Avsløringene av trygdebedrag til irakere bosatt i Danmark og nå en tyrker som viser seg å være borgermester i sin hjemlandsby, reiser spørsmålet om hvordan myndighetene skal kunne kontrollere innvandrere som utnytter systemet. Kontrollmulighetene i land som Irak og Tyrkia er små.
Først afslørede Ekstra Bladet tre dansk-irakiske parlamentsmedlemmer i at begå socialbedrag. Så kom turen til en general, en imam, en diplomat og en minister.
I går kunne Ekstra Bladet så fortælle om 71-årige Muzaffer Yüksel , der sideløbende med sit liv som folkepensionist i Danmark er bykonge og borgmester i den tyrkiske by Pinarbasi.Det har han bare ikke fortalt til de danske myndigheder, og han har derfor undladt at betale skat af sit landbrug i Tyrkiet, borgmesterhyren på 10.000-12.000 kroner om måneden samt lejeindtægter fra nogle af hans seks huse, der lejes ud.
Kigge bredtIndtægten i Tyrkiet er samtidig så stor, at det har betydning for størrelsen af Muzaffer Yüksels folkepension.
Ekspert i socialbedrageri, Peter Møller, der er leder af kontrolenheden i Ishøj Kommune, mener, at Ekstra Bladets nye afsløring efterlader landets kommuner med en kæmpe udfordring.
- I første omgang fik I jo fat i personer, der tjente penge i Irak, og derfor kunne vi rette fokus derned.
- Nu kommer der så pludselig en person, der tjener pengene i Tyrkiet. Og hvorfor skulle det slutte her? Det kommer til at kræve mange ressourcer at få afdækket det her, siger han.
Peter Møller mener også, at kommunerne fremover må kigge bredt, når de skal afsløre socialbedragere.
- De her sager, som Ekstra Bladet har fundet, ville vi ikke selv være faldet over.
- Og vi bliver nu nødt til at fortsætte i samme spor. Den ny afsløring med borgmesteren fra Tyrkiet, betyder samtidig, at vi fremover må kigge bredt efter flere nationaliteter, når det gælder skattesnyd og socialbedrag, siger han.
Kæmpe udfordring at afsløre alle
Ekspert mener, at kommunerne skal sætte flere nationaliteter under lupen
Ekstra Bladet | 14.09. 2009
Det strømmer inn eksempler på sammenbrudd:
"Den nordiske modellen" er basert på tillit - at folk i hovedsak er ærlige. Det er en forutsetning for at det statlige velferdssystemet skal kunne fungere i henhold til sin "design".
Nå ser vi stadig økende tendens til at folk med andre kulturelle særtrekk enn de nordiske, utnytter systemet mer og mer. Vårt tillitsbaserte samfunn blir utbyttet og nærmest gjort til latter, selvsagt av enkeltmennesker, men det ser mer og mer ut til at enkeltmenneskene har visse fellestrekk; de kommer fra kulturer der tilliten er begrenset til den aller nærmeste familie, mens myndigheter og staten er som "fiender" å regne, og som man har "rett" til å lure og svindle så langt det lar seg gjøre.
Dette vil tvinge oss til å omorganisere velferdssystemene våre i betydelig grad. Det vil medføre en byråkratisering som "trauste nordmenn" nødvendigvis vil oppleve som en urettferdig mistenkeliggjøring. Det blir ikke annen utvei; hver enkelt bruker av offentlige veldferdssystemer må tåle å bli grundig sjekket. Det er prisen vi må betale, eller fortsette å la systemet bli tappet for millioner og milliarder av - bokstavelig talt - snyltere.
Det er viktig at man holder tungen rett i munnen her:
1. Nettopp i VG i dag er hovedoppslaget om minstepensjonister som kan leve i luksus, så sant de flytter utenlands.
2. Såsant at man ikke vil kriminalisere/begrense mulighetene for trygdemottakere å bosette seg et sted med rimeligere bokostnader, ja da MÅ vi akseptere at en pakistaner fra landsbygda med letthet kan kjøpe seg et digert hus hjemme i Pakistan, og endatil engasjere tjenere på en norsk trygd.
3. Så lenge vi ikke har bostedsrestriksjoner, ja så må vi regne med en kapitalakkumulasjon hos de trygdemottakere som bosetter seg i fattige land.
Heller ikke kan dette kritiseres!
4. Med høynet kapitalakkumulasjon vil naturlig nok evnen til investeringer bli større, og sannsynligheten for at nye, inntektsgivende investeringer vil inntreffe, vil øke.
5. Da blir det springende punkt IKKE hvorvidt en trygdemottaker er "rik", men hvorvidt han holder seg innenfor rammen av de forutsetningene som ligger til grunn for trygdeutbetalingen (dvs. bedrag i presis forstand).
6. Vi må altså være SVÆRT tydelige på at det er bedrageri-fenomener som må til livs, ikke den velstandsveksten en trygdemottaker nødvendigvis vil oppleve gjennom å bosette seg selv i et lavkostland.