vesten fra 1920-tallet til 1970-tallet, en utviklingsperiode som førte til enorme samfunnsmessige og sosiale endringer i vesten, er det i dag en rekke land utenfor vesten som går igjennom. Og det tar 15 år for disse landene, ikke 50 som vesten brukte på å kjøre opp løypa for landene som nå kommer bak. Og det er ikke bare Kina jeg snakker om, dette landets utvikling med dets 1.3 milliarder mennesker er utrolig viktig.

Land som Malaysia, Tunisia, Thailand, Libanon, Tyrkia, Iran, de fleste landene i Latin-Amerika, Balkan og hele det østlige Øst-Europa er nå inne i en utviklingsfase hvor vesten slik vi kjenner det i dag ble sementert i fra mellomkrigstiden til begynnelsen av 70-tallet. Det finnes ikke ett eksempel på et industrialisert, urbanisert samfunn med en høyt utdannet befolkning som ikke har hatt enorme sosiale endringer i forhold til religionens rolle i samfunnet, kvinnens rolle i samfunnet og synet på demokrati/diktatur gjennom denne utviklingen. Ingenting tyder på at den urbane, utdannede delen av samfunnet som vokser frem i store deler av verden utenfor det tradisjonelle vesten vil søke noe annet enn det den urbane, utdannede delen av samfunnet kjempet for i vestlige land.

Før diktaturene falt i Spania og Portugal på 70-tallet ble det sagt at den strenge katolske kulturen i landene tilsa at de ikke ville gå samme vei som vest-europa, med demokratisk utvikling, likestilling og sekularisering, men i dag fremstår slike argumenter som tåpelige. I dag er det en selvfølge å inkludere disse tidligere diktaturene og jordbrukssamfunnene (hvor kirken hadde enorm makt over folket og kvinnene) som en del av vesten. Økonomisk utvikling uten å frigjøre kvinner er en blindgate som ingen samfunn kan komme seg ut av. Derfor er et samfunn som ønsker velstand og arbeidsplasser nødt til å frigjøre kvinner, og det tvinger seg frem av seg selv.

Den sterke økonomiske utviklingen i en lang rekke land utenfor vesten vil føre til en rask endring av en hel rekke ulike land de neste 10-15 årene i retning likestilling, sekularisme og utvikling av demokrati. Dette har skjedd i alle land som har gjennomgått den samfunnsomveltningen som industrialisering, urbanisering og påfølgende utdanningsrevolusjon i realiteten er. Det bør derfor ikke komme som noen overraskelse at det ulmer fra den urbane, utdannede middelklasse i land som Iran, som er midt i denne utviklingsfasen. Det samme vil skje i Kina i løpet av de neste 10 årene, og myndighetene vet dette, og forbereder seg på mer maktfordeling og demokratisk utvikling allerede. Det samme kommer til å skje i Tunisia i løpet av få år, kvinner vil være godt synlig også i disse demokratimarsjene som kommer, og religionens rolle for samfunnet i Tunisia om 20-25 år vil ikke være noe større enn i Portugal og Spania i dag. Ikke bli overrasket om homofile får lov til å gifte seg i Tunisia om 20 år slik Spania tillot for noen år siden.

I en lang rekke latin-amerikanske land vil vi de neste 10-15 årene se en styrking av demokratiske institusjoner, en katolsk kirke på hell, og stor grad av likestilling, en refleksjon av hva Spania og Portugal gjennomgikk på 70-tallet og frem til i dag, og det blir vanskelig å skille det opprinnelige vesten fra en lang rekke latin-amerikanske land og øst-europa på nær sagt alle viktige områder av samfunnet. Små underutviklede, ubetydelige stater preget av jordbruksøkonomi og en dårlig utdannet befolkning som Bolivia, Nicaragua eller Paraguay vil kanskje få medias oppmerksomhet med militære statskupp, men i resten av latin-amerika, og i de virkelig viktige landene, som Argentina, Brasil, Chile, Mexico osv vil militærkupp bli like sannsynlig som militærkupp i Portugal eller Spania, og selvom klasseforskjellene i land som Chile, Argentina, Brasil osv fremdeles vil være store i 2020, så vil samfunnet til forveksling likne et hvilket som helst samfunn i vesten med sterke demokratier, stor grad av likestilling og et avslappet forhold til religion.

Man har også en rekke store, viktige land som ligger lenger bak i utviklingsløypa, som India, Indonesia og Egypt som alle utvikler seg svært raskt, men det er noe lenger frem for disse landene som i større grad er preget av jordbruksøkonomi og en mindre utdannet befolkning. Men også her ser vi samme tendensen vi så i vesten på slutten av 1800-tallet hvor de relativt små gruppene av folk som hadde bosatt seg i byene søkte de friheter og stilte de spørsmål som menneskemassene som flyttet inn til byene senere også gjorde. Byen ble et fristed for folk og et sted for opplysning.

Verden blir til forveksling veldig lik Vest-Europa, Nord-Amerika og de høyt utviklede delene av Øst-Asia i de neste 10-12 årene. Alt fra Mauritius i det indiske hav, til Malaysia og Kina i øst, selv Kazakhstan på de Sibirske slettene, til Libanon og Iran, Øst-Europa, Latin-Amerika, prosessen som starter med industrialisering og urbanisering er umulig å stoppe, og endepunktet blir i alle tilfeller sålangt et samfunn slik vi kjenner det i det tradisjonelle vesten. Ikke bli overrasket over demokratirevolusjoner i Hviterussland, Kina og flere muslimske land som Tunisia og Azerbadjan de neste årene. Disse landene vil være modne for etablering av både demokrati og stabilt styresett det nærmeste tiåret, mens man nok må inkludere mange land i et “utvidet vesten” de nærmeste årene etterhvert som stadig flere land har de samme karakteristikker som det tradisjonelle vesten.
Jan Hårstad

@Grace: det er ikke slik at det foreligger – som Belisarius har en tendens til å tro – noen vidløftige ideer av strategisk art på den ene siden og så et hav av hverdagspragmatisme på den andre.

I USA har man et sted mellom 5 og 10 prominente strategiske instititutt av typen Brooking og Rand som er nært knyttet til National Security Council,Pentagon,CIA,etc Et eventuelt omlegg av USAs politikk drøftes jo i disse fora i årevis før den settes ut i livet; det er mange,svært mange som skal mene noe om f.eks en større krig før den settes ut i livet, det tar tid.

Når det da er snakk om 11 sept 2001 så var Patriotic Act, som handler om en unntakstilstand eller martial law, ferdigskrevet. Irakkrigen og Afghanistankrigen var planlagt mange år før 11 sept 2001.
Dette er ikke verken teoretisk eller stragisk tungetale, men saker som etthvert menneske LETT kan finne ut av ved å gå inn på f.eks tenketanken Project for a new American Century.

Hvorfor vi diskuterer politikk er jo ikke for å hope oss masse mediaretorikk og offisiell deklamasjon, men for å finne ut av helt faktiske,reelle saker som vi kan forholde oss til.
Aesop

@Belisarius

Men teori, det er boklig lærdom, er det ikke? Man trenger ikke leire for å lese Clausewitz.
Hans Rustad

Hva kan det komme av at marxister, mer eller mindre frafalne sådanne, mystifiserer makten? Hårstads fremstilling av samspillet mellom tenketanker og myndigheter savner troverdighet. Det er ikke slik politikk blir til i et demokrati: kriger planlegges ikke på forhånd. Patriot Act var ikke skrevet før 9/11, og krigene i Irak og Afghanistann var ikke planlagt. Derimot har Pentagon contingency plans for en rekke land: det foreligger planer for angrep på land som Iran og Irak, og når en president ønsker å være forberedt så ber han om at de oppgraderes. Det skjedde med Irak umiddelbart etter 9/11, og Clinton gjorde det samme med Iran.

Hårstad legger en intensjonalitet i makten som sår mistillit til demokratiet. Makten skjuler seg alltid! Jeg finner denne mistenkeliggjøring av sysmtemet uforenlig med hans forsvar for Vesten i andre sammenheng. Hva blir det igjen å forsvare?

Det er noe av den samme mystifisering av makten i Kjartan Fløgstads nye roman: Les intervjuet med ham i Information: http://www.information.dk/202309
SpacemanSpiff

Jan Hårstad, du skriver følgende:

Når det da er snakk om 11 sept 2001 så var Patriotic Act, som handler om en unntakstilstand eller martial law, ferdigskrevet. Irakkrigen og Afghanistankrigen var planlagt mange år før 11 sept 2001.

Jeg må begynne å lure om du kanskje mener det var amerikanerne selv som siktet disse flyene inn på WTC og at disse byggene, samt WTC7 var rigget med sprengstoff på forhånd?

At Cheney lenge har hatt lyst til å ta sitt oppgjør med Saddam Hussein er en ting, men at det forelå seriøse planer om Irak-krigen og spesielt Afghanistan lenge før 11. september er mildt sagt udokumenterte påstander. Du kan selvfølgelig henvise til en eller annen side, men hvis du går inn på sider som hevder at 9/11 var en insidejobb vil du mange argumenter som ved første øyekast kan virke troverdige, men det betyr ikke at det er sant av den grunn? Det samme fenomenet finner vi om månelandingen… Det var selvfølgelig bare et filmtriks i et Hollywood-studio, ikke sant?
Belisarius

@Aesop, teori er som du helt riktig påpeker boklig lærdom av en eller annen art, og den teorien kan man finne på internet. Så man trenger ikke leire for å lese Clausewitz, men så er det få av jihadistene som trenger å gjøre det. Han som skrev al-Qaidas doktrine for opprørskrigføring er en av dem (har lagt ut en stregn tidligere på en anmeldelse av doktrinen).

For den vanlige jihadist er det store variasjoner på behovet, og det er naturlignok andreledes enn for den øverste ledelse.

Hvor mye som er nødvendig avhenger av hvilken spesialisering man har. En sprengstoffekspert må nødvendigvis ha mer teori, enn en geværmann nr 1. Det samme gjelder skarpskyttere. Det ser vi også av de notatbøkerne som er samlet inn i Afghanistan i nov/des 2001.

Men idet krig er et praktisk håndtverk, så må teorien utøves under veiledning i kontrollerte former. Derav militærgarnisoner, eller som for jihadistene – treningsleirer. Det er nok av de som har sprengt seg selv i luften ved på feil måte å anvende det som finnes av sprengstoffoppskrifter på internett.
Belisarius

Jan Hårstad: “det er ikke slik at det foreligger – som Belisarius har en tendens til å tro – noen vidløftige ideer av strategisk art på den ene siden og så et hav av hverdagspragmatisme på den andre.”

Det må du så gjerne tro.
Vi har diskutert tenketankenes innflytelse på praktisk politikk før og jeg er forsatt helt uenig med deg. Min ringe befatning med utformingen av norsk politikk, er at det er ikke slik du legger det frem, vi har jo nok av statsfinansierte tenketanker her og.
Når det gjelder amerikansk politikk så må jeg støtte med på US litteratur og har lest flere tusen sider siden 2002. Jeg klarer heller ikke der å finne at makten utøvese på den måte du beskriver.
Hvis det så var, så ville USAs Grunnlov vært satt ut av spill.

Når det gjelder opersjonen i Afghanistan, så har jeg også gått igjennom det meste som er skrevet. Til og med general Franks som gjør sitt aller beste i å fremstille seg selv på best mulig måte, innrømmer at den forhåndsplanen som lå i hylla ikke var brukendes. Planen måtte skrives på nytt, og de hadde alt for dårlige informasjoner og etterretninger om hva som foregikk for å kunne legge en plan. Det var en av grunnene til at dette tok tid, til forsvarsministerens store irritasjon. Dette er også praktisk håndtverk, ikke tryllekunst.
kaci

Jeg er ikke god i engelske , så jeg henger meg i tittelen “Hva trengs i Afghanistan?”, med å gi en liten kommentar.

For å gi en god svar i dette spørsmålet, man må først identifisere hvem er fienden.

Er det Talibanere, ben laden,kamikazene, eller noe annet….?

Så lenge vesten ikke vil identifisere fienden, er krigen i Afghanistan håpløs og umulig.
Belisarius

@Hans Rustad, marxister. Min befatning med dem er begrenset. Noe politiske debatter på slutten av 60-årene, deretter som studieobjekt av intellektuell karakter.

Men hvis man oppflaskes på mistro til det sittende styre mens man planlegger overtakelsen. Dernest lever i et slags parallellsamfunn med celle-struktur, hemmelighold og alltid på vakt mot infiltratører fra Haakon Lies fylking eller POT, så tror jeg det vil prege den som har holdt på slik. Dette er det klandestine politiske.

Vi mennesker har en sterk tendens til å drive speilbildetenkning, dvs at slik vi selv holder på, slik aggerer andre. Ut fra en slik “livserfaring”, så er det kort vei til å konstruere andre politiske dynamikker enn de reelle.
Anders Ulstein

En sterkere “sivil innsats” i Afgh vil eksponere kulturkampen der og i Europa. Bra.
At krigen nå forstås som en konflikt som må vinnes i den sivile sfæren er viktig fordi kritikerne, og da oftest venstresiden, lenge har funnet det lett å kritisere det militære engasjementet på samme måte som de har kritisert krigen mot terror som ensidig. De krever en “sivil innsats”. Men vet de hva de ber om? En “sivil innsats” betyr kulturkamp. Tror en at en “sivil innsats” i Afgh blir noen “spasertur i parken”? Dersom en sivil innsats betyr bygge skoler of jenter med et sekulært pensum har en utfordret Taliban midt i det religiøse patriarkatet, Talibans solar plexus.
Da er historier som denne fra T Friedman opplysende, fokuserende om sammenhengen mellom kulturkamp og krig. http://www.nytimes.com/2009/07/19/opinion/19friedman.html?_r=1
En annen konsekvens av en sterkere sivil front i Afgh er at det vil (bør) fremme en erkjennelse av at kampen mot den aggressive islamske vekkelsen og dens terror er grunnleggende en kulturkamp. Konklusjonen vil bli: Skal en håndtere global og europeisk terrorisme kan det ikke ses isolert fra de europeiske Madrassene, moskeene og muslimske organisasjoners og andre påvirkeres ideer, verdier, visjoner og kultur. En tilsvarende innsats i Europa, mht å sikre skikkelig utdannelse, frigjøre kvinnene osv vil ha en langsiktig forebyggende effekt.
Å reise en sivile innsats i AFgh vil hjelpe folk i Europa i å forstå at dette faktisk er en kulturkamp.
Til sist vil en sterkere sivil innsats i Afgh virke klargjørende for hvor mange muslimer i Europa. Deres holdning har vært preget av at så lenge en er noenlunde klar motstander av terror kan en være så reaksjonær som en vil. En er fredet. En har sluppet forholde seg Talibans og Islams menneske- og samfunnssyn. For enkelte imamer og moskeer er likheten med Talibans program slående om en bare tar bort Kalashnikov’en. Med en “kulturkamp” i Afgh om blant annet skole og kvinners rolle osv blir det mer naturlig å spørre de konservative, moderate og liberale muslimer hvor de står i de samme spørsmålene her hjemme.
Jan Hårstad

@Om “udokumenterte påstander”. Det finnes jo atskillige meter med bøker om Afghanistan og jeg blir jo nødt til å ta en ny runde dokumentasjon om USA og Afghan-krigen. Det har jeg gjort tidligere også,det ligger i arkivet på document. Jeg nevnte at sommeren 2001 holdt USA et møte i Berlin med sine allierte om den forestående krigen som begynte 8 oktober 2001.

Vel, en liten repetisjon: USA hadde meget gode relasjoner med Taliban helt til Madelaine Albright ble utenriksminister. Det som opptok USA etter Talibans inntog i Kabul 27 sept 96, var å få realisert UNOCALs gassplaner/ledninger som skulle gå til KARACHI. Det ble invitert en delegasjon fra Taliban til Washington for å drøfte dette.

Når da disse forhandlingene løp ut i sanden,begynte CIA å finansiere NordAlliansen ledet av Massoud i den afghanske borgerkrigen mot Taliban som varte helt til Massoud ble skutt 9 sept 2001.
Clinton – skriver Roy Gutman i How we missed the story – hadde den planen at USA skulle få en alliert kraft, helst Pakistan, til å omdanne Afghanistan. Denne illusjonen fallt først sammen i mai 2000.
Da Bush flyttet inn i det Hvite Hus 20 januar 2001 sto Afghanistan meget høyt på dagsorden og en rekke møter på høyeste nivå ble holdt.
CIAs linje var å trappe opp støtten (økonomisk-militært) til Nordalliansen,til Uzbekistan og “to help other anti-Taliban groups”. Mektige Richard Clarke “added a few more proposals:
renewed flights over Afghanistan by Predator drone aircraft in MARCH 2001

and miltary action to destroy al Qaeda command and control targets and infrastucture,

as well as Taliban military and command assets.

He set the goal of rolling back al Qaeda over a period of three to five years.”
Møter om det samme temaet ble holdt i april,mai,7 juni og 4 sept. hvor politikken endelig ble vedtatt:
“There would be covert action to encourage anti-Taliban Afghans to stalemate the Taliban in the civil war and attack al Qaeda bases, an international coalition to undermine the regime,and covert action to topple the Taliban leadership from within.” (side 246)

Den offisielle sannheten er jo at angrepet på New York Trade Center 11 september 2001 frambrakte og igangsatte krigen mot Taliban/Qaida, mens mitt poeng hele tida har vært at krigen var under planlegging og iverksettelse FØR denne datoen.

Angrepet på Taliban/Qaida kom 8 oktober 2001, altså 27 dager etter 21 september. Godt gjort å få istand en storkrig dypt inne i Asia på så kort tid.
Arthur Dent

@Anders Ulstein:
Meget bra innlegg, måtte du bare få rett! Men for at dette skal skje må man her i Norge ha en mye mer reflektert holdning til hva og hvorfor Afghanistan – og Pakistan – er viktig. Der er jeg ikke så optimistisk…

Ser vi på de europeiske reaksjonene etter forrige natts bombing av dieseltankbilene i Kunduz, er det vel heller ikke så stor grunn til optimisme.

Det var den tyske kommandanten med ansvar for området som beordret flybombingen. En i og for seg forståelig ordre ettersom det ifølge den afghanske forskeren Amanullah Habib, intervjuet på Al-Jazeera, var langt til nærmeste landsby og samtidig natt, da rurale afghanere med rent mel i posen holder seg innendørs.

Men siden åstedet ligger bare seks kilometer fra den Bundeswehr-basen i Kunduz, vil den varslede granskningen – som General McChrystal har lovet å offentliggjøre – kunne bli interessant lesning for politikere fra mange NATO-land, ikke minst Tyskland.

Flere afghanske kommentatorer, Amanullah inklusive, har i dag pekt på at tyskerne er for tilbakeholdne med å engasjere seg i kamp mot Taliban.

Dersom granskningsrapporten sannsynliggjør at det var tysk tilbakeholdenhet som førte til at flystøtte ble tilkalt, ligger det an til fornyet, forsterket og nødvendig debatt om europeernes mange særregler (caveats).

Den amerikanske og afghanske irritasjonen over disse er voksende, og slik sett kan rapporten – om den kommer før den 27. september – gå rett inn i den tyske valgkampen. Der har CDUs sannsynlige koalisjonspartnere, FDP, signalisert at de ønsker en plan for å trekke ut de tyske styrkene fra Afghanistan.

Det passer dårlig med alt snakket om et sterkere og mer koordinert utenlandsk nærvær i Afghanistan…
Jan Hårstad

@Til Spacemanspiff,Belisarius m.flere: jeg har skrevet en kommentar til vår debatt over Afghanistan. Det ser ikke ut som om den vil bli trykket?
Belisarius

@Arthur Dent, vedrørende nasjonale begrensninger:
“Experts suggest that the “national caveat” or combat restrictions placed by Germany on its peacekeepers in the region and the Taliban’s effort to expand its insurgency into Konduz has worsened security.”
Hentet fra http://www.rferl.org/content/Scores_Feared_Dead_After_NATO_Afghan_Air_Strike/1814529.html

Det er hevdet at tyske styrker ikke gjør noe som helst utenfor Hescobunkeren uten å ha spurt den operative innsatskommandoen i Potsdam. Det er selvfølgelig latterlig idet taktisk kontroll over tyske styrker er overfør COMISAF.

Jeg regner med at den tyske generalen har ringt Potsdam før han har ringt ISAF om flystøtte. Det hadde selvfølgelig blitt litt av en smell i Hescobungeren om tankerne hadde blitt sprengt ved inngangen eller inne i leiren. Trusselen var reell, men der er i ettertid nødvendig å spørre seg om hvorvidt antagelser (om at aller gode afghanere var i seng) var godt nok når en bombet tankeren som avstedkom de store sivile tapene.
Aesop

@Anders Ulstein

Selv om jeg prøver å følge litt med, så har Jeg ikke en klar oppfatning av hvordan forholdene er på bakken i Irak eller Afghanistan, bortsett fra at jeg som andre er klar over at det er krig og at spesielt pashtunerne er primitive stammefolk med en hard islamtolkning.

Hvor mye mer har da den jevnt, uinteresserte europeer fått med seg?
Jan Hårstad

@Redaksjonen: beklager etterspørselen,jeg begynner visst å miste synet og. Unnskyld så meget. mvh jan
Belisarius

@Jan Hårstad, om udokumenterte påstander.
Nå er vi delvis inne i en sirkel, noe av dette har vi diskurtert før. Når det gjelder før 11. sept 01 så klarer jeg ikke å se noe annet i Clark sin “Against all Enemies” en stor frustrasjon over manglende tiltak og interesse fra Bush-adm sin side.

Når det gjelder US innsats i Afghanistan så baserer jeg meg først og fremt på gen Frank sin “American Soldier”, CIA lederne som kjørte operasjonen; dvs Gary Berntsen: “Jawbreaker”, Gary C. Schroen: “First in” og Bob Woodward bok om Bush adm: “Bush at War”. Gutman har jeg ikke lest, men skal selvfølgelig gjøre det.

Jeg mener fortsatt at du legger for stor vekt på de møtene du referer til.
SpacemanSpiff

Belisarius:
Det er nok av de som har sprengt seg selv i luften ved på feil måte å anvende det som finnes av sprengstoffoppskrifter på internett.

Et kroneksempel på dette er jo de (unnskyld språkbruken) idiotene i Algerie som lekte med biologiske våpen. De som ikke har hørt historien kan sikkert tenke seg til hvordan det gikk.
Belisarius

@kaci, ser du at du ikke har fått svar på spørsmålet ditt. Siden jeg er i skrivemodus så tar jeg ballen, fordi det er helt nødvendig at den takles – du har helt rett, fienden må defineres.

Opprørskrigføring er uryddige greier. Betegnelsen opprørskrigføring er når noen som er oposisjon til etablert regjering i et land griper til våpen for å selv overta makten. I tillegg til opprørerne så er det gjerne eksterne støttespillere som støtter kampen.
Anders Ulstein har en god sak på den ideoligiske kampen, så den berører jeg ikke.

Ut fra definisjonen på opprører så er det først og fremt Taliban, men det er også flere ander maktpesoner som Hekmatyar, som er i oposisjon til Regjeringen i Kabul og som vil innføre Gudestyre, med de selv som Guds forvalter i Afghanistan.

Dernest kommer eksterne støttespillere og deltagere. Dette har først og fremst vært ISI – den pakistanske etteretningstjenesten og al-Qaida. Hensikten her er helt forskjelling. ISI har sett på Taliban som et virkelmiddel for å sikere Afghanistan som et sikkert bakre område ift India.
Al-Qaida ser på Afghanisten som det første emiratet i det globale kalifatet, om det sier deg noe. Al-Qaida deltar aktivt i kampen om Afg, mens ISI begynner å få kalde føtter, muligens innser de at Taliban ikke kan styres på den måten de hadde tenkt?

Vi kommer til å merke Taliban i Nord-Afg, på samme måte som tyskerne. al-Qaida ønsker å bruke AfPak som treningsområde for å etablere det globale kalifatet. Iht Wahlid Phares (Future Jihad) så står Norge høyere på eroblingslista enn Sverige, om det skulle være noen trøst. Antagelig er det en anerkjennelse av Sigurd Josalfars gode håndtering av sverdet, eller våre flyveres treffsikkerhet med styrte bomber.
kaci

Bush og Blair tok kampen mot terrorisme? Men hvilket terrorisme?

Hvordan kjempe mot terrorisme? Hva er først terrorisme? Er det bare en vanlig forbrytelse som man må stoppe gjeringsmannen til å dømmes? Hvem er da gjeringsmannen? Er det Islamikazer som plantet bombene som ble sprengt med sine ofre? Er det de som har installert og tidsinnstilte bombene? Eller de som ulovlig solgt sprengstoff, detonatorer og elektronikk? Eller selv de som bestilte disse terrorhandlinger? De som har finansiert? Selv dem som applauderte?

Bush og Blair svarte det er alle disse hyggelige mennesker på en gang. Men disse hyggelige mennesker er fornybar i bøter og spann. for ikke innrømme at kampen mot terrorisme er vanskelig og nesten umulig, vestlige lederne velger å ignorere dem som finansierer islamsk terrorisme, de som rekrutterer, de som organiserer og de som applaudere. Dette reduserer antall skyldige til antall Islamikazes.
Som disse Islamikazer er, per definisjon, døde i sine angrep, ser jeg ikke hva klager Bush, Blair og andre.

Selvfølgelig, for dem, det ideelt er å eliminere Bin Laden. Han synes å være den eneste inspirator og komplottør mot Vesten. Han har en sprikende organisasjon kalt Al-Qaida, som består av lukkede partisjonert avdelinger og organisert i en pyramide. Banalt, men en fryktelig terrorist organisasjon . De ville tørke opp finansierings kilder
, for å fryse sine eiendeler rundt i verden og deretter gi den nådestøtet. Det er dette at vestlige ledere ville at deres folk skal tro. Alt dette grov hykleri kun for ikke nevne et eneste ord som har roten “Islam”.

Ifølge Mr. Bush, hva som motiverer “terrorister” er kun deres hat til USA og Vesten generelt. Fem eller tjue mennesker møtes ved en tilfeldighet over en drink, diskuterer og oppdager, alltid ved en tilfeldighet, at de alle hater Amerika.

De beslutter da å danne en terrorist gruppe og planlegger å sette bomber eller begå selvmord. De kaller Osama og melder seg i Al Qaida, en organisasjon med et navn som vekker ingenting om ikke den påståtte leder.
De får et budsjett til å kjøpe eksplosiver og gå blåse seg opp på offentlige steder. For Blair, Bush og andre vestlige ledere, problemet er å stoppe disse skurkene før de eksploderer seg selv. DE må derfor ta dem i fersk gjerning i besittelse av sprengstoff for å stille i retten disse skurkene for drapsforsøk.
Jeg husker svaret gitt av Leila Shahid, den palestinske representant i Frankrike,til en berømt journalist. Han spurte hvorfor de palestinske selvstyremyndighetene ikke stanser palestinerne som begår angrep mot sivile israeler . I god kynisk diplomat, sier Leila: “Hvordan kan du stoppe lemlestede likene? “Vår berømte journalist kan godt ha et godt omdømme, hun tillot ikke ham å avklare:” Jeg mener stoppe Hamas, Islamsk Jihad og Hizbollah, idiot! . Må si det er ikke politisk korrekt å støtte de stakkars undertrykte palestinere, uskyldige ofre som kjemper for sin frihet med de midler de har!
Hvis du hører til vestlige ledere, er terrorismen i dag helt gratis, planløs, lovløse, ingen spesielle mål, kalt, dumme, ikke gjennomtenkte, ikke engang ønsket. Det kan skje helt tilfeldig for alle og når som helst. Som en brikke som faller på hodet ditt mens du går ved siden av en rolig innsjø. Mens den offisielle retorikken ikke identifiserer eksplisitt naturen til denne terrorismen, anti-terrorisme krigen kan være evig. Så lenge kilden til denne terrorismen er fortsatt tabu, vil det ikke være en effektiv bekjempelse av terrorismen . Vi konstatere at terrorismen i dag er islamisk . tidligere hadde kanskje utspring i annen ideologi. Kanskje den vil i fremtiden være av annen ukjent ideologi . Men i dag, er terrorismen inspirert av islam så og si over hele verden .Derfor er den terrorismen islamsk.

Fram til slutten av 80-tallet, var alle totalitarismer , alle grupper og terroristgrupper ble først identifisert og navngitt før de kan bli nedkjempet i nådeløs kamp . Det var nazistisk totalitarisme, fascistisk, en annen kommunistiske (eller i det meste stalinistiske), en anarkist … de var først og fremst identifisert og navngitt.