Håvamål

Christian Skaug

Ósnotr maðr
hyggr sér alla vera
viðhlæjendr vini;
hittki hann fiðr,
þótt þeir um hann fár lesi,
ef hann með snotrum sitr.

Ósnotr maðr
hyggr sér alla vera
viðhlæjendr vini;
þá þat finnr,
er at þingi kemr,
at hann á formælendr fáa.

Vanklok mann
trur vel um alle
som hugblidt mun helse.
Ikkje han ser
at dei snoror legg han,
når han sit med kloke saman.

Vanklok mann
trur vel um alle
som hugblidt mun helse.
Det ser han fyrst
fram til tings komen,
av frendar eig han få.

Strofene 24 og 25 fra Håvamål (nedskrevet på 1200-tallet)

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til kontakt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir.

  • arildnordby

    Noe vankloke multikultister burde tenke over?

    Takk for det innspillet, Christian!

  • http://Suprafon Suprafon

    Vanklokr maðr
    er mit aldir kemr,
    þat er best at er tegir.
    Engi veit þess
    at er ekki kan
    nema er mælir til mart.

    (Uklok mann
    som kjem saman med folk,
    det er best at han teier.
    Ingen skjønar at han ikkje noko veit
    hvis han ikkje talar for mykje.)

  • Therion

    Og så har vi…..

    “Også dåren aktes for klok når han tier, for vis når han holder sine leber lukket”

    Den moderne parallell er vel at det er bedre å holde kjeft og la folk tro at du er dum, enn å åpne kjeften og bevise det.

  • cassanders.myopenid.com

    Men dåren er ikke bare en potensiell taper. Paradoksalt nok dyrkes også dåren som helt, ikke minst i religiøse sammenhenger.

    http://www.butterfliesandwheels.com/articleprint.php?num=421

    Cassanders
    In Cod we trust

  • Therion

    @Cassander

    Jeg tror nok at man skal være veldig forsiktig med å identifisere de såkalte zjurodivy, som man finner både hos Dostojevskij (mamma’n til Smerdjakov) og den forvirrede munken som avslutter Boris Godunov – eller den på Surikovs maleri av Bajarina Morozova – med run-of-the-mill tåpeligheter a la den derre sauebonden som ikke ble gjenvalgt.

    Det er nok mere interessant at Håvamål langt på vei gjentar Salomos Ordsprog (ikke senere enn det babyloniske fangenskap). Ligger noen år imellom, for å si det forsiktig. Man får vel mistenke at det var en geistlig (en klerk….) som nedskrev dette – og man kan formode at han kjente sin Vulgata.

    Og i Tanakh – også kjent som GT, er ikke dumskap særlig høyt vurdert. NT kan muligens forstås i motsatt retning, med beati pauperes spiritu.

  • Therion

    Surikov – Morozova.

    http://www.abcgallery.com/S/surikov/surikov5.html

    Forfølgelsen av de såkalte “gammeltroende”

    Zjurodiv nederst til høyre.

  • uglen.myopenid.com

    Det kan også være en annen tolkning av hva disse to versene fra Håvamål egentlig sier:

    Vanklok mann
    trur vel um alle
    som hugblidt mun helse.
    Ikkje han ser
    at dei snoror legg han,
    når han sit med kloke saman.

    Vanklok mann
    trur vel um alle
    som hugblidt mun helse.
    Det ser han fyrst
    fram til tings komen,
    av frendar eig han få.

    Hva sier dette om de “kloke”? At de utnytter de “saktmodige”, legger snarer og feller i deres vei, utbytter troskyldiges uskyld, og – til sist – rotter seg sammen med sine egne når de blir stilt til ansvar.

    Dette er veldig nær diagnosen på det som tidligere ble kalt psykopat.

    Tapere er ikke tapere uten at noen påpeker det for å kunne se seg selv som vinnere.

  • Therion

    @Uglen

    Der har du et poeng.

    Og for å parafrasere al-Quran – “Den kloke narrer den mindre kloke”

    Og vi stakkars europeiske humanister, som har lært at vi har et ansvar for andre, hva enten vi er katolikker, jøder, protestanter eller hedninger.

  • capercaillie.myopenid.com

    Men har vi ikke også de som gjør folk til tapere ved å behandle dem som om de var tapere? Da gjerne for å hjelpe dem eller ta dem i forsvar, altså intensjonene kan være gode, men en lar kanskje ikke folk forsvare seg selv eller bruke/realisere sitt eget potensiale.

    Ligger det noe psykopati og egoisme i bunnen der og? Å utføre “gode gjerninger” gjøres for å bekrefte at en selv er god, og at man ikke er en taper? Er skyldfølelse den naturlige reaksjonen på å føle seg “varm og god” etter å ha hjulpet gamle damer over veien? Eller må vi passe på å ikke bruke janteloven her?

  • cassanders.myopenid.com

    @Therion
    Det var helst fyrst Mysjkin /Idioten som var i mine tanker, men les heller gjennom artikkelen til Joshua Leach, du.

    Cassanders
    In Cod we trust

  • uglen.myopenid.com

    @capercaillie: Å være en taper, å føle seg som en taper, å fremstå som en taper, å bli sett på som en taper, eller å bli gjort til taper – det er mange varianter, og de kan ha mange årsaker. Å behandle noen andre som tapere – som du sier – er sikkert ikke med overlegg – som oftest, men ganske vanlig. Uhjelp, for eksempel, er vel fullt av slike tilfeller, der gode intensjoner kan føre til dårlige resultater. Og man er helt klart ikke psykopat av den grunn. Tankene og idéene kan være rasjonelle nok, men det er vel heller mangel på konsekvensvurdering.

    Det stod noe interessant om dette tema i A-magasinet sist fredag. Psykologen Philip George Zimbardo (Stanford) sier ondskapen er snikende; man kan bli et ondt menneske uten å tenke over det. Det bare skjer. Han lister opp sju små trinn på veien:

    1. Å ikke gjøre noen ting (ref. Burke).
    2. Ørsmå avvik fra moralkoden – hvite løgner.
    3. Blind lydighet overfor urettferdige autoriteter.
    4. Dele ansvar for gale ting – f.eks. gateopptøyer – “jakte jøder”.
    5. Innordne seg uetiske systemer – korrupsjon og maktmisbruk.
    6. “Vi” likesinnede og gode, mot “de andre” umenneskelige.
    7. Den gode ideologi: Målet helliger middelet (politikk, religion).

    Bare tenk på en fotballkamp: En spiller kan være verdens snilleste og greieste kar til vanlig, men på banen er han et råskinn. Det eneste som gjelder er at laget vinner (5).
    Og det er jo en kjensgjerning at vi mennesker har lettere for å stole på folk vi kjenner oss igjen i – familien, stammen, klanen, nasjonen – og er mistenksomme overfor fremmede og tillegger dem mindre gode egenskaper (6).
    Ett ekstremt resultat av punkt 7 var 7/7 i London i 2005, men mange andre eksempler er over tid like ille og onde (f.eks. militærregimene i Argentina).

    A-artikkelen er ikke på nett, men temaet finnes her: The Lucifer Effect.

  • capercaillie.myopenid.com

    @ uglen: takk for at du nevnte Zimbardo (amazon.com handlevogna vokser hver dag). Jeg husker ikke så mye om “The Lucifer Effect” selv om jeg har hørt begrepet, men han har jo disse teoriene rundt hvordan tidsperspektivene påvirker våre handlinger (The Time Paradox). En sesjon han holdt på Beyond Belief 3: http://thesciencenetwork.org/programs/beyond-belief-candles-in-the-dark/philip-zimbardo (Og selvsagt Stanford-eksperimentet, ja)